[#36832] Martinus Ram, sorenskriver Nordmøre, svigerfar til Torstein Ivarsson i Aspa?

[Gjest Leiv Skjerve]

Riktig adresse er:http://leskjerv.seria.no/aner/1405.htm

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dei sivile embetsmennene svarte koppskatt i 1645.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Ved Koppskatten i 1645, blant ødegardsmenn i Gjemnes tl.:Martinus Knudset Quinden Amund Joen ibm Lauridtz Baard ibm Ingeborrig ibm Anne ibm

[Gjest Jonny Lyngstad]

Innlegget ble ikke slik jeg ville ha det. Det skal være slik:Martinus KnudsetQuindenAmundJoen ibmLauridtzBaard ibmIngeborrig ibmAnne ibm

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Svarte de sivile embetsmennene flere skatter enn koppskatten? Hva med unionsskatten? Ole Graversen Riiber nevnes der i 1642 (da som Olluf Oer el.lign.), og han var vel da tollskriver og embetsmann. Men noen Martinus nevnes ikke på Nordmøre da, heller ikke på Knutset. Det kan evt. være fordi han var skattefri, eller fordi han kalles Morten. Jeg mener å huske at en annen mann nevnes på Knutset da. Endelig så kan skattelisten være upålitelig, dvs. ikke oppdatert.Dersom den Martinus på Knutset i 1645 skulle være (tidligere) sorenskriver, må jeg igjen spørre hvor sannsynlig det er at han ville slå seg ned på en ødegård. Hvordan bodde til sammenligning andre sorenskrivere eller tidligere sorenskrivere i 1645?

[Gjest Leiv Skjerve]

Hvorfor fremkommer teksten i Innlegg i dette Tema nå i dobbel sidebredde ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Pga. bildet i innlegg 70.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg har ikkje sett embetsmenn skattlagde før i 1645.Avgåtte embetsmenn og borgarar kunne ellers vere oppførte både som bønder, strandsittarar, husmenn osv i manntallet for koppskatten 1645.

[Gjest Torkild Knudsen]

Til innlegg 74. Jeg tror jeg har hentet disse opplysningene fra overformynderiet, som nevnt i innlegg 56Skifte etter Haldor Arntsen Skjenald i Orkdal 1775. Hans enke var vel Berit Torsteinsdatter. Barn:Arnt Haldorsen 16 år formynder hans mors søskenbarn Amund Siversen Ustad, Torstein Haldorsen 13 år formynder nestsøskendebarn Martinus Olsen Klemmetsmo, Guri Haldorsdatter 26 år formynder nestsøskendebarn Peder Sivertsen Dyndal, Kari Haldorsdatter 24 år formynder søskendebarn John Sivertsen Fossen, Berit Haldorsdatter 21 år formynder søskenbarn Ole Sivertsen Haugemmen, Elie Haldorsdatter 19 år formynder hennes moders søskendebarn Arnt Boksbu, Mildri Haldorsdatter 16 år formynder Torstein Arntsen MelandNår det gjelder alderen på Martinus Martinusen Klemmetsmo er jeg ganske sikker på at hans alder ikke kan finnes ved innførelse av hans begravelse i kirkeboka. Jeg mener å huske jeg har sjekket ut dette tidligere.

[Gjest Torkild Knudsen]

Til innlegg 74. Jeg tror jeg har hentet disse opplysningene fra overformynderiet, som nevnt i innlegg 56Skifte etter Haldor Arntsen Skjenald i Orkdal 1775. Hans enke var vel Berit Torsteinsdatter. Barn:Arnt Haldorsen 16 år formynder hans mors søskenbarn Amund Siversen Ustad, Torstein Haldorsen 13 år formynder nestsøskendebarn Martinus Olsen Klemmetsmo, Guri Haldorsdatter 26 år formynder nestsøskendebarn Peder Sivertsen Dyndal, Kari Haldorsdatter 24 år formynder søskendebarn John Sivertsen Fossen, Berit Haldorsdatter 21 år formynder søskenbarn Ole Sivertsen Haugemmen, Elie Haldorsdatter 19 år formynder hennes moders søskendebarn Arnt Boksbu, Mildri Haldorsdatter 16 år formynder Torstein Arntsen MelandNår det gjelder alderen på Martinus Martinusen Klemmetsmo er jeg ganske sikker på at hans alder ikke kan finnes ved innførelse av hans begravelse i kirkeboka. Jeg mener å huske jeg har sjekket ut dette tidligere.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Etter Bjørn Jonson Dales nyttige opplysning i innlegg 83, har jeg i kveld konsentrert meg om å prøve å fnne ut mer om Martinus Knutset, siden han er den eneste på Nordmøre som kalles Martinus i skattelistene på denne tiden.Først: I innlegg 11 siterer jeg Freiboka som om Ole Graversen Riiber på Or sier at 'han var tollskriver på Nordmøre i 1636 og følgende år'. I legget 'Godvillig kontribusjon jonsok 1643 til landkista' ser jeg at Anders Rasmussen nevnes som tollskriver på Nordmøre da. Det kan jo forklare hvorfor Ole Or sees i skattelistene på denne tiden. Sorenskriveren over Nordmøre (Martinus Rauius) bidro forresten ikke, men flere sorenskrivere bidro fra andre fogderier (ja, det står det og ikke sorenskriverier).I legg 81.5 i lensregnskapene går det frem at Knud Jenssen var sorenskriver i 1644, nemlig 10/4 og 20/9 det året. Så da vet vi også at Martinus Rauius har gått av i sl. av 1643 eller beg. av 1644. Det er jo nevnt at MR var sorenskriver også i 1640, men jeg har ikke funnet dokumentasjon for det året i lensregnskapene, bare fra 1641.Så til Martinus Knutset. Jeg har funnet ham nevnt første gang i unionsskattene for jonsok og martini 1643. Han nevnes så sent som i jordeboka 1662, mens det i 1663 nevnes 'Enchen' Knutset. Jeg har så langt ikke sett noen liste der hun nevnes ved navn.Noe som er meget interessant er at gården Knutset overhodet IKKE nevnes i følgende skattelister, det jeg kan se:Unionsskatt Martini 1642Båtmannsskatt 1/3 1642-1/3 1643Garnisonsskatt 1/5 1643-1/5 1644Båtmannsskatt 1/3 1643-1/3 1644Offiserskatt Mikkelsmess 1643Geværpenger jul 1643.Men dersom dette skulle bety at Martinus Rauius brukte gården som sorenskriver og dermed var skattefri, er det jo merkelig at han skulle nevnes i de to unionsskattelistene i 1643, i hvert fall i den første må han fortsatt ha vært sorenskriver.Det er ellers interessant å se at Martinus på Knutset i 1657 hadde langt flere dyr enn Ole Graversen på Or. Denne siste skattet av 2 hester, 6 kyr og 3 ungnaut, mens Martinus skattet av 2 hester, 12 kyr, 4 okser, 23 geiter og 20 sauer. Så Knutset kan jo ikke ha vært så aller verst.Torkild: Hvilket år døde Martinus Klemmetsmo?

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg skal se om jeg kan finne det ut. Enten har jeg sett det tidligere i forbindelse med ett eventuelt skifte etter Martinius Klemmetsmo eller en kirkebok innførsel av begravelsen. Jeg husker iallefall at jeg avskrev mulgheten for å finne alderen i forbindelse med hans død og at det ble derfor desto viktigere å finne Klemmetsmo i 1701 tellinga.Når det gjelder Knutset tror jeg den senere ble lensmannsgård.

[Gjest Torkild Knudsen]

Martinus Klemmetsmo er nevnt 1718 der han oppgir ei eige på 150 rdlr, bare Lensmannen John Moe har ei større eige blant bygdefolket nemlig 200 rdlr.Dette var i forbindelse av en krigsskatt hvor 2% av eiga skulle gå til forsvaret. Martinus er altså i live 1718.Dette står på side 259 bind 1 av Orkdal bygdebok. Jeg mener Martinus dør ikke lenge etterpå.

[Gjest Torkild Knudsen]

Det står jo i bygdeboka for Orkdal under Klemmetsmo at det er skifte etter Martinius 1723. Da er han vel død like før 1722-23 vil jeg tro.Kan vel ta med skifte etter Malena Martinusdatter Bøgevold 1776 i samme slengen:1)Bror Ole Martiniusen Klemmetsmo 2)Søster Kjerstina Martinusdatter død og har følgende barn a)Martinius Christoffersen b)Christopher Christoffersen c)Boel Christophersdatter 40år bor i Trondheim, d)Ranni Christophersdatter død og har barna d1)Christopher Jensen 24år tjener på Follo, d2)Jens Jensen tjener hos Falchior Melhus i Inderøen prestegjeld, e)Lisbeth Christophersdatter død og har barnet Gjertrud Reinholdtsdatter Conders gm Halvor Olsen Eide og bor i Trondheim3)Anne Martinusdatter død og har barna a)Ole Eriksen Orkedalsøren død og har barna a1)Ole Olsen 18år, a2)Erik Olsen 6år formynder Ole Jensen Kleven, b)Jens Eriksen Toldbetjent i Trondheim med barna b1)Ranni Eriksdatter, Marit Eriksdatter 23år

[Gjest Leiv Skjerve]

Eiendomsmatrikkel 1722 for området Orkanger-Ekli.KlemmetsmoEiendomsverdi: 1 øreBruker: Enken RanneiBøksler: Enken Rannei

[Gjest Torkild Knudsen]

I skiftet etter Torstein Iversen Aspen 1688 møter Paul Jørgensen Knutset, Lensmann i Gjemnes, på enken Kjersten Martinusdatters vegne

[Gjest Leiv Skjerve]

Innlegg 89Siste linje:b)Jens Eriksen , tollbetjent i Trondheim med barna:skal vel være Ranni Jensdatter, Marit Jensdatter 23 år

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Paul Jørgensen 31 år nevnes på Knutset i mt. 1664, dvs. bare ett år etter at enken etter Martinus nevnes. Det kunne vært svært interessant og visst på hvilken måte Paul ble bruker her.Når lensmannen Paul Jørgensen Knutset i 1688 møter på enken Kirsten Martinusdatters vegne, behøver vel ikke det bety så mye mer enn at hun ikke hadde slektninger til å representere seg, for det er vel ikke så mye som tyder på at foreldrene hennes var innfødte nordmøringer. Jeg tror nettopp lensmenn hadde flere slike oppdrag i bygdene. Noen har kanskje en oversikt over i hvilke andre sammenhenger PJ Knutset møtte på vegne av enker i Gjemnes?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Vites det om Paul Jørgensen Knutset hadde barn og evt. når omtrent disse ble født?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I tema 30736: Knutset i Gjemnes er det opplyst at Paul Jørgensen Knutset i hvert fall hadde sønnen Jørgen, f. ca. 1669, som overtok på Knutset. Denne hadde igjen bl.a. sønnen MARTINUS, f. på 1690-tallet. Dette kunne kanskje tyde på at Paul Jørgensen giftet seg inn på Knutset med enken etter Martinus? I så fall var det ikke hun som senere giftet seg med Ole Graversen på Or.

[Gjest Torkild Knudsen]

I tilfelle det er av interesse har jeg følgende: 1693 Arveskifte på Fandrem i Orkedalen etter fordum sorenskriver over Orkdal og Guldals fogderi Morten Knudsen mellom hans etterladte hustru Idde Johnsdatter på den ene side og deres felles børn nemlig Knut og John Mortensønner samt Kirsten og Dorthe Mortensdøttre på den annen side og som Morten? og Knud og Kirsten ved døden var avgått ble deres anpart deres barn imellom delt. Til samme (skiftehold) comparered Hans Megard og Ole Liaamo som boetsmidler vurderte. I ligemåde innfandt seg enkens broder og laugverge Christopher Johnsen Sundli samt Christen Jakobsen, Ole Kleven og flere godtfolk av de pårørende.Skifte 1695 etter Kiersten Mortensdatter på Hov. Enkemann er Torgeir Pedersen på den ene side og den salige kvindes nu igjenlevende barn nemlig Morten og Anders Olssønner samt Peder Jørgensen så og Anne Maren og Martha Olsdøttre på den annen side. Formynder for Morten ble John Mortensen Fandrem. Kongelig Majestets forrige fogd monsr Anders Mortensen som etter den salige kvindes samt de pårørendes instendige begjæring lod seg behage at påtage seg formynderskab for Anders. På Peders side har faderen Jørgen Pedersen. Søstrene var alle myndige dog har påderes vegne sr Christen Brun for Anne Nils Steensen for Maren Mathias Metli for MarthaSkattematrikkelen 1647 har Martinus Knutset som bruker av 1/2 spandJordebok 1661 (landskommisjonen 1661) har Martinus Knutset som bruker av 1 1/2 øre i KnutsetDet er vel å merke ikke nødvendighvis slik at Morten Knudsen og Kirsten Mortensdatter er død akkurat like før skiftene.Martinus Klemmetsmo er muligens død i 1718 (det finnes noen avskrifter av kirkebøkerne på statsarkivet. Disse har M.... Klemmetsmo død 1718). Skal se om jeg kan få sjekket originalen. Uansett så var det ikke angitt alder. Fann ikke skiftet, men skal se etter ved en senere anledning.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har oppdaget at Knutset synes å mangle i skattelistene helt tilbake til landskatten Martini 1631, da Anders Knutset nevnes under rubrikken 'Husmend'. Jeg har ikke sett i alle listene, men i hvert fall disse:Unionsskatten Mikkelsmess og jul 1639Båtmannsskatt 1/3 1638-1/3 1639Båtmannsskatt 1/3 1637-1/3 1638Båtmannsskatt 1/3 1636-1/3 1637Landskatt Martini 1635Garnisonsskatt 1/5 1634-1/5 1635Landskatt Martini 1633Landskatt Martini 1632Landskatt Martini 1631Hvordan skal vi forstå dette? Har gården ligget øde en periode før 1643, da Martinus 'dukker opp' på Knutset, eller har det bodd en (annen?) skattefri personasje der? Dersom Martinus Knutset er den tidligere sorenskriveren, tror jeg uansett neppe han har bodd der siden 1632, med mindre han skulle innehatt en annen stilling som gjorde ham skattefri. (Men fogd var han ikke).

[Gjest Finn Oldervik]

I Årbok for Nordmøre 1996 står det m.a. eit utdrag frå Kjempe & Bulls 'Nordmørsbeskrivelse' som vedkjem sorenskrivarar, amtmenn og futar.Som ein av sorenskrivarane vert oppgjeve: 'Morten Ravn eller Martinus Ravius 1641 - 1644, en god Jorddyrker paa Knudsæt'.Det går ikkje heilt klårt fram om det er Kjempe eller Bull som skrive dette. Om det er Kjempe, så er vel oppskrifta gjort i 1780-åra. Er det Bull så er vel oppskrifta gjort noko seinare. Når det vert hevda at Martinus Ravius var ein god jorddyrkar på Knutset, så er det helst grunna på muntlege overleveringar.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis det var sorenskriveren som bodde på Knutset, er det som tidligere nevnt (86) merkelig at han plutselig skulle begynne å svare skatt mot slutten av sin embetsperiode.Siden sorenskriverne, og vel heller ikke fogdene, hadde noen fast embetsgård på denne tiden, ville det vel også være påfallende dersom Knutset var benyttet som embetsgård av to menn rett etter hverandre, dvs. fra 1632-43. Knutset var ikke en gang Krongods, dvs. Kronen eide noe her, men var ikke bygselrådig. Det var det Øre kirke som var. Det var vel vanligst at embetsmannen bygslet Krongods? Og dersom det skulle ha vært Martinus Rauius som hadde bygslet Knutset helt fra 1632 - hvilket embete hadde han så som gjorde ham skattefri? Sorenskriver var han med sikkerhet bare i perioden 1641-43, muligens også i 1640. Og ville han i det hele tatt ha bygslet en ødegård i sin embetstid?I sitt innlegg om Martinus på Knutset (30736: Knutset i Gjemnes) går Nils Tore Leivdal ut fra at de personer som nevnes etter Martinus' 'qvinde' i koppskatten 1645 er hans barn over 12 år. Noen av dem burde kanskje være det, for ellers ville han i hvert fall ha ualminnelig mange tjenestefolk til å bo på en ødegård. Men i så fall bør han ha vært gift minst to ganger, dersom man skal tro at det var Martinus' enke som rundt 1669 fikk barn med den nye brukeren på Knutset, Paul Jørgensen.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Koppskatten 1645:Se de navna som jeg skrev i mitt innlegg 79. De er korrekt, jeg har sjekka dem med originalen nå. Nils Tore glemmer 'kvinnen' og hans 'Karen' skal være Bård ('Baard').Dersom Ide N: var mor til Kirsten Martinusdtr., kan hun ikke være gift med Pål Jørgensen, da Pål levde til etter 1701, og Ide N: døde før Ole Graffuersen.Pål Jørgensens datter, Anne Christine, må være født rundt 1685-95, da hennes sønn Pål (Povel) Pedersen var f. ca. 1725 ifølge skiftet i 1750, se tema 30736.At Martinus bodde på en ødegard trenger ikke å bety at garden var dårlig. Ødegard er bare en skattemessig betegnelse. Vi hadde helgard, halvgard, ødegard og halve ødegarder. De var riktignok delt inn etter matrikkelstørrelsen, men vi har mange eksempler på at folk står som husmenn i skattelistene på 1600-tallet, mens de vitterlig drev et bruk under samme gard!Bare Kongen fikk inn skatten sin så var alt i orden.