Gå til innhold
Arkivverket

[#37147] Ove Bjelkes tre Fruer


Gjest Terje E Skrolsvik
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

Ingen dokumentasjon, bare en (liten) rekke eksempler på at Ove/Åke/Åge tilsynelatende, i det det minste i Danmark, har vært benyttet om hverandre (om samme person), mao. slik at man kan betrakte det som 'samme navn', bare med ulik staving/uttale (som sage/save, hage/have, lage/lave, Åge/Ove, ...).Jeg kjenner forøvrig en kar fra Normøre som er døpt Ove Åge ! Ikke verst !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

I bind 30 av Hjemmets store leksikon (Damm, 1990) står det følgende på side 217: 'Åge: norrønt mannsnavn, sen form av Åke...''Åke: norrønt mannsnavn, kortform av navn med forstavelsen Å-, av urnordisk anu, 'forfedre'. Sen form er Åge, dansk og nedertysk Ove'.Den dokumentasjonen er vel tilstrekkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Denne diskusjonens utgangspunkt er Ove Bjelke. Så begynner problemene, da det antas av flere at fornavnene Ove og Åke benyttes om hverandre, slik at Ove Bjelkes barn kan ha vært 'Ågesbarn'.Når det er snakk om dokumentasjon på hvordan man skal oppfatte navnene Ove og Åke, er dette snakk om dokumentasjon på to plan.Først er det snakk om etymologi. Hittil har det kun vært referert til nettsteder og konversasjonsleksikon, med et hederlig unntak i Kai Werner Østreng forklaringer hentet fra en tjeneste hos 'Seksjon for Namnegransking, UiO' (innlegg 43). Mye tyder på at det er snakk om to etymologisk forskjellige navn. Men hva sier f.eks Vågslid i sin 'Norderlendske fyrenamn' (1988)? Noen som vil slå opp? Men på den annen side behandler E H Lind (Norsk-Isländska dopnamn och fingerade namn från medeltiden, Uppsala/Leipzig, 1905-1915) navnene som om de skulle varianter av ett og samme, hvilket bringer meg til neste punkt:Kan de ha gått om hverandre? Som flere har vært inne på tror også jeg at navnformene Ove og Åge kan ha gått om hverandre på 1500- og delvis 1600-tallet. Jeg har et eksempel i en prest Holger Aagesen i Båhuslen fra tidlig 1600-tall. Ved hyllingen i 1610 skrev han selv sitt navn 'Holger Aagesen' (Oscar Albert Johnsen: Aktstykker til de norske stændermøders historie, bd. I, s. 134). Tross dette er han i litteraturen omtalt som 'Holger Ovessen' (C. W. Skarstedt: 'Göteborg Stifts Herdaminne (1878-1885 i hefter, nyopptrykk 1948), s. 300). Så blir kanskje forvirringen komplett, i det hans sønn i et og samme dokument er omtalt ved bruk av begge formene. For 17. februar 1636 ble det holdt arveskifte etter 'Hålger Offweszens Börn', og blant disse er nevnt sønnen 'Age Hållgerszens' som straks etter den initielle presentasjon av arvinger og respektive verger er kalt 'Ofwe Hollgerszen' i det hans arvelodd oppregnes. Nå må jeg få skyte til at teksten er forfattet av svenskspråklige skrivere på 1660-tallet, da dette er avskrifter fra Båhus kopibok (Göteborg och Bohus lãns landskontor E IX: 1b, fol. 800a).Så til Per Nermos påstand i innlegg 20 '(19) Åge og Ove er samme navn.', og innlegg 25 '(Og 'Ove'/'Åge' trenger vi altså ikke bekymre oss for ....)'.Jeg støtter altså ikke Per Nermos syn på at Åge og Ove er samme navn. De later til å ha forskjellig etymologisk opphav. Jeg støtter derimot oppfattelsen om at navnene kan ha gått om hverandre i ulike kilder på 1500- og 1600-tallet (jfr eksempelet ovenfor mht presten Holgers sønn). Så kommer vi til det springende punkt:Fantes det på en og samme tider to brødre Bjelke, hvor den ene het Ove og den andre het Aage (Åge)? For i så fall er både emtymologi og den gjengse bruk blant skrivere helt underordnet. Da er det kun grundige kildestudier som kan hjelpe oss med å å avgjøre hvilken bror som er far til hvilke barn. Er det noen som har svaret?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
Gjest John H. Aarønes

Ettersom dette vart ein debatt der namneforma Åge/Ove også vart teken opp, kan eg nemne at i eit dokument frå 1597 er ein og same Nilsen skriven for både Åge og Offue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

John:Er det presten fra Sauherad det er snakk om? Der var det vel en Aage Nilssøn ca. 1557-1660, om ikke hukommelsen svikter helt.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(55:) Mine notater (kildeløse) sier at (brødrene) Ove f.1612 og Åge f.1616 Jenssønner Bjelke begge hadde en sønn Christian. Åge sin Christian skal være f. 1641 (to år før (broren) Ove giftet seg første gang), som skal være døde 1696 på Tingvoll. Ove giftet seg visstnok i 1643 med Maren Jensdatter Juel og fikk med henne sønnen Kristian i 1643. Han skal ha dødd 1708 På Ørland. Hvis dette er korrekt så ser det jo ut til at det virkelig var to samtidige brødre med navnene Ove og Åge. Så får den etymologisk siden av saken være som den kan ...Jeg kjenner forresten en kar fra Surnadal som til alt overmål heter Ove Åge til fornavn !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

NHD 1. række (1578-1604) IV Dombog for 1597 ved E. A. Thomle s.42/43/45 Aage s. 44 OffueSpørsmålet om kjelde fekk meg til å leite opp dommen og lese grundigare. Ser då at eg ikkje er like sikker på at det er samme mann likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per Nermo:Nå er du endelig på sporet. Etter 5 måneder og 4 dager kommer du nå med det som gjør at vi må fristille oss fra etymologien, da gjenstår det bare å spore opp kilden. :-)mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Øystein Lillegaard

Jeg ser at Melchior Augustinussen (Meldal), nevner under året 1674 at den 29 mars døde Ove Bjelke på Trondheims gård. Melchior skriver videre ' Han blev uden nogen Proces udført til Østerat og der i sin Begravelse nedsat'. Melchior nevner videre at for året '78 døde hans Frue og i Trondhjem i 'min moders Gaard' d. 19 April. Hendes Navn var Helena Lindenow. Hun blev og uden Proces udført til Østerat og hos sin S Mand nedsat'.Jeg lurer på om noen kjenner til hvilken gård Helena eller Hedvig? døde på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Melchiors foreldre var Augustinus Jensen Wivel og Elisabeth Michelsdatter. Gården bør vel da ha tilknytning til Frue kirke hvor Augustinus var sogneprest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Der fant jeg Augustinus - 1590/1600 - 1657. Men tilhører disse en Meldal-slekt - det var det som fikk meg til å stusse for det har jeg ikke vært borti før?IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hos Simon Ellefsen http://www.nose.dk/Norge/trygge.htmlLisbet MikkelsdatterFødt omkring 1610. Død 1683, Trondhjem, begravet 26 jan. 1683, Vor Frue kirke i Trondhjem.Datter af Mikkel Christensen og Mille Oudensdatter Aspen. Fire av hennes barn er kjent, sønnene Mikkel, Melchior og Niels, og datteren Ane. De to første ble prester.Kanskje er det her Meldal-navnet kommer inn, noen som vet?IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Lillegaard

Det synes som om Melchior Augustinussen kjente sil familien til Ove Bjelke. Trolig har han (uten at jeg kan bevise dette) kjent til Helena Lindenow mens hun levde, jeg antar derfor at hun brukte navnet Helena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Lillegaard

Muligens er det noen som kjenner til hvor Lisbet Mikkelsdatters gaard er lokalisert/eller hvor Helena Lindenow døde? Det hadde også vært greit å vite hvor Ove Bjelke døde, er det noen som kjenner til om 'Trondhjem gaard' er det samme som Lade gård?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Lillegaard

Jeg går ut fra at du mener Trondhjem gaard i forrige innlegg og ikke Lisbet Mikkelsdatters gaard?Kan samtidig nevne at Melchior Augustinussen nevner for året 1691- 'Maren Bjelke, capt. Slifenbachs dør, som hun sad paa en Stol og skrev Paaskedag, som sagdes. Dog var hun nogle dage svag.' Kjenner noen til hvilken Maren Bjelke dette er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Det er Herr Augustinus Jensens gård det refereres til.Regner med at det er Ove Bjelke og Regitze Geddes datter Maren som må dø 1691, og da var vel hun gift med en capt. Slifenbach

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Lillegaard

Grunnen til at Melchior (innl.64) bruker ' i min moders gaard' , må da etter det jeg kan forstå- at faren er død og at moren fortsatt lever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.