Gå til innhold
Arkivverket

[#37269] Provisær ved artilleriet. Rotgyter


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Hva vil det si at en person er provisær ved artilleriet. Personen det gjelder tar senere borgerskap i Trondheim som rotgyter. Så vidt jeg kan forstå så betyr det siste at han drev med metallstøyping. Navnet på personen er oppgitt til å være Torstein Olsen Øy (Øyen) og skal være født i Gudbrandsdalen først på 1700 tallet. Hvor i Gudbrandsdalen er det sannsynlig at en slik person med denne bakgrunnen kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg får ikke noe tilslag på Google, men hvis man tenker at 'provisær' har betydning som det engelske 'provide', kunne man tenke seg at mannen hadde ansvar for forsyningene ved artilleriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Ja, jeg mener jeg faktisk har lest noe sånt en gang. Ville dette være en ansatt i militæret eller var dette en form for privat foretak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg fant dette i Historisk leksikon:PROVIS eller Proviskonstabel:Kanonmannskap ved en festning, oppholdt seg på festningen også i fredstid, men det vat forutsetningen at de skulle underholde seg selv ved forskjellig håndverk. (Dette stemmer godt for Bergen 1801, 16 menn er provis og skomaker, stolmaker, skredder smed etc).PROVISOR:Håndverkssvenn som vervet seg til å være reservemannskap i artilleriet i garnisonsbyene. (Fant ikke noen eksempler i 1801)PROVIS er kanskje en kortform for provisor/provisær? Dette er gjetning fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Dette passer jo godt. Da er det sikkert slik at det han jobbet med som provisær, kanskje rotgytersvend eller lignende, la grunnlaget for å kunne ta borgerskap som rotgyter. Det burde jo være flere bruksmuligheter for støpeferdigheter i artilleriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Pussig. Jeg lurte også i utgangspunktet på om 'provisær' hadde noe med 'provisor' å gjøre, men da jeg søkte på dette, fikk jeg bare opp sider som dreide seg om folk med farmasøytisk eksamen. Her må det dreie seg om en tittel som har skiftet betydning nokså radikalt på et tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Det er logisk å tenke som Svein i (2). Jeg er lite inne på titler blant militære, men vet at han som var ansvarlig for matforsyninger på Kongsvinger festning ble kalt Proviantforvalter på 1700-tallet. Tror derfor de andre forklaringene her rimer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg har ofte glede av: Ludvig Meyer. Fremmedord.Bog, eller Kortfattet Lexikon over fremmede, i det danske Skift- og Omgangs-Sprog forekommende Ord, Konstudtryk og Talemaader. Kjøbenhavn 1844. I følge Meyer skulle den senere farmasøyttittelen være den opprinnelige franske bruksmåten, mens det var en rekke andre mer almene betydninger som var de vanlige på dansk-norsk: ”Provisor. Forstander, Skaffer, Opsynsmand, Forvalter, f. Fr. af et Apothek.”Provisor ved artilleriet kan kanskje forstås som: ”Håndverker som er oppsynsmann ved artilleriet”?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Mads Ramstad

Jeg har arbeidet med provisorene i noen år, og det er sammenfattet i boken 'Soldat og håndverker. Spenninger mellom militære og sivile næringsrettigheter i garnisonsbyene på 1700-tallet', utgitt av Tingbokprosjektet Oslo 1996.Provisorordningen er en av flere måter kongen vervet soldater til tjeneste; i dette tilfelle ekstramannskaper til artilleritjeneste i garnisonsbyene. Provisorene er håndverkssvenner som verves mot at de får kongelig privilegium til å være selvstendige håndverkere i konkurranse med laugene. Mange svenner kunne aldri bli mestre, og dette var en av måtene kongen betalte soldater på uten å legge ut en daler. Militærstaten Danmark-Norge brukte 70% av statsinntektene på militæret, så dette var en gunstig måte (for kongen) å belønne folk på. Andre måter var frimannsordningen og generell næringsfrihet for alle militære i garnisonsbyene.I oppgaven har jeg forsøkt å beskrive provisorene spesielt, og generelt hvordan kongen betalte soldatene med rettigheter som laugene tidligere hadde enerett på. Provisorordningen sluttet ved mer liberale næringslover midt på 1800-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.