[#37961] Uægte barn

[Gjest Birgit Eyser]

Er det noen som vet hvordan man forholdt seg til disse barnas fedre på 1800-tallet? Måtte de betale noen form for bidrag, eller var det frivillig? Ble farsskap registrert i hjemmekretsen hvis de fikk barn i et annet kirkesogn?Jeg tar i mot all informasjon om dette emnet med takk.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

http://home.online.no/~fndbred/herboa.htm Og så kan du skrive Uægte (uekte)i søkeruta,da får du frem diverse innleg som kansje er til hjelp

[Gjest Birgit Eyser]

Takk. Her er litt informasjon jeg fant hos 'alene med barn', hvis andre er interessertFarskapet gjennom historien1763 Fedre ble pålagt et visst ansvar for barnet ved en lovfestet plikt til å betale mor et oppfostringsbidrag for barn under 10 år. Tidligere Christian V’s Norske lov fra 1687, ga den ugifte mor eneansvar for sitt såkalte «uekte» barn frem til 1763.1883 Stortinget vedtok å øke farskapsbidraget, og far skulle betale utgiftene forbundet med fødsel og barseltid. Det ble også vedtatt at det offentlige skulle sørge for at betalingen kom inn. Vedtaket ble imidlertid ikke iverksatt av Regjeringen.Arbeidersamfunnet ønsket å fremme sosialpolitiske reformer som skulle sikre tilfredsstillende levekår for utsatte grupper. Stortingsrepresentant H.E. Berner tok i 1887 opp spørsmålet om å gi «uekte» barn arverett etter faren.1892 Nå kom Lov om underholdsbidrag til barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. Bidragsfastsettelsen skulle foretas av fylkesmannen. Loven ga ikke disse barna arverett etter faren.To personer sto sentralt i kampen for å bedre rettighetene til de ugifte mødrene og deres barn: stortingsrepresentant Johan Castberg og Kathrine (Katti) Anker Møller. Kvinnesakens forkjempere, som Camilla Collett og Aasta Hansteen, hadde bidratt til bevisstgjøring om kvinnenes selvstendige verdi i samfunnet.Katti Anker Møller var tynget av de mange barnedrap og selvmord blant sine medsøstre og engasjerte seg sterkt i disse kvinnenes vilkår.Sakset fra http://www.alenemedbarn.no/histfarskap.htm

[Gjest Per B. Lilje]

Bror til en formor var tydeligvis en ****. I kirkeboken kan man finne at han ble far til minst fire uekte barn med fire forskjellige kvinner på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Disse gjenfinner man i stevninger i Forliksrådet (Forligelseskommisjonen) gjort av barnemødrene (eller barnemødrenes foreldre), der de stevner ham for ikke å ha betalt oppfostringsbidrag. Så Forliksprotokollene (fra ca. 1797) ser ut til å være en fin kilde til å finne slike farskapssaker.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Hvor får man tak i forliksprotokollene? Jeg har en ane født på Frosta i 1787 med far Esten Eriksen fra Tolgens prestegjeld. Esten Eriksen forsvinner fra Frosta i Nord-Trøndelag etter 1787, og er ikke å finne som gift eller død mellom 1787 og 1801. Ved folktellingen 1801 på Frosta er han ikke å finne, og siden jeg ikke aner når han skal være født blir det helt umulig å komme videre på han i Tolgens prestegjeld i Hedmark også. Kanskje jeg kunne finne han i en forliksprotokoll hvis han ikke har betalt barnebidrag? Nå ser det også ut som om han var noe militært ut fra kirkeboka, og da kan det jo hende han slapp å betale bidrag? Kanskje er dët Statsarkivet i Trondheim jeg må henvende meg til?

[Gjest Per B. Lilje]

Forliksråd (Forligelseskommisjon) ble innført i byene i 1795 og i alle landsogn i 1797. Protokollene fra disse (Forliksprotokoll) er å finne på Statsarkivet som kommunen sogner til. Før 1797 ville slik saker bli behandlet i bygdeting/byting, da er tingboka stedet å lete, også den på Statsarkivet.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for det svaret. Da må jeg vel på tingboka for Frostens prestegjeld i første omgang iallefall, og jeg skulle ønske tingbøkene var mikrofilmet.