Gå til innhold
Arkivverket

[#38415] Kilder 1500-1600


Gjest Alf Inge Fagerheim
 Del

Recommended Posts

Gjest Alf Inge Fagerheim

Jeg er så heldig at jeg har slekt fra Sogndal. Dette prestegjeldet er kanskje det som er best dekket i Digitalarkivets kildesamling, selv om det også her finnes store hull. Jeg har nå kommet så langt tilbake det er mulig å komme i Sogndal, gjennom bruk av kilder som skifter, manntall og tingbøker. Jeg har sett litt i skattelistene for 1563, men synes ikke disse er særlig brukbare for slektsforskning. Det er jo to-tre generasjoner, minst, mellom 1563 og de som er nevnt med alder i det første skikkelige manntallet, prestemanntallet for 1666.Her mangler jo informasjon som er helt avgjørende for å kunne knytte slektskapsforbindelser mellom folk som ble født tidlig på 1600-tallet og de som er nevnt i DN.Dette synes jeg er svært irriterende!Men hvorfor er det slik? Hvorfor er perioden før 1500 bedre dekket enn perioden 1500-1600 (Regesta/Diplomatarium Norvegicum)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Det har vel mest med hva som foreligger i trykt versjon å gjøre. Det finnes mange utrykte brev fra perioden du er interessert i, både i arkivene og i privat eie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Inge Fagerheim

Hadde det ikke vært en god ide å videreutvikle DN og ta med alle disse brevene i en ny revidert utgave av DN/RN? Det er ikke alle som har tid og anledning til å reise rundt og lete i skuffer og skap hos Statsarkivet, eller hvor disse brevene nå befinner seg. Det digitaliserte registeret og søkeverktøyet RN er et alldeles glimrende verktøy for de som driver med middelalderhistorie, men ikke særlig nyttig for slektsforskere, da det ikke fyller hele perioden fra 1500 og fram til 1666-manntallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Nå arbeides det med et nytt bind av DN (nr. 23), slik at nye brev vil komme med, men som før er fremre grense 1570. Vi som er spesielt opptatt av slektshistorie, må huske at DN/RN først og fremst er utgitt som kilder til norsk historie, og ikke slektshistorie.Det hele er vel et spørsmål om ressurser. Dersom Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet hadde fått store nok bevilgninger, kunne den sikkert produsert flere kildeskrifter. Spørsmålet er vel da om de kildene du (og jeg) er interesserte i, ville blitt prioritert. Sett fra en historikers synspunkt, er det sikkert mange andre kilder som ville vært viktigere å få trykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Med andre ord: Noen må gjøre dette i en fei, slik at det skal bli mulig å bedrive slektsforskning på et høyere nivå fra sofakroken. Glimrende.Jeg er dog litt usikker på om et slikt prosjekt lar seg gjennomføre på noen år, da slektsforskning ikke later til å stå på listen over de aktiviteter Arkivverk og kulturbevilgende myndigheter har over nærstående løft for rikets innvånere. Skal se at noen må gjøre dette helt gratis og ved en omfattende dugnadsinnsats. Og da kan det ta tid da, kanskje flere hundre år.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Inge Fagerheim

Det må da være mulig å forene tradisjonell historieforskning og slektshistorie om man er litt kreativ? Hva med en ny 'Maktutredning' - i historisk perspektiv, der man ser på utviklingen av ulike mektige familiers ressurser, kontaktnett, makt og innflytelse i Norge? Dette er en problemstilling jeg selv synes er interessant. Når jeg jeg leser i eldre tingbøker, ser jeg jo at det er medlemmer av de samme familiene som utsteder bygselbrev til mine forfedre - gjennom generasjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.