Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Sagflaat

[#38481] Skipper Selgen Rasmussen Dahl og hustru Maren Røst

Recommended Posts

Gjest Anne Sagflaat

Har følgende informasjon: Trondhjems skifteprotokoll 1735-1736 Selgen Dahl og Huustrue Maren Røst 589 [= 588 b] Skipperrukker 1705-1724 1719. 6. Skipper Selgen Dahl, f. Bergen, b. Trundhiem, brg. Trundhiem [[22-1-1720]], 30 år, giftt, skipper 4 [[år]], skip Nathaniel, læster 110, hjh. Trundhiem // 1724 hâr [!] nu faaen et andet Skib kaldet Jomfrue Ane Maria. Protokollens titel: No 6 // Roulle // Ofver // De Herfra Trundhiems Bye // fahrende Skippere, samt // Hvad Skib de fører, og hvor // lenge de for Skippere // hafver fahret med Videre // begynt Ao 1705 -.Brodahl: Trøndersk personalhistorie – navneindeks S Selgen Dahl, skipper, 1718 s. 86, 1719 s. 91, 1724 s. 98, 1728 s. 103, 1727 s. 21 Selgen Rasmussen Dal, monsr., 1714 s. 16 (137:474)Barn: Hans Selgensen Dahl, f. 1729 i Trondheim, d. 1803 i Skogn. gift med Anna Christine Whitte og ifølge FT1801 Skogn, Alstadhoug Præstegaard Prof. theolog og sognepræst, beneficiariusAnne Selgensdatter Dahl, f. 1735, d. 1815 hos broren i Skogn, gm Baltzer Meisner Heggelund.Noen som vet noe mer om foreldrene Selgen og Maren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Selgen Dahl's mulige foreldre ser ut til å være behandlet i (Lenke) (42964: ''Rasmus Simonsen Dahl?'').

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

Fra Brodahl Trøndersk personalhistorie:I 1718, 1719, 1724 og 1728 hadde Selgen Dahl et barn begravet. I 1727 hadde han barnedåp med lys på alteret.I 1714 betales det for monsr Selgen Rasmussen Dals vielse i huset.I debatten 42964: Rasmus Simonsen Dahl tror jeg nok vi har fått oppklart hvem som var Selgen Rasmussens opphav.Selgen var f. ca 1689 i Bergen. Foreldre Rasmus Selgensen Dahl og Gjertrud Hansdatter Cicius (Ciccia).Maren Røst er fremdeles et mysterium. Hun døde i Trondheim i 1733. Selgen døde like etter. Barna Hans (f. 1729) og Anne (f. ca 1730)ble altså foreldreløse som småbarn. Skjønner at jeg må få tak i skifte etter foreldrene. Der vil det vel kanskje komme frem informasjon om Maren og hvem som ble innsatt som verger for barna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Mange takk. Kjennes herkomsten til Gjertrud Hansdatter Cicius (Ciccia) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

Jeg har ikke mere informasjon om Gjertrud Hansdatter så langt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Herer litt om denne slekta fra 'Kristenliv i Skogn' (1950) av Reidar Bolling (tidligere prest i Skogn)'Hans Dahl var fødd i Ila ved Trondheim 9. juli 1729. Faren var skipper Selgen Dahl. Mora heitte Maria Røst. Begge foreldra vart revne bort under ein smittsam farang da Hans var 3 år gammel. Formyndaren til guten, kjøpmann Jens Christiansen, tok han da til seg, men heller ikkje der fekk han nokon varande heim, for Christiansen fall bort i 1738, og Hans Dahl kom så til den hjartevarme, barnlause borgarenka Helena Fich, som tok seg av han som han skulle ha vore hennar eigen son, og som til sist sette han inn til arving etter seg.Hans Dahl vart sett i Trondheim katedralskole og dimittert til universitetet i 1745, berre 16 år gammel. Det var smått om pengane, og den unge trønderen måtte berre tenke på å få en skarve eksamen, så han kunne kome seg heim til Trondheim att. Berre atten år gamal melde han seg opp til teologisk eksamen og la opp det minste pensum, som det var høve til å sleppe fram med, men som og berre kvalifiserte til den dårlegaste karakteren 'non', og som ikkje ga kandidaten høve til å søke noe høgare embete enn 'et lidet Kald i Nordlandene'. Det var fattigguten sin veg fram til kappe og krage Hans Dahl her slo inn på. Noko seinare hører vi om ein annan trønder, Johan Nordahl Brun, som tok samme snarvegen til teologisk eksamen.Ung som han var, kunne han ikkje tenke på å få tilsetting verken i kjerke eller i skole, og han kom difor heim til pleiemora i Trondheim og dreiv i seks år med historiske granskingar samstundes med at han las privat med nokre rikmannssøner.I 1753 vart han hovmester hos Fredrik Rantzau, son til stiftsamtmannen i Trondheim og skulle følgje han til ridderakademiet i Sorø, der unge adelsmenn fekk den nødvendige boklege kunnskap før dei gjekk vidare ved militære høgskolar i utlandet eller heldt fram på universitetet. Det var ein stilling som ga høve til å bli kjent med menn som hadde vilkår til å hjelpe ein fram på embetsvegen, og det lykkast alt året etter for Dahl å bli misjonær i Porsanger under den statsdrevne finnemisjonen, som Thomas von Westen hadde vore nybrotsmann for.Alt i 1751 vart han sokneprest i Kautokeino, der det før hadde vore prestar frå den svenske kjerka. Ved grensereguleringa i 1751 var Kautokeino og Karasjok ført over til Norge, medan dei førre norske bygdene Utsjok og Teno vart svenske.For Hans Dahl var det eit veldig arbeid å sette seg inn i målføret åt lappane og ta opp arbeidet med å få kristendommen til å trenge inn i hjarte og hug. Trass dei fleste nok var døpte, var det i røynda dei gamle heidne skikkane og truestankane som rådde, og han fekk mang ein seig strid med trollmennene deira. Som sokneprest i Skogn sette han seg til å skrive ei bok om Finnmark, men han fekk berre trykt ein mindre del om Kautokeino i Topografisk Journal i 1793.I 1759 var Hans Dahl flytt til Helgeland, som sokneprest i Rødøy, og i 1767 kom han til Alstahaug, til Petter Dass' sagnomsuste kall og prestegard. Hans Dahl var no vorten ein velhalden mann og han synte storsinn med å gje 500 rdl. til Alstahaug skolekasse i samband med utnemninga. Summen betalte han inn gjennom ti år som lønn til to skolemeistrar. Da han hadde fått så mykje betre kall enn før, sa han og frå seg nådensåret i Rødøy til hjelp for ettermannen.For den gjæve Alstahaugpresten var det eit beiskt ungdomsminne at han hadde slik dårlig eksamen, og han ville gjerne skaffe seg ei oppreising som kunne bøte på denne skavanken. Det var ein utveg ein kunne gripe til om ein ville ta kostnaden med det. Ein kunne kjøpe seg ein tittel eller ein grad. I 1782 vart så Hans Dahl utnemt til tittulær professor i theologi ved universitetet i Kjøpenhamn. Kor mykje han måtte svare til universitetskassen for denne ærestittelen, kjenner ein ikkje til, men det er utan tvil å finne i rekneskapen for Kjøpenhamn universitet.Den 24. september 1784 vart Hans Dahl utnemt til sokneprest i Skogn og flytta såleis frå den eine Alstahaug til det andre. Han fekk her ros for å vere 'et lyst Hoved, en ædel Mand og en god Prædikant'. Arbeidet hans er ellers ikkje mykje omtala i offentlege dokument. Det var skipa skolekommisjon og fattigkommisjon i Skogn i Hans Dahls tid, og i samsvar med lova vart han formann i båe kommisjonane, og det vart sytt for at det vart utlikna ein 'Skoletold' på bygdefolket til lønn for lærarane.Dahl sytte som sokneprest i Skogn for at storfolket fekk møte for presten på eigne dagar og fekk sin konfirmasjon helga før det vanlege bygdefolket. Der finn ein borna til oberst Coldevin på Rustgården, til proprietær Testmann på Alfnes og til sorenskrivar Lie på Nossum. For dette brotet mot konfirmasjonslova fekk han ei mild tilrettevising av biskopen.Hans Dahl døde 7. januar 1803. Han var gift med Anna Kirstine Withe som døde på Fostad 2. desember 1805. Til minne om sin mann ga fru Dahl i 1803 to messing lysestakar til Alstadhaug kjerke. Dei står no på bordet i sakristiet.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

Tusen takk for en masse informasjon Arnstein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

(SUS)Eneste sted jeg har funnet å ”omplassere” henne er som datter til Selgen Rasmussen Dahl. Det passer kronologisk og Giertrud får og 2 sønner kalt Selgen Dahl Fredriksen Steenechen. (m.n.e. farfar !?)Har andre kommet fram til det samme, eller…..Navnet Cicius har jeg sett skrevet Acius, Cicius, Ciccia, Ciccius, Ciccy og muligens Ciacius.Giertrud Hansdatter Cicius (ca 1663-1719) hadde brødrene TIEL (ca 1660-før 1701)(SUS s1819) og SANDER (ca 1665-ca 1701). NB! Ca-årstall.Sander hadde en sønn Sander og en datter Helchie gm Claus Sandersen Warwich.(SUS s 834, 1009)Broren Tiel (SUS s 1819) vet jeg lite om, men navnet (hvis det da ikke er fra morsiden) skulle tilsi at slekten Cicius kom fra Holland/Tyskland-området ? Mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Bare deler av innlegget er blitt overført. Et eller annet er galt. Får prøve igjen og hvis ikke det går nå, får jeg prøve senere eller i morgen. Ole GTil Anne og Per.Jeg lurer på om ikke Selgen Rasmussen Dahl som havnet i Trondheim og hadde en datter GIERTRUD (ca 1722-1759) gm Fredrik Steenechen. Kan Selgens kone Maren Røst i så fall ha hatt tilknytning til Bergen og at datteren reiste tilbake til Bergen og giftet seg der ??Dette ekteskapet hadde jeg plassert slik at Giertrud var datter til Hans Rasmussen Dahl og Sophia Richardsdatter Reutzer, men skiftet i 1729 viser at disse bare hadde 1 datter Giertrud og hun døde i 1735 bare 15 år gammel (skifte 1735) (begge skifter :Sollied: Utdrag av skifteavskrifter for Bergen 1675-1852 s 1452)(SUS)Eneste sted jeg har funnet å ”omplassere” henne er som datter til Selgen Rasmussen Dahl. Det passer kronologisk og Giertrud får og 2 sønner kalt Selgen Dahl Fredriksen Steenechen. (m.n.e. farfar !?)Har andre kommet fram til det samme, eller…..Navnet Cicius har jeg sett skrevet Acius, Cicius, Ciccia, Ciccius, Ciccy og muligens Ciacius.Giertrud Hansdatter Cicius (ca 1663-1719) hadde brødrene TIEL (ca 1660-før 1701)(SUS s1819) og SANDER (ca 1665-ca 1701). NB! Ca-årstall. Sander hadde en sønn Sander og en datter Helchie gm Claus Sandersen Warwich.(SUS s 834, 1009)Broren Tiel (SUS s 1819) vet jeg lite om, men navnet (hvis det da ikke er fra morsiden) skulle tilsi at slekten Cicius kom fra Holland/Tyskland- området ?Mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

Ikke umulig at denne Gjertrud er datter av Selgen og Maren. De giftet seg i 1714 i Trondheim og jeg har bare 3 barn født 1729, ca 1730 og 1732.Hvilke kilder har du ang. Gjertrud? Og hvilke kilder finnes om Gjertrud Hansdatters brødre? Du skriver SUS, hva er det?Hvorfor tror du at Maren kan ha hatt tilknytning til Bergen? Datteren kan jo ha havnet der pga. farens tilknytning der.Kanskje lar det seg gjøre å oppspore flere barn etterhvert som kirkebøkene blir tilgjengelig på nett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei igjen ,SUS var ment å være en forkortelse for S ollied: U tdrag av S kifteavskrifter for Bergen 1675-1852,(SUS), som ligger i Digitalarkivet.Her vil du finne en del av svareneJeg vet ikke om Maren hadde tilknytning til Bergen, men det kan jo være en ide å søke her og.Det kan jo være som du sier at Giertrud gifter seg i Bergen pga farens tilknytning.mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

En liten oppdatering: Jeg tror jeg nå har fått oppklart Maren Røst. Fant først gravfestelsen hennes 17.04.1733 i Vår Frues kirke, Trondheim, Maren Søfrensdatter 41 aar 2 mnd. Hun er født i Bergen i 1691, døpt i Korskirken, foreldre Søfren Søfrensen og Maren Johannesdatter. Vet ikke noe mere om disse foreldrene, det er flere samtidige Søfren Søfrensen i Bergen på denne tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Anne (12). For sikkerhets skyld ville jeg bare gjøre deg oppmerksom på at det faktisk fantes en Søren Røst i Trondheim og som døde i 1723.Han er sannsynligvis den Søren Johnsen Røst som i 1687 er oppført med hustru og 3 barn (Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder).Søren Røst var tollbetjent for Ila og Sand 1691-92 og for Nordmørsleden 1694-98. (Ola Teige i en artikkel i NST XXXIX s 391). Dette er nok samme mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Sagflaat

Her er vel beviset på at det var 2 samtidige Gjertrud Dahl.Korskirken i Bergen dåpÅr Døypt Sokn/Kyrkje 7416 1741 1602 KK Rolle Førenamn Etternamn60060 Barn Sara60061 Far Friderich Steeneken60062 Mor Gertrud Dahl60063 Fadder Frøyke Meyer60064 Fadder Gertrud Dahl60065 Fadder Adelheyt Hamken60066 Fadder Johan Meyer60067 Fadder Henrich Rafnsberg Kilde digitalarkivet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Anne,Mor Giertrud (1) var høyst sannsynlig datter til Selgen Rasmussen Dahl. Hennes 2 første sønner fikk fornavnet Selgen Dahl (i 1748 og 1750). Fadder Giertrud (2) kan være (1) sin tremenning Giertrud Olsdatter Dahl f. ca 1713 (har ikke noe dødsår på henne nå). Hun var sønnedatter til Michel Selgensen Dahl gm Malene Jansd. Riich.Mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(14) Fadder i Korskirken den 16 Feb 1741, Gertrud Dahl (60064), er ventelig en kusine av moren med samme navn.For å være fadder må Gertrud være konfirmert og dermed født ca. 1725 eller tidligere.Hvis Gertrud altså også er er barnebarn av fadderbarnets morfars foreldre Rasmus Selgensen Dahl (c16155-1700) og Giertrud Hansdatter Cicius (c1663-1719) (og altså oppkalt etter sistnevnte) så er hun kanskje helst en datter av Jens Rasmussen Dahl, dåpsbarnets grandonkel.Jens' yngre bror Rasmus gifter seg for sent (i 1733). Deres eldre søster Maren har en datter Giertrud Berentsdatter Wegner f.1713. Den eldre bror Hans' datter Giertrud døde for tidlig (i 1735).En annen mulighet kunne selvsagt være om Selgen, Hans, Maren, Jens og Rasmus Rasmussen Dahl hadde en eller flere eldre søsken (helst bror) (født like etter 1685), som ev. også kan ha hatt en datter Gjertrud, født før 1725.Hvem kan denne fadderen ellers være ? Det skulle vel ikke være moren selv som var fadder ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Mitt innlegg #14 'krysset' #15, og det som sies i #15 høres jo plausibelt ut. Eller var det kanskje anda flere tremenninger 'Gjertrud Dahl' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Æsj, mitt innlegg #16 'krysset' #15, og det som sies i #15 høres jo plausibelt ut ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Fadderen Henrich Rafnsberg er vel bror av Fredrik Steenechen's 1. kone Sara Nielsdatter Ravnsberg.Men hvor kommer familiene Hamken og Meyer (også faddere) ev. inn slektsmessig i forhold til dåpsbarnet i 1741 ? (ref. innlegg #14).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole G Taraldset

Hei Per,Hans R. Dahl sin datter Giertrud var vel død i 1735. Selgen sin Giertrud var moren og Rasmus sin datter Giertrud var f. 1743. Jeg har en Jens Rasmussen Dahl f. ca 1692, men han mener jeg ble grl. 22.9.1693 i NK. Fadder Adelheid Hammechen var kanskje A. Margaretha Clamersdatter Meltzer f. 1721 og død 1791, gm Johan Hammechen. Mitt forslag er at Hammechen og Steenechen begge var kjøpmenn. Derfor fadderskap ? Har ikke funnet tett slektskap her. mvh Ole G.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Ja, jeg har også utelukket Gjertrud Hansdatter i 4. avsn. i #16. Takk for kommentarer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Ja, jeg har også utelukket Gjertrud Hansdatter i 4. avsn. i #16. Takk for kommentarer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

... så da ser det altså ikke ut til å finnes noen 'egnet' kusine, og tremenningen blir det mest nærliggende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.