[#38486] Født, døpt, konfirmert, gift, gift igjen, død og skifte. Er det slektsforskning?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Etter å ha forsket noen år på slekten min, og hvor jeg har det meste av de ovenstående dataene på plass, så spør jeg meg selv; hva nå??Jeg er inneforstått med at hadde det ikke vært for mine forfedre og formødre, så hadde jeg ikke sittet her. Den saken er grei. Men har disse årene med datoer og rare navn, tusenvis av timer foran skjermen og uleselige håndskrifter gjort noe med meg som person? Kan jeg ha lært noe av dette? Har disse forfedrene vært med på å ha preget livet mitt og min personlighet? Hvor mye har arven vært med på å forme meg? Slik har jeg begynt å gruble nå.Er grunnen til at jeg er en hjemmekjær sofagris og helst kjører de 100 meterne til butikken at jeg er i slekt med Roald Amundsen? At jeg derfor ikke er noen typisk ekstrem-sport tilhenger?Er grunnen til at jeg var fæl til å tegne på veggen på utedoen hjemme da jeg var liten at min halvonkel var en kjent kunstner og maler? (han visste jeg ikke om da, men vet nå at han risset inn små dikt i glassruta med diamant når han var gammel)Er grunnen til at jeg kjører meg bort nesten hvorhen jeg ferdes at jeg har en kartograf som tegnet og trykket opp det første offisielle Norges-kartet i 1762?Nei jeg vet ikke. Men det jeg vet er at jeg er mett av datoer for ditt og datt, og at jeg vil komme videre. Jeg ønsker å komme under «huden» på mine forfedre/mødre, vil vite hvordan de var og tenkte, men dessverre er det helt umulig.Jeg får bare fundere og tenke mer.Mvh Lars Ove

[Gjest Oddvar Søreide]

Om eg tolker deg rett, så sitter du kun å ser på datoer og rare navn. Da vil eg anbefale å sjekke litt av historien rundt disse personer og den tiden de levde i og du vil oppdage ein heilt ny verden. Du vil kunne levende forestille deg korleis det må ha vært å leve på den tiden, noe som eget vedkommende eg er glad eg ikkje gjør.Likevel vil eg sterkt anbefale alle om å studere historie og ikkje kun datoer og navn. Hvordan budde de, hva levde de av. Var det mykje fattigdom. Håper det er ett lite innspill blandt kjedelige datoer og navn.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei OddvarNei jeg er kommet OVER det med å sitte å se/finne ut datoer og rare navn. Men jeg vet mange er bare opptatt av det. Noen søker seg bakover for å finne en konge eller noen grever. Jeg er som du sier blitt mer opptatt av historien rundt disse meneskene.Mvh Lars Ove

[Gjest Ola Ljødal]

Lars Ove vet sikkert hva han bør og kan lese for å bli kjent med leveforhold etc. i fortiden. Bøker som jeg har - og har hatt - stor glede av: Visted og Stigum: 'Vår gamle bondekultur'. Og (ikke minst): Olaus Magnus: 'Historia om de nordiska folken.'

[Gjest Oddvar Søreide]

Når eg tenkte på historien rundt, så tenkte eg ikkje akkurat på det å komme tilbake til konger eller grever, men hvordan det var å leve nett på det stedet dine forfedre budde Lars, og det har du kanskje gjort.Til Ola sitt innlegg, så var ikkje mitt innlegg lagt inn for å belære, men det er faktisk slik at ein rekkje plasser i Norge er det fremdeles ikkje skrive noenting om den lokale kultur, derfor må ein sjøl studere dette, og da ikkje gjennom nyare skrivne bøker, men kanskje ved å studere tingbøker, protkoller enten fra fattigkommisjonen eller andre kilder. Studere hva som ligger bak når presten kommenter noe i kyrkjeboka, altså sette ting i ett litt større perspektiv.Som ett lite eksempel fann eg ein familie, der far og hans to sønner døde alle i ung alder. Den ene sønnen var riktignok gift, men døde noen måneder før sin førstefødde datter, han druknet. To år etter at denne jenta var fødd, så døde moren av kreft.Alle disse hendelser stod hver for seg i kyrkjeboka, men sett i en sammenheng, så var jo dette en stor tragedie. Da er det for meg rart å sjå denne jenta smilende på ett bilde og tenke hvilken tragedie familien hennes var gjennom. Altså sjå ting litt i perspektiv.

[Gjest Anne Karin Kringberg]

HeiJeg er enig med deg, i at datoer ikke sier så mye og ikke er så veldig spennende.Og jeg vet vel ikke helt om disse mine forfedre har preget meg, på noen måte.Det jeg synes er mest artig med slektsgranskingen er nettopp historiene bak hvert menneske, og ikke minst annen historiekunskap om tiden de levde i.Jeg har med hell vært på statsarkivet i Hamar for, om mulig, å finne flere opplysninger om 'Mine aner'. I skiftene er det ofte underliggende mapper med papirer. Her har jeg funnet amerika-brev, underskrevne bekreftelser mm. Når man går igjennom føderådskontraktene får man et visst innblikk i hverdagen til de som bodde på gården. Husmannskontrakter finnes det jo også, som viser hvordan hverdagen deres var. Dessuten har jo bygdebøkene en del opplysninger om hva folk drev med og hvor de bodde.Bibliotekene har en hel del stoff om lokal-historien. Har med hell søkt litt her også. Historielagene har masse stoff. Det finnes samlinger med bilder fra de forskjellige områdene.Det er jo dette, som gjør slektsgranskingen spennede.Vennlig hilsen Anne Karin

[Gjest Marius Larsen]

En dato sier lite, men en dato i forbindelse med et sted er langt mer interessant. Kanskje kan du besøke stedet. Lære mer om gårdshistorien. Drev de med sauer, griser eller kyr.Hva døde tippoldemor av? Hva med tipptippoldefar som forliste på havet? Kirkehistorien, tanken på at dine forfedre har sittet på de samme benkene i den samme kirken. Funn av gravsted, grunnmurer etc? Skiftene gir info om arv, dåp gir info om faddere, bryllup gir info om forlovere. Ble oldemor vaksinert? Var hun flink på konfirmasjonsskolen? Hva med tippoldefar som var liten å spe på sesjonen sin? Hvorfor flyttet man?Alle disse spørsmålene er langt mer interessante enn om det var 23 eller 24 som var fødselsdagen.Hvorfor er et bra spørreord. Hva er vel og bra, hvem er ogsså fint, med hvorfor gjør ting til en historie...

[Gjest Anne Lene Hagen]

Men, vi skal vel heller ikke glemme at alle datoene og stedene er nødvendige for senere å finne fram i alle herlighetene vi da kan sitte og kose oss med.ABC'n kommer vi jo ikke utenom da, den veien må alle. Men så ...... Uansett vi har en flott hobby, alle vi som sitter med dette. Hilsen Anne Lene

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja det er viktig å få lest tingbøker, skifter o.l for å få innblikk i forfedrenes historie, men jeg mener at man bør ha holdt på i noen år med å lese kirkebøker for å kunne ha utbytte av dette. Det er mye mer vanskelig å lese sammenhengende gotisk skrift enn det er å lese i kirkebøkene på f.eks. 1700-tallet. Det er først nå etter 10 år jeg føler at jeg har noe utbytte av å lese skifter på mikrofilm, og selv nå sliter jeg en god del med å forstå hva som står der. Arvingene er det jo enkelt å forstå da. Jeg prøvde meg tidligere på mikrofilmer med skifter, men utbyttet var heller dårlig. Fant jo ett skifte der, men det var heller dårlig med forståelsen på det tidspunktet. Jeg fikk det avskrevet av en dame som jobbet på Statsarkivet i Trondheim.Man trenger jo ikke dra på arkiv for å lese skifter, for ganske mange av disse er mikrofilmet. For å lese tingbøker derimot må man vel dra på arkiv, og blir heller sjelden hvis man bor 60-70 mil unna nærmeste Statsrkivet. Enda sjeldnere eller aldri blir det jo hvis det er arkiver lengre unna man har bruk for.Jeg har også syntes det har vært interessant å lese historie fra de stedene jeg har forsket på, og det er utgitt en del historiske bøker i tilknytning til bygdebøker. Også det som heter Årbøker har mye interessant om folk som levde tidligere.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Vi må vel ha to tanker i hodet på samme tid.På den ene siden fokus på kilder og kvalitet i våre funn og analyser. Men på den annen side mener jeg selv å ha stor glede av fantasi og innlevelse. Om jeg har et knippe faktiske opplysninger om en ane, kan jeg la tankene gå og forsøke å leve meg inn i det liv de levde og de utfordringer de møtte - og løste (?).Moderne dataprogrammer for slektsgransking er jo stort sett elegante og svært nyttige for å presentere og samle enkeltforhold om mine aner. Men skal dette oppleves som levende må vi vel gjøre noe mer.Men jeg gleder meg over (nyvunnet!) tilgang til digitale kirkebøker, samler enkeltdata om livets gang, fadderskap, relasjoner m.v. Og gleder meg til jeg en gang får bedre tid litt mer 'biografisk' arbeid.- Jarl -

[Gjest Marius Larsen]

Ja, jeg sier ikke at en skal hoppe over kirkeboken. Den er nok den viktigste enkeltkilden som er. Men les alt som står der. Få med merknader, få med faddere. Få med dødsårsak, få med forlovere, oppholdssted.Ikke bare datoen og så ferdig med det. Da blir det 'kjedelig' i lengden.Er også enig at en kanskje tar kirkebøkene først, før man setter i gang med andre kilder.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Datoene er viktig til sitt bruk, å identifisere rette personer og vite i hvilken tidsepoke de levde. Men det er som det blir sagt ovenfor det omliggende som er vesentlig.Jeg fikk lyst til å fortelle en liten historie hentet fra den lokale bygdeboka med kirkebok som kilde. Den korte fortellingen forteller at vi ikke var så forskjellig på 1700-tallet sammenlignet med i dag. Og det er slikt krydder i hverdagen som gjør studier av gammel slekt så fasinerende

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Historien kom ikke med, ja vel så får vi ta den en annen gang, når jeg har bedre tid. Kan jeg ikke bruke < som anførselstegn?

[Gjest Dag Fjær]

Hei Lars OveHer må vi vel se på forskjellen mellom slekts-forskning og slekts-gransking. Begrepet 'forskning' krever en dypere innsikt mens slektsgransking er en litt ’lettere’ utgave.For mange som sliter med å finne en ane, et årstall el, er det STORT når man finner et nytt navn eller et årstall. Dokumentasjon av funnet burde være en selvfølge, men for ’nybegynneren’ er dette underordnet der og da i iveren på å finne flere. Vi må være klar over at det er mange forskjellige ’hensikter’ ved det å søke etter slekt.Jeg vil sammenlikne slektsgransking med det å samle mynter; noen velger å samle vanlige mynter per år, andre samler mynter hver gang mynten skifter utseende og andre igjen vil ha mynter fra flest mulige land etc.Slik er det vel også for oss som ’samler på aner’? Det som er viktig er at vi finner glede i vår hobby, og at vi kan utveksle våre begrensede informasjoner til andre, uten at det i denne informasjonen nødvendigvis ligger et fundert og dokumentert ’bevis’på at alt er riktig. Seriøse forskere i sosialantropologi og historie har vel sitt eget forum! Når det gjelder ’seriøse forskere’, har det vist seg at ’amatørene’ har vært grunnlag i mange utredninger !Jeg beklager Lars Ove; jeg er enig i dine funderinger, men uenig i din konklusjon! Mvh Dag

[Gjest Arild Kompelien]

Til utgangspunktet - Lars Ove spør:Født, døpt, konfirmert, gift, gift igjen, død og skifte. Er det slektsforskning?Ja, det er slektsforskning. Min forståelse av begrepet slektsforskning er nettopp å kunne dokumentere eller sannsynliggjøre slektssammenhenger. Og det er ingen enkel oppgave. For hva vet vi sikkert? Når vi kobler en person til sine foreldre - hvilket grunnlag gjør vi det på?Levekår i vid forstand er ikke slektsforskning, men historie. At de to kan kobles sammen gir selvfølgelig mange nye utfordringer.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Lars Ove spør også om hvor mye av arven som har formet ham. Én ting er ren genetisk arv, og vi kan vel både ligne eller ikke ligne våre forfedre og -mødre utseendemessig, av lynne osv. Men noe av det viktigste vi arver er vel den sosiale settingen vi aller født inn i. Selv om sosiale klasser i dag ikke er så fremtredende som de var tidligere (skjønt enkelte mener jo at forskjellene blir stadig større igjen), skal man ikke så langt tilbake før foreldrenes sosiale situasjon langt på vei var bestemmende for ditt eget liv. Og heller enn å bevege seg oppover på den sosiale rangstige, var det mange på 1700-tallet og fremover som heller datt nedover, som husmann og arbeider, noe som igjen førte til masseemigrasjonen til Amerika og, til dels, flyttingen fra bygdene til byene.Så skal man imidlertid ikke glemme at noen ved hjelp av arbeidssomhet og litt (mye?) flaks har slått seg opp fra husmannskår til bonde og selveier.Og driftighet eller mangel på sådan er også noe som kan arves.Å studere dette samspillet mellom evner og sosiale kår bakover i tid, synes jeg er interessant.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiDa er det kanskje på tide å kommentere?Til 4: Ja selvfølgelig er det viktig å kunne litt historie på den tiden de levde, men det måtte nødvendigvis ikke gjelde mine.Til 5: Enig i enkelthistorier er både belærende og noe å tenke på. Det forteller oss mye kanskjeTil 6: Jeg er enig med deg, men dette er veldig mye jobb og tidkrevende.Til 7:Enig med deg også........men da er du videre!!Til 8-14: Der er jeg enig i alt.Til 15: Jeg skjønner ikke helt forskjellen......sånn på amatørstadiet.Til 15: Er ikke alt historie?Til 16: Du er inne på det som er kjernen i mitt innlegg. Hva er arv, og hva er miljø?Men det er helt tydelig at mange av dere er opptatt av emnet, og det var min hensikt. Debatten rundt dette håper jeg vil leve lenge framover.Mvh Lars Ove

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Hei Lars Ove. Godt spørsmål, og masse raske tilbakemeldinger.Jeg kom vel egentlig aldri dit at dette med vannelister og årtall ble noe problem. I og med at jeg vokste opp med noen nære slektninger som hadde mye rart å fortelle, og jeg har en smule samlermani, så endte jeg opp med skuffer fulle av løsark, kaféservietter, ølbrikker og annet med raskt nedskrevne notater på som, takk og pris, ikke har blitt borte gjennom årene (og da snakker jeg om ca 30 år.) Så mitt naturlige utgangspunkt ble den generasjonen som ble født rundt 1850-60, det vil si min bestefarsgenerasjon (med søsken) på farssiden, og olderfarsgenerasjonen (med søsken) på morssiden, deres liv, levned og skjebne. De fantes for 30 år siden fremdeles i 'manns minne' (men jeg var ute i siste lita) og der tok jeg utgangspunkt, i å rekonstruere deres livsløp så langt det var mulig (samt rette endel faktafeil). Jeg kunne ikke være dårligere med etterkommerne, og har foruten minibiografier prøvd å finne interessante fotografier, samt finne ut hvem ansiktene på gamle fotografier er, ingen enkel oppgave 100 år eller mere i ettertid. Det finnes også kildemateriale som kan gi oss et bilde av husmannsslekter og deres liv tilbake til slutten av 1700-tallet, men før det forblir navnene stort sett navn, med noen unntak, med mindre vi snakker om kjøpmanneslekter, prester, adel osv.Når det gjelder arv og miljø så tror jeg vel det er umulig å skille dem; i allefall vil hva som dominerer være noe som du ikke kan si noe generelt om, det vil variere fra person til person. Men i slektsgransking snakker vel til syvende og sist om det sosiale: skulle noen ha 'feil' far så er jo det noe vi aldri vil få avklart (vel, genetikken gir oss vel teoretisk noen muligheter.)Og til slutt til Helge (12): nei, du kan ikke bruke hakeklammer, av div. tekniske grunner. Et eller annet sted er dette omtalt.)

[Gjest Reidun Søbstad]

Jeg har et forslag:Ta på deg hattene til kartografen, Roald Amundsen og halvonkelen. Så drar du ut på oppdagelsesferd til fjell og daler i tankene. La fantasien vandre hvor de vil, se hva du finner, og så skriver du det ned (om ikke med diamant på glass, så på papir eller pc-en eller noe sånt). Og mens du gjør alt dette har du god grunn til å fortsette med å være hjemmekjær sofagris :o)Så lenge du begynner fortellingen med å gjøre klart at dette er fri diktning så gjør det vel ingenting. Det skader jo ingen at du former personlighetene til noen av dine aner. Kanskje hadde de bare vært glad til at noen plasserte dem i en mer spennende kontekst enn de egentlig levde i.Jeg har tenkt lenge på å ta for meg noen av mine aner og konstruere personlighetene deres etter mitt eget forgodtbefinnende.Det hender noen sier til meg at jeg burde komme meg på joggetur eller lignende når de synes jeg blir for opptatt av disse slektsgreiene. Da pleier jeg å svare at jeg isteden for å være så kroppsfiksert så velger jeg å trimme hjernen! hahaLykke til!Hilsen Reidun Søbstad

[Gjest Ellef Ellefsen]

Hei. Til innlegg (1): Mener *født, døpt, konfirmert, gift, gift igjen, død og skifte* ikke bør kalles slektsforskning. Ser på det som innsamling av slektsdata. Vi kan vel heller kalle det slektsgranskning?Sjøl om vi leser kirkebøker, folketellinger, skattemantall, skifteprotokoller, pantebøker o.l., både for- og baklengs, vil jeg ikke kalle det forskning. Den slags gransker vi jo bare.Missforstå ikke. Jeg er kun en amatør og kan i beste fall kan kalle denne hobbyen min for slektsgranskning. Like fullt er dette en fritidssyssel jeg har mye glede av. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Og hva er slektsforskning hvis ikke Arilds svar i (15) faller i smak ?

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til innlegg (21): Hva slektsforskning er, får heller slektsforskerne svare på.Forskjellen på slektsforskning og slektsgranskning har vært debattert i new-sgrupper et par ganger før. Der har det heller kommet til enighet. Ser derfor ingen hensikt i å lenke disse gamle debattene. Men begge begrepene brukes visstnok om samme hobbyen. Slektsforsker er jo ingen beskyttet tittel. Alle og enhver er i sin fulle rett til å kalle seg så. Kritiserer ingen av den grunn. Svaret mitt var på spørsmålet som ble stillt i overskriften på debatten, hvor der spurtes om dette var forskning, Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Marius Larsen]

Nå tror jeg ikke debatten starten med om det var forsker eller gransker men skulle kalle seg men...Kan opplyse om at i Escolas ordbok står følgende:Forske: granske, undersøkeGranske: forske, undersøkeTilbake til utgangspunktet:De formelle slektsdataene er nok nødvendig for en slags basis. Målet bør likevel å finne mest mulig info om hva som skjedde i en persons liv mellom fødselsdatoen og dødsdatoen som man finner. Men som sagt disse 2 datoene er nok de viktigste basishendelsene, så dette kommer først. Har registrert at mange hopper over konfirmasjons og militærkilder. Disse er 'enkle' kilder som gir info om person (flink, flittig, tufs, sterk, stor, liten, spe, bra flid, god oppførsel....) Disse anbefales for å finne mer 'personlig info'.

[Gjest Tor Rustad]

Det blir lett mye gjentagelser nå; men jeg tillater meg å komme med MITT svar på Lars Ove's interesante spørsmål:' Har disse forfedrene vært med på å ha preget livet mitt og min personlighet?'JA!I den forstand at denne hobbyen har vekket en latent interesse for historie og filosofi (og jeg er ingen akademiker; bare en bonde fra Toten...)Dette har gitt meg mye i den forstand at jeg er takknemlig over hvor godt 'vi' har det i dag.Jeg har lært å beundre våre 'husmannsforfedre' og ikke minst alle de kvinner som slet og led under et klassedelt; urettferdig samfunn.Jeg må (noe motvillig enkelte ganger)beundre de av mine forfedre som var av 'fintfolk'og det de skapte av kultur,fremgang og verdier; men jeg innser at det ligger i menneskets natur å tviholde på den makt og posisjon en har; uansett hvor urettferdig det kan være.Jeg fornekter heller ikke min fjerne forfar som var en morder; min alkoliserte rundbrenner av en 3x tippoldefar (som snudde om og ble en respektert predikant og en dyktig bonde) eller en min harde, hjertekalde tippoldenmor.De var et produkt av sin historie og sine arvede gener på godt og vondt.Jeg er et produkt av det samme. Historien er skapt av våre forfedre.Det er dsverre ikke så mange av våre forfedre vi har biografiske opplysninger på.Alle de anonyme blir først 'levende' i det øyeblikk jeg åpner en historiebok og kan lese om samtiden.At denne hobbyen også har et elemnt av spenning a'la detektivarbeide i seg kan jo heller ikke fornektes....

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til Marius (23): Du har rett. Det var kun i overskriften det ble spurt om dette var var slektsgranskning. Har nok også hendt at jeg sjøl i farten har benevnt denne hobbyen min for det. Nok kverulering fra min side om akkurat den saken.Men for å fortsette kveruleringen: Når det ved begravelser, under rubrikken *stand og stilling* i kirkebøkene ofte er registrert *Fattiglem' bør vi vel ikke ta dette bokstavelig? Virker som mange prester, klokkere og kirkesangere nyttet denne betegnelsen på alle som mottok en eller annen form for støtte fra fattigkassa i det året de uheldigvis døde. Og det var ikke få. (Må ikke forveksles med *Legdslem*).Det tragiske er at mange av disse risikerer å få denne lite hederlige omtale registrert som sitt yrke. Endel av de digitaliserte kirkebøkene vi finner på nettet bruker desverre denne yrkesbetegnelsen. Resultatet er at mange nå blir svevende rundt i all evighet med denne *yrkestittelen*.