Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tove Bodin Bratlie

[#38508] Finns forklaring på mål og vekt på Digitalarkivet?

Recommended Posts

Gjest Tove Bodin Bratlie

Hei, Når det står: Hestar 4 Stort kveg 15 Får 7 Svin 3 Kveite 1/8 Rug 3/4 Bygg 2 Havre 15 Erter 3/4 Poteter 3Så kan jeg forstå det med dyrene, untatt Stort kveg, som jeg tror er kuer, men hva betyr dette egentlig: Kveite 1/8, Rug 3/4, Bygg 2, Havre 15, Erter 3/4, Poteter 3.Takk for svar Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Stort kveg er det vi i dag kallar storfe - altså kyr, oksar, kviger, kalvar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gisle Hersvik

Sjå under 'Les meir' i 1865-teljinga: Lenke | 'Om teljinga'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Aase R Sæther,Takk for det Aase. Det var altså mer enn kuer og det er jo rimelig. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Gisle Hersvik,Nå har jeg gjort som du sa. Jeg har lest alt, men finner ikke det jeg søker. Om vi tar de tre siste som eksempel: Havre 15, Erter 3/4, Poteter 3. Er det ar, mål, tønner, eller hva?Håper du vet det! Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Det er utsæden i tønner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Polden

Og tønner var eit lunefullt mål, som var av forskjellig størrelse til forskjellige bruk og forskjellige tider. Men om det her er snakk om 1865 - tellinga, so var nok ei tønne ca 139 liter. (og den infoen har eg frå Norsk Historisk Leksikon.)Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Astrid Ryen,Bra Astrid,og nå har jeg lest på i mine svenske leksikon og ordbøker. Der står det litt forskjellig. I en av bøkene står det: 'Ett gammalt rymdmått, ca.150 liter: Till exempel: en tunna potatis = 150 liter potatis'.Noe som det skulle vært bra å ha, er en tønne guld = 100 000 riksdaler.I den andre boken står det: 'En gammal svensk enhet för volym. Enligt 1665 års system var för 'våta varor' 1 tunna ungefär 125,6 liter och för 'torra varor' vid struket mål 1 tunna ungefär 146,6 liter. Efter metersystemets införande förekom att man med en tunna avsåg 100 liter'.Jeg har dessverre ingen norsk bok å slå opp i, men det må vel bli det samme. Jeg antar at en tønne poteter er 150 liter poteter. Vekten bør jo variere litt alt etter vilke tørre varer man har i tønna.Hva tror du om det her?Mvh Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

1 korntønne = 4 1/2 kubikkfot = 4 Kvarterer = 8 skjepper, ca. 139 liter. Men når de før skrev 1 tønne så ble det reknet som 115,8 liter. På Helgeland sa de 4 kvartel.Det var i alle fall slik min far lærte oss.Mvh. Birger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Birger Forsmo,Dette begynner å bli intressant. Jeg har en gammel regnebok etter min far. Den er skrevet i 1935. Der kan jeg lese: 1 kb.fot = 31 kbdm, 1 kbdm = 1 liter Det fortsette med at 1kbm = 10hl.Det fortsette med en hel del andre gamle mål og vekter også.Jeg får nok ta en ordentlig titt på boken imorgen. Kanskje finns det mer som er nyttig der.Jeg har en slektning i USA som er ute på Digitalarkivet av og til, og hun ville at jeg skulle oversette tekstene for henne. Det var derfor jeg så nøye ville vite hva disse gamle måleenheter stod for,men nå har jeg oppdaget at jeg ble veldig intressert selv også.Takk for hjelpen. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Tove. Du har for så vidt fått svar på spørsmålet. En tønne korn i folketellingen var 139,12 l hvis du da ikke befinner deg på Sunnmøre. Viktigere var at den i teorien ga et mål på størrelsen på det dyrkede areal. I lov av 6. juni 1816 ble en ”tønne land” satt til 10 000 kvadratalen, dvs. 3937 kvadratmeter. Måleenheten fikk kanskje ikke så stor praktisk betydning i Norge, men ved siden av folketellingene, ble den mot slutten av århundret velkjent bl.a. fordi emigrantene oversatte det amerikanske acre med tønneland. Hvis vi legger tønneland til grunn, skulle gården du nevner, ha vært på ca 85 mål dyrket mark utenom slåttemark og beite.Ellers har Magne selvsagt rett når han henviser til Historisk leksikon. Tønnens størrelse var ikke bare avhengig av vareslag og periode, men også av sted. De ulike tønne- og andre målene varierte også med len. Med unntak, var det slik at tunge varer ble målt i små tønner, mens lette varer ble målt i store tønner. Dette er forståelig i forhold til praktisk håndtering av gods og lasting av båter, det gikk stort sett 12 tønner på lesten. I 1683 ble det ryddet opp, i hvert fall offisielt, i de geografiske variasjonene, mens tønnemålet fortsatt varierte med innholdet. Den rasjonelle enevoldsstaten organiserte et justervesen med matematikeren, fysikeren og astronomen professor Ole Rømer som den første justermester. Han var internasjonalt kjent for å ha fastslått lysets endelige hastighet, og han beregnet jordens omkrets, storsirkelen ved ekvator. 15 bueminutter på denne fastsatte han som ”geografisk mil” = sjømil = 4 kvartmil som er tilnærmet lik nautisk mil. Mindre internasjonal betydning fikk de nye dansk-norske enhetene for mål og vekt, forordinger av 1683 og 1698. Dette kalles det rømerske system. Med mindre justeringer ble de stående til innføringen av det metriske system i 1875, unntatt sjømilen som ble stående som norsk standard til 2004 - territorialgrensen.I 1683 ble korntønnen (også kalk og trekull) fastsatt til 139,4 l. Smørtønnen også kalt fisketønne (fedevarer som salt fisk, talg, såpe, tran osv., samt mel) hadde vært et vektmål på 101-112 kg, ble nå fastsatt til 131,5 l. Norsk tjæretønne, også kalt øltønne, overlappet delvis smørtønnens varer (også brennevin, eddik og andre flytende varer) 115,8 l. Salt- og steinkulltønnen (også bark) ble satt til 165 l. HL skriver at på Sunnmøre ble fisketønnen også brukt til korn langt inn på 1800-tallet. Det fantes fortsatt diverse andre avvik som man må ta hensyn til når noe er oppgitt i tønner. I lov av 28. juni 1824 ble korntønnen justert til 139,12 l og den og tjæretønnen skulle nå i prinsippet være de eneste tønnemålene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Magne Polden,Jeg skal ta meg en tur hjem til sommeren. Da skal jeg se om jeg kan finne 'Norsk Historisk Leksikon', på biblioteket i Hamar. Etter hva jeg kan forstå, kan det være mer å hente der.Takk Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Leif Kåre Solberg,Dette var imponerende, nå skal jeg se om jeg kan oversette noe av alt, som jeg har fått lære meg, av alle innsendere, til engelsk.Min amerikanske slektning skal i det minste få vite litt om våre 'underlige' måleenheter, men alt kan jeg ikke klare å oversette. Jeg hadde tenkt å spørre om tønne-land, men trodde at jeg hadde feil - at det bare var noe jeg hadde hørt.Det rømerske system, har jeg selvsagt hørt om - ingikk sikkert i min utdannelse, en gang i tiden. Kanskje på tiden å ta fram gammel kunskap?'12 tønner på lesten' Dette var også fint å få vite, da jeg har med ordet lester i min slektgransking. Det var noen som eide skip, og noen som var kapteiner eller stymenn, og da kom ordet lester fram. Jeg har lurt lenge på hvor store båtene kunne være.Nå får jeg vel 'ta i tu' med det også. Det er ingen kunst å få tiden til å gå som pensjonist.Takk til deg og alle andre som har engasjert seg.Ha en god dag Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg ser at jeg må ha hatt tankene mine et helt annet sted i går kveld da jeg skrev at den geografiske mil ble fastsatt til 15 bueminutter, hvilket er direkte feilinformasjon. Det riktige er selvsagt 1/15 buegrad, eller 4 bueminutter, langs ekvator, dvs. 7 421,43 m. Den geografiske milen ble også gitt betegnelsen sjømil. Etter innføringen brukte man betegnelsen ”kvartmil” om ¼ sjømil dvs. 1855,36 m. Når jeg først er i gang med denne digresjonen: Senere begynte engelskmennene med utgangspunkt i Rømer bruke (det gjennomsnittlige) breddeminuttet som, fordi jorden er flattrykt på polene, er litt kortere enn lengdeminuttet. Det var den nautiske mil på 1852,2 m som har vist seg mest praktisk å bruke fordi denne distansen lar seg ta direkte ut av gradeinndelingen på hvilket som helst sjøkart. Etter en internasjonal konvensjon fra 1928 ble n.m. redusert til eksakt 1852 m.Kommerslesten ble også fastsatt av Rømer, i hovedsak som volummål for skips drektighet, med tilhørende måleregler. Da Norge i 1875 for øvrig gikk over til det metriske system, valgte man ikke metriske enheter for skipsmåling. Man gikk i stedet over til det engelske mål, registertonn, som fortsatt er det internasjonale målet. Et registertonn er en kubikkfot, og man skiller mellom brutto- og netto registertonn, hvorav det første er mest brukt i dag. I 1875 ble kommerslesten satt lik 2,08 netto registrertonn.Jeg kan bare underskrive på at du finner mye mer om bl.a. mål og vekt i Historisk leksikon. Selv om heller ikke det alltid er uttømmende, er det til så god hjelp at jeg anbefaler å ha det hjemme i hylla. Det er for øvrig kommet i nytt opplag og kan bestilles i hvilken som helst bokhandel.Hvis du skulle trenge hjelp til oversettelse av enkelte uttrykk, får du heller spørre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Med tanke på at amerikanarane knapt har vore inne på tanken om å følgje verda elles når det gjeld måleeiningar, trur eg ikkje din slektning 'over there' treng bli særleg forbausa over våre 'underlege' gamle mål. Det er jo i grunnen desse måleeiningane dei framleis held fast på. Så dette bør vere lettare for ein amerikanar enn for ein nordmann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Leif Kåre Solberg, Anfinn Bernaas, Arne Solås,Vilken oppfølging jeg har fått. Bra at Digetalarkivet finns - vilken kunskap dere alle har. Hva har du for udannelse/jobb, Leif Kåre, som vet alt det her? Selv er jeg lærerutdannet i Norge, 1-9, spec. og småped., men det rekker ikke. Dette med båter og lester, har med familien Wright i Porsgrunn å gjøre.Det kan jo være en trøst,Anfinn, når jeg skal forsøke å forklare hva som gjelder. Du hadde et bra poeng der.Vilken side,Arne. Jeg har slektgransket i 5 år, men hadde altså ikke en aning om denne siden. Jeg har lagt siden inn i mappen 'favoriter'.Dette som dere alle nå har fortalt meg og lært meg, må vel også andre på Digitalarkivet ha glede av. Mye kunskap, nyttig for slektgranskere, dette! Selv skal jeg kopiere alt over i et word-dokument, skrive ut det og lese nøye igjennom alt.Takk igjen, aldrig for sent å lære! Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Det er flere oversikter på nettet over mål og vekt. Felles for dem alle er at de ikke alltid er eksakte, og inneholder noen misforståelser; det gjelder for øvrig også Historisk leksikon. Sigurd Unneberg har en lesverdig artikkel, men lite uttømmende artikkel: ”Mynt, mål og vekt”. [url="http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/mynt.html>Lenke Den engelske versjonen av Wikipedia gir også en relativt pålitelig oversikt over mål og vekt, men også den har noen småfeil, for eksempel om nautisk mil / kvartmil. Fordelen med den er at den til dels gir oversettelser mellom norsk og engelsk. Lenke Den danske siden ”Distancer, skalaer og gradnet i søkort” gir en brukbar internasjonal oversikt over distansemål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Lenke: Norwegian units of measurementOm jeg sender den her lenken til min amerikanske slektning, tror du da at hun kan forstå opplysningene på Digitalarkivet selv - uten min oversettning?Her finner jeg bl.a.: tønneland – 'barrel of land', 4 mål tønne – barrel, 4.5 fot³, 138.9 l.Jeg slo opp i en engelsk/svensk ordbok og fant følgende: barrel 1) fat, 2) tunna, 3) cylinder m.m.I min lille norske ordbok, står det også tønne.Det hele er jo utførlig forklar på engelsk - bedre enn jeg kan gjøre det. Det er jo mange flere opplysninger der også, som hun kan ha glede av. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Ved oversettelse kan enkelte av begrepene med fordel sammenlignes med måleenheter som er velkjent for en amerikaner. For eksempel står det i ”Norwegian units of measurement”: ”tønneland – 'barrel of land', 4 mål”. Mer meningsfullt for en amerikaner ville det ha vært å ha føyd til: ”3937 square meters. In comparison, an American acer is 4047 square meters. For practical purposes you can say a Norwegian barrel in the census is covering an acre.”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Jeg oversetter det som er norskt i ditt mail,og sender det 'over' sammen med lenken, så får hun litt å gjøre.Jeg er veldig imponert over deg, faktisk. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Refererer til Leif Kåres innlegg nr. 14, der han skriv at ' 1 registertonn er en kubikkfot'. Dette er feil.Eg siterer Finn Fagertuns 'Yrkeslære 1 for sjøfolk' s. 21 der det står: '100 engelske fot (kubikkfot) = 1 registertonn = 2,83 m3.Så til Toves innlegg i nr. 14 der ein får inntrykk av at 1 tønne land er eit volum-mål. Det er det ikkje. I følge mi ofte uunnværlege 'Lærebog i Praktisk Regning' av G. Krogh, 1876 er det eit flatemål, ' 1 Tønde Land = 4 Maal Jord = 40 Ar', som blir understreka av Leif Kåre i innlegg 20.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Bodin Bratlie

Gunnar Sigdestad, Takk for ditt innlegg. Jeg sparer alt jeg får vite. Gamle bøker er ikke å forakte. De kommer til nytte før eller senere. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Gunnar (og Finn Fagertun) har selvsagt rett. 1 registertonn = 100 engelske kubikkfot - ikke 1 kubikkfot.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.