[#38523] Skrivemåte av navn - Eidskog bygdebøker

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg ser at Eidskog bygdebøker ganske konsekvent skriver Børre der gamle dokumenter antagelig har Berger/Borger/Børger - Maren blir Mari, Karen blir Kari, Kjeller blir Kjell, Gulbrand, der dokumentet kan ha Gudbrand, Kristoffer, der det kanskje står Christopher osv. Vi vet jo ikke med sikkerhet at navnet som skriveren skrev som Maren, egentlig var Mari, at Karen egentlig var Kari osv. Kanskje het de virkelig Maren og Karen osv.? Ville det ikke være riktig av dem som skriver bygdebøkene, å bruk de navnene som står i dokumentene - kanskje med de særnorske formene i parentes med spørsmålstegn?

[Gjest Kristian Hunskaar]

De fleste bygdebokverk bruker en standardisering/normalisering av navn. Det synes jeg er greit og mest oversiktlig, og som regel er praksisen gjort rede for i forord/innledningskapittel (det bør i alle fall gjøres rede for slikt). Det er jo ellers sjelden at alle kildebelegg for en og samme person bruker nøyaktig samme stavemåte.

[Gjest Finn Sollien]

Redaktøren av bygdebøkene i Eidskog har satt inn et kapittel om 'Skrivemåten av personnavn og gardsnavn i bind I. side 15. Hilsen Finn S.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Dei fleste av oss har vel sett mange rare eksempel på korleis namn vert skrivne i bygdebøkene. At Christopher vert til Kristoffer og Isaach blir skrive Isak og Niels vert skrive Nils synest eg er OK, men at Ole Pedersen vert skrive Ola Person tykkjer eg ikkje kan forsvarast. Her på våre kantar vart rett nok Peder og Ole uttalt i daglegtalen som Per og Ola, men aldri skriftleg. Eg ser òg at i nyare bøker vert det skrive Oladotter/Olason om borna til ein eller annan Ole. Det vanlege både i skrift og tale har til denne tid vore Olsdatter/Olsen. I eksempelet til Ola Ljødal i innlegg (1) vil eg seie at Karen/Kari og Maren/Mari er vidt forskjellige namn og burde då ikkje ha blitt 'standardisert', sjølv om det opprinnelege namnet kan vere det same.Er det nokon som har andre synspunkt på dette?

[Gjest Atle Brandsar]

Ja, Gunnar, sjølv om du ættar frå grannegarden, så er eg ikkje einig med deg ;-)Eg tykkjer det er greitt at Ole Pedersen vert normalisert til Ola Person - dei fleste som sit med nasen ned i bygdebøker veit korleis dei gamle formene oftast var... Det er i fleire høve nytta fleire namn på same person ved dåp, vigsel osb., så ein _må_ normalisere namna - meiner _eg_.Einig med deg med 'Oladotter/Olason' - desse burde normaliserast til 'Olsdotter/Olson', dette fordi ein lett kan omgå Ola/Ole her, med å sløyfe a/e i farnamnet.Maren/Mari og Karen/Kari er ikkje så vidt forskjellige, ikkje i gamal tid - skrivemåte kan vike langt frå uttale, jamfør 'Anne' i mi dialekt, som uttalast 'Æinnø'... MEN! Ein må sjølvsagt ikkje normalisere namn i bygdebøkene etter omlag 1900! For om ein har ei bestemor som heiter t.d. Karen i dag, så vil ein jo ikkje like det særs godt at namnet hennar vert normalisert... Difor må ein setje ei grense for normalisering, det får kvar og ein bygdebokskrivar fastsetje sjølv ;-)No er eg ferdig! ;-)

[Gjest Atle Brandsar]

Gløymde ein liten ting: Det er også eit moment at arbeidet vert lettare for ein bygdebokforfattar om ein kan normalisere, for då slepp ein å 'velje' mellom ulike namneformer - men sjølvsagt, som Hunskaar seier, ein burde informere om at namnet i bygdeboka kan ha avvik frå det som står i originalkjelda namn(a) er funne.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til innlegg 1: Det sto sikkert Gulbrand i kildene fra 16- og 1700-tallet (men Gudbrand på 1300-tallet). Uttalen i nyere tid var ofte Gulbrand, ikke Gudbrand.

[Gjest Atle Brandsar]

Hei Tore, pirke litt på deg :-)Uttale av 'Gudbrand' er vel helst 'Gullbrann'? Eller er det berre i Norddalen?

[Gjest Marie Skålnes]

Maren og karen er jo namn som er i bruk i dag og, så det er litt rart at desse vert gjort om til Mari og Kari! Det same gjeld for Peder/Per.Eg ser det som ok at t.d. Aslac(h) vert skrive Aslak.

[Gjest Atle Brandsar]

Jauda, det er namn som er nytta i dag, men er ikkje Karen/Maren/Peder danske utgåver av Kari/Mari/Per?

[Gjest Ola Ljødal]

Til innlegg 2: HVEM har fastsatt standardiseringen og normeringen av navn i bygdebøkene? Ola.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til 11: den er forfatteren eller bygdebokkomitéen eller komitéen og forfatteren i fellesskap. Dreier deg seg om stedsnavn, er kommunestyret også en part.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Bare for å illustrere at forskjellige forfatterne har valgt ulike normaliseringer: Da Lorens Berg skrev bygdebøker for herredene sør i Vestfold, bl.a. Tjølling og Hedrum, på begynnelsen av 1900-tallet, brukte han konsekvent Ola/Per/Kari/Mari etc. Da Jan W. Krohn-Holm skrev nye bygdebøker for Tjølling og Hedrum på 1970-tallet, brukte han konsekvent Ole/Peder/Karen/Maren etc.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg synes dette har noe med respekt å gjøre. Siden vi ikke sikkert vet hvilken navneform mennesker på 1700-tallet i virkeligheten brukte, synes jeg forfattere av bygde- og slektsbøker burde holde seg til de navn som er skrevet i de forskjellige slags dokumenter. Ta f.eks. navnet Oluff (vanlig form i skiftedokumenter etc.) - jeg ser at bygdebokforfattere her tar seg til rette og ganske enkelt kaller personen Ola, eller Ole, men det kunne like gjerne vært Olaf eller Olav - for ikke å snakke om Oluf. Ja, kanskje det var nettopp det mannen het! Hva så?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nettopp fordi kildene som regel spriker, vet vi ikke sikkert. Jeg har derfor valgt å normalisere når jeg har skrevet tidsskriftartikler. Vi kan nok konkludere med at vi har ulikt syn på saken!

[Gjest Arild Kompelien]

Vi vet faktisk en del om hvilke navn som ble brukt i Norge og hvilke danske former de fikk. Hvis man skal snakke om respekt, er det respektløst hvis man ikke bruker denne kunnskapen. En vesentlig del av det å dukke ned i historia vår, er å prøve å forstå det vi finner, selv om det ikke alltid er så lett. Men kun å kopiere uten forsøk på å forstå er lite fruktbart.Særlig prestene var flinke til å unngå norske former, men selv der kan man finne at personene skifter navn når en ny prest kommer til. Karen ved dåp blir noen ganger til Kari ved død o. l. Mange prester skriver også nærmest fonetisk når de på østlandet bruker former som Siul for Sjurd og Baal for Bård. Andre skrivere kan bruke Syver om samme person.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan f eks vise til mitt leserinnlegg 'Respektløse prester' fra Aftenposten 05.03 1996, trykt i Genealogen 2/96, s. 11-12. Arild Kompelien er blant dem som hadde innlegg senere i samme debatt.Ola Ljødal har helt rett i at dette handler om respekt. Vår oppgave idag er å presentere menneskene i fortiden med navn de anvendte om seg selv og / eller ble kalt av sine samtidige. For å klare det, må vi legge til grunn mange typer kilder.

[Gjest Atle Brandsar]

Eg vedkjenner meg synet på at det er respektlaust å avstytte namnet frå den opprinnelege kjelda, men kva skal ein gjere når ein har med Kompelien (16-andre avsnitt) sitt dilemma å gjere?Ljødal (14): Det finnst døme på at Ola/Olav glir over i kvarandre, og ser ut til at det henholdsvis er uttale og skrivemåte, ta t.d. uttala av Sankt Olav der eg kjem frå: 'Sankt-Ola'.Ein ting til; kva har det å seie for ein om ein fjern forfar heitte Ola eller Oluff? Er det ikkje noko av det same namnet? Eit anna døme; Embjørg/Embjør/Ingeborg/Ingebjørg/Ymbjør? Vil det ikkje virke forvirrande for lesaren å lese fire-fem ulike former på førenamnet til oldemora si?Kor mykje ekstra tid vil det taka for bygdebokforfattaren om han må registrere _alle_ formene som er nytta på kvar ein person?Konklusjon; fråvikande namneformer kan vere til åtgaum for særskild interesserte, men ikkje i stor grad menig mann - trur _eg_.

[Gjest Frank Johansen]

Til og med i dag kan dette med navn være vanskelig.Min farfar het Alf Ludvig. Dvs. det står Alf LudviG i kirkeboka fra 1917, men Alf LudviK på gravsteinen fra 1995. Han brukte nesten aldri mellomnavnet, så jeg er usikker på hvilken form han selv brukte. Trolig var han ikke helt konsekvent selv.En onkel av meg skriver navnet sitt Wiggo, men det står Viggo i offisielle registere.

[Gjest Tore H Vigerust]

Artikkelen jeg viste til, inngår i en lengre debatt i tidsskfiftet Genealogen årene 1996-1997 om skrivemåten av personnavn. Alle som er interessert i personnavn burde lese denne debatten.

[Gjest Atle Brandsar]

I Johansen (19) sitt tilfelle her, så må det vere nærliggjande for ein forfattar å spørje dei næraste slektningane om skriveform, eller sjølve personen, om han er i live.Korleis skal ein stille seg til det, når ein person er konsekvent ført som t.d. Viggo i kjeldene, men ikkje nyttar dette sjølv - kva skal ein då gjere - som bygdebokforfattar?

[Gjest Arild Kompelien]

For tida etter ca. 1860 blir det som oftest anbefalt at man skal følge den skriveformen personen selv brukte.Samtidig er det også slik at det samtidig anbefales at man også følger norske rettskrivingsregler. Steds- og personnavn er en del av språket på lik linje med andre ord. Likevel er det akseptert at slike anbefalinger ikke følges, og vi ser jo at navn får mange skriveformer også i dag.Ei anna side ved dette er f. eks. når personene ble kalt noe annet enn det som de selv skrev. Min bestefar skrev seg som Ole, men ingen kalte han annet enn Ola. For meg blir da navnet Ola.

[Gjest Ola Ljødal]

Innlegg 22: Det kunne være interessant å vite HVEM dette 'man' er som anbefaler ditten og datten!

[Gjest Tore H Vigerust]

Norsk Språkråd (www.sprakradet.no) har tidligere kommet med anbefalinger om stavemåten av historiske personnavn.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg trodde så å si alle personnavn var 'historiske' - ligger det noe spesielt i uttrykket i dette tilfelle tro?