Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#38697] Bergensakevitten til ære; 475 år i dag.

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Historikerne mener at brennevin var kjent i Norge allerede rundt 1350, kildene omtaler bruk av ”aqua vita” eller livets vann som medisin allerede i tiden rundt Svartedauden.Den første norske fremstilling av brennevin blir ofte tidfestet til rundt 1530. Den danske adelsmannen Eske Bille var høvedsmann på Bergenhus, og i et brev datert 13. april 1531 må han med beklagelse meddele erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim at han ikke kan sende mer ”vann som kalles aqua vita” fordi han ikke har mer igjen av de urter som trengs for å lage dette vannet.I ettertid er det derfor dansken Eske Bille som har fått æren for fremstilling av det første norske brennevinet.Fra midten av 1500-tallet blir brennevinet mer vanlig, spesielt i kystnære strøk. Det var nok de innførte dråper fra Frankrike og Holland som sto høyest i kurs blant finere folk, mens den vanlige mann og kvinne måtte nøye seg med den hjemmelagde spriten.Diplomatarium Norvegicum; Dato: 13 April 1531. Sted: Bergenhus; b.XI s.629 Sammendrag: Esge Bilde forsikrer Erkebiskop Olaf af Throndhjem, at han paa bedste Maade skal forhandle hans Sager hos Kong (Frederik I) og være hans Smaasvend Nils Jonssön behjælpelig til at faa Kongens Brev og til atter at faa Befordring hjem; ifölge Efterretninger fra Holland er ingen Feide fra Kong Christiern (II.s) Side at befrygte dette Aar, især da Keiseren har berammet en Herredag i Köln til Sommeren, navnlig til Behandling af Religionssagerne; han udtaler Önske i Erkebispens Komme til Bergen förstkommende Sommer for at holde Retterthing, oversender ham en Kopi af sin Overenskomst med Biskop Olaf (Thorkelssön) af Bergen angaaende hans Domkirkes Nedrivelse, samt giver ham nogle Forklaringer om det ham med Jon Teiste tilsendte Vand, der kaldes Aqua vitæ.Fem år senere kom reformasjonen, som førte med seg en klar puritanistisk dreining. Men drukkenskapen bredte seg like fullt. Rundt midten av 1700-tallet skal det i Bergen ha vært 15 brennevinsbrennerier med til sammen 27 kjeler.I 1818 kjenner vi til seks brennerier i Bergen, som til sammen åtte kjeler som rommet 3950 liter. Fem år senere var antallet vokst til 11 brennerier med til sammen 26 kjeler som rommet 17.400 liter. I 1833 var produksjonen på 25.750 liter.I 2002 presenterte Arcus «Bergens Aquavit 1818» for en engnere krets i kommandantboligen på Bergenhus, der høvedsmann Eske Bille altså laget landets aller første akevitt for nøyaktig 475 år siden i dag, etter en oppskrift etter C. Kroepeliens enke -bergensakevittens skytsengel-, hon så' fra midten av 1800 tallet dominerte markedet for edle drikker her i Bergen. Hon hadde både viin og Brændeviin te'selle fra Udsalget sitt i Strandgaten, der det var flere enn 10 Udsalg bare for Brændeviin og fortreffelige årgangsviiner.På 1800-tallet drev Kroepeliens enke landets største vin- og brennevinshandel, der hun blant annet kunne tilby 102 bordeauxviner, 53 rhinskviner, 33 portviner, foruten champagne, konjakk og whisky.I gårsdagens BT står det å lese om en slektsforsker fra Hafslo som har funnet at han nedstammer direkte fra Jon Olavson Teiste, som altså skal ha fraktet akevitten fra Eske Bille til Olav Engelbregtson i 1531.Arnfrid på trappen

bilete0673.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

''Historikerne mener at brennevin var kjent i Norge allerede rundt 1350, kildene omtaler bruk av ”aqua vita” eller livets vann som medisin allerede i tiden rundt Svartedauden.''Hvor har du det fra ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

God morgen Tore,det står å lese på Arcus sin side om brennevinens historie, ingen kilder nevnt. Jeg vet ikke... Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Norsk brennevinsproduksjon var og er viktig. Her på Hedemarkan sa man at oppe i Vangsåsen kunne du se sju kirker og sju brennerier. Da snakker vi om betydelige brennerier som ble etablert ved de tider da man forbød bøndene å brenne på gården (1847/8?). Den daglige omgangen med alkohol var en forbandelse og verst var det for kvinner og barn. En ser av rettssystemet at mange kvinner måtte gå til retten for å få hjelp mot en mann som fikk 'dillerium' og banket hele familien, men spesielt kona. Den medisinske virkningen var viktig og barna fikk alkohol dyppet i brendevin. Da var veien kort til alkoholisme. Vi har 'alle' en tippoldefar som har drukket seg fra noe. Da avholdsforeningene ble etablert i starten av 2. halvdel av 1800, hadde halvparten av den mannlige norske befolkning problemer med omgang med alkohol.Stallkaren her på gården gikk ikke ut hvis ikke tjenestejenta hadde slått opp drammen før hun gikk og la seg. Stallkaren gikk ut ca kl 0230 for å fore hestene i høgsessongen.Her på garden sporer vi alkoholismen i flere generasjoner blant brukerne før 1900. Det var en medvirkende årsak til konkurs i 1898.Kristoffer Hammer fra Toten, prestesønn, sies å være opphavet til moderne norsk brennevinsbrenning. Hans store ide var å bruke urter. Dermed var grunnlaget for moderne akevitt lagt. Jeg er ikke sikker på hvor han hører hjeme slektsmessig, men jeg vil tro han stammer fra Hanibal Hammer som er diskutert på disse sider. Da muligens via Ole Hammer som var prest. Jeg var på polet på Hamar og kjøpte en flaske Hammer vodka og spurte da selvsagt betjeningen om de visste hvor Hammer vodka hadde navnet sitt fra - altså Hammer - men det var ukjent. Og da tok jeg den spanske og sa at det måtte jo være fra Storhamar eller Hammer gård?Det er mye 'uvitende' forfengelighet om alkohol. Etiketten er man villig til å betale mye for, men i prinsippet er jo vodka i motsetning til akevitt, rent brennevin og skal smake som sådant. Når det gjelder akevitt, får man jo på tross av polets priser, mye for å være litt forfengelig.De som er i mot en restriktiv alkoholpolitikk, kjenner muligens dårlig til våre alkoholtradisjoner??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Det var selvsagt brødet som ble dyppet i alkoholen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(februar 1571) '26. Fra Mandag i fastelawens wge forsamlede alle skredderdrengene sig til Peter skredder her ved Domkircken och indlagde en half lest øl oc drucke dagen med natten dantzede, rommede oc houerede oc robte.' (APB)Ikke så ulikt det som skjer ved Domkriken nå for tiden.og videre i mars samme år;'4 Martij gaff Maans buge Suenene paa slottit 1 tunne øl i borgestuffuen.5 Gaff han dennom noch ein tunne, paa Mandag, Da hog Hans Paalson som er Axil Fredriksons hustruis frende Maans buge en stor skreme ofuer sit houed. Alle personer baade mend quinner piger drenger som bo vdj Krusens huus oc han sielff med, oc alle de som bo vdj dotterens Marine hus lagde hender paa forne Iengeborg, om gud vilde obenbare om der var nogen blant som kunde vere skyldige wdj salige Iengeborgis dødt.' (APB)og utenfor Trondheim på denne dag i 1571;'Screff her Nils paa Alstahoug mig M: Absalon thil. fich ieg hans breff denne dag. Blant annit scriuer han at der var en bonde vdi it bygdelag hos Trondhiem heder Aasen, han begynte juledag at fare om kring til sine grander at dricke oc forsøme predigen Paa den fierde juledag kom han i enstuue at dricke oc der de alle vore druckne fulle de alle hasteligen vdi en søfn oc denne mand vagnede op, men de andre soffued stod strax op gick til søes, skød vd en gamel baatt oc it stycke aare tog han med sig, som han rodde der med, saa han sig til bage, der sad en trol sidendis vdi skuden oc styrde baaden, han hafde inted hofuid, oc hafde it hul mit igennom sig som brystid skulde vere saa at bonden saag hannom mit igennom.Siden komme de til een høbud en fierding vey fraa gaarden, der stege de i land, der kom mange onde kompaner om kring bonden, oc ledde honnom op i høbuden, der bonden kom der ind, da stod der it talgelius oc brende mit paa guluit lige som det vore forgylt, oc husit saag vd som det hafde verit statzligen prydit, desse companer sagde til bonden at han skulde enten fylge dennom til heluede oc bliue hos dennom, eller han skulde gifue dem een aff sine lemmer, oc sielff bestod bonden at han hug try hug med øxen til sin venstre hand, i det fierde hug miste han handen hart ofuen for tommelfingeren, men bonden ved icke om han heller de onde kompaner det giorde siden forsuandz de onde Oc mod afftenen kom en christen mand til honnom oc viste hannom et lius som schulde ledsage honnom hiem Da foer han den vey som alle mand grue for, Der han kom hiem oc hustruen bad honnom vere velkommen sagde han, ieg ved icke huor vel ieg er kommen, da drog han stompen aff sin vante, der hans folch det saage blefue de forferdede, da begynte han først til at bløde, saa hente de til honnom her Siurd i Skogen som gaff honnom sacramentit, oc alt dette forne hauer hand for presten bekent. Anden dagen derefter gik hans folch effter hans farweg, som siuntis vdi snøen til same høbud, der funde de haanden som var afhuggen oc liused som brende paa guluit men øxen var borte, oc inted blod saag de meere en tre dropper, dette er alt sant. Scriffuer oc forne her Nils at to bønder har skorid struben vd paa dennom sielff Oc at to bønder vilde flyge bort med en bonde som boer hos Reinskløster.' (APB)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

Det er ikkje for å ''hella malurt i begeret'', men korleis hadde verdi sett ut i dag om brennevinet aldri hadde vore oppfunne? Det vert hevda at alkoholen gjennom tidene har vore den verste giftbyll for verdssamfunnet, ja endå verre og mykje meir utbreitt enn stoffmisbruk! So eg ser ikkje nokon god grunn til å ''feira'' akevitten si oppfinning noko meir enn å ''feira'' t.d. krigsutbrotet i 1940!Ein personleg kommentar: Eg var som barn vitne til alkoholisme i næraste nabolaget, og i ein alder av 7 år lovte eg meg sjølv høgtideleg ALDRI å røra alkohol levetidi ut, og la samstundes til bruk av tobakk. No er eg 52 år og stolt over å ha halde løftet mitt! Om mange har hatt moro av dette gjennom åri, ikkje minst den gongen eg som brudgom sat med tomt glas, medan over 100 gjestar ville skåla for brudeparet..., veit eg òg at mange har respektert det! Og om ein ved motgong nokon gong føler behov for å ''søka trøst'', so er det no vel mykje betre å ''kasta seg over'' eit uløyst ætteproblem frå 1700-talet enn ei flaske...!?Med alkoholfri påskehelsing frå Geilo!Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Lars,det er ein del av historia, og eg meiner at den óg kan takast fram i ljoset. 'Mester Absalon' har så meisterleg skildra mange av ulukkene som alkoholen førde med seg på 1500-talet. I vår tid får me denne røyndomen gjennom TV, radio og prent kvar einaste dag. Eg synes heilt klart at denne delen av historia passar i vårt debattforum.Tittelen var no ikkje meir ein eit lite spark frå 'Arnfrid på Berget' til resten av landet, veit du.Ha ei fin påske på Geilo!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

til (2) om 1300-tallet, hentet fra et intervju med destillatør Halvor Heuch, forøvrig Norges eneste legale sådan, sin bok 'Akevitt – en norsk brennevinshistorie':'Det hevdes at brennevinet var kjent i Bergens-området så tidlig som i 1349, da den store pesten kom til Norge. Etter sigende ble brennevinet brukt til medisinske formål, men sikre bevis har en ikke. Et par hundre år senere skal den kjente Sigbrith Villumsdatter og hennes skjønne datter Dyveke ha solgt brød, kaker og brennevin på bryggen.De første skriftlige spor har en imidlertid først fra 1530 da Eske Bille, den danske høvedsmannen på Bergenhus, skrev brev til erkebiskop Olav Engelbrektson i Trondheim og omtalte en forsendelse «aqua vitae».'Bergenshistorien 'på Folkemunne' forteller at:'Folk hadde Svartedauen i friskt minne, alkoholuttrekk av beverhjell, oppmalt horn, bly fra kirkevinduer, saften av hestepærer, innsamling av morgendugg, alt brukt og beskrevet av Anna von Sachsen, akevittens mor, som tok med seg 181 aquavitaerespter i graven, til sin brors, kong Fredrik den andres store fortvilelse. Svenske Eva Ekblad har mye av æren for at poteten kom inn i akevittproduksjonen,' fortelles det fra leder av Norske Akevitters Venner.til (4) om Hammer, hentet fra intervju med destillatør Heuch:'Akevittens far Heuch forteller at det ikke er før rundt 1750 at vi kan begynne å snakke om litt mer kvalitet i produksjonen av brennevin. Den norske akevittens far, Christopher Blix Hammer (1720-1804), regjerte på Melbostad gård, og i 1780 ga han ut «Kjemisk-økonomisk avhandling om norske akevitter, bærtinkturer og bærsafter».Selv om Hammer hevdet at han var avholdsmann, mente han at det var nødvendig at en bondemann brukte brennevin, og «da særlig på reiser, der vann ikke duger, og øl, som må kjøpes, blir for dyrt».'Potetens betydning for norsk brennevinsproduksjon. Flere prester gikk i spissen for å få bøndene til å dyrke poteter, men det var ikke mange som fikk helt taket på denne nye planten. Det var først da brennevinsbrenningen ble frigitt i 1816 at potet ble det sentrale råstoffet for spritproduksjon.Fra bergenshistorien 'på Folkemunne': 'Fra 1830-årene og utover var det stort sett slutt på spritproduskjon i Bergen. Poteten var i ferd med å overta som råvare etter kornet - der kunne ikke Vestlandet konkurrere. Og før midten av 1800-tallet var alle brenneriene i Bergen avviklet.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Da konkluderer jeg at det er usannferdig at noen historikere har hevdet at brennevinet var kjent i Norge allerede omkr 1350.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg vet ikke om noen har kunnet dokumentere at brennevinet kom til Vestlandet og Norge på 1300-tallet, men like fullt forteller 'historiene på folkemunne' om brennevin til medisinsk bruk så tidlig.Destillering av alkohol var, så vidt jeg har forstått, kjent ca 600 år e Kr i Egypt, og kom til Europa med maurerne via Spania. Kanskje første gang kjent i Europa ca år 900 e Kr.Veien videre kan jo ha vært med irske munker, og da er jo ikke veien lang over til Vestlandet og Norge....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

til (4) og (9): Fra Arcus.no: ' Christopher Blix Hammer (1720-1805) * Skriv ut * Tips en vennTips en venn om denne nettsiden Mottakers e-post: Din e-post: Christopher Hammer er kalt de norske akevitters far. Han ble født på Gran på Hadeland i 1720, og studerte mange år i København. Han tilhørte opplysningstiden, og var opptatt av å få spredt kunnskap blant vanlige folk.Han skrev mange bøker, fra almanakker til lærebok om potetdyrking. Men hans viktigste verk var nok en Kjemisk-Økonomisk Avhandling om Akevitter og Norske Bærtinktur fra 1776. Dette er en lærebok i destillasjon og smaksetting av kornbrennevin. I boken finnes et vell av oppskrifter til forskjellige typer Aqua Vita. Han betegner selv sine brenneviner som 'de Hammerske Akevitter”.Christopher Hammer var opptatt av selvberging, og mente at de brenneviner han hadde eksperimentert seg fram til var minst like gode som de utenlandske. Han ønsket å gi norske bønder mulighet til å lage et brennevin som kunne måle seg med utenlandsk druebrennevin og genever, og spare landet for kostbar og unødvendig import.'

bilete0677.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Selv om det eventuelt skulle eksistere historier på folkemunne (hva nå det enn skulle bety) som sa at brennevinet var kjent i Norge ca 1350, tror jeg ikke noen historiker ville finne på å gå god for ''historiene''. Men ingen historiker har gått god for det, ser vi, og dermed er jo saken ute av verden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Vi kan gjerne la det ligge og konsentere debatten om den alkohol- og brennevinshistorien som lar seg dokumentere, gjerne også Vinmonopolets og avholdsbevegelsens historie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(2), (10) og (13) Tore, også på Løitens Brænderis hjemmeside står det at brennevinet trolig kom til Norge på 1300-tallet; bare for at at du ikke skal tro at dette er et slags bergensk påfunn og at dette kun er 'på folkemunne' her på Bjerget. http://www.lbr.no/hist.htmHar forresten sendt destillatør Halvor Heuch en forspørsel om han kjenner til noen dokumentasjon omkring dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Men hvem var Kristoffer Hammers far? Var det Ole Hammer? Dersom jeg ikke har skrevet av feil, så har jeg ham ikke som ættling etter Hanibal Hammer. Hanibal hadde imidlertid en bror, Kristoffer som ble prost i Elverum og en bror som var fogd, og muligens også prest??.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Er ikke teksten i innlegg 1) tatt fra websiden til Arcus ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(17) Men hva er grunnen til at du spør om dette da, Tore? Diplomet er kopiert fra Arcus nettside. Teksten er ikke kopiert, men der er også noe fra Arcus.(16) Jeg har lest at Kristoffer Hammer var prestesønn, men husker ikke helt hvor jeg leste det. Mener at også farens navn sto der. Skal se om jeg finner det igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Her er noe om Christopher Hammer og hans slekt www.ub.ntnu.no/formidl/hist/filer/hammer_navn.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Da fant jeg en meget interessant digitalisert bok: BRØD AF STEEN OG AAND AF STRILER - 'Pastorale' kokebøker i Norge på 17- og 1800-tallet av Karin-Helene R. HognestadHer står det mye av interesse i debatten, bl a om POTETPRESTENE, om Hanna Wisnes og ikke minst om Hammer; bl a 'Christopher Hammer ble født på Gran i 1720 der faren var prost. Han ble student i 1738 og studerte teologi, jus, orientalske og nyere sprog, matematikk og filosofi. Han tok eksamener både i Sorø og i København, men ble aldri ordinert. I 1751 ble han utnevnt til generalkonduktør (landmåler) i Akerhus stift, en stilling han innehadde til 1801. Ved utnevnelsen bosatte han seg på sin gård Melbostad og bodde der frem til sin død i 1804. Her bygget han opp store samlinger innen natur- og kulturhistorie og forfattet utallige avhandlinger av amatørmessig karakter innenfor ulike vitenskaper (Huitfeldt-Kaas, 1892). Ved siden av sin bok om poteten, ga han ut Norsk Husholdningskalender i 2 bind og skrev en rekke artikler om mat, vin og brennevin (Dege, 1994: et manuskript fra Hammers samling som dreide seg om oppskrifter fra flere land som Hammer hadde samlet).Hammers potetbok ble trykket hos Schwach i Christiania i 1766. Allerede i forordet får vi en innføring i hvor viktig husholdningskunnskaper er: 'Huusholdnings-Kunsten er den største iblandt alle. Vel er det en Kunst, at forhverve; men at holde ret Huus, og ordentlig at anvende det forhvervede er i sig selv større, ja udkræver større Indsigt og Umage...' 'Lenke

bilete0679.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

I følge Prestehistorien var Christophers far, Anders, Christophersen Hammer, prest på Gran som følger:Anders Christoffersen Hammer PKAP 1703 1706 Anders Christoffersen Hammer SP 1706 1729

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

I følge folketellingen 1801 var Christopher Hammer ugift.På en lokal side fra Gran fant jeg dette:'8.10.1804 ble det holdt auksjon over garden Melbostad som hadde tilhørt justisråd og generalkonduktør Christopher Andersen Hammer (1720-1804). Garden ble kjøpt av Lars Pedersen Bjerke.Huusmanden Torger Amundsen Ringen mødte, og ved Auctionen foreviiste een Ham af afdøde Sl. Justitz Raad Hammer, under 14de April 1803, meddeelt Contract hvorefter han bliver berettiget, for sig og Kones Livstid at bruge Pladsen Ringen mod 14 d 1 s Aarlig leje, med videre Contracts Indhold, der er tinglyst 11te Augusti 1804 og ved Auctionen blev oplæst og bekjendtgjort.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Arnfrid, grunnen til at jeg spør om sammenhengen mellom teksten til Arcus og teksten din i innlegg 1, er jo at teksten i mange måter er identisk. Og derfor tenkte jeg at du har forfattet teksten begge steder - stemmer det ikke ? Isåfall er det jo du som er ansvarlig for å ha skrevet av historikere har hevdet at brennevinet var kjent i Norge siden 1350 ?Eller stjal du rett og slett teksten fra Arcus - uten å oppgi kilde ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Det er ikke jeg som har forfattet teksten på Arcus' side. Innlegg 1) er hentet fra ulike steder, bl a fra diverse BT-artikler i forbindelse med lanseringen av Bergensakevitten i 2002, 'Selskabet til Bergensakevittens fremme' hvor jeg lurer på om ikke Heuch selv er med, og andre lokale steder og nettsteder. At den nærmest er identisk, får så være.Meningen med debattforumet er da at man deler den infoen man har med andre, til glede og til videre 'forskning', om noe i tilfelle skulle være hentet fra Arcus' tekst så har jeg egentlig ingen skrupler i så måte. At jeg selvsagt allerede i innelgg 1) kunne ha nevnt Arcus side er en annen ting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Christophers mor, Anders Christopherssønn Hammers kone, ser ut til å være Birgitte Cordtsdatter Blix Coldevin, ifølge vestraat.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.