[#38775] Er Køhler-saken -Hugo Køhler(Johann Orth) for sensitiv? Nye opplysninger i saken

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg tror nok mange på debattforum blir endel trøtte av frem og tilbake argumenter om det samme om og om igjen både fra min side og andres. Jeg legger derfor ved et vakkert maleri malt av Hugo Køhler.Den ukjente arvingen har store rikdommer av kunst og annet i sitt skattkammer etter Køhler:

[Gjest Jan Frode Johansen]

Og dette bildet:

[Gjest Jan Frode Johansen]

For nye meddebattanter gjengir jeg her en oversettelse av Køhlers egen beretning fremlagt i Bergen Byrett i 1945.Jeg har fått den oversatt fra Svensk da en mann der skrev den ned for familien.Derfor noen Svenske ord og utrykk.Forbehold om noen ikke helt eksakte utrykk-men innholdet og meningen i noatet blir det samme:Her følger et utdrag av hva en som heter Bo Lindevall fra Sverige har skrevet slik at bakgrunnstoffet om historien før Mayerling blir belyst: Mayerling-Dramaet Johann Ort ( Hugo Köhler) Av BO Lindevall (Svensk tekst i kolon): I. Min vugge stod i slottet Pitti i Firenze ,Toscana 1852.Vår famile avstammet opprinnelig fra Tivoli d' Este i Toscana.Jeg Johann Salvatore von Toscana vokste opp i et svært konservativt miljø.Vi snakket ofte Fransk hjemme.Vår guvernante passet på at vi barn lærte oss alle riktige fraser og manerer.Naturligvis manglet jeg ingenting.Tjenere var rundt meg og mine brødre.Min første hest husker jeg ennå.Var ikke spesiellt gammel da cher Papa tvang meg opp på den.Rideknekten stod ved siden og forsøkte å roe meg ned.Det var en av min pappa's regler at jeg og mine brødre skulle vende oss til vår kommende stilling og fostres derefter.Ridning fekteleksjoner var viktige inridigenser i denne fostringen.Che're Mama hadde sine synspunkter,men disse ble det ikke tatt hensyn til.Vi var mye på besøk i Dresden hos onkel Johann.Der Carola og Albert var jevnlig.De to var så forelsket i hverandre at vi alltid kunne være sikker på å treffe dem isammen når de var hjemme.Ingen steder var så hyggelig som der og onkel Johann var en rolig og rar mann og inderlig snill mot oss.Av sine slektninger var han dog ikke så avholdt som Carola og Albert.Men Leipzig var oss aller kjærest.Der var vi inkognito hvert øyeblikk.Der kunne vi uppträda i palasset hos gamle Shütse som vi ville,liksom vi ofte hadde besøk av de andre fyrstene fra deres palasser i november,da vi var der i Leipzig.Det var bare noen steg over på den andre siden av Schwanensteich der de lå i rullerske(?) på siden av livet(?).Andre og tjenerene kjente oss allesammen.De stellte til de aller beste saker,som de visste vi satte pris på.Hos gamle Schütse fikk vi etter lang parlamentasjon hver gang vi var der poteter og godt smør.Det var Sachserenes daglige livrett og vi syntes det var vidunderlig.Dette har jeg også som et kjært minne fra mine barndomsdager.I Leipzig lærte vi tilfeldig å kjenne en gutt som het Feodor,sønn til en rik fillemann(?).Han var som oss veldig musikalsk og vi var ofte isammen på det nye teateret for å høre på det 60 manns store orkesteret.Men han var litt feig av seg,slik at vi som var mye djervere ofte ertet ham (?)så han mange ganger sprang i fra oss i forferdelse og forskrekkelse(?).Men når vi neste gang kom til leipzig sendte vi alltid bud etter ham og da kom han gjerne igjen.En gang moret vi oss med en av Meiningens tjenere.Vi hadde sist jordbær og fløte og var nmed ett i et overdådig humør.Så fant Rudolf på å sette fat en lapp på ryggen hans og bad ham om å gå ned til gamle Schutse og hilse ham fra oss og si at vi ville ha middagen servert i hagen kl.9.Men akkurat når han var utenfor på vei ut møtte han heldigvis en politibetjent som gjorde ham oppmerksom på lappen på hans rygg.Han vendte straks tilbake og sa oss sin mening i mindre valgte ord.Dette var forandledningen til at vi snarest mulig holdt oss borte fra Meiningens villa i lang tid.Gamle Schutse hadde fått vite dette og lo seg nesten fordervet.Men vi var glad den gangen da vi var hjemme igjen i Wien uten at onkel Frans Josef fikk vite det. II. Onkel Franz Josef var det snilleste menneske på jorden men forferdelig inngrodd konservativ.Selvom han var overbevist om fyrstehusets Guddommelige kall, var han også i høyeste grad streng når det gjaldt(?) hva etikettvesenet for anledningen angikk(?).Han var i hele sitt vesen patriark også overfor tjenestefolket.Deres vel og ve lå ham sterkt på hjertet og tjenerene så på Hofbürg som sitt hjem.Han var alles far på tross av at han var streng og steil.Alle ville med glede ha ofret sitt liv for ham.Fru Schratt var foreleserinne ,selskapsdame og sykesøster for ham.Hun var en beskjeden og veldig snill person.Holdt seg tilbake og offret seg helt og holdent for dem.Hennes stilling med bistand av keiserinnen som ville at keiseren skulle ha et pålitelig menneske,som tok hånd om ham.Keiserinnen selv var ingen (mønsterperson?)som mange mennesker feilaktig trodde.Men som ung brud ble hun fratatt sine illusjoner og sin integritet.Siden ble hun merkelig og hennes annlegg for melankoli preget hennes liv.Hun hadde dog mange kjærlighetseventyr på sitt slott(spesiellt i Ungarn) og hun var flere ganger temmelig sjalu på Baronesse Marie Larisch-Wallesee når herrene viste henne mer oppmerksomhet enn hva keiserinnen syntest om.Dette førte til at Larisch-Wallesee tilslutt fallt i unåde.(?),Kronprinsens hustru Prinsesse Stefanie ble tidlig skuffet mem gjorde dog hedelige anstrengelser for å få Rudolf til å intressere seg for henne.Med sin ungdom og uerfarenhet misslyktes det dog totalt.Hoflivet i Hofbürg,var for mange,som ennå hadde illusjonen tilbake,en skuffelse for livet.Giftermålet med Rudolf var en politisk sak.Livet derimot var utsvevelsenes tempel.Den som ikke ville være med ble (bortkörd?) og foraktet. III Etter mine oppvekstår og skolegang der også kjærlighetshistorier med både kammerjomfruer på slottet og senere även ljuva forelskelser med hofdamer og (dansøser)? ved ulike teatre hørte livet til.Dette hengav både jeg,mine brødre og kusiner seg til.Min militære bane var utstaket.Innehadde offisersfullmakt både i Wuttenberghusene og i Ungarske Infanteriregimentet.I det siste regimentet avanserte jeg ved 36 års alder til general.Da hver mann ville vise seg dyktig (och kunnig) kjente jeg et stort behov for å vise frem framføttene.Ville derfor modernisere krigføringen i hele keiserriket.Syntes den var veldig gammelmodig og stokk konservativ.Sammenfattet mine hensikter i en bok som etterhvert ble gitt ut.Fikk både positive og negative meninger om mitt syn på den nye strategien.Rudolf var dog kun positiv til mine forslag og lovet meg sin fulle støtte.Keiser Franz var dog hverken for eller imot disse nye ideeer.Det var på en(...) manøver i Bosnia Rudolf og jeg for første gang berørde Ungarns politikk ved et kommende demokratisk kongedømme.Han hadde tidligere isammen med ungarske potentater diskutert dette.Selv syntes jeg etter min første kjennskap om disse planer at helle ideen var vanvittig.Keiseren ville aldri gitt sin godkjennelse.Også Rudolf innså innerst inne at det var helt meningsløst å få Keiser Franz under sin levetid avstå fra kongemakten til ham selv.Det innebar jo også at en selvstendig Ungarsk arme' skulle settes opp.Det var slike opprørske planer at de grenset til høyforrederi.Dette innså også Rudolf.Når jeg forsøkte å overtale ham til å avstå ble han veldig bedrøvet.Han ble selv forskrekket over disse nye bevis på sin sårbarhet.Han innså at han måtte få orden på sine innerste følelser for denne plan.Dog var han et menneske som var lettledet og raskt fallt for smiger og frem for allt higet etter mer makt og herlighet.De Ungarske herremenn hadde derfor en ganske takknemlig oppgave i å overbevise Rudolf om at han var deres store fixstjerne og håp for framtiden.Konge av Ungarn.Disse planer skulle etterhvert bringe ham inn i ulykke.Men hans selvsikkerhet hadde allerede fått seg en knekk.Han ble nå usikrere og usikrere.Han kunne dog ikke helt avstå fra denne plan.(Utmärkandet)? for Rudolf var at han fant det spennende å leve livets glade dager.Allerede i nunge år betraktet han teateret unge aktriser som triveligere og mer villig enn hoffets unge grevinner.Tross att sjebnen siden lot en slik ung baronesse bli hans fall.Hans livsstil(föranledde) att Rudolf allerede ble betraktet som en vellystig og enfoldig (vivör).Dette var vår livsstil.Vi så våre liv og vårt menneskeverd,muligheter til självförverkligande verden,som vi måtte beskytte mot ethvert angrep og trussel.Både eldre og senere toids historieskrivere har understreket (von Eller-hausen,Bart) sitt syn på Rudolf's utsvevende liv,og fremholder sin store skepsis til hadde gått om Rudolf fikk forsette å leve og etterhvert inntrede etter Keiser Franz. IV. Da jeg på grunn av min militære bane visiterte i Wien,bodde jeg ofte på offiserklubben,som var både bekvemmelig og naturlig (visitas?) for en ungkar.Været var friskt og klart.Nå i begynnelsen på sommeren i solens varme ståler.Dette førte til en veldig aktivitet av spaserende unge par i parkene.En dag møtte jeg plutseluig hoffstallmesterens Greve Hoyos unge søte Steffani.Tross sine bare 18 år var hun både velvokst og kunne føre seg som en dame.Da vi tidligere var blitt presentert for hverandre ved en mottagelse på det kongelige slottet Hofbürg,kunne jeg med høyreist hode byde på noe godt på restaurant.Dette var vårt første virkelige treff.Det utviklet seg til en stormende kjærlighetsaga.Da man på det keiserlige hoffet hadde for vane å overse både løse forbindelser og,hor og andre utsvevelser så var denne kjærlighetshistorien min intet som sjenerte mine (anförvantar) eller noen personer på hoffet utenom Steffanis foreldre.Ufravikelig kom denne historien vår til å resultere i at jeg ble tvunget til å avgi en forklaring på mine hensikter med deres datter.Da vi stod innfor en av disse (manøvrar)som årlig på sensommeren gjennomførtes kom jeg lykkelig ifra dette amorøse eventyr.Men som et eventyr betraktet vi ved hoffet slike historier og festet oss ikke mye ved dem.Ja , t.o.m strevde vi etter å bli innviklet i slike eventyr i dette utsvevende liv som førtes spesiellt ved hoffet i Wien.Livet var bare glade fester.Det var vakre danserinner ved teateret og villige (tjenesteandar).Festene var adskillige.Vinen fløt.Når jeg etterpå betraktet mitt liv,som jeg fram til min ufrivillige flukt fra Wien 1890,ved 38 års alder hadde bedrevet,var det som et eneste stort skuespill.I etterkant kan man reflektere av all den sadistiske latter man gav seg hen til.Man gledet seg av det usle,hvordan man for fram og tok null hensyn til andres følelser.Dette var likegyldighetens føleslser i dens(prydno).Ved min 26 års dag 1878 da Rudolf som var seks år yngre fyllte 20 år, fikk han for seg at vi skulle finne på noe alldeles spesiellt.Med ungdommens iver hadde han sendt bud til meg om dette.Jeg innfant meg i Rudolfs bolig på Hofbürg.Adjungtantens tjenesterom lå utenfor og han viste meg inn til kronprinsen.Rudolf,elegant i sin hvite uniform tok forventningsfullt imot meg.Nå må vi feire deg,kjære fetter,ytret Rudolf.Jeg har ordnet med først et besøk på teateret,hvorefter vi skal ha champagnefest på et av jaktslottene.Også i Rudolfs verden var livet en serie glade eventyr.En hel del nydelige unge damer har jeg innbudt.Denne kvell og natt forløp i stil med mange andre,med drinker,som gjorde oss svært beruset,som regel med amorøs avslutning.I etterpå kan man sammenfatte hvor kyniske og naive vi var.Rudolf langt foran sitt eventyr med den lille Marie Vetsera.Han var allerede kjent for at han fant det spennende å leve livets glade dager. V (Genom hoffskvaldret och även gemene man i Wien 1889) var det kjent at Erkehertug Rudolf,Keiser Franz Joseph og Keiserinne Elisabeth's eneste sønn,hadde adskillige 'affærer' ved siden av sitt ekteskap med prinsesse Stefanie av Belgia.Nå senest var det den vakre ,unge baronessen Marie Vetsera.(Hun kallte seg selv for Mary).Innenfor hoffet var man derfor meget nysjerrig på (hur kontrahenterna) skulle opptre søndag 27.januar da Hertug Reuss,det Tyske rikets ambassadør i Wien,som gav en (soare) i ambassadens palass for å hedre Wilhelm av Tyskland på dennes fødselsdag.Dette var tre dager før den forferdelige hendelsen,som siden er nevnt som Mayerlingdramaet.Det florerte mye (smussel),baktalelse og anklager blandt disse mennesker.(Deras nyfikenhet och noterande av minsta tecken och svar på dereas funderingar var allment omtalat)Man kan i historiebeskivelsene lese at soaren deltok bl.a foruten keiserparet Fanz Joseph og sin vakre dronning Elisabeth,kronprinsen med sin mindre vakre hustru Stefanie,belgisk prinsesse,greve Hoyos ,Greve Taafe,den Østeriske statsministeren.Baronessen Vetsera med sine to vakre døtrer Hanna og Marie.En som savnedes var Grevinne Marie Larisch-Wallesee.Dronning Elisabets kusine og meget god venn ifølge historieberetningen.Hun var (morganistisk) datter til Hertug Ludvig av Bayern.Man nevner også at det var meget underlig at ikke hun var innbudt til den Tyske ambassaden.Det er enda hennes memorarer 24 år senere ,som beskriver både (soaren) og andre mystiske hendelser.Grevinne Larish-Wallesee tok alltid inn på Hotel Imperial i Wien da hun besøkte byen.Hun bodde ellers på sitt gods Pardubiz i Tjekkiske Böhmen.Man kan lese at (soaren) begynte halv ti på kvelden.Baronessen Vetsera og hennes døtre vakte oppmerksomhet.Dels for at de bar så mye juveler-dels datteren Marie for hennes kjærlighetshistorie med Rudolf.På denne tid ansås det upassende å overglinse de Keiserlige damene med juvelMan syntes også å se at Maries øyne hele tiden var festet på Kronprinsen.Da Marie også beskrives som utrolig skjønn så fanget hun naturligvis blikkene på grunn av dette.(Den smärta figuren) og den fyldige barmen gjorde at hun så eldre ut enn 17 år.Grevinne Larisch-Wallesee beskriver henne videre i sine memorarer:Hennes hud var underbar glatt og fin.Den lille vellytstige munnen skjulte små hvite tenner som jeg vil kjalle villdyrstenner.Aldri har jeg sett maken til sjelfulle øyne,med de lange øyenvippene og de fint tegnede øyenbryn.Det mørkebrune håret var vewldig langt,armer og ben smale og fine og gangen ubeskrivelig grasiøs. 'Ja, på oss etterkommende lesere virket hun mer som et vesen-enn en kvinne ifølge denne beskrivelsen.Man noterte videre at når Rudolf sa noen ord til Marie så lo hun,men når kronprinsens hustru nærnet seg kikket Marie frekt på henne,uten å bukke eller hilse.Man beskriver veldig fiendtlige blikk bhvorefter Marie stamper sint med foten og vender bort hodet.Baronesse Vetsera tok sin datter i i armen ,rød av både sinne og skam.Hun ledet henne raskt ut av salen.(Så fort de hadde gått brøt indigationen loss)VI Rudolf vise en inderlig avsky for alle tyskere og særlig Wilhelm og hele hans familie. Rudolf pleide også høyt og tydelig for alle å snakke om dette. Hoenzollen trengte ut Habsburgerne av deres rettmessige land. Rudolf så den jevnårige Wilhelms makt øke og minske. Han kjente , som det i litteraturen beskrives , en stor frustrasjon over å måtte hedre det der menneske på hans fødselsdag. Dette skyldte han på sin far Franz Joseph ,at han ikke ville gi ham mer makt. Dette hadde ifølge historieberetningen ikke heller Franz Joseph en tanke på å gjøre.Rudolf betraktedes av mange som en enfoldig (sprätt so skulla axla keiserikets øda ). ( I denna denegrerade tid förlmäler malisen att även Vilhelm) besøkte sin såkalte ”lette” kvinner. Han hadde en elskerinne ,Ella Somics ,en Østerriks jente. Han hadde for henne , bl.a ved et besøk i Berlin , i som det heter en unykter tilstand (yppat) sine innerste tanker om Rudolf. Han betraktet Rudolf som en jødevennlig ,innbilsk ,svak ,karakterløs , ubegavet skribent .Rudolf var bare ute etter folkets gunst. Bare Preussen var sunt . Keiserriket Østerriket- Ungarn var (degnererat) og stod på oppløsningens rand . Habsburgerene var sløve , feminine mykryggede (odågor) .Dette var den blivende Keiser Wilhelm og hans oppfattning om Rudolf . Som tidligere nevnt så hatet Rudolf Wilhelm like høyt og rent . Rudolf smidde egne planer på det utenrikske plan . Det var innviklede og farlige progressive hensikter .Samtlige historikere nevner også i denne sammenheng Moritz Szeps , Sjefsredaktør for Neues Wiener Tagblatt ,Rudolf brukte denne avisen som sitt språkrør og det snakkedes også om at Moritz Szeps tilhørte Rudolfs nærmeste krets. Szeps hjalp Rudolf med anonyme artikler . Iblant under falsk navn – iblant under Szeps eget navn . Rudolf forsøkte å hemmeligholde denne forbindelse . For å vende tilbake til Rudolf og Vetsera , så spør man seg hvordan dette forhold kunne begynne .Iflg Grevinne Larisch-Wallesee så var det Marie Vetsera som selv tok den første kontakt. Hun skrev et brev til Rudolf og fortalte om sin kjærlighet . Rudolf fikk mange slike brev og tilbud. ( Några tog han sig også an på ett och annat sätt .) Marie sendte sitt første brev til Rudolf etter at han hadde feiret sin trettiårsdag , den 21.august 1888 .Svar til poste restante .Kronprinsen var en magisk person , en stjerne , en utvalgt , (en trånadens gud ).Marie Vetseras søster Hanna , hadde ofte formanet sin lillesøster for hennes ( vurm) for Rudolf. Og hvem angår det? Svarte Marie utfordrene . Iflg. Grevinne Larisch-Wallesee ( så kokett , omoralisk, vällustig men samtidig så rar att alla tycker om henne .) Videre fortelles det at Marie Vetsera gjennom sin førtitoårige mor ,( Baronesse Vetsera enke knappt to år tidligere) ble Marie raskt introdusert i den indre kretsen som levde et lettsindig livc i Wien .( Rudolf hade tråkigt ). Det påstås at han ytret seg: ” Jeg gir fan i å regjere” . Men en vakker forelsket kvinne var spennende . Han hørte altså av seg til Marie . ” Hver natt mellom tolv og ett venter en vogn på deg ved hjørnet av Marokkanergasse og Saleisiangasse . Og Marie begynte å stikke hjemmefra og kjærlighetshistorien var i gang . Rudolf livkusk Josef Bratfish har ved forhør etter dramaet oppgitt at han husker at han skysset Marie Vetsera minst 20 ganger ved disse nattlige tilfeller til Hofsbürg . Man nevner også Maries brev til en venninne i Berlin ( Hermina ) og til sin gamle guvernante . Disse brev figurerte i pressen etter dramaet . I et av brevene forteller Marie at hun har fått en forlovelsesring av Rudolf , av jern .(Trohetens symbol) .I ringen stodbokstavene I.L.V.B.I.D.T . Utlagt: ” In liebe vereint bis in den tod ”.I kjærlighet forenet inn i døden . VII.Den offisielle kjennskapen til hendelsen i Mayerling er beskrevet i ulike bøker.Stort sett har disse forfattere omtrent samme oppfatning om hvordan det hele startet . Slik nevner Istvan Bart i sin bok at Rudolf i dagene før Mayerlingdramaet inviterte til jakt og deretter champagnefest iflg. Johann von Toscana som dog ikke nevnes i Bart’s bok , lørdagen den 26.Januar . Greve Hoyos en uke tidligere . ( Det lä¨r finnas dokumenterad biljett med texten.)- ”Kjære Hoyos , kom ut til meg på Mayerling ,om de har lysst , så vi kan skyte noen rådyr i Wienerwald”. Videre skrev han til sin (Hofleibjäger)- ” Kom tirsdag den 29.Januar isammen med Hertug Philip von Coburg , som også er innbudt ”.Hans gode venn og fetter Johann von Toscana var også invitert til denne jakten sammen med Greve Ka’rolyi .(Man trumpetade inte ut alla innbjudna).Ved syvtiden på Mayerling . Det snødde ute . Greve Hoyos var allerede kledd til middagen . Ikke et eneste villt hadde blitt skutt på formiddagen . Rudolf og han i biljardrommet. Man diskuterte den (infekterade) situasjon med Greve Karolyi . Også Hertug Johann von Toscana var tilstede ifølge ham selv i etterlatte brev (Hugo Køhler ) .Ville Rudolf virkelig krones til konge av ungarn under sin fars livstid? En selvstendig Ungarsk Arme.De drakk vin . Alle rykter som var i omløp . Fortsatt som man beskriver detVed ni tiden reiste kronprinsen seg fra bordet . Han skulle pleie sin forkjølelse og trekke seg tilbake .Han ville ikke bli forstyrret før i morgen av noen ikke engang keiseren sa han til betjenten Losche . Hvorefter han gikk inn i soverommet der Marie ventet på ham . Hun hadde allerede tilbragt 2 døgn på slottet uten at noen kjente til det.Alt dette iflg.tidligere publiserte beskrivelser .Senere til Hugo Köhlers (Johann von Toscana) sine håndskrevne brev. Der får man en annen oppfattning av dramaet.VIII.Grevinne Larisch-Wallesee har i sine memorarer oppgitt at Erkehertug Rudolf besøkte henne noen dager før Mayerlingdramaet på hennes hotell . (Grand Hotel Imperial i Wien ).Dette bekreftes også av politiet , detektivinspektør Jurka , som overvåket Kronprinsen . Rudolf ankom kl. 10:00 på formiddagen.Grevinnen Larisch-Wallesee som i parantes var Marie Vetseras tante , har oppgitt i sine memorarer at ved dette tilfellet drog Rudolf fram en liten pakke ( Et litet svart föremål) av sin militærkappe . Det var et lite skrin , innsvøpt i et tøystykke . Ta det her skrinet og gjem det på et sikkert sted . Det må ikke under noen omstendigheter bli funnet hos meg . Keiseren kan hvilket som helst øyeblikk beordre en ransakelse av min private bolig .Skrinet var tungt som bly . Hvor lenge må jeg oppbevare dette sa grevinnen Larisch-Wallesee . Til jeg spør etter det svarte kronprinsen . Det finnes bare en person til som kjenner til innholdet i skrinet , og bare det menneske har rett , foruten meg selv å hente det . Hvem er det ? Navnet er uinteressant.Kodeordet har 4 bokstaver . R.I.O.U. ( Senere uttydet: Rudolf Imperator Osterreich Ungarn .) (Forfatterens forklsaring)Legg det på minnet og sverg på å bevare denne hemmelighet.Du får bare gi skrinet til den som kan de 4 bokstavene.Rudolf kunne ikke utelukke at han kom til å bli stillt innfor en militærdomstol . Ikke engang hans far ville tvilt på å skyte ham . Grevinnen Larisch-Wallesee bekrefter senere at Erkehertug Johann von Toscana straks etter Rudolfs død en natt kom for å hente skrinet . Han oppgav det rette kodeordet og fikk skrinet .Når Johann kommer ut ifra Grevinne Larisch –Wallesee sin suite , står det 2 politibetjenter fra det hemmelige politiet utenfor .Den ene sier til hertug Johann at han ifølge ordre må arrestere ham . Johann hadde forutsett dette og hans personlige betjent , som hele tiden stod utenfor , kom til hans hjelp og lykkes med å slå ned en av politibetjentene. Johann komm unna med skrinet hardt trykket intil sin kropp. Johann von Toscana ( Hugo Køhler ) født 1852. Sønnesønn av Storhertug Ferdinand III reiser isammen med flere av sine tjeneresamt en elskerinne ( en berømt sbvensk dansøs) til London .Der anskaffer han en skonnert for offisiellt å foreta verdensomseiling . Dette dog på grunn av forvisning fra keiseren . Denne forvisningen står det mer om lengre frem . Den nevnte skonnerten forliser i en storm utenfor Cap Verdeøyene , 1891 . VIIIIHUGO KØHLERS HÅNDSKREVNE BREV I HANS TESTAMENTE” Når jeg en gang er død er det intet i veien for at nedenstående blir kjent da det kretser alltfor mange feilaktige rykter om den sørgelige tragedien bland menneskene . Rudolf med flere ungarske ( magnater ) hadde blitt innviklet i en lettsindig historie , der Rudolf skulle bli konge av Ungarn mens Onkel Franz Josep ennå levde. Det hadde aldri vært alvorlig ment av Rudolf, men så å si bare en lek , for å tilfredstille bl.a Marie Vetseras ønske om å bli dronning .Det hadde vært tale om skilsmisse mellom Stephanie og Rudolf , men av frykten for Onkel Franz Joseps vrede forhindret det. Den lille Vetsera (Tjalade) stadig på ham men til sist sa Rudolf nei og ville gjøre seg fri fra det omtalte prosjektet om Ungarns kongemyndighet.Maries stadige kjepphest . Rudolf holdt den 30/1 1889 en stor champagnefest og der ble det krangel mellom ham og den lille vetsera ,som var fra sans og samling og beruset . Det er så mye som behøver en nærmere forklaring , om det ikke skal misforstås. Selv hadde jeg flewre ganger frarådet Rudolf mot denne affæren om konge av Ungarn .Rudolf og jeg var gode venner fra barnsben . Vi satt nesten de fleste ved bordet. Vi var temmelig sanseløse av drinkene som ble servert . Den ene snakket i munnen på den andre . Den lille Vetsera var fra sans og samling . Hun var helt utilregnelig . Hun stirret på oss med øyne som glødende kull . Rudolf hadde flere ganger svart henne avvisende og roet henne ned da hun (ideligen) begynte å prate om Ungarn og den til henne tiltenkte opphøyelsen til dronning.Rudolf var lei av den historien da han den siste tiden hadde vendt seg bort fra den tanke og ville gjøre seg fri både fra hennes mas og de ungarske individers innflytelse . Da han p.g.a mine stadige advarsler om at han virkelig kunne innlate seg på et slikt galematias , hadde det ikke vært hans alvorlige meniing fra begynnelsen . Bare et barnslig ubetenksomst innfall for å vinne Marie Vetsera og tilfredstille hennes barnslige eventyrsforestilling . Han elsket henne i begynnelsen, men ikke senere når han var edru . Bare når han var vberuset ble han fengslet av hennes vindunderlige vakre person og ungdom.Da den lille Vetsera visste at Rudolf og jeg var uadskillelige venner fra barneårene av , våget hun ikke å vise sehg uvennlig overfor meg uten å gjøre Rudolf oppbrakt . Hennes stemme overgikk nå til vrede som hun ikke kunne beherske. Vetsera reiste seg opp med et champagneglass i hånden og oppfordret selskapet å utbringe et ”Leve” for den kommende dronningen av Ungarn.Forferdelse grep hele selskapet ,hennes øyne stirret på oss som glødende kull.Jeg reiste meg da og gikk ut på balkongen for å avkjøle meg og for å unngå den ubehagelige opptreden . Når jeg står der hører jeg et skudd og glass som knuses og lyd av bord som veltes og et fryktelig slagsmål . Derfor vendte jeg meg om og ville springe inn igjen for å se til Rudolf . (jeg kunne ikke tenke meg eller tro at det skulle komme til håndgripeligheter.) I døren kommer Livtjeneren Lorschek springende med en rykende revolver i hånden . Blek og skjelvende i hele kroppen . Han ville si meg noe , men fikk ikke fram et ord . Jeg sprang inn og så hva som hadde foregått,uten først å fatte det hele Lorschek var hengitt til Rudolf med hele sin sjel og det var rimelig at han ville hevne sin herre. Marie Vetsera hadde når Rudolf nektet å rope hurra for hennes tiltenkte opphøyelse til Dronning av Ungarn , blitt så vannvittig rasende at hun tok en champagneflaske og slo til Rudolf ,med den sørgelige følge.Sikkert var det ikke hennes mening. Rudolfs hode ble knust og glasskår ble sittende fast i hodet , hvorefter han straks falt ned fra stolen . Han falt med hodet på flaskehalsen på gulved og døde umiddelbart .Lorschek som hadde sittet utenfor døren hadde sprunget inn i rent villråde og skutt Vetsera da han hadde hørt hele krangelen og forstod at hun var morderen.Dette som jeg relaterer til er jeg sikker på.Det var altså intet selvmord , slik det blir fremstillt. Keiseren gav ordre om å dysse ned hele historien.Keiserinnen oppgav også at Rudolf hadde avlidet ved et hjerteattakk til Marie Vetseras mor,Baronesse Vetsera. ” Forstår dere!” (Så kommer utdraget med Køhlers versjon, Jan F Johansen) HUGO KØHLERS HÅNDSKREVNE BREV I HANS TESTAMENTE ” Når jeg en gang er død er det intet i veien for at nedenstående blir kjent da det kretser alltfor mange feilaktige rykter om den sørgelige tragedien bland menneskene . Rudolf med flere ungarske ( magnater ) hadde blitt innviklet i en lettsindig historie , der Rudolf skulle bli konge av Ungarn mens Onkel Franz Josep ennå levde. Det hadde aldri vært alvorlig ment av Rudolf, men så å si bare en lek , for å tilfredstille bl.a Marie Vetseras ønske om å bli dronning .Det hadde vært tale om skilsmisse mellom Stephanie og Rudolf , men av frykten for Onkel Franz Joseps vrede forhindret det. Den lille Vetsera (Tjalade) stadig på ham men til sist sa Rudolf nei og ville gjøre seg fri fra det omtalte prosjektet om Ungarns kongemyndighet.Maries stadige kjepphest . Rudolf holdt den 30/1 1889 en stor champagnefest og der ble det krangel mellom ham og den lille vetsera ,som var fra sans og samling og beruset . Det er så mye som behøver en nærmere forklaring , om det ikke skal misforstås. Selv hadde jeg flewre ganger frarådet Rudolf mot denne affæren om konge av Ungarn .Rudolf og jeg var gode venner fra barnsben . Vi satt nesten de fleste ved bordet. Vi var temmelig sanseløse av drinkene som ble servert . Den ene snakket i munnen på den andre . Den lille Vetsera var fra sans og samling . Hun var helt utilregnelig . Hun stirret på oss med øyne som glødende kull . Rudolf hadde flere ganger svart henne avvisende og roet henne ned da hun (ideligen) begynte å prate om Ungarn og den til henne tiltenkte opphøyelsen til dronning.Rudolf var lei av den historien da han den siste tiden hadde vendt seg bort fra den tanke og ville gjøre seg fri både fra hennes mas og de ungarske individers innflytelse . Da han p.g.a mine stadige advarsler om at han virkelig kunne innlate seg på et slikt galematias , hadde det ikke vært hans alvorlige meniing fra begynnelsen . Bare et barnslig ubetenksomst innfall for å vinne Marie Vetsera og tilfredstille hennes barnslige eventyrsforestilling . Han elsket henne i begynnelsen, men ikke senere når han var edru . Bare når han var vberuset ble han fengslet av hennes vindunderlige vakre person og ungdom.Da den lille Vetsera visste at Rudolf og jeg var uadskillelige venner fra barneårene av , våget hun ikke å vise sehg uvennlig overfor meg uten å gjøre Rudolf oppbrakt . Hennes stemme overgikk nå til vrede som hun ikke kunne beherske. Vetsera reiste seg opp med et champagneglass i hånden og oppfordret selskapet å utbringe et ”Leve” for den kommende dronningen av Ungarn.Forferdelse grep hele selskapet ,hennes øyne stirret på oss som glødende kull.Jeg reiste meg da og gikk ut på balkongen for å avkjøle meg og for å unngå den ubehagelige opptreden . Når jeg står der hører jeg et skudd og glass som knuses og lyd av bord som veltes og et fryktelig slagsmål . Derfor vendte jeg meg om og ville springe inn igjen for å se til Rudolf . (jeg kunne ikke tenke meg eller tro at det skulle komme til håndgripeligheter.) I døren kommer Livtjeneren Lorschek springende med en rykende revolver i hånden . Blek og skjelvende i hele kroppen . Han ville si meg noe , men fikk ikke fram et ord . Jeg sprang inn og så hva som hadde foregått,uten først å fatte det hele Lorschek var hengitt til Rudolf med hele sin sjel og det var rimelig at han ville hevne sin herre. Marie Vetsera hadde når Rudolf nektet å rope hurra for hennes tiltenkte opphøyelse til Dronning av Ungarn , blitt så vannvittig rasende at hun tok en champagneflaske og slo til Rudolf ,med den sørgelige følge.Sikkert var det ikke hennes mening. Rudolfs hode ble knust og glasskår ble sittende fast i hodet , hvorefter han straks falt ned fra stolen . Han falt med hodet på flaskehalsen på gulved og døde umiddelbart .Lorschek som hadde sittet utenfor døren hadde sprunget inn i rent villråde og skutt Vetsera da han hadde hørt hele krangelen og forstod at hun var morderen.Dette som jeg relaterer til er jeg sikker på.Det var altså intet selvmord , slik det blir fremstillt. Keiseren gav ordre om å dysse ned hele historien.Keiserinnen oppgav også at Rudolf hadde avlidet ved et hjerteattakk til Marie Vetseras mor,Baronesse Vetsera. ” Forstår dere!” Jan Frode Johansen

[Gjest Per Helge Seglsten]

Tuller du med oss? Det øverste maleriet har jo en signatur som i hvert fall ikke er 'Hugo Køhler' eller noe i nærheten av det. Og når det gjelder bildene med pappmedaljene, så er jo medaljene mer ødelagte på bildet i innlegg 29 enn på bildet i innlegg 42. Det betyr jo at du må ha visst at dette ikke var ekte medaljer i utgangspunktet, samtidig som du tilsynelatende var spent på ektheten av medaljene. På det største bildet (42) ser man jo dessuten godt at fargen er slitt/revet av, så det hvite papiret synes. Enten så har du det svært moro med å late som om du driver en arvesak, og i så fall er dette en practical joke på nokså høyt nivå. Men hvis det ikke er en spøk, er det i hvert fall en ting som er sikkert: Dersom Familien Køhler har skaffet seg en prosessfullmektig som hverken kan se forskjell på papp og gull eller lese signaturer, så er jeg redd de ikke har skaffet seg den aller beste prosessfullmektigen.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Min kjære venn.Bildene er malt av Hr. Køhler . Jeg driver hverken gjøn eller fanteri. Køhler familen får helt gratis hjelp av meg som deres prosessfullmektig og jeg kan forsikre dem om at jeg tilkallte vedkommende arving på timen for å få undersøkt ektheten av bildet av medaljene.Vi ble begge skuffet da de var av papp. Jeg fikk opplyst at de kunne være av tynt metall. Det viste seg ikke å være tilfelle.Uansett er ikke jeg en ekspert på medaljer og hadde de vært av metall ville jeg rådet min klient btil å oppsøke fagmann. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Per Helge Seglsten]

Men signaturen nederst til venstre på det første maleriet er jo helt klart ikke noe i nærheten av 'Køhler'. Det ser ut som L. A.......haug, eller noe. Hvordan forklarer du det? Og fotografiet med pappmedaljene må jo ha blitt tuklet med ettersom pappmedaljen er mer ødelagt i innlegg 29 enn i innlegg 42. Det betyr at enten du eller din Køhler-kontakt i Mandal, der bildet henger(hang?) må ha visst at dette ikke var medaljer av metall da du skrev innlegget ditt.Og når det gjelder Køhlers livsbeskrivelse, så omhandler den jo så mange mennesker fram til han er godt voksen, at det ville være veldig rart om ikke noen av dem skulle kunne identifisere Køhler som Johann Orth, om han tok turen til gamlelandet, eller sendte et fotografi.I tillegg har det vel blitt grundig slått fast at mannen på bildet du hevder er Køhler ikke er identisk med mannen på bildet du hevder er Orth.Det er ikke rart at mange mener dette er tull og fanteri.Dette til side, så kan jeg ikke se at du har lagt fram noe som beviser noen familietilknytning, utover familiens og dine påstander om at det er en slik familietilknytning. Har du noen slike beviser på lur?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg har ingen beviser foreløpig.Forstår skepsisen.Når det gjelder det du skrev sitas: ' fotografiet med pappmedaljene må jo ha blitt tuklet med ettersom pappmedaljen er mer ødelagt i innlegg 29 enn i innlegg 42. Det betyr at enten du eller din Køhler-kontakt i Mandal, der bildet henger(hang?) må ha visst at dette ikke var medaljer av metall da du skrev innlegget ditt.' Svar: Dette skjedde da vi sammen åpnet rammen.Pappbiten satt jeg sammen da den var falt ned i ene hjørne, så tok jeg et nytt bilde for at Hr. Cappelen skulle få se hele medaljen AV Papp. Dette fordi jeg ikke var sikker på om de kunne si meg hva den betydde da biten manglet.Jeg vet ikke hva som fremkommer av de meget gamle tyske dokumenter som jeg venter på. Kanskje lykkes jeg kanskje ikke. Men hva så.Dert er jo verdt et forsøk.mvh Jan Frode Johansen Prosessfullmektig

[Gjest Per Helge Seglsten]

Ok, plausibel forklaring på pappmedaljen. men hva med malerisignaturen? Selv om dette maleiet selvsagt ikke har noen innvirkning hverken på avgjørelsen om slektskap eller arverett.Og hvorfor tok Køhler aldri kontakt med sine tidligere venner og kolleger i Østerrike etter at han begynte å hevde at han var Johann Orth. Han ville jo lett kunne identifiseres, i og med at han forlot landet i godt voksen alder. Man fristes lett til å tro det hadde noe å gjøre med at Køhler - som fotografiene viser - slett ikke lignet på Johann Orth.Som du skjønner, det må håndfaste bevis til for å overbevise om at Køhler og Orth er samme mann.

[Gjest Knut Fjogstad]

En liten kommentar til de fire bildene i innlegg nr. 64:Både hodeskallens bredde (eller smalhet) og den vidt forskjellige utstrålende aura, er så forskjellig for de to personnavn at det skal bli artig å se fortsettelsen.Mvh Knut

[Gjest Hanne Ludvigsen]

Jan Frode. Skal du skrive bok om emnet? Så det i Forfatter forumet. Da er det jo veldig intresant. Jo har en olderfar som er smal staslig kar i trettiårene, men han blir ganske god og rund i femti årene. Ser ut som en annen mann. Så det er abselutt mulig. Mvh Hanne

[Gjest Arnfrid Mæland]

I flg opplysningene i Norge var AHK 39 år da han giftet seg i 1900, altså ingen direkte aldrende mann. JO var imidlertid født tidlig på 1850-tallet, mener han er 9 år eldre en AHK.Bilde no 3 (64), der hvor JO er eldst, men som JFJ påstår er AHK i (40), er også gjengitt på en tyskspråklig side om Johann Salvator / Johann Orth. Vil anslå JO til å være mellom 35 og 40 år på bildet, mye mulig at det var det siste bildet som ble tatt av han før han forsvant. Bilder av slekten kan forøvrig bestilles fra ONB, akkurat som vi kan bestille bilder fra UB, UiB.Til JFJ, hva synes etterkommerne etter AHK om at du utbroderer livet til deres bestefar og oldefar på en slik måte du gjør her i forumet, -og andre steder. Vet de i det hele tatt om at du gjør det? Jeg er jammen glad det ikke er min bestefar.

[Gjest Nils Bogen]

Som flere har antydet er det stor grad av ulikhet i bilder på person i bilde i innlegg 29 og innlegg 40. Bilde i innlegg 29 er ikke datert, men er tatt før det andre (1900). Hvor mye senere er ikke angitt, men det kunne være interessent å få vite mer om bilde i innlegg 29. Er det et originalt bilde med trykk/påskrift fra fotograf og eventuelt andre, eller er det en reproduksjon?Personlig synes jeg at område rundt øynene på bilde i innlegg 29 ser eldre og annerledes ut enn bilde i innlegg 40 som er tatt senere. Jeg er ingen fagperson i denne sammenheng, men som jeg ser det er det største ankepunktet med bildene som Per Vidar sier i innlegg 63 forskjell i hodefasong. Person på bilde i innlegg 29 har en avlang hodefasong med flat panne og firkantet ansikt. Personen i 40 har rund ansiktsform og rund panne. Noe endring kan man skrive på aldringens konto, men spesielt pannen har jeg liten tro på kan endre seg såpass. Det er tross alt ikke snakk om så stor forskjell i tid heller.Ingen 'beviser' av denne typen vil kunne påvise en sammenheng mellom personer, man de kan faktisk gjøre det motsatte. Jeg tror en fagperson innen hodets anatomi har mulighet til å avkrefte at personer på to forskjellige bilder kan være samme person.En slik avkrefting vil kunne gjøre at man ikke trenger DNA prøver og reising til diverse steder.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Politiet har lenge hatt et dataprogram hvor man kan lage kunstig aldring, legge til fedme, evt. trekke fra, forandre hår og skjegg m.v., dette for lettere å kunne gjenkjenne personer som har vært savnet i lengre tid, avsløre kriminelle som 'pynter' på fasaden osv.Har man et litt avansert tegneprogram hjemme, kan man sikkert prøve seg frem litt selv også. Skulle tatt utfordringen selv, om jeg hadde hatt noe bedre enn standardprogrammet Paint.Da tror jeg man ganske fort vil kunne fastslå om en slik metamorfose som de gjengitte bildene her antyder, er en fysisk mulighet eller ikke.

[Gjest Kjell Knudsen]

Landskapsmaleriet er malt av Ernst Aschenbach (1872 - 1954). Han signerte bildene sine med E. Aschenbach. Han er omtalt i Norsk kunstnerleksikon, men hadde ingen formell utdannelse. Hjemmehørende på Ringerike, såvidt jeg husker. En rask googling viser at han selges på auksjoner båden innen- og utenlands. Priser i Norge 3800 - 7000 kroner.Med vennlig hilsenKjell knudsen

[Gjest Kjell Halvorsen]

Kan dette leses som E Aschenbach ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja det kan det Kjell. Jeg var inne på nettet og søkte på hans signatur, og her er det jeg fant:Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Enig, bare se her, her kan du soome inn på sign som ligger til vesntre nede. Helt tydelig. (Blomquist)Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Syns rett og slett du bør gi deg nå, JFJ, ihvertfall med denne saken her på forumet, du har jo ikke fått noe hjelp her likevel, ... Men at du gir hjelp, som alle andre, med oppslag mv er selvsagt bare positivt, så fortsett med det. Jeg regner med at redaktøren kommer til å se på debatten igjen.Mvh Arnfrid

[Gjest Kjell Knudsen]

Det var artig å se maleriet som lå på den lenken, Arnfrid, for det er en variant av det som henger på en vegg hos oss. Derfor var det ikke noe problem å identifisere signaturen på maleriet som Jan Frode presentere, selv om den var utydelig. Maleriet som vi har kjøpte min svigerfar i Grimstad. Han jobbet i bank, og kjøpte maleriet av en omreisende selger. Det morsomme er at min farfar jobbet i bank i Bergen, og han hadde også en Aschenbach på veggen som nå mine foreldre har. Det er et vintermotiv. Aschenbach (eller en som solgte for ham) reiste altså land og strand rundt og fallbød maleriene. Køhler har såvidt jeg har skjønt av debatten bodd både i Bergen og i Kristiansand, men han har nok ikke noe annet forhold til dette maleriet enn min farfar og svigerfar har hatt til sine: nemlig å ha kjøpt det.Mvh Kjell

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg bkan gjerne gi meg i denne debatten,men det kommer jo stadig flere innlegg.Til orientering: Det var meg som henvendte meg personlig til Nedrebø sist for å få debatten stanset grunnet uhyrlige påstander om Køhler

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

JFJKunne jo vært morsomt om du kommenterte dette som kom fram om maleriet?Lars Ove

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Jeg synes denne debatten er for underholdende til å stanses. I alle tilfelle har ikke døde personvern.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg synes også det er underholdende, det er ikke det, men Køhler har da vitterlig etterkommere.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg trodde du hadde fått oppdraget av Køhlers etterkommere og at du skulle føre prosessen for dem, men nå ser jeg at du skal bli forfatter og skal skrive biografien om Køhler Lenke

[Gjest Knut Fjogstad]

Prosessfullmektig: Jan F. Johansen.Dette maleriene som viste seg å være noe vel feilaktig kan jo lett skje i farten for enhver. Bra hertil at det finnes korreksjoner fra innleggere.En bok kan sikkert bli populær hvis den får med seg absolutt alt av informasjon om emnet.Uansett vil jo din forskning på temaet, med hjelp fra innleggere her, gi flere fremskritt og derav den mulige løsning på hvordan det enn måtte henge sammen.Mvh Knut