Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Frode Johansen

[#38922] Lensmannsmordene i Haugsbygd på ringerike 22,august 1926

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Lensmennene Solumsmoen og Aalde var på jakt etter to skapsprengere da de ble overfalt og drept i Ådal 22.august 1926,hendholdsvis stukket ned og skutt.Først et døgn etter ble forbrytelsen oppdaget.Drapsmennene hadde fått et godt forprang,og på åstedet lå det bare igjen en melding signert 'De fredløse'. Dette utløste en forbryterjakt som strakte seg over hele Sør-Norge,store bevæpnede politistyrker jaktet på de to,som med jevne mellomrom ble rappotert sett forskjellige steder på Østlandet,og frykten var naturligvis stor i disse områdene.Det kom senere fram at de to hadde oppholdt seg i Sverige i lang tid,og gått rundt hele Vanern før de kom tilbake til Norge. Etter to måneder lang jakt ble nordmannen Sigurd Madsen og svensken Anton Svensson pågrepet i Aremark i Østfold.Identiteten til de to hadde lenge vært kjent,som en av de første her i landet ble Svenson avslørt av sine fingeravtrykk.Han rakk å ta sitt eget liv på stedet,mens Madsen senere ble dømt til livsvarig fengsel. Er det noen som kan skaffe meg mer informajon om dette drama?Har du avisartikler,utskrift av dommen? Takknemlig for alle svar. Legger ved følgende LenkeMed vennlig hilsen Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Du har jo fått noen tips tidligere også Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Jeg søker spesiellt etter noen som har hatt interesse for saken og kanskje har endel gamle avisutklipp etc. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Norderhov-morderne ennu ikke paagrepetFra Nordlands Avis, 27 august 1926, side 2.Fortsettelsen kan du følge på Nordlands Avis utover høsten 1926 http://www.nb.no/avis/index.html :)Litt her også: generator.firmanett.no/(bnci4nzf302c1lmiwgqw2h45)/generator.aspx?PID=167808&M=0 (lenken blir ikke klikkbar pga paranteser i URLen, så bruk copy-paste)

bilete0696.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei Jan Frode. Mer detaljert domsavsigelse enn den du finner i boka jeg refererte til forrige debatten, finner du ikke. Denne domsavsigelsen er som sagt ikke tilgjengelig på nettet. Lenke til forrige debatt i innlegg (3). ( Se deretter innlegg 8).Alle landets aviser fulgte nok jakten på Lensmannsmorderne. Klippet sitat fra en artikkel i heftet Ringerike, årgang 1999: - *Under jakten ble det satt inn militære tropper, og i annenhver bygd så folk to mistenkelige personer. En rekke menn ble arrestert og under fullt navn utropt til mordere fra første dag.* - Sitat slutt.Artikkelen handler mest om filmpremieren på Tancred Ibsens *To mistenkelige personer*. Både boka jeg refererte til og heftet Lenke er å få via fjernlån. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Takk så mye til Maya Jan Peter & Ellef! mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Jeg har boken om lensmannsmorderene- 'To mistenkelige personer'- skrevet av daværende Dagbladjournalist Gunnar Larsen.Jeg har også hørt den på lydbok flere ganger.En stor tragedie var dette.Men midt oppi all forferdelsen er det mye interessant og givende i boken (romanen)til Gunnar Larsen.Ikke minst hans skildringer av naturen de to flyktet gjennom.Gunnar Larsen gikk selv opp fluktruten og det gav tydeligvis inspirasjonen i boken. Det kunne være interessant om noen har detaljert beskrivelse av denne ruten utover det som er nevnt i boken. Jeg skulle gjerne gått opp ruten selv. mvh Jan FrodeJohansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Det ville blitt en meget lang tur å gå. Pågripelsen skjedde ikke før omlag 2 måneder senere, i Aremark. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Vel,kan Gunnar Larsen så kan jeg! Jeg tenkte nå bare stykket mellom Ringerike og Kotterud ved svenskegrensen jeg da. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei. Dersom du skal *loffe* denne lange turen, anbefaler jeg du tar med noe lesestoff. Mener du vil få glede av boka *På loffen* Lenke. Der finner du også noe av forklaringen på hvorfor så mange uskyldige ble pågrepet, kun fordi de stakk seg litt ut.Ingen kan vel si sikkert hvor mange som var på loffen til enhver tid. Sommeren 1932 levde nok over 5000 på landstrykervis. (Kanskje ikke fullt så mange i 1926, men dog noen tusen). Dertil kom et stort antall tatere og sigøynere. Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Er det noen som sitter inne med oversikt over den ruten Gunnar Larsen fulgte? Forøvrig fant jeg mye interessant i Nordlands avis og har tekt å sette dette i sanmmenheng paralellt med beskrivelser i boken samt flere avisartikler. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Her er bilde av Soknedøler samlet på Saksentjern , for å lete etter lensmannsmorderene! Vi ser blant andre i bakre rekke Elling Røsby,Elling Tuft,Anton Tuft,Per Sverre,Ellef Kristian Berg og Torsten Meyer. Foran Bernt Åsen,Torstein Havik,Herman Dalen,Kristian Klev,? Stigsrud.Liggende foran Arvid Stalsbråten. mvh Jan Frode Johansen

bilete0704.gif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Etter å ha studert gamle avisartikler er det interessant å se parallellene i boken (Romanen)'To mistenkelige personer' av Gunnar Larsen.Nå er det vel kanskje på tide at Tancred Ibsens film om dette drama også frigis til offentlig visning både på foilm og DVD. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hvorfor rippe opp i den slags? Husk at på den tid boka ble skrevet, og siden filmatisert, sto ikke personvernet like sterkt som i dag.Skal vi gi blaffen i om etterkommere kan bli såret? Gjerningsmannen har forlengst sonet sin straff. Kan da ikke være meningen å 'straffe' etterkommere også? Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Sigurd Madsen skiftet identitet og stiftet famile. Derimot er dette en god roman og sikkert en god film.Jeg synes Sigurd Madsen (kallt Gustav i boken) fremstilles som ledet av Svensson,truet,og det berettes at det var takket være ham at de fikk tak i dem.Han unnlot å fortelle Svensson(Ekstrøm i boken) at han så forfølgerene.Jeg tror ikke Tancred Ibsen Ressiserte denne filmen for å såre noen men som den gode romanen den er skulle jeg gjerne hatt den på video eller dvd. Sigurd Madsen skiftet altså identitet. Offentligheten kjenner derfor ikke til hans familie og det er også uvisst om hans etterkommere vet om hans bakgrunn?? Jeg er enig med deg vedr. Personvern at det må stå sterkt.Men nå er det gått 80 år siden forbrytelsene. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Du har rett i at boka er en god roman. Derimot strides det om filmen er det samme. Den er forresten vist. Hvorvidt visningene var sivil ulydighet eller ikke, er intet tema i et slektsforum.Som avsluttning på mine innlegg i dette temaet, kan jeg opplyse at flere her fra distriktet var skuffet over filmen. Opptakene ble ikke engang gjort ved Vågård hvor drapene skjedde, men i Sørkedalen. Klart etterkommere kjenner bakgrunnen til den dømte nordmannen. Hvordan kunne ellers Norsk Film ha vært i kontakt med disse, i håp om å få deres tillatelse til å vise filmen?.For ikke å bryte både personvernet og de uskrevne varsomhetsregler stopper jeg. Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Bak på boken min 'To mistenkelige personer' står det skrevet: To mistenkelige personer dannet grunnlaget for Tancred Ibsens berømte film fra 1952,som ble nektet visning av hensyn til de berørte familiene. Først i 1998 ble forbudet opphevet.Fant forresten en intressann sak hos Norsk Redaktør Forening: Lenke mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Da jeg er intressert i kriminalhistorie har jeg nå tatt kontakt med Riksarkivet som har saksdokumentene (politiets etterforskningsdokumenter i saken) og Statskivet i Oslo som har selve dommen. Spennende å se hva jeg får kopi av. Jan frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Ja nå har jeg fått første svar.Et fullstendig kopisett av Dommen i Straffesak 7/1927 Ved Borgating og Agder Lagdømme av 15.januar 1927. Nå venter jeg på kopi av politiets etterforskninfgsdokumenter fra Riksarkivet. Intressant å se dette i lys av hva boken beskriver. Jeg synes den hittil så langt jeg har vsett virker veldig nøyaktig i beskrivelsene av lennsmannsmordernes bevegelser etter forbrytelsen. mvh Jan Frode Johansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Endelig kom den gode nyheten om at man kan se filmen på nettet !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Frode Johansen

Til min store skuffelse må man ha bredbånd for å se filmen på internett.Og her på Sørlandet i utkantstrøkene ser det dårlig ut i nærmeste fremtid vedr. bredbånd. Men så fikk jeg se på en nettside at NRK skal vise filmen i løpet av våren. http://oslopuls.no/film/article1624131.ece jeg har intressert meg meget for denne saken fra 1926 og har både boken og lydbokutgaven etter romanen av Gunnar Larsen.Men nå altså-en virkelig hendelse på film,riktignok dramatisert.Men dog ! Gjett om jeg skal spille inn den når den blir vist!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Min far var lensmannbetjent i Vikersund på denne tiden, og blant papirene etter han, fant jeg denne etterlysingen:

bilete2165.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Selv stammer jeg fra litt av hvert av beryktede personer - som sikkert så mange av dere andre også gjør; bl.a. sjørøveren Kristoffer Trondsen og kvinner brent og beskyldte for hekseri og trollskap. Såvidt jeg vet, stammer jeg imidlertid ikke fra noen som var mordere på 1900-tallet. Likevel har jeg litt motforestillinger mot å henge ut, i våre dager, slike mordere fra nyere tid med fullt navn og bilde.Bør vi kanskje reflektere litt over om disses etterkommere idag bør få slippe dette ? Er etterkommerne spurt?Mord og drap brukes jo idag i stor utstrekning som stoff i aviser og TV med massevis av nærgående detaljer og personopplysninger, så vi må kanskje bare bøye oss for at dette også kan gjøres med gamle mordsaker fra 1900-tallet ?Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.