Gå til innhold
Arkivverket

[#38997] Hjelp til å tyde tekst, diplom fra Hardanger


Gjest Karin Romstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Dette er et raskt forsøk, der det kan ha sneket seg inn feil:Wij Effterschreffene Poueld Helicßønn Bergen och Gulatings Laugmandt Laurits Hanßøn Borgemester i Bergenn, Jørgenn Hanßøn, Niels Biornßønn, Seuffrenn Anndßønn, Hans Møller, Hans Hanßønn, Kuortt Pijll raadmendt samesteds, Mehell Eskildzønn fougd vdj Halßenø Kloster, Berent Pherøyske fougd vdj Ryfilcke, Jørgen Nielßønn, fougd vdj Nordhorrelenn, och Peder Trann fougd vdj Sundhorreleenn, Kienndis och giøre for alle vithligt mz (medt) thzte (thedtte) vortt opnne Breff, ad Anno Mdlxxxviij thenn xviij dag Junij paa Bergenn Raadhuus, paa itt satt Almindelig Laugtinng, Kom for oss flere aff fougdernne, sampt meninge Laugrettidt, Jffuer Kamestaidt ij Wllenßuang sogen ij Harannger Boenndis, Och paa sin egenn och vdj fuldmacht och Ombudt paa Byrre Erickßønns quindis och Børens veigene som hannd er fiarholdzmandt fore, haffde vdj rette steffnitt Poueld Anundzønn paa Berg ij Osteßøsogenn, Och hannom thiltalidt for halffparthen vdj en Jordt Kallis Jsberig liggendis vdj Oddesogenn ij Harannger vdj Her Tueris gieldt, som er ein løbs leige, forschreffene Byrre Erickßønn medt sin quind Beritte Jørensdatter var arffueligen thillfaldenn, Och thz (thedt) som theris rette arff och odell vdj lanngsomtijdt haffde fuld huer effter andenn,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Det var raskt levert! Få feil, ingen viktige, så vidt eg kan sjå.Karin: Korleis finne eg disse diploma i BErgen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei KristianNå ble jeg glad, jeg har vært i både statsarkivet i Bergen og riksarkivet i Oslo og lett etter dette diplomet, endog henvendt meg skriftlig til Riksarkivet for flere år siden, og forleden dag fant jeg det på nettet. Håper på hjelp til de to siste sidene også.Dette gjelder de eldste kjente eierne av Kambestad, siden Viking Finnson byttet til seg Ask mot parter i Nordtveit, Aga og 3 spann bol i Kambestad hos Torald Bjørgulfson i 1436.Hei BjørnFinn en søkeside, skriv feks diplomer i Bergen, gå inn på spesialsamlingen. Der finner du også diplomer fra blant annet Møre og Romsdal, Sogn og fjordane m.m. Hvis du ikke finner fram, gi tilbakemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Siden det ikke var noen viktige bommerter på første side, har jeg ikke lett etter de som var, annet enn at den ene personen heter 'Mechell Eskildzønn'.Her følger side 2, sikkert noen feil her og der, men meninga skulle være greit:vdj enn rolighe heffd vdj fire och otterthij aar Amageløst, thill nu fire eller fem aar sidenn forleden da haffuer forschreffenne Poueld Anundzøn mett wnndfundighz (-hedt) wdenn nogenn retthgang, Bekomett same Jordepartt ifra forschreffene Byrre Erickß och hanns arffuinger som var forschreffene hanns quindis rette och sannde odell, Effthdj hand var en simpell, Blu, och enfoldig Mandt, och viste seg inthz (inthedt) mett Lougenn same sin quindis arff och odall adt forsuaræ, thill rette, Och fremlaigde en(? nu?) forschreffene Jffuer Jørenßønn itt velbeßeiglitt pergments Kiøbe breff veed(?) dato Md och iiij lyudendis forschreffene Berettæ Jorennsdatters foreldre haffde kiøbet same Jordpartt vdj forne Jsberg veed(?) thennom och theris arffuinger thill Euendelig odall och Eyendom, mett same Breffs vider omstendighz (-hedt), disligte opregnit hand rettelig same ætleig huer effter andenn thill forne Berittæ Jørenßdatter som nu igienn leffuer, Thil huilkett forschreffene Poeld Anundzøn suaritt, och icke kunde Benechtid adt haffue Bekomett same Jordepartt ifra forne Byrræ Erickßønn wdenn nogenn retthgang Och thz (thedt) vdj venlighedt, effthdj hand menthe seg att vere odalborene thill same(?) guots saauell som forne Berittæ Jorensdatter, Endog hand icke kunde mett nogen sandferdig Prouff, Breff eller Vittnisbyrdt Beuiße. Vigett Begge parthene for dørrenn, Raedsaigit(??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Og side tre, fremdeles med noen spørsmålstegn og åpne rom, og sikkert noen bommerter:vij saigenn, thiltale och giennsuar, Breffue och Beuiß som nu for oss Kome, Saa och Norgis Laug om thzte (thedte) maall, Som Klarlig for melder, Først att huer Mandt Børdt rettelig att forsuare sitt odall och Eyendom, som hand mett rette haffuer Bekomett, och thz (thedt) icke affhennde wde Laug och dom enthenn ifra seg sielff, eller thenno hand er formønnder fore, der nest att ingen for wankundigheds skyuldt emodt Laug och rætt Børd att miste sitt som hannom mett rette thill høre, Menn huer Børd att minde(?) dom och rett for seg och sitt som Laugen formelder. Haffuer vij th fore saa for rette affsaigt, adt forschreffene Berittæ Jorenßdatter och hendis Børen Børd att haffue, minde(?), Bruge och Beholle forne Jordpartt vdj Jsberig, saa megitt som de thillforenn vdj med rolighe heffdtt mere end sextij vetther haffuer fuld amageløst som forschreffuit staar, her effter for theris rette arff och odall akierelest for huer madte. Och forschreffene Poueld Anundzøn forplichtig vere Nu strax Jordenn att affstaa, och thenno igien giffue ald huiß landskyldt och anden rettighz (rettighedt) hand th aff thill thenne dag annamett och opboritt haffuer, Och th som forne Poueld Anundzøn eller hans arffuing haffuer th udj att sige mett (…)achtige Breff och Beuijs da schall the thz (thedt) haffue giortt thill neste komende Sommer Laugting h for rette, Och ther som hand tha icke meir(?) end(?) som tilfornn retteligen vinde kandt da adt staa thill rette for altt huiß hans vedpantt(?) vdj the(..) saig giortt och Bekostidt haffuer, eller aldrig(?) haffuer thzt maall meir(?) opnest Thill vitnisbyrdt ved vere sig (..)ther.[12 papirsegl]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei igjen og hjertelig tusen takk. Dette er så spennende og jeg er fortsatt like glad. Ville du lest navnet som Ivar Jørgenson og/eller som Jørundson? Hva betyr Fiarholdzmand på side 1. Kan du hjelp meg med å oversette et skifte også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Saken foregikk altså på Bergen rådhus 18. juni 1588. Ivar Jørgensson Kambestad førte saken på vegne av Beritte Jørgensdotter og hennes barn, som han var fjærholdsmann (verge) for. Det skulle tilsi at Ivar og Beritte var søsken. Berittes avdøde ektemann, og vel far til hennes barn, var Børge Eriksson, som 4-5 år tidligere hadde solgt halve Isberg i Odda til Pål Anundsson. Dette var Berittes odel, som hennes foreldre hadde kjøpt i 1504. Det ble argumentert for at Børge hadde solgt parten i villfarelse - han var simpel og enfoldig og visste ikke å ta vare på konas odel! Pål Anundsson mente seg også odelsberettiget til Isberg, men det kunne han ikke bevise. Retten dømte derfor at gården skulle gå tilbake til Beritte og hennes barn, og at de bl.a. skulle få landskylda av gården for de 4-5 år som var gått siden salget.Så vil jeg putte på en liten personlig vurdering på tampen: Selv om det står at 'Berettæ Jorennsdatters foreldre' kjøpte Isberg i 1504, er det nok mulig at foreldre her betyr foreldre i en vid betydning, altså forfedre. Beritte har umyndige barn i 1588, og kan vel være født 1530-50. I tillegg ble det regnet opp en ættlegg fra kjøperne og fram til Beritte, så her var det vel snakk om mer enn ett ledd. Jeg tror kjøperne må ha vært Berittes besteforeldre eller oldeforeldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Om det bør leses Jørgensson eller Jørundsson tør jeg egentlig ikke si sikkert.Fjærholdsmann betyr vel strengt tatt en som har eiendeler i besittelse for noen (norrønt fé e.l., som betyr både fe og rikdom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Jeg skal komme tilbake med flere kommentarer. Men iallefall var Ragna Bessedatter gift med Askjell, far til Amund Berge, far til Pål Amundson på Berge i ØysteseOp Regnet Wiglich Edtlegen Saaledes At der Vaar 3. Søstrer Fød paa Schougs Eide. Ved Naffn Jngrj Jorne och Ragne Besses Døttre, Jngrj aufflede Thosten. Aff Hans green Er S. Haluor och Olle Aare, Thosten haffde - 1 Søster hedr Botilde hun Aufflede Sirj. Aff hende Er Laurs Berland. Jorne haffde En Søn hedr Wiglich Hand Aufflede Lasse Tued. Hand Aufflede Wiglich Eye som goedzet Søger, Ragne Aufflede - 1 Søn Hed Aschild. Hand Aufflede Omund Aschilds. Som goedzet Ved Mageschiffte Till Affgangene Elling Tofft. Den - 30. Jan. 1624. Affhendete, Elling Tofft Beholt Selff goedzet Vngefer - 13. Aar. Satte det i Pandt saa Till Sal. Olle Nortued - 19. Aar Siden. Fra Hans Arffuinger har Sal. Nielss Tofft Siden løst det Sampt - 1/2 løb S. och - 1/2 Hud Till, Och Anno 1653. Den - 19. Martii. Har Hand Kiøbt bette. Affgangne Ellings Tofftes Børns Odelss Rett Till Forn. goedz. Effter der om i Rettelagde Mage schiffte och Kiøbe breffs Widere Jndhold. Effter Forn. Regning befindess At Wiglich Eye och S. Ommunds Børn. Er huer i Fierdeled Till Omtuistede goedz, Nielss Schougs Eide och Astrj Teigland. proffuede At Æt leggen Waar ligesaa Som Forschreffuet Staar, Anne Tofft med hendess Til Tagne forsuar. Olle Hiertagr. Sampt hendess Suogre. Hans Windeness, och Anders Tofft. Samt Søn. Laurss Tofft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Vedk. KambestadDet finnes flere dok. vedk. for eksempel. Ask, men jeg tar med det to som kan relateres til Kambestad.b.XXI s.230 Sammendrag: Gard Toresson, lagmann i Ryfylke, Guttorm Eivindsson, syslemann på Lista, og lagrettemenn kunngjør forlik mellom ridderen Eindrid Erlendsson, høvedsmann på Tunsberghus og syslemann over Ryfylke, på vegne av Finn Torgeirsson, og Bergulv Arnesson, på vegne av hans hustru Jorunn, om garden Aske i Aske sokn i Bru skiprede i Ryfylke. Kilde: Utdrag av G. Schøning i vidisse av ukjent dato (nr. 298 her nedenfor).Trykt ved Asgaut Steinnes i Ætt og Heim, Rogaland historie- og ætte-sogelag 1950 (Stavanger) s. 133-134. Nummer: 297. Dato: 1423. Sted: Hesby i Finnøy. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Sammendrag: Fire Lagrettemænd i Hardanger kundgjöre et Mageskifte og et Salg af Jor- degods i Hardanger og Ryfylke mellem Viking Finnssön og Thoralde Bergulfssön. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Bergens Musæum (B. 2.) 1 og 2 Segl mangle, 3 og 4 utydelige. Nummer: 463. Dato: 21 Marts 1436. Sted: Ullensvang. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Vitner Orm Toreson, Germund Amundson, Simon Vigleikson og Gard Bårdson, lagrettemenn i Hardanger. Gjelder jordskifte: Viking Finnson fikk ”tyttugha mamata bool jardhiri Askeem ok Halfz tridhia mamata bool jardhir j Waatloom, er loggia j Askæ sokn j Ryafylkj ok j Bro skiperedhe, mens Torald Bjørgulfson fikk halfs attandhe mamatabool jardhir j Agha (i Ull. Hardanger). I tillegg solgte Torald Bjørgulfson ”halft tridia mamatabool jardir j Nortweidt, ok trigga spanna jardhir j Cambastadha i (Ull. Hardanger)til Viking Finnson# Tillegg: Brevet er læst paa Aske Skibredes Thing 1649, 1657 og 1658.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6196&s=491&str=>LenkeUtifra det som er framkommet av skrifttydingen, er det sannsynligvis flere mangler ved tidligere skrifttyding av dok.som gjelder Kambestad i bygdeboka Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid bind IV/1.Brita og Jon Jørgenson er ikke nevnt. Brita Jørgensdatter gift med Birger Eirikson Fausk i Kvinnherad, kan ha vært gift opp igjen og kan ha etterkommere på Digranes, Odda/Aga Ull. Ihht skattematrikkelen for Hordaland 1647, eies Fusk i Kvinnherad av velb Karen Mowatt1 lp. og forne Lars Fusch 1 lp. 1 1/2 sp. 1 hud. En kan også merke seg Torgils Jenson Aga og Karen Mowatt eier hver sin ½ part av bondegodset i Aga iht skattematrikkelen 1624.Ingebjørg Samsondatter,datter av Samson Ormson Tokheim eier bondegodset i Kambestad iht skattematrikkelen 1647.Ragna Bessedatter som avlet Askjell (Håvardson? fra Kvalvik, i Ull.) var far til Amund på Berge i Øystese. Han eide i Bolstad i Strandebarm og Skeie i Steinsdalen. Hun må ha giftet seg opp igjen med Ola Brynjulvson , Kvalvik, som i 1624 eier 3 1/2 spann smør, 3 lp. salt i Berge i Øystese sammen med stesønnen Amund. (Pål Amundson Berge er i sak om Isberg, Odda i 1588)Det ville være fint om noen kunne være behjelpelig med å tyde følgende dokument:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tar selvfølgelig forbehold:Wij Eptter schriffne Halstein wdj Fr(..)tzuigh laugrettis Mandt wdj Vllindtzuangh SkipRedt Tore Paa Hambre i Røringdall Oluff Mogestadt (…)suorne Mend kiendis for alle med thze wortt obne Breff att Anno 99 thend 5 Martij Paa Ett fritt sett Vaarttingh Paa Vllindtzuangh frambkom i Rette Erlighe Mandt Haldan Jffuordtzenn Paa Kambestad Och vor aff oß begerinde Ett Rett Sandferdigh Prouff och veidnitzbørd om oß icke vitterlegt vor att hans fader fader wid Naffn Joun Haldanßenn Jcke wor Rette odels mand thill En Jord ved Naffn Jißbierigh huilckett voris Prouff vi hand Jngen lunde Kunde Berette. Men Jeg forne Tore Paa Hambre hand haffuer saa suaritt att Jeg boede vdj iij aar Paa forne Jißbierigh och leide Jegh hinde aff Jouns fader vid Naffnn Haldann och hand anamitt landschyldenn och Er thz migh forne Halsteinn ful Vitterligt att forschne Haldans Sønn wed Nauffn Jounn ochsaa fulde forne Jisbierig och thogh landschyldenn ther aff i sin thid wdj lige Maade Prouffuer Jeg forne Oluff Paa Mogestadt att Jeg och saa haffuer hørdtt thz aff min wermod wid Naffn Gunilde same ordt och Prouff som dj andre berettid haffuer thj hunn boede och En thid langh Paa forne Jißbierigh och tha wdgaff sin landschyldt thill forne affgangen Jouns fader och wi Emellem Gud och oß aldrigh haffuer hørd att forne Jord Jisberieg schulle had veritt bytt Eller schiffttes, och thill windnitz børdt da haffuer wi thilbedett Johans Paa Aghe [siste linje delvis skjult av bretten med tre papirsegl og to bumerker.]Det kommer vel strengt tatt ikke fram så mye mer enn det som står i sammendraget på UiBs sider. Mennene kan altså bevitne at Isberg hadde tilhørt 'Joun Haldanßenn' og faren Halvdan, idet disse hadde tatt landskyld av den. Det de ikke kunne bevitne, var at 'Joun Haldanßenn' var rett odelsmann til gården, altså at den hadde tilhørt slekta i 60 år (som var hevdstida etter Magnus Lagabøtes landslov). Det kan igjen bety to ting: 1) Enten visste ikke mennene, og det forekommer meg, etter sammenhengen, å være tilfellet her, eller 2) 'Joun Haldanßenn' var ikke rett odelsmann til gården.Nå har jeg satt 'Joun Haldanßenn' i sitattegn hele veien, og det er med hensikt. Sammendraget kaller ham Jon, men den gjennomførte skriveformen 'Joun' kan peke mot Jørund, som vi har sett har vært knyttet til gården. Sammendragets 'Ivorssøn' bør også helst være Ivarsson/Iversson.Det kan ikke være urimelig å stille opp følgende, i alle fall som hypotese:HalvdanJørund HalvdanssonIvar Jørundsson Kambestad og Beritte Jørundsdotter, gm Børge ErikssonHalvdan Ivarsson Kambestad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hjertelig tusen takk.Dette med skrivemåte av navn er ofte vanskelig, feks er navnet til den ene sønnen til Samson Ormson Tokheim skrevet Saksbjørn (Alvsåker)mens barnebarn skrives SæbjørnsbarnEn kan ikke utelukke at Ingebjørg Samsonsdatter i 1647 kan være oppført med eiendommer som tilhører 2 ektefelle, Knut Halldorson Randa.Jeg har forøvrig en hypotese om at denne nevnte Gunhild, kan være Gunhild Steinsdatter Jelsa, men skal komme tilbake til det. Jeg har lest/studert en artikkel av Eldar Myhre: Underbakka i Suldal og medarvingane etter Odd Fevoll, Ætt og heim 1996, mange ganger, veldig mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Karin Romstad

Ingebjørg Olafsdatter, Mel i Kvinnherad selger 18 mrk.smør i Isberg,Odda, til Jarrand Tolleivson, som var gift med Vebjørg Ivarsdatter:LenkeVitnene skal være Torgils Sevatson (Sigvardsson)Mel, Olav Rasmusson Mel, Lars Jenson Digranes, Ivar Amundson Eitrheim og Aamund Sigurdson Mannsåker. Ref. Kvinnherrad. Naturtilhøve og gardssoga, ved A.Stuland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Karin Romstad

Legger inn en ref. mens jeg har boken på hjemlån.I 1603 bor Samson Larson på Kjærland, Kvinnherad, han makeskifter til seg 4 lp.sm.2 hud i Kjærland fra Eirik Jonsson Dall, (som skirver seg til både Aaadland og Brandvik) mot 2 lp. sm. 2 huder i Aadland og 1/2 p og 1/2 hud i Hetleseter på Stord. Eirik Jonsson hadde løyst inn 2lp. i Kjærland, som bror hans Sverke hadde gitt til kona si Lisbet Christensdatter, datter av soknepresten hr. Christen Larson.Samson Larson, Kjærland bruker et helt vanlig bumerke, som visst jeg ikke husker feil ligner på bumerket til Ingebjørg Olafsdatter på Mel, Kvinnherad. Samson er nevnt siste gang i 1617. Enken Sigrid legger odelsskatter for 12 1/2 lp.sm og sønnen Lars for 3 lp. 3 huder i 1624. Sigrid eide bla. i Sandven og Espeland i Hardanger, og det må være i Odda. I Espeland, Odda, eier også brødrene Samson Ormson Tokheim og Ivar Ormson, Ebna, Skånevik.Sønnen til Sigrid, Lars Samsonson eier i Jåstad, Ullensvang, han har i 1631 erfart at Torleiv Urheim har gjort 'forfang' på feet til Jan Jåstad og vil søke retterbot for det. Lars Samsonson på Kjærland kaller Samson Ormson på Tokheim som nærskyld seg.Det er Lars Samsonson sin sønn Samson og Jesper Ebna på vegne av sin kone Anna, som stevner Eli Helvik, kona til Lars Helvik, og Brita Fausk, kona til Lars Fausk for et riktig odelsskifte mellom dem og moren og bestemoren Sigrid Ljosnes.Ref. A. Stuland. Kvinnherad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.