[#39146] Er Eli og Elen samme navn?

[Gjest Ole Selmer]

Var Eli og Elen samme navn i 1700 tallet? Mvh Ole Selmer

[Gjest Kristian Hunskaar]

Samme person kan i alle fall bli kalt både Elen og Eli i ulike kilder.

[Gjest Ola Ljødal]

Det kommer an på hva presten fant for godt å skrive!Ola.

[Gjest Ole Selmer]

Tusind tak så faldt det på plads. Mvh Ole

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Navneformen kan veksle mellom Eli, Elen og Ellen. Dessuten finner vi formen Øli (i hvert fall i Aust-Agder) som en variant på 1700- og 1800-tallet.

[Gjest Jan Engedahl]

Jfr. innlegg 5. En bør og være oppmerksom på at mannsnavnet Erland i noen tilfeller skrives Ellen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja Erland kan skrives som Ellen, men jeg har også sett det skrevet som Ellend

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er klar over Ellen(d)-varianten av Erlend (sml. Elling - Erling), men som oftest vil jo den sammenhengen navnet opptrer i, vise om det er snakk om et mannsnavn eller et kvinnenavn. Dermed vil ikke en sammenblanding av Ellen (Elen, Eli) og Ellen (Erlend) vanligvis være noe stort problem.

[Gjest Trond Lunde]

Norsk personnamnleksikon (utdrag):Elen, form av Helene. Både Elen og Ellen er og vanlege i eldre kjelder frå andre delar av landet, men dei står da oftast for talemåsforma Eli (med variantar)Eli, norsk form av Helene. Mykje brukt i etteref. tid. Formene Eli og Elen er til saman på 8. pl. i Ft 1801. I eldre kjelder er namnet ofte skrive Elen og Ellen. Den tradisjonelle uttalen er mange stader Ili (delvis med tjukk l), i Tel og A-Agd. Øli.Ellen, 1) norsk-dansk skriftvariant av Elen, 2) eng. form av Helene, 3) kortf. av Eleonore og Ellinor

[Gjest Marie Skålnes]

Ili blei og brukt, helst i Rogaland og Hordaland:Lenke

[Gjest Robert Bjerke]

I Sør-Valdres på 17 og 1800-tallet forekommer et kvinnenavn Edi. Av og til blir Edi og Eli forvekslet i kirkeboken, men de må være to forskjellige navn. Eller? Hva kunne opphavet til Edi være?Kan også legge til at Eli ble uttalet Æli (med tykt l) på Romerike.

[Gjest Trond Lunde]

Norsk personnamnleksikon (utdrag)Edia, f., heimleg avl. av Edi(a)s. Kjent sidan 1735 (Kruken 1994a). Litt brukt i Nordl (særleg Sørfold-Steigen) på 1700 og 1800-t. Til forma Egidius svarar forma Egidia (sjeldan). Det fanst og eit Edia i Hedm. på 1800-t., men det har truleg anna opphav.Edi(a)s, m., norsk form av lat. Aegidius, gresk Aigidios, avl. av gresk aigis, 'geiteskinn, skjold (av geiteskinn)'. Ein del nytta i Nord-N. (særleg Nordl) siden 1500-t. I skrift mest Edias i vårt hå (hundreår)