Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olav Lønne

[#39154] Teoretisk / praktisk antall aner.

Recommended Posts

Gjest Olav Lønne

I alle familier finnes det giftermål mellom slektninger, og det at ektepar får flere barn som lager egne slektslinjer, som senere faller sammen til en igjen. Dette betyr at det teoretiske antall f.eks 5x tippoldeforeldre reduseres fra det teoretiske 256. Finnes det noen undersøkelse på hvor stor denne reduksjonen er i en 'standard familie'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tviler på at det finnes noen undersøkelser på dette. I alle fall er det vanskelig å definere en 'standard familie', da det ventelig vil være store forskjeller, bl.a. bestemt av geografi og migrasjon (avsidesliggende bygder kontra kystnære områder med store flyttestrømmer).Som flere debatter i det siste har vært inne på, var det ikke uvanlig at f.eks. tremenninger giftet seg (jfr kongelige bevillinger), så anetapet er i mange tilfeller stort.Langt nok tilbake blir anetapet enormt. Du kan prøve å regne ut det teoretiske antallet aner i 1350 og sammenlikne med at Norge etter svartedauden hadde ei befolkning på +/- 150000 (dertil kommer ganske sikkert at de fleste har noen utenlandske aner).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Her er et tidligere tema om samme emne: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg er født i 1979 - og med 30 år pr generasjon, blir det nøyaktig 21 generasjoiner tilbake til 1349. Teoretisk skulle jeg da ha snaut 2,1 millioner 18-tipper født 1349.Av den anslåtte befolkninga etter Svartedauden, må vi også huske på at ikke alle tilhørte samme generasjon. Hvis jeg derfor ikke hadde hatt utenlandske innslag blant anene mine, skulle jeg tro at hver barn i Norge i 1350 i gjennomsnitt ville opptre 30-40 ganger i anesirkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I debatten som Ketil har lenket til, er det ei litteraturliste, som sikkert har mye fornuftig, så da gir jeg meg med matematikkleken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Lønne

Takk for mange gode innspill, spesielt var lenken til tidligere debatt nyttig. Den hadde forøvrig en lenke til en figur over anetap som nå desverre er fjernet.( Siden finnes ikke lenger.)mvhOlav

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg innbiller meg iallefall at for dem som stort sett har sine aner innenfor et begrenset geografisk område har større sjanse for mye anetap, enn for en som har stor geografisk spredning på sine aner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til 7: I prinsippet - ja, men jeg har oppdaget at det er utrolig hvordan selv folk som i nyere tid har levd geografisk ganske fjernt, bakover i tid (på 16-1700-tallet) har 'funnet sammen'. Slik har jeg oppdaget at selv min nærmeste familie (foreldre og besteforeldre) har felles aner omkr. 300 år tilbake i tid, selv om det geografiske utgangspunktet er spredt.På den annen side blir det jo ikke voldsomt mye anetap av dette. I en annen debatt nylig var det en som nevnte at han hadde 50 linjer eller mer tilbake til Gulsvik-ætten i Hallingdal. Selv har jeg vel 'bare' 5 linjer tilbake dit, av de jeg vet om så langt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Til innlegg (8), siste avsnitt: Den som hevdet å ha over 50 aner tilbake til Gulsvik (Sigurd Bonde) var undertegnede. Ble også kommentert at jeg måtte være en skikkelig 'Inneavl'.Legger ved et lenke som viser antall aner vi kan forvente å ha, dersom forfedrene i snitt var 25 år da de fikk barnet vi ætter fra. Sjøl om jeg regner meg som besteforeldregenerasjonen og mine forfedre i snitt var over 30 år, blir allikevel anetallet stort på midten av 1400-tallet. Ikke mange promiller av Sigurds blod der flyter i mine årer. http://www.web.slekt.no/nyheter/2002/020930a.htmEn tanke rundt dette med anesammenfall og inneavl: Kanhende dette er en av årsakene til at vi fortsatt finner mange eldre 'originaler' på landsbygda. Da helst i avsidesliggende grender eller bygder. Hvorvidt jeg er å regne blandt disse kan være usagt. Mener det er bedre å være en original (om denne er aldri så dårlig), enn å være et perfekt kopi. Med ' perfekt kopi' sikter jeg til en grå A4-figur. Tror ytterst få av brukerne i dette forumet kan plasseres i sistnevnte kategori :-)Mvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.