Gå til innhold
Arkivverket

[#39220] Judith av Flandern i norske slektstavler


Gjest Frank Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Frank Johansen

Jeg har sett mange norske slektstavler på nettet som fører slekta helt tilbake til Karl den Store via Reinsætta og Judith av Flandern.Hvordan de har kommet seg tilbake til Reinsætta i utgangspunktet, kan vi ta i en annen tråd.Men dere som har satt opp Judith av Flandern som mor til Skule 'kongsfostre' Tostigsson, bør ta en titt på 'The Henry Project' her: LenkeOg etter det bør dere nok bytte ut Judith med 'ukjent, trolig norsk, frille'....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Frank Johansen

Jan Waage, Horten, 20.6.2007 15:20 (337) i debatt nr. 16937 (jeg flytter det hit, der det passer bedre):Til Frank Johansen, Oslo, No. 335. Jeg har studert din lenke og den viser at alt omkring Skule, Tostig og Judith av Flandern flyter. Dette burde gi et meget interessant startpunkt for en videre diskusjon også fordi diskusjonen blir komplisert. Hva med en litteraturstudie først? Får vi det til melder jeg meg kanskje inn i Slektsforeningen igjen. Har du, forslagsvis, anledning, Frank, til å dra saken videre et stykke? Vennlig hilsen, Jan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Innlegg nr. 332-336 (og diverse eldre innlegg 'lenger opp') i debatt 16937: ''Knud von Hadeln og Anne Zitlow von Schencken'' (Lenke) har relevans for temaet her, men videre ordskifte foreslås altså gjennomført i nærværende debatt-tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Ang. videre debatt, så synes jeg Stewart Baldwins oppsummering sier det meste om Skule kongsfostres avstamming:'Morkinskinna [276] states that Skúli was a son of Tostig, and mentions Ketill in the same passage without giving any relationship. In a passage describing the same events, Heimskringla [660] states that Skúli and Ketill were brothers of noble English blood, but does not state their parentage. (Some published versions of Heimskringla based on later manuscripts make the brothers sons of Tostig, but this is not in Hollander's translation, based on the earliest manuscripts.) Skúli was evidently an adult at the time of the Battle of Stamford Bridge (1066), and it has also been pointed out [Cleve & Hlawitschka (1982), 27] that the Norwegian names Skúli and Ketill are unknown among Tostig's and Judith's families, so it seems unlikely that they were children of Judith, and it would be extremely difficult to identify them with the children of Judith mentioned above who were still infants in 1065. If these sons have been correctly attributed to Tostig (and that itself is not certain), then they would have been much more likely to have been born by a Norwegian wife or mistress prior to Tostig's marriage to Judith.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Hallo: I bok av Herrmann Grote, Stammtafeln, Leipzig 1877, leser jeg om: A) Judith av Flandern: -Adalbert-910-Markgraf in der Lombardei. -Obert I-964- -Obert II-994- -Azzo I-1014-1019-, Gemahlinne Adala. -Azzo II geb. 996 tod 1097,Gem.1 Kunigunde; Gem.2 Gersende,Gräfin von Maine. -Welfen I Herzog von Baiern 1070-1077, Gem.1 Ethelinde von Baiern, Gem.2 Judith Gräfin von Flandern. -Heinrich der Schwarze med nr.2.B) Skule og Ketel Krok iflg Snorre Harald Hardrådes saga no. 98. -Høytstående Engelske foreldre. -Skule og Ketil Krok. Skule gift med Gudrun Nevsteindatter. Jeg klarer ikke å kople deres norske navn til deres engelske foreldre. Her synes det å være noe muffens. -Aasulf Skuleson og Tora Skoftesdatter Giske ca. 1100.C) En rik engelsk jordeier kalt' Churl' (Chambers Biographical Dictionary 1986) -Earl Stuart Godwin of the West Saxons, ca. 1100-1053. -Earl Tostig Godwinsson, 1020-1066. -Ingen kjente etterfølgere?Så langt har jeg kommet, men her stopper det. For meg synes det å være snakk om tre (3) adskilte slekter. Hvorfor de er blandet sammen kan jeg ikke forstå. Det er slekten til Judith av Flandern og oppover til Anna Zeitlose Schenck, og nedover så langt det går, jeg har forstått vi er interessert i. Med vennlig hilsen, Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Hallo: I bok av Herrmann Grote, Stammtafeln, Leipzig 1877, leser jeg om:A) Judith av Flandern: -Adalbert-910-Markgraf in der Lombardei. -Obert I-964- -Obert II-994- -Azzo I-1014-1019-, Gemahlinne Adala. -Azzo II geb. 996 tod 1097,Gem.1 Kunigunde; Gem.2 Gersende,Gräfin von Maine. -Welfen I Herzog von Baiern 1070-1077, Gem.1 Ethelinde von Baiern, Gem.2 Judith Gräfin von Flandern. -Heinrich der Schwarze med nr.2.B) Skule og Ketel Krok iflg Snorre Harald Hardrådes saga no. 98. -Høytstående Engelske foreldre. -Skule og Ketil Krok. Skule gift med Gudrun Nevsteindatter. Jeg klarer ikke å kople deres norske navn til deres engelske foreldre. Her synes det å være noe muffens. -Aasulf Skuleson og Tora Skoftesdatter Giske ca. 1100.C) En rik engelsk jordeier kalt' Churl' (Chambers Biographical Dictionary 1986) -Earl Stuart Godwin of the West Saxons, ca. 1100-1053. -Earl Tostig Godwinsson, 1020-1066. -Ingen kjente etterfølgere?Så langt har jeg kommet, men her stopper det. For meg synes det å være snakk om tre (3) adskilte slekter. Hvorfor de er blandet sammen kan jeg ikke forstå. Det er slekten til Judith av Flandern og oppover til Anna Zeitlose Schenck, og nedover så langt det går, jeg har forstått vi er interessert i. Med vennlig hilsen, Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

For noen år siden hadde vi noen interessante diskusjoner om Tostig og Judith av Flandern på SGM der bl.a. Stewart Baldwin, Jo Rune Ugulen, undertegnede og flere andre deltok.Kopier disse lenkene inn i adressefeltet på nettleseren og dere kommer (forhåpentligvis) rett inn i de arkiverte trådene:[url="http://groups.google.com/group/soc.genealogy.medieval/browse_thread/thread/3fe4848a578ee237/949a0ca8278aec39?lnk=st&q=tostig+stewart+baldwin+%C3%B8streng&rnum=1#949a0ca8278aec39>Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Hallo: I regnværet har jeg lest grundig mange aksepterte skrifter om Stuart Godwin og Judith av Flandern. A- Earl Stuart Godwin of the West Saxons - ca. AD 1000-1053 - og var gift med Gyda Torkildsdatter av Danmark. Stuart's far synes å ha vært en ukjent engelsk CHURL. Churl er- a freeman of the lowest rank-. Godwin hadde ca. 11 barn. Tostig Godwinsson var en av dem, men det synes ikke å være kjent om Tostig hadde barn selv.B- Skule og Ketel Krok er norske navn. - Dersom det er riktig, var deres foreldre sannsynligvis norske; men hvem vites ikke. Det synes ikke å være noen kjent historie om foreldre til Skule og Ketil Krok, så vidt jeg har lest. Snorre må ha feil på punktet om at Skule's foreldre var høytstående engelskmenn.C- Om foreldre til grevinne Judith av Fladern har jeg ikke funnet noe seriøst å lese, men derimot mange antagelser som alle antakelig er tull. Navnet Judith er jødisk og betyr på Hebraisk Yehudith er lik jødinne. Dersom hun var jødinne synes det ikke å være logisk at foreldrene hennes var Eleonore av Normandie gift med Baldwin IV av Flandern; men hvem foreldrene hennes var, vet man ikke. Kanskje stammer Judith fra helt andre slekter enn de Flanderske. Et av hennes barn var Heinrich der Schwarze von Baiern. Han ble kalt SVART fordi han hadde svart hår, men hvor kom dette svarte håret fra, og fra hvilke gener?For meg synes den kjente genealogien å stoppe opp med Skule og Ketel Krok samt med Judith av Flandern. Jeg er klar over at temaet er Judith av Flandern. Dog. Skule ble påstått å være gift med Judith, men det viste seg så langt å være tull. Derfor sammenblandingen Judith og Skule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Oj, her vær det mye å ta tak i. Jeg får prøve å stykke det opp:A) Tostig Godwinson, var sønn av Jarl Godwin av Wessex, som døde i 1053. Godwin var visstnok gift med den danske Gytha Thorkelsdottir, men hennes videre forbindelse til Harald Blåtann og Styrbjørn Sterke er tvilsom.Godwins foreldre er man ikke sikre på, men mest sannsynlig var han sønn av Wulfnoth Cild (død 1015), som var Thegn av Sussex. Noen steder er denne Wulnoth betegnet som en 'churl' (samme etymologisk rot som vårt 'en karl'), som var den laveste klassen av frie bønder. Hvor 'Stuart' kommer inn bildet, vet jeg ikke.B) Skule og Ketil er norske navn ja, men de kan jo ha kommet fra et høytstående *norsk* familie bosatt i *England*. Eller av en anglosaksisk far og en norsk mor. Eller omvendt.C) At Judith var 'av Flandern' er det vel ingen tvil om. Samtidige kilder angir det nokså klart. Tvilen har vært hvor hun kan plasseres i familietreet til de flanderske grever. Se Stewart Baldwins utgreiing i lenken i melding (1).Navnet Judith kommer fra hebraisk, ja. Men folk leste gammeltestamentet på 1000-tallet også... En av de første kjente Judith'er i høyfyrstelig sammenheng må vel være konen til Keiser Ludvig I (sønn av Karl den Store). Hun het Judith av Bayern, og døde i år 843. Europeere med mørkt hår har vel vært vanlig helt siden romerne erobret Karthago i den 2. puniske krig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

'Europeere med mørkt hår har vel vært vanlig helt siden romerne erobret Karthago i den 2. puniske krig...'Vi har jo også vår hjemlige Halvdan Svarte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei,har ikke noe å bidra med i denne debatten, men tillater meg likevel å lime inn det jeg har i noten vedr Skule i databasen min:'Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.I «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924) hevdes at Skule var sønn til Toste (Tostig) Jarl, bror til kong Harald Gudinesson i England. Dette gjentas av C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre».Dette tilbakevises av engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og det er ingen plass for Skule der. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste jarl. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre - som kjente hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt.Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga: «98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen medkongen greidde han med hele landsstyringen.Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.'NB! Med alle mulige forbehold om feil!Så har jeg lagt inn denne kilden i databasen min om Rein Kloster:http://oddso.nvg.org/nsh/t-reinskloster.htmlMvhArnfrid 'den svarte'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Arnfrid, jeg tør ikke ta stilling til om du har rett, når du skriver at du ikke har noe å bidra med, men vil kun gjøre oppmerksom på at lenken du gav fører til en tekst som i beste fall er en tertiærtekst, bygd på sekundærlitteratur, og ikke på noen måte vil føre debatten fremover. Men hvis det er et poeng å ramse opp litteratur der forfatterne (helt uten kompetanse) skriver av hverandre, så greit for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg var inne på denne siden til en Sørgård og kikket i sted, og ser at han oppgir at Skule og Ketil er brødre, som, slik jeg forstår det, er meget usikkert. Forøvrig kan ikke jeg ta stilling til innholdet. Nå nevner han da heller ikke Judith av Flandern, sånn sett hører ikke linken hjemme her, og jeg beklager det. Jeg var nok litt rask på tastaturet der.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Kaasin

Navneskikk endrer seg. Fornavn og etternavn endres som vi ønsker.Hvordan var skikken den gang. Vet vi det ?? Kan det tenkes et at en 'engelskmann' tok et annet navn ved en flukt til Norge på den tid. ??Har vi mange henvisninger til Skule FØR slaget ved Stamford ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Hallo: Nå sitter jeg fast. Likevel har jeg laget en fotnote. Tidsskalaen vi er inne på er uklar. Altfor mange villkårligheter og også andre fag spiller inn. * Arkeologi-, genealogi- og historieforskning gjør sine funn med sine dateringer. * Kirken har hensyn å ta for at det ikke skal bli surr i dens dateringer.De ulike dateringer synes ikke å stemme overens. Jeg tror heller ikke på det som sies av 'norske lokal-interesserte-historikere og genealogister' ettersom de har bodd nærmest isolert i 1000 år etter de aktuelle hendelsene fant sted og uten kjennskap til primærtekstene.Jeg tar likevel en beslutning som gjelder for meg, men med dårlig samvittighet, fordi primærtekstene ikke er tilgjengelige for meg. Når jeg får nyere og riktigere opplysninger kan korrektiver legges inn. Inntil dess kann alle som vil dissentere, gjøre det.Jeg begynner med: *Sønn, Heinrich der Schwarze, 1074-1126. *Mor, Judith af Flandern, 1033-1093. *Mor, NN-Richard II-datter.gift med Baldwin IV 988-1036 *Morfar, Richard II av Normandie, 996-1026, gift med Judith av Brittany. *Olde-morfar, Richard I av Normandie, 932-996,gift med Gunnor. Richard I døpte Olav den hellige i Rouen. *Wilhelm Lang Sverd, 890-960. *Rolf Ragnvaldsson, 860-932. *Ragnvald Øysteinsson, mørejarl. *Øystein Glumra, mørejarl. **Videre nedover i ynglineætten og til Svartehavet.Eg gjer so godt eg kan, sann. Mvh, Jan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Heinrich der Scharze var født omkring 1074. Judith var født en gang mellom 1030 og 1036. Altså var hun mellom 38 og 44 år. Kvinner i den allderen kunne få barn i den alderen på 1000-tallet også, ikke bare i våre dager...Judith av Flanderns mor - NN av Normandie - må være født før 1017, da hennes mor igjen - Judtih av Rennes - døde. Antakelig var denne N.N. av Normanide født i perioden 1000-1010.Hennes var, Richard II av Normandie, vet vi ikke noe om når var født. Vi vet bare at han etterfulgte sin far som hersker i 996. Han var voksen da. Trolig var han vel født på 960-tallet en gang.Hans var, Richard I av Nordmanie, vet vi heller ikke når ble født, men han var ikke voksen ved sin fars død i 946. Så da var han vel født i første halvdel av 930-årene.Vilhjalm Langsverd (Guillaume 'Longue Épée') var hans far igjen. Han døde som sagt i 946. Han var født før Rollo tok over i Normandie i 911, men vi vet ikke når og hvor.Jeg ser ikke noen problemer med kronologien her. Din identifisering med Rollo som Rolf Ragnvaldsson kan videre debatteres i det vide og det brede, men de fleste argumentene er vel oppsummert av Stewart Baldwin her: LenkeDu sier primærkildene ikke er tilgjengelige for deg. Det er de vel ikke for oss andre heller, men allikevel er sidene til Stewart Baldwin gode, fordi han siterer og drøfter nettopp det som ser ut til å være de beste primærekildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Til Frank Johansen, nr. 17.: Frank. Tusen takk for saklig og faglig korrekt svar. Jeg tar en pause nå for å følge med på hva andre kan få fram. Med vennlig hilsen, Jan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Ganske bra innsats av deg likevel, Jan, tatt i betraktning ditt innlegg #330 i debatt 16937: ''Knud von Hadeln og Anne Zitlow von Schencken'' (Lenke) :''Jan Waage, Horten, 17.6.2007 09:42 (330)Hallo alle: Nå har jeg gitt meg med slektsforskning, slettet hjemmesiden og gått over på helt andre saker. Takk for hyggelig samarbeide. Beste hilsener. Jan Waage.''.Hva fikk deg til å forandre mening ? Gikk 'de helt andre sakene' åt skogen ?Hilsen Per (med glimt i øyet) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Til Per på nr. 19: Begrunnelse: En fjellvettregel som sier 'det er ingen skam å snu'. Etter hvert begynte jeg å like gruppens arbeidsmåte. Substansen man arbeidet med i den nye gruppen likte jeg også. Håper jeg får lov å fortsette.For noen år siden deltok jeg i en Webdebatt i Frankrike om genealogien til Jesus. Debatten tok litt av. Mine med-debattanter var meget drevne og meget godt skolerte. Her kan du se hele diskusjonen som går videre den dag i dag. Lenke jeg er sivilingeniør og sjef og har vært med på å løse mange slags oppgaver. Nå er jeg pensjonert og i god form. Nå har jeg skjemtet litt og det hører med til arbeidet. Med vennlig hilsen; Jan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Hallo: Vi har skrevet ned Judith av Flandern sin morsætt. Nå skriver jeg ned hennes farsætt og slik jeg har forestilt meg den. Hvem som helst kan dissentere, fordi bl a. jeg er interessert i korrektiver. Vennligst se også på hvordan årstallene for født og død stemmer. Det er viktig å se sammenhengen og helheten i tabellen.a Judith av Flandern 1033-1093 gift med Hertug Welf IV av Baiern.b Baldwin IV av Flandern 968-1035 gift med NN-Robert II-datter.c Arnoul II av Flandern 941-987 gift med Rosala av Italia.d Baldwin III av Flandern 933-962 gift med Mathilde av Sachsen 920-1008. Hennes far var Hertug Hermann I av Billung 950-973. Han var oldefar til Hertug Ordulf som giftet seg med Ulfhild Olavsdatter 1020-1071e Arnoulf I av Flandern gift med Adele Vermandois 918-958.f Baldwin II av Flandern gift med Aelfthryth av England 879-918.g Judith av vest Franken gift med grev Baldwin I av Flandern 862-879.h Charles den Skallete 823-877 gift med Ermentrude Odosdatter.i Ludvig den Fromme 778-840 gift med 1) Hemma grev-Welf-sin-første-datter og 2) Judith grev-Welf-sin-andre-datterj Charlemagne 742-814 gift med Hildegard av Alemannia. (Charlemagne hadde minst 10 hustruer og dertil mange 'frie' damer som han besvangret)mvh, Jan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei Jan :)Du vil finne det samme hos Leo van de Pas på hans sider, med henvisning til kildene han har benyttet. LenkeMvh hilsen og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Ad (22): Jeg liker ikke at du så bombastisk fastslår fødeselsårene til disse personene.a) Judith var ikke født i 1033, men en gang mellom 1030 og 1036. Vi vet ikke når.b) Baldwin IV av Flandern har man egentlig ikke peiling på når ble født, men basert på hans barns og hans foreldres fødselsår, kan man anslå at han ble født omkring 980-985.c) Arnulf II av Flandern aner man heller ikke når ble født, men gitt at han fortsatt var en guttunge når hans far og bestefar døde, må det ha vært ca. rundt år 960.d) Baldwin III av Flandern. Det samme her. Vi vet ikke, men kan anslå omkring 936. Foreldrene hans giftet seg i 934, og selv var han voksen i 957.e) Arnulf I av Flandern. Her vites ikke fødselsår. Man har heller ikke tørt å anslå det. Alt man vet er at han etterfulgte sin far som greve av Flandern i 918.f) Baldwin II av Flandern. Ukjent fødselsår, men man har anslått omkring 864.g) Judith av Vest-Franken, født omkring 844.h) Karl den skallede ble født 13. juni 823. Her er vi inne i keiser-slekten, og den er for så vidt veldokumentert.i) Ludvig den Fromme, f. en gang i april-september 778.j) Karl den Store, f. 2. april 747 (eller kanskje 748). Som Stewart Baldwin sier: 'The date of 2 April is based on an early ninth century manuscript at Lorsch [see Settipani (1993), 191, n. 3, and sources cited there], and the year is given as 747 in Annales Petaviani [MGH SS 1: 11]. The birth year of 742 which is often given is based on his stated age at death (see below), but it is very unlikely that he was born before his parent's marriage in 744. Settipani would place the event in 748, based on the fact that the early source for the year 747, the Annales Petaviani, mentions the departure of Carloman (Pépin's brother) to Rome in the preceding (and only other) entry for the same year, and that Carloman had still not departed on 15 August 747. However, this is not conclusive, since entries in the annals were not always made in chronological order. [see Settipani (1993), 191-2, n. 3 for further discussion.]'Igjen må jeg henvise til Stewart Baldwins velskrevne og gjennomdrøftede websider om disse slektene (som egentlig er et prosjekt for å dokumenter forfedrene til Kong Henry II av England). Når jeg ser innlegg (22) begynner jeg å lure på om du i det hele tatt har sett på disse sidene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Waage

Tusen takk for meget nyttige, faglige uttalelser. Jeg har skrevet ut og brukt Stewart Baldwins websider samt annen litteratur til kryss-sjekking. Det er klart at mine nedskrevne datoer på fødsel og død er usikre og akkurat derfor ønsket jeg kommentarer på dem. For meg er dagens innlegg å betrakte som et beta-utkast. Grovutkastet og alfautkastet er nå tilbakelagte stadier. Ofte hender det at jeg utarbeider flere utkast før jeg kvalitetssikrer og godkjenner. 100% riktig blir det aldri, men kanskje 85% riktig. Nærmere tror jeg ikke det er mulig å komme med genealogi som ligger så langt tilbake i tid.Skriveren skal være så nøyaktig med de relevante data som forsvarlig, men krav stilles også til leseren evne å forstå det skrevne . Jeg skal rette opp utkastet og snarest legge det oppdatert inn på web-debatten vår. På min hjemmeside har jeg tatt klare forbehold om at data fra før AD1300 er usikre og skulle det være en konge innblandet, ligger det klart en feil inne som skal rettes opp.Nå synes jeg at Judith og Anna Zeitlose-ættene etter hvert er blitt faglig og fyldig dokumentert.Denne måten å arbeide med genealogi på tiltaler meg, fordi det er lærerikt, man sitter ikke allene med alle problemene og dikter og man blir bedre kjent med sine genealogi-venner. Jeg er meget takknemlig for alle faglige kommentarer som jeg lærer meget av .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.