Gå til innhold
Arkivverket

[#39224] Solskinnshistorier


Gjest Jan Frode Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Jeg har i flere år fått gleden av å hjelpe mennesker med å finne sine aner og også etterkommere.Det siste er en relativt ny erfaring.Men jeg har oppdaget noe som er svært givende,og det er at jeg synes det er spennende å forske i hvem som helst sin slekt! Det er som med sportsfiske-det viktigste er å delta og får du napp ja da er gleden særskildt stor! Jeg fikk lov å hjelpe en 12 år gammel gutt å finne sin ukjente gjenlevende farfar! Det var svært givende.Da måtte jeg nærmest opptre som privat etterforsker,og da var det å ringe,gå igjennom adressebøker for 1970 tallet(med god hjelp fra biblioteket-takk!).Så har jeg fått være med å forene slektninger som ikke vissste at deres bestefar hadde et barn til!Gleden var stor på begge sider av familiene!Ja dette er Tore på sporet i praksis. Der hadde vært artig å høre fra mine meddebattanter om deres solskinnshistorier! La oss få høre og lære av hverandre, kom gjerne med erfaringer på godt og vondt- men husk: EN SOLSKINNSHISTORIE ! Jan Frode Johansen _______________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Hyggeleg å høyra! Det hender ofte at folk spør meg kva som driv slektsgranskarar. I utgangspunktet veit eg det ikkje, sidan eg sjølv ikkje er blitt biten av basillen. Men eg plar samanlikna dei med Morse. Hans verkeleg interesse her i livet er ikkje å løysa mordgåter, men å løysa kryssord. ofte kjempar han ein hard kamp om det det siste ordet. Når han til sist finn det, MÅ han fortelja Lewis.Slik er det, trur eg, også med slektsgranskarar: Det som driv dei er å få plass det siste namnet. Nei, sjølvsagt ikkje det siste, det finst ikkje. Det vil alltid vera eit som manglar. Dermed slepper ikkje slektsgranskarane sitt kryss, slik Morse sitt gjer. Så slektgranskaarane må kjempa, 24 timar i døgeret, sju dagar for veka.Det er somme av oss andre som har glede av å sjå all energien, alvor og hjelpsemd som blir brukt på noko mange vil meina er like meiningslaust som kryssord. Men kva ville livet vera utan det meiningslause? God fangst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Berre ein liten replikk til innlegg 2. Det er vel med slektsgransking som med det meste her i livet. Det er vegen ein må gå som er spanande, ikkje målet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

'Tore på sporet' er nok ikkje berre 'solskinnshistorier'. Gadd vite kor mykje som blir vraka av den redaksjonen avdi historiene handla om tragediar som vi aldri får sjå på skjermen.Eit godt råd til dei som har hug til å ta etter: Trø varsamt, svært varsamt. Elles kan det like fort bli ein tragedie som ei solskinnshistorie. For øvrig synest eg 'Tore på sporet'-opplegget er direkte bespyeleg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Bjørn Davidsen der var du sannelig igjen.Men ikke med noen solskinnshistorie.Nå er det vel ikke Tore på sporet som er poenget med dette temaet så du avsporer fra hensikten her.Jeg ønssker å dele erfaringer med andre.Ikke hva du synes om tv program. __________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Hildrum

Jeg synes også det er morsomt å hjelpe andre. Svært ofte viser det seg at de er i slekt med meg, helt fra tremenninger til divers x-menninger. Det kanskje fineste var da jeg fikk spørsmål fra en dame i USA om hennes aner, og til min store overaskelse hadde jeg et år tidligere hjulpet en annen dame og disse to damenes fedre var brødre. Begge brødrene hadde utvandret til USA, men tydeligvis ikke hatt noen kontakt, ettersom ingen av de to damene visste at de hadde så nære slektninger i USA. To eldre kusiner ble overlykkelige over å komme i kontakt, og de besøker hverandre og holder jevnlig kontakt.Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Flott å høre Anne! Det er godt når det er slik. De fleste mennesker jeg kontakter i forbindelse med slike saker er veldig greie og imøtekommende. __________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I denne debatten er det ein som har gjort det til vane å avslutta teksten sin på ein noko spesiell måte, han brukte teikn på ein måte eg ikkje lærte i skulen ein skulle gjera. Resultatet er at eg har mått bruka tid på å få programmet til å fjerna dette. Eg trur det er best for oss alle at teksten i størst mogeleg grad ser ut som vanlege tekstar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Nå vil jeg høre noen historier jeg...vil ikke du? __________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Heen

Hei her kommer to små historier fra meg.Jeg fikk tidlig interesse av slektsgransking men trodde det meste var gjort siden min farfar hadde laget en slektstavle over vår slekt. Satt ofte å leste i den som liten. Så ble det ikke gjort noe mer. Når jeg vokste til og ble gift traff jeg en mann som aldri hadde møtt sin far, alt han hadde var et navn og stedet han skulle komme fra. Vi hadde snakket en del om det men det ble aldri til at vi satt igang med noe, ikke før vi flyttet til Sverige og noen bekjente som kjente til historien spurte hvor han kom fra, de hadde noen kjente fra samme sted. Da var sneballen i gang, brev ble skrevet og bilder sendt. Tilbake fikk vi også et hyggelig og positivt svar, telefonen og brevene ble utvekslet i lang tid. Vi rakk desverre aldri å møte faren da han døde altfor ung bare 56 år gammel, men jeg tror begge var veldig glade for at kontakten ble opprettet og hadde øyeblikkelig god kontakt. Han fikk også 2 søstre og en bror som han ikke kjente fra før.Den andre historien gjelder min 'ste' svigerfar som jeg takket være god hjelp her på forumet og via 2 veldig hjelpsomme kirkekontor fikk knyttet forbindelse mellom ham og 4 søskenbarn som han aldri hadde møtt.Det er veldig morsomt å arbeide også i nåtid, men det er jo litt mer problematisk med de sperrefristene som er. Og som noen nevnte skal man trø varsomt, folk er forskjellig og alle reagerer ikke på samme måte. Men livet har ikke bare solskinnsdager man må ta med de grå dagene også. Og ingen av oss går vel gjennom livet bare med solskinnsdager tror jeg. Det er det som gjør livet kjekt å leve, man får litt av hvert og hver dag er en ny og spennende opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Karlsen

Vet ikke om denne helt når opp, men likevel. For noen år siden plukket jeg opp en ettelysning på Rootsweb, en dame i California etterlyste sine bergenske slektninger som hun hadde mistet kontakten med. Hun hadde som barn besøkt Bergen sammen med sin far som var født her og hun husket noen navn og adresser. Nå skulle hun på tur til Norge og ville gjerne treffe slekt. Ved hjelp av hennes opplysninger nøstet jeg meg frem til en fetter her i byen (som ikke var interessert i kontakt). Han ga meg imidlertid adressen til broren som hadde flyttet til Oslo og her ble det napp; julebesøk og utveksling av familiebilder, og en dame som var lykkelig over å ha gjenopprettet kontakten med sine norske 'røtter'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Herlig å Høre Nina.Jeg tror mange skal få oppleve gjenforening og det å treffe sine ukjente slektninger i tiden som kommer.Men som tidligere påpekt må det trå varsomt frem og skal det hete en solskinnshistorie må begge familier ønske en slik gjenforening.Derfor var det flott å høre din historie__________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Karlsen

Ja, Jan Frode, dette har du nok rett i! For å kunne hjelpe er det viktig å utvise diskresjon, selv om man kan bli fristet til å gå rett på noen ganger.I flere år etter at hun la ut en etterlysning på Norskland, hatt jeg holdt nett-kontakt med en engelsk dame, født under krigen med engelsk mor og en gift norsk sjømann som far. Det var ikke så vanskelig å finne slektningene, men her var det også noen som rett og slett ikke ønsket å bli 'blandet inn'. Min rolle ble å identifisere riktig familie, finne et par adresser og forøvrig støtte og oppmuntre damen slik at hun turde å fortsette å søke kontakt etter en temmelig brysk avvisning. Nå ble dette en virkelig solskinnshistorie, for i fjor var den engelske på besøk hos halvsøstre i Norge og fikk oppfylt ønsket om å få legge blomster på graven til sin far som hun ikke fikk se igjen etter at krigen var slutt. En av søstrene hadde til og med forsøkt å få kontakt tidligere, uten å lykkes.Dette er en historie 'Tore på sporet' ikke kunne ha brukt i sine programmer uten å skade familien, uansett hvor 'hyggelig' han måtte være. Forøvrig skulle jeg ønske at der fantes et mer saklig fjernsynsprogram der en kunne ta opp slike tema ut ifra tanken om at alle har rett til å kjenne sitt opphav. For dem det gjelder er det ofte sterke følelser involvert og mange av sakene egner seg bedre som dokumentar. Gråtende mennesker i studio i et underholdningsprogram hører ingen steder hjemme, produsentene burde vite at 'klumpen i halsen' kommer av seg selv hos publikum når sterke historier fortelles på en bra måte.Ellers tror jeg nok at flere enn meg blir 'grønn av misunnelse' når de ser hvilke ressursser NRK har til rådighet når de søker etter personene i dette programmet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Vi får hjelpe de vi kan vi da med de ressurser som er tilgjengelig __________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.