Gå til innhold
Arkivverket

[#39506] Eiendomsforhold, topografi, strøk- og hushistorie i Bergen i senmiddelalderen.


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg holder f t på å skrive vår eiendoms historie. I den anledning vil jeg gjøre oppmerksom på flg digitaliserte kilder:EIT FORSØK PÅ REKONSTRUKSJON AV GRUNNEIGEFORDELINGA I BERGEN VED UTGANGEN AV SEINMELLOMALDEREN (Geir Atle Erslands Hovedfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen, Våren 1989[url="http://www.ub.uib.no/elpub/1989/h/506001/Hovedoppgave.pdf>LenkeDen omhandler GRUNNEIGEFORDELINGA I 1686 - UTVIKLINGA AV GRUNNLEIGA FRÅ SEINMELLOMALDEREN OG TIL SLUTTEN AV 1600-TALET - GRUNNEIGA OG DEN TOPOGRAFISKE UTVIKLINGA FRÅ UTGANGEN AV SEINMELLOMALDEREN OG TIL 1686 - BYRÅDET OG KRONAS GRUNNEIGE - KYRKJELEG EIGE - PRIVAT EIGEStrøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data (Yngve Nedrebø):LenkeGrunnebok for Bergen 1686:http://digitalarkivet.uib.no/da/grunnbok.htmUrbane Landskap:http://bergis.uib.no/Gamle borgerhus i Bergen (Bjerknes):LenkeKilder om bygninger i Bergen:LenkeGamle kart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Hmm, eg trudde at webadressa skulle bli endra til ordet 'lenke' i (2)! Jaja, tanken var i allefall god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk Leiv Magne, for at du minnet meg på den, -jeg hadde helt glemt den, men har lest mye i den tidligere.Lenkene må visst være av en viss lengde for at de skal benevnes 'Lenke'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Anda

Hei Arnfrid! Dette var en god og interessant lenkesamling. I denne samlingen fortjener også hovedfagsoppgaven til Arnt Ola Fidjestøl sin plass. 'Bybuarar og byeigedom, husutleige i Bergen på slutten av 1600-talet'.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takker for alle lenker som kan bidra til å belyse temaet, både lokalt i Bergen og ellers i landet, dersom noen føler for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Finnes det et nettsted der man kan få korrekte opplysninger om mål, vekt, valører, takst, verdi mm, eller er det noen som vil påta seg å gi en enkel redegjørelse? Jeg tenker her f eks på dansk alen og norsk alen, hvordan forholdt dette seg i Norge i de ulike perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Ersland skriver i Innledningen til 'By og land i middelalderen':'Kunnskap om dei eldste grunneigetilhøva kan vi i stort berre skaffa oss ved retrospektiv bruk av nyare kjeldemateriale. I 1560-åra fekk lensherre Erik Rosenkrantz sett opp ei rad nye brev for leige av grunn-ane under gardane på Bryggen, der han fastsette grunnleiga etter lengda på den enkelte grunnen. Ved å visa til ei gammal byvedtekt hevda lens-herren at det skulle betalast 2 skilling pr alen i den nedre halvdelen av gardsgrunnane og 1 skilling i den øvre. Rosenkrantz nytta NORSKE ALEN i sine oppmålingar, som i Bergen var 0,5456 m. Av dei breva som vi kjenner frå Rosenkrantz si oppmåling, kan vi sjå at han nytta lengda av grunnane til å rekna ut leiga.' http://www.fou.uib.no/fd/1996/f/004001/index.htmNår ble NORSKE ALEN benyttet? Den er jo ca 18 cm kortere enn en dansk alen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.