Gå til innhold
Arkivverket

[#39616] Albret Lampe - Guldsmed


Gjest John H. Aarønes
 Del

Recommended Posts

Gjest John H. Aarønes

Eg søkjer opplysningar om personar familien Lampe, først og framst Albret Lampe og hans etterslekt, men også andre av denne slekta, særleg personar knytt til Nordvestlandet. Vidare skulle eg gjerne visst meir om dei familiane dei knytte alliansar med, anten gjennom giftemål )t.d. med Trane) eller forretningsverksemd (t.d. Joris Non/George Noone).I Otto R. Grüner si bok ”Hollendertida i Romsdal” s. 157f kan ein finne følgjande om Albrit Guldsmed/Lampe:Erisfjord otting 'Gied', Dokka. Albrit Guldsmed Lampe (Han kalles Albrit Lampe i jordeboka og Albrit Guldsmed i sagskattemanntallet) betaler for sag fra 1623. Fra 1624 betaler han også grunnleie til kronen. Saga kalles noen ganger Gied sag, en gang Giedaae sag, andre ganger Docke sag. Årene 1626-1632 står følgende i jordeboka over grunnleia:'Joris Non av Gied sag som Albrit Lampe tilforn brukte 5 daler', men Albrit betaler selv sagskatten disse årene, og i 1635 betaler han selv grunnleia igjen også. Men det må ha vært en eller annen form for forretningsforbindelse mellom disse to. I 1639 er saga lagt øde. Albrit eide også sag på Nordmøre. Vi vet ikke hva slags kar han var. På Molde brukte Kort Hansen også navnet Gullsmed uten at vi kjenner noen slektsforbindelse mellom disse to. Hvis Albrit Lampe virkelig var Gullsmed og bosatt inne i Erisfjord, så er det fristende å sette han i samband med det kjente samtidige Eikesdalshornet hvis mester er ukjent. Randi Rostrup har i ein artikkel ”Trane-etterkommere på Nordmøre” i Genealogen 2/2001 s. 34-39.. Der står ein del om Albret Lampe. Eg har prøvd å lage ei tavle etter hennar ”oversikt over slektskapsforhold som synes rimelig sikre..”I postmester Collins notatar kan ein finne følgjande om personer skriven for Lampe:Veø Kirkebog 1723 5/3 Hans Lampe Fadder i Molde Kirke til Jens Skrædders Søn - Joen.Veø Kirkebog 1723 11/6 Johan Lampe Fadder i Molde Kirke til Casten Guldsmeds Søn. Veø Kirkebog 1728 onsdag 3/11 copuleret i Molde kirke Johan Berentzon Lampe, Guldsmedsvend og Anna Pedersdatter. Når det gjelder kjelder - finn ei mange i Randi Rostrups artikkel. Ellers har det tidlegare vore teke opp eit tema: Trane-slekt på Talberg, Romsdalen. LenkeI ein annan debatt her på forumet nemner Finn Oldervik ”..... Albrigt Jakobsson som vart gardbrukar på mensalgarden, Ånes i Aure. I ungdommen var han dreng eller tenar på Aure prestegard, noko som kanskje kan tyda på slektsskap med Krabbe-prestane. Eg har halde han for son til Jakob Albrigtson og Maren Trane på Henna (Henna-garden sokna til Aure prestegjeld på den tida). Noko 100 % prov for dette utanom det sjeldsynte namnet har eg ikkje, og slik sett kunne han jo vera son til Jakob Nilsson og Alheit Albretsdotter også?”

bilete0807.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei John'sakset' dette fra Google. Er det relevant i denne saken? Samme mannen?NORDHORDLAND TINGBOK nr. 30 1705 - 1707, del 2 Anno 1706 d/en 5. och 6. Julij Er almindeligt Sommers Schatte och Sageting Holden paa Hougsdall udi Gulen Schibrede med Samme Schibredis tilstede Werende Almue, nerWerende Kongl/ig Maj/este/ts foged S/igneu/r Søfren Glad, med bøyde Lensmanden Ole Hougsdal och Laugrettismend, Joen Øfre Østgulen, Mogns Houge, Jon Eide i Baltzer Hanistvets sted, Mogns HaVerland, SiuVer HaVerland, Tor Eide udi Jørgen Nordgulens Sted, Ole Tveiten och Mattis Qversøen.Da eftterat Tinget och Retten af fogden Var sat och Almuen til edruelighed, fred, och Schichelighed formanet medens Retten och tinget Varede er først her til tinge bleVen læst de samme høy Kongl/ig forordninger och høye befalninger som til førrige dette aars Sommerting ere læste och specialiter indførte.Hernest læst Biscoppens udgifne bøxelseddel til Christopher Anders/en Klocher i EvenViigs gield paa 1 pund Smør 1/3 deel faar, och 1/2 pund fisch udi Hinrichsbø her udi Gulen Schibrede beliggende Dat/eret Bergen d/en 17. April Anno 1706.Hernest blef Almuen tilspurt om Kremerleyerne i dette Schibrede, derom de forKlarede at her udi Schibredet iche er andre Kremerleyer end disse følgende nemblig[1] Børreholm ligger ude Wed hafsiden 1/2 miel fra SchielliehaVnen, har Veret optagen til Kremerleye for omtrent 26 aar siden af Albret Lampe, een borger udi Bergen, som det och siden har brugt men nu omtrent paa It aars tid øde och uden nogen handel och Wed lige holdelse, Almuen forKlarede och at dette Kremerleye {er eller} Kand Vere Almuen til megen nytte och gaun omLars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Først kort til Lars Ove. Utan tvil ein interessant opplysning, men dette må vera ein annan Albret Lampe, kanskje ein soneson?Til Randi. I ein anna debatt spør du om eg veit meir om denne Albrigt Jakobsson som vart gardbrukar på Ånes i Aure. I 1701 står han oppført som knekt på Aure prestegard. Ingen prest er oppført i dette manntalet, men ”Enchen Sesele Kraag”. Alderen på Albrigt er der sett til 40 år. Han vart gift med Magnhild Størcherdotter som truleg var identisk med ei av same namn som var født på Hoem i Tingvoll, men som saman med resten av familien flytta til Nelvik på Smøla. Ho var f. 1677 på Tingvoll og var av Aspa-slekt både på far- og morsida. Ein kjenner ikkje til andre born av Albrigt og Magnhild enn sonen Ola f. ca 1708, men det kan ha vore fleire. Kvinnenamna Magnhild og Elisabeth har vore typiske i denne ætta og lever vel så vidt enda i dag? Så vidt eg kan sjå, så var Albrigt Jakobsson den einaste i Aure prestegjeld med dette førenamnet i 1701, noko som vel skulle væra eit sterkt indisium på at han var av Lampe-Traneslekta, event. identisk med son nr. 3 til Jakob Nilsson og Alheit Albretsdotter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Oversåg at Alheit Albrigtsdotter døydde alt i 1652, noko som vel gjer at ein kan sjå bort frå Jacob Nilsson Og Alheit Albretsdotter som foreldre til Albrigt Ånes. Jakob og Maren på Henna vert da dei einaste som kan tenkjast som foreldre til Albrigt Jakobsson Ånes, i det minste i nærområdet.Ser elles at begge dei to Tranedøtrene har fått namnet Maren i oversiktstavla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Hei Lars Ove!Takk for informasjonen om denne Albret Lampe.Eg veit ikkje om dette er same slekta, men det var jo påfallende namnlikskap.Ser av digitalarkivets digitale oversikt over borgere i Bergen Lenke at ein Albert Lampe står nemnd som fødd i Hamburg. Går ut frå at datoen 29.01.1662 er datoen då han tok borgerskap?Ser forresten at eg får 23 treff når eg søker på etternamn Lampe i same kjelde. Dei fleste fødde i Bergen - så da må vel jakta gå vidare til kyrkjebøkene i Bergen. Såg det var ein guldsmed og 1 mesterguldsmed.Nok ein gong - takk for informasjonen!mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Uff - namnet på Christoffer Albretsen Henna skal vere Margrete Christensdatter Trane!!!Fint du gjorde meg merksam på det Finn - synd det er uråd å gå inn for å rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

I mitt siste innlegg var Albert Lampe nevnt som kremmer på Børholmen. Her er litt mer opplysninger om det :Handels- og gjestgjevarstaden Børholmen På austsida - i le for havstormen - låg den gamle handelsstaden Børholmen. Framleis, i 2002, står bustadhuset, ei sjøbu og naust att etter den tida, medan ei tingstove vart riven på 1990-talet.Her vart det heilt frå omlag 1663 drive handel og gjestgiveri av folk som hadde borgarbrev i Bergen. Den første er Søfren Kristensen Nagel, og frå 1680 finn vi Albert Lampe som kremmar på holmen fram til han døydde i 1701. Kongeleg privilegium Etter at staden hadde lege nede nokre år, kjøpte bergensarane Johan Pettersen Fasmer og Cornelius Jansen Foermand eigedomen i 1746, og får året etter kongeleg privilegium på å drive handel og gjestgiveri. Dermed vert Børholmen den einaste privilegerte handelsstaden i Gulen skipreie. Cornelius Foermand tok like etter over heile eigedomen og dreiv staden til 1789. Då tok Bergens-firmaet Lyder Wentzel Nicolaisen & Søn over på Børholmen. Firmaet dreiv Børholmen fram til kring 1800, men staden vart driven av tenestefolk.Ein tiltaksfør sunnmøring Etter å ha vore på ulike hender nokre år, kjøpte handelsbetjent Knut Johan Åmundsson (1773-1849) frå Borgund Børholmen i 1817 og dreiv fram til 1837. Han tente m.a. ein god slump ekstra på ulovleg sal av brennevin, og slo under seg mange gardar i Gulen. Han eigde eit par jekter, og starta tranbrenneri på Grimelandet. Mange av dei som arbeidde for han, kom frå Sunnmøre. I 1840 kjøpte eit par av desse, Petter Måseidvåg og Ole Andreas Eikrem, Børholmen, og desse to dreiv staden saman fram til 1860. Då delte dei eigedomen: Petter Måseidvåg fekk gardsbruket medan Ole Eikrem fekk handelen, og dreiv den til han døydde i 1882. Tre år seinare vart både gjestgiveri og handel på Børholmen lagt ned.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Artig å lese om driftige sunnmøringar! Knut Johan Amundsen var fra Eikrem på Sula i Borgund, son av Amund Styrkerson og Brite Olsdatter Lille Nørve.Etter den trykte utgava av Bergens Borgerbog (som ikkje er kildetru) tok gullsmed Johan Lampe borgarskap i Bergen i 1558 (men dette bygg på Nicolaysen si gjetning). Lampe er enno omtalt først i 1590-åra. I 1599 tok 'Albricht Janssen' borgarskap i Bergen, og dette kan vere son til gullsmeden (i vissa den einaste som høver i borgarboka). Delar av arkivet til gullsmedlauget i Bergen er bevart, og kanskje kan ein finne meir om gullsmed Albert Lampe der.Ellers veit eg at ei svært utfyllande gullsmedsoge vil komme ut til hausten, og der vil ein kanskje finne Lampe-karane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Kommentar til innlegg 3 og 4: Dersom Jacob Albretson og Maren Trane var foreldre til Albrigt Jacobson, skulle han ha vore ført på Henna i preste- og futemanntala 1664-1666 som 2-3 år gamal. Det trur eg ikkje han er, for dette er kjelder som er nytta av bygdebokforfattarar og dei har ikkje nemnd nokre born til dette ekteparet. Dersom det er rett at han var 40 år i 1701, dvs. født 1661, burde han uansett vera å finna i eit av desse manntala, mest sannsynleg på Nordmøre, men han kan vel også ha halde til i Hemne eller Trondheim, der andre born av Albret Lampe budde - dersom han no er av denne ætta, noko som ikkje er så heilt usannsynleg. Det er i det minste ein teori det er verd å undersøkja vidare.Pålitelegheita av aldersoppgåvene i desse manntala er høgst varierande, så det bør ein kontrollera for kvart einskild manntal gjennom å samanlikna med nokre folk der alderen kan dokumenterast nokonlunde sikkert frå andre kjelder. Eg har sett døme på feil på både 10 og 15 år. For å vera son av Alhed, må han ha vore 15-20 år gamal i 1664-66 og noko over 50 år i 1701.Ei anna moglegheit er at han kunne vera soneson til Alhed, gjennom yngste sonen hennar Jacob Jacobson. Lagnaden hans er ikkje kjend, og det vert vel også i knappaste laget kronologisk - dersom det då er rett at han var 40 år i 1701. Han kan også ha vore yngre. Nok ei moglegheit er at Albret Lampe han ha hatt fleire born enn dei tre som no er kjende.Etter at eg skreiv den ovennemnde artikkelen har eg notert det eg tilfeldigvis har kome over om Albret (Gullsmed/Lampe?). Frå lensrekneskapa for Fosen har eg notert at Albret Belsvik i Hemne betalte leiglendingsskatt i tida 1635-1637. Det siste året også sagskatt av ei flaumsag same stad. Eg har ikkje sett etter for fleire år, men i skatteåret 1634/35 måtte ein Bertel Albertson Belsvik bøta for leigermål med Marete Olsdtr. «Giellen», og «formedelst hans Armods skyld» bøta han for seg sjølv 5 dlr. Utfrå farsnamn og stad, må vel dette ha vore ein son til Albret Belsvik. Han må nok ha vore over 20 år på denne tida og av den grunn kanskje eldste son.I boka til Kåre Hasselberg: «Sakefall i Trondheim 1590-1658», er ein Albret Jacobson nemnd tre gonger i tida 1608-1611. Om dette er same mann, er det vel ikkje råd å seia noko heilt sikkert om, men urimeleg er det ikkje, for det høver både med at ein son heitte Jacob og med tida. I året 1607/1608 måtte ein Rasmus Christensen bøta ½ daler for å ha gjort Albret Jacobson «forfang» på en båt han hadde leigd ut til han. Samstundes måtte Albret Jacobson bøta 1 ort for å ha hatt den same båten lenger enn han skulle. I 1610/11 måtte Albret Jacobson bøta 10 riksdaler for å ha reist til Holland og der gifta seg med kona si. Bakgrunnen for det siste har sikkert vore at kona hadde vorte med barn før dei hadde rukke å gifta seg, noko det var høge bøter for. Dei har nok stukke til Holland i von om at det offentlege i Noreg ikkje skulle oppdaga det. Med tanke på at sonen Jacob var født kr. 1612 (54 år i 1666), høver det bra med at han kan ha gifta seg eit par år før det. Den førstefødte kan gjerne ha vore den ovenfor nemnde Bertel. Var kanskje kona hans ei Bertelsdotter? Men kvifor til Holland? Kan det ha vore heimlandet til han sjølv eller kona?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Her har kome mange nyttige, og ikkje minst interessante opplysningar om Albrigt (Gullsmed/Lampe) det siste døgeret. Eg ser at Bjørn helst vil knyta Albrigt til Bergen, medan Randi har mest tru på Trondheim. Det kan sjå ut som det er gode argument for begge desse syna. Eg meiner å hugsa at det var ein Albrigtsson som kom til Helgeland som ombudsmann for Falk eller var det Irgens? Ein stad har eg lese at denne karen truleg kom frå Nordmøre.Når det gjeld Albrigt Ånes, så trur eg framleis at han var son til Jacob og Maren på Henna. Når han ikkje er nemnd i manntalet for 1665-1666, så kjem det helst av at han enda ikkje var født. Det vil seia at han var nokre år yngre enn det som er oppgjeve i 1701. Erfaringsmessig så er ofte slike runde tal ganske så tøyelege. Karriera hans som gardbrukar tyder også på at denne konklusjonen kan vera rett. Jakob og Maren på Henna var uansett ikkje barnlause. I 1665 fekk dei i alle fall dotra, Ingeborg. Dette er oppgjeve i prestemanntalet, der dødsfall og fødslar dette året er innført i manntalet. Kor vidt Ingeborg vaks opp og vidareførte slekta kjenner eg ikkje til, men ser eg har notert at ein Jakob Jakobson på Hendset kring 1740 måtte vera i slekt med Albrigt Ånes, truleg på grunn av at den eine eller andre hadde vore barneformyndar (eg var ikkje særleg flink til å notera kjelder då eg dreiv med dette i ungdommen). Albrigtnamnet er også bruka ein del i Hemne utover 1700-talt. Så vidt eg hugsar så er det særleg knytt til ein gard i Snillfjord.Kjenner nokon til kven enkja 'Sesele Kraag' som var på Aure prestegard i 1701 var for nokon? Ved dette høver er kappellan Lars ført opp under garden Eide nord for Aure prestegard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

I følge Bergen Gullsmedlaugs tavle fra stiftingen i 1568 (finnes ved UIB) var Johan Lampe en av stifterne. Kilde: Bbh, bind II.-Arnfrid på Bierget-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Kristiansen

Til spørsmålet i innlegg 10 om Sesele Kraag.Svein Tore Dahl i boka 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700', utgitt i Trondheim 2000, skriver på side 236f:Presten i Aure 1693-1701 var Peder Krabbe. Under Personalia skriver Dahl: 'Han var en sønn av formannen her. Han døde i aug 1701. Erlandsen har ham første gang gift med Gjertrud Johansdtr Kaaby. Ble andre gang gift med Sidssel Pedersdtr Krog, en datter av biskop Peder Krogh. Hun nevnes i skifte. De hadde ikke barn og arvingene ble hans søsken.'Dahl skriver også at skiftet etter Peder Krabbe ble holdt 17/10 1701 og fotnoten sier at han har funnet det i Nordmøre og Romsdal geistlige skifteprotokoll 1700-1707, fol. 45. Mvh Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Arnfrid og Tore! Då skulle spørsmålet om identiteten til Sissel Pederssdotter Krogh vera avklara.I Gards- og ættesoge Nesset (Roaldset, O. 1975) B III s. 310 under Rausand, nemner forfattaren ein Albert Rausand som vert omtala med tilnamnet Gullsmed el. Lampe. Han viser også til Neverli (same kjelde s. 264), der tre personar med tilnamnet Gullsmed er nemnd, nemleg Mogens, Knut og Gerdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Et nytt klipp:Kilder: Slekten Lampe av B. Wiig - 1947 (s. 1), Norske Slektsvåpen av Hans Cappelen - 1969 (s. 151) ----------------------------------------------------------------------- Johan Lampe, gullsmed, 1558, er den første av navnet Lampe som er innført i Bergens Borgerbog. I 'Meddelelser om Bergenske gullsmede fra midten af det 16de Aarhundrede til laugets opphævelse 1869' av Johan Bøgh, meddeler han at Johan Lampe var oldermann i lauget i 1571, 1575, 1590 - 91. Dermed stoppper alt man vet om denne mann. Blandt hans barn ved man fra laugsprotokollen at han hadde en sønn, Wndler, som også blev gullsmed. Som en yngre sønn av ham opføres Jan Jansen Lampe som nr. 2, da han tar borgerskap 20 år senere enn Wendler. Våpenet: I sølv en rød harniskkledt arm fra en blå sky, holdende en gull oljelampe med gull flamme og fulgt over og under av en rød rose med grønn stilk og blad mellom to vesselhorn delt i rødt og sølv. Joah Lampe (d. 1600) av slekt som førte våpnet, kom fra Bremen til Bergen ca. 1558. Kilde: Glassmaleri på vindu i Bremens Rådhus. Opplysninger fra Staatsarchiv Bremen hos SlektenLars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Mester Absalon skriver konsekvent JENS GULDSMED. Men det må da vel være samme person som Johan Lampe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg ser begge sønnene til Johan har Jahnson som mellomnavn, Wendler Jahnson Lampe (som også var gullsmed), og Jan Jahnson Lampe.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

I Bbh II står det at det i perioden var 14 gulllsmeder i Bergen, mens Bergen Borgerbok i samme periode opererer med kun 3; 'Jørgen Guldsmed', 'Bertil Guldsmed' og 'Jens Guldsmed'. (15) må derfor anses å være et skudd i blinde. Et annet sted finner jeg dessuten en Jens Kramer, guldsmed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Her var det mykje kunnskap om Lampe og gullsmedar. Skal prøve å oppsummere etter kvart, men det tek nok nokre dagar.Eg har merkt meg at Albret Lampe/Gullsmed og Kort (Hansen?) Guldsmed (Molde) etter Otto Grüner - Hollendertida i Romsdal truleg begge var i teneste hos Joris Non (George Noon).I Molde folketelling 1665 står Jørgen Lambredtsen 28 år. Han bur truleg på Reknes og har desse som naboar - Aage Aagesen (Lyngvær) som var svigersonen til Joris Non, Giøris Giørisen (Non) og Herman Andersen Helt. Den siste kanskje etterkomar etter Ander Hielt på Vedsetter som skatta 1 lodd sølv i tiendepengeskatten ca. 1520.Takk for alle bidrag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Prøver å lime inn de som er omtalt i NST med etternavnet LAMPE:Agnete Jansd., g.m. SchrøderAlbert Hanss., matros i BergenJ. F.J., prestJan Corneliss., skipperJohanJohan (Jan), gullsm.Johan FredrikjomfruJonMachtelMarcus Rasmuss.Maria MagdaleneRasmusSophiase mer www.genealogi.no/nst_reg/nst-l.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Eg trur det er naudsynt med nokre presiseringar kring den Albret Lampe som heldt til på Nordmøre og i Hemne. Det kan dokumenterast at mannen med namnet Albret Lampe er identisk med han som ei tid før 1636 brukte Gjela sag i Aure og som seinare budde på Belsvik i Hemne (NRR 7, s. 277-278). I artikkelen om sagbruksdrift på Nordmøre på 1600-tallet (Årsskr. for Nordm. hist.lag, 1932), som eg refererer i artikkelen frå 2001, skreiv forfattaren Trygve Width at Albret Lampe i 1620/21 brukte ei sag på Brakstad i Gagnat tinglag og to sager på Rausand i same tinglag. Han vart frådømd Rausandsagene i 1626. Eg har ikkje kontrollert desse opplysningane mot primærkjeldene, men har ikkje nokon god grunn til å tvila på at dei er rette, for forfattaren gjev opp lensrekneskapen 1620/21 som ei av kjeldene. Ingen av desse stadene er han kalla «Albret gullsmed».Det er i bygdeboka for Valsøyfjord at denne «Albret gullsmed» dukkar opp (s. 76). Der står det om dei to Albretssønene på Henna: «Ein veit ikkje noko visst om ætt og herkomst åt desse to Albret-sønene på Henna. Men det kan tenkjast at dei har vore søner til ein Albret Gullsmed, som på 1600-talet dreiv stort som sagbrukseigar og trelasteksportør på Nordmøre.» Ordet tenkjast er kursivert. Det er ikkje gjeve opp noko kjelde, så det er uråd å vita kva «1600-talet» eigentleg tyder. Hovudsaka er at det er enno ikkje prova at Albret Lampe er identisk med Albret gullsmed. Det er ikkje heilt utenkjeleg at det kan vera same mann, men dette må i så fall sjekkast opp, noko som skulle vera relativt enkelt gjennom lensrekneskapa. I den ovennemnde boka til Hasselberg er ein Albret gullsmed nemnd i Trondheim i 1650/51. Eg finn det temmeleg usannsynleg at dette er Albret Lampe, som på den tida i så fall må ha vore nærare 80 år gamal. Det er såleis godt mogleg at den Albret gullsmed som er nemnd i Valsøyfjord-boka verka på eit seinare tidspunkt enn Albret Lampe. Det er heller ikkje beinveges prova at denne Albret Lampe var far til dei tre syskena Jacob, Kristoffer og Alhed. Det går då også fram av artikkelen min og oppsettet i tavla, der eg kallar stamfaren «Albret (Gullsmed/Lampe?)», slik John H. Aarønes heilt korrekt har sitert meg i tavla ovanfor.Ut frå liv og karriere er Albret Lampe truleg født i tida 1575-1580. Som nemnd i eit tidlegare innlegg budde han enno på Belsvik seinhaustes 1637, men ikkje i 1647. Då var han truleg død, noko over 60 år gamal, ein relativt normal dødsalder på den tida, statistisk sett. Sunnmøre høyrde til Bergenhus len og dei som dreiv med handel og trelast hadde borgarskap til Bergen. Romsdal og Nordmøre høyrde til Trondheim len, og handelsfolka der måtte ha borgarskap til Trondheim. Ettersom denne Albret Lampe heldt til på Nordmøre og i Fosen (Hemne), meiner eg det er langt meir sannsynleg at han hadde tilknytning til Trondheim enn til Bergen. Dette er sjølvsagt inga hindring for at han kan ha hatt etterkomarar som flytta sørover.Den Albret Lampe som er nemnd i saka frå 1706 (innlegg 2 og 7) og som dreiv kremarleiet Børholmen på Sunnmøre frå 1680, kan vel gjerne vera identisk med den Albret Lampe som tok borgarskap i Bergen i 1662. Han kunne teoretisk sett ha vore barnebarn til Albret Lampe på Belsvik, men det er vel så sannsynleg at han ætta frå Lampefolka i Bergen, der også namnet Albret fanst. Sjølv har eg ikkje funne noko konkret indisium på at det er samband mellom Albret Lampe i Trondheim len og folk med same namn i Bergen. Av den grunn nemnde eg det heller ikkje i artikkelen i 2001.Til innlegg 14 og 16: På 1600-talet vart namna Jan og Johan nytta om kvarandre. Det er såleis same namn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til innlegg 20, Randi. På side 310 i B III av Gards- og ættesoge for Nesset uttrykkjer O.Roaldset seg slik: 'Albert blir også omtala med tilnamnet Gullsmed og han blir også omtala som Albert Lampe'. Her hevdar altså Roaldset at både Lampe og Gullsmed vert nytta om Albret Rausand (som han også vert kalla). Som vanleg er bygdebokforfattarar forsiktig med å oppgje kjelder for utsegna sine, så kva grunnlaget er for denne utsegna veit eg ikkje, men helst er det vel sagskatten. Om ein skal tolka Roaldset bokstaveleg her, så må Albret Lampe og Albret Gullsmed vera same mannen. Det kan sjå ut som om Albret først oppheld seg i Gjemnes for sidan å trekkja nordover til Aure (Gjelen) og Hemne (Belsvik). Dette kan jo få ein til å tru at han opprinneleg kom sørfrå. Også Kristen Trane (og Ingeborg?) kom jo same vegen, men, så vidt eg veit, heilt frå Stavanger. Så at Albret Lampe/Gullsmed eventuelt kom frå Bergen synest eg ikkje er særleg oppsiktsvekkjande.Litt interessant er det jo også å sjå at då Alhed Albretsdotter døyr i 1652, så får Jakob Nilsson til ny kone dotter til futen Christopher Nilsson Tønder. Det var jo nettopp denne Christopher som tok over saga på Gjelen i Aure etter Albret Lampe. Dette skulle vel vera eit brukbart indisium på at Alhed og dei to Albretssønene på Henna var born til Albret Lampe. I tillegg var Christopher Nilsson gift med Karen Olsdotter Skriver som igjen var syster til Susanna Olsdotter Skriver kona til Herr Peder Larsson Krabbe d.e., sokneprest i Aure og stor trelasthandlar og sagbrukseigar. Det er i tillegg mykje som tyder på at Peder var morbror til Magdalena Eliasdotter. som var andre kona til Audun Ågeson på Reknes. Som ein ser så var slektene til dette sosiale toppsjiktet i Midt-Noreg på denne tida samanvevde med giftemål i alle retningar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

I mitt første innlegg siterer eg fra Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal (1972). (Som bygger på hovudfagsoppgåva hans: 'Han kalles Albrit Lampe i jordeboka og Albrit Guldsmed i sagskattemanntallet'Kva for jordebok han siktar til veit eg ikkje, men, men han skriv under kjelderTrondheim Lensregnskaper 1597 - 1662. (Tollregnskap for Romsdal 1604 - 1620. Sagskattmanntall, tingsvitner, sikt og sakefall m.m.)Kanskje Grüner er Roaldset si kjelde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Siste innlegget til John (22) skulle vel for så vidt klårgjera at Albrit Lampe og Albrit Gullsmed var same mannen.I eit tidlegare innlegg har eg nemnd ein Albrigtson som flytta frå Nordmøre til Helgeland kring midta på 1600-talet. Eg meiner å hugsa at han heitte Jens og at det var ein Jens Albrigtson på Grip, truleg nemnd i koppskatten 1645. Er det nokon som sit med kjelder der dette let seg kontrollere? I og med at Albret-Albrit- Albregt-Albrigt- Albert er såpass sjeldan i området, så kan jo dette også vera ein son til Albrit Lampe/Gullsmed. Frå før ser vi jo ut til å ha Kristoffer, Jakob, Bertel og Alhed.Korleis er det med namnet Jens, kunne også det verta nytta om Johan/Jan m.fl. ?Elles kan det også nemnast at eg ein stad har sett Jakob Albrigtsson Henna har vore omtala som 'bartskjær' (Nordmøre justisprotokoll).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Som eg nemner i eit anna innlegg her på forumet, så er ein Jacob Albertsøn nemnd som kreditor i eit skifte på indre Taknes i 1671. Det kan neppe vera tvil om at denne Jacob er identisk med Jacob Albrigtson Henna. Dette viser, om ikkje anna, at Jacob var i live i 1671.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest John H. Aarønes

Eg har prøvd å samle ein del om Lampe i Bergen.LenkeDet viste seg å vere mykje å gå gjennom - så eg held på med sorteringarbeidet. Det kjem meir.Noko som slår meg - er dei mange 'norske' kvinnenamn som dukkar opp. Alhit, Abelone, Dorothea osb.Skal tru kven 'Albret Lampe/Guldsmed?' var gift med? Er det nokon som har tankar om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.