[#39636] Odelsskatten 1648/49: Kan noen identifisere disse stedene?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I odelsskatten for Hadeland 1648/49 skattet Lage (Larsen) Moe av følgende:I 'bledstad' 1 1/2 skp. mel,i 'Wergedall' 1 pd. mel,i 'Smochstad' 2 lpd. korn,i 'Keiwj fische' 2 øresbol.'bledstad' er greit, det er Blæstad i Vang, Hedmark. Det eneste i Rygh som ligner 'Wergedall' er Vergedal i Lardal. Kan det stemme? De to siste stedene er helt ukjent. Noen som tilfeldigvis skulle dra kjensel på dem?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Smukstad i Lardal, Vestfold?(FT-1801: Smuchstad i Laurdahl)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er fristende å gjette på Vergedal, Smukkestad og Kjærrafisket, alt i Lardal.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hvorfor gjette, når jeg har den trykte skattematrikkelen 1647 på skrivebordet? For Lardal og Tønsberg len er opplysningene fra 1649:Rasmus og Asbjørn Smukkestad [det er tre matrikkelgårder som heter Smukkestad] skylder 1 hud og 1 bpd smør til herr Jacob på Tjølling, 2 lpd 4 skålpd [korn] og 1/2 bpd smør til Karen Skjerven, 2 lpd 4 mrk [korn] til Lage Mo, 2 lpd 4 mrk [korn] til Nils Herland og 2 1/2 lpd 2 mrk [korn] til Anne Sogn. Total skyld 1 skpd 5 1/2 lpd [korn]. Herr Jacob har bygselen.Iver Vergedal skylder 11 lpd korn til Anne Sogn, 11 lpd korn til Lage Mo og 11 lpd korn til Nils Herland. Total skyld 1 1/2 skpd 3 lpd korn. Hver av eierne har 1/3 bygsel.Kjærrafisket er ikke med i skattematrikkelen, sikkert fordi det ikke var noen gård, men et særskilt skyldsatt fiske. Det eksisterer den dag i dag, og er en aldri så liten turistattraksjon. Det er ei slags teine som laksen fanges i når den skal forsere Kjærrafossen.Vi aner vel en slektsforbindelse mellom Mo, Herland og Sogn her! Herland, Sogn og Skjerven er gårder i Lardal. Slekta fra Skjerven er godt kjent, bl.a. gjennom Henning Sollieds artikkel i NST fra 1940-tallet.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Og så kan du kose deg litt med denne skattelista for Lardal fra 1655: LenkeForeldrene til alle Evensbarna var Even Halvorsson og Margrete Ellefsdatter på Sogn. Sistnevnte var datter Ellef Halvorsson og Anne Andersdatter på Årholt i Arnadal sogn i Stokke, hvis fedre var hhv Halvor på Årholt og futen Anders Nilsson på Fuske i samme sogn.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hjertelig takk! Dette var meget interessant! Jeg vet ikke mer om Lage Larsen Mos kone enn at hun trolig het Marthe: Marthe Brattval (de bodde der da) nevnes på tinget på Granavolden 10/12 1664 som vitne i en sak mot Karen Larsdatter, som hadde født sitt barn i dølgsmål under en gran i Brattval-hagen, og etterlatt det der. Karen ble dømt til døden ved halshogging.Lage Brattvals datter Lisbeth hadde en datter Marthe som vel er oppkalt etter mormoren. Hennes datter Barbro er med sikkerhet oppkalt etter farmoren. Likeledes hadde sønnen Lars to døtre ved navn Marthe etter seg.Marthe var kanskje en datter til den Even som nevnes i innlegg 5?: En av sønnene til Lage het nettopp Even, f. ca. 1651. De andre barna het Hans f. ca. 1649, Lars f. ca. 1652, Halvor f. ca. 1655 og Lisbeth f. ca. 1658.Navnet Even er brukt av en 6-7 personer i mt. 1665/66, og da er det bare Even Lagesen som nevnes med dette navnet i Jevnaker, de andre er i Gran/Brandbu.Problemet med skattelistene for Hadeland på denne tiden er at jordegodset ikke er nevnt ved navn. I rosstjenesteskatten 1649/50 skattet han av 2 skp. 2 lpd. 2 øresbol, som må være det samme som i 1648/49.I rosstjenesteskatten 1657/58 skattet Lage Moe av 1 1/2 skp. tunge 'utengårds', som må være i Blæstad, da han sees med dette ennå så sent som i 1673.Han må altså ha avhendet godset i Lardal mellom ca. 1650 og 1657. Eksisterer det noe fra tingbøker eller andre kilder i Lardal som kan si noe om transaksjonen?

[Gjest Egil Theie]

HeiJeg tror ikke Marthe var datter av Even Halvorsen og Margrethe Ellefsdatter, hun nevnes ikke i skifte etter søsteren Karen i 1703:Aarholt, Arendal i Stokke 8.11.1703 Sk.pr. 1, Fol. 114bKaren Elufsd. død, g.m. Christopher Rolfsen, død, sk. 12.6.1682. Avdødes slekt og arvinger: Bror Peder Elufsen Anholt, død, barn: 1. Ole Pedersen Anholt, død, barn: a) Peder Olsen Anholt. b) Christopher Olsen Hontved. c) Hans Olsen Hoetved i Andebu. d) Søren Olsen 18 år. e) Maren Olsd. Brekke, Arendal i Stokke. f) Inger Olsd., ugift, Giennestad. 2. Efven Pedersen, død, barn: a) Signe Efvensdatter, g.m. Hans Gundersen Rømingen. 3. Anders Pedersen Anholt. 4. Marthe Pedersd. Løchen. Bror: Claus Ellefsen Aarholt, død, barn: 1. Eluf Clausen Aarholt, død, barn: a) Christopher Elufsen 17 år. b) Mathias Elufsen 11 år. c) Maren Elufsd. 27 år. d) Marthe Elufsd. 20 år. e) Anne Elufsd. 7 år. Avdøde hadde opprettet testamente og gavebrev 7.1 tgl. 21.8.1690 til fordel for Eluf Clausen Aarholts arvinger. 2. Anne Clausd. g.m. Mathias Erichsen, død, boende på Ruelsrød, Andebu i Andebu. 3. Marthe Clausd. Haagjord, død, barn: a) Erich Jacobsen 18 år. b) Jacob Jacobsen 14 år. c) Mari Jacobsd. 26 år. d) Else Jacobsdatter g.m. Nils Thostensen Gjein, Skjee i Stokke. e) Anne Jacobsd. 20 år. f) Margrethe Jacobsd. 15 år. Søster Margrethe Elufsd., Sogn, Svarstad, død, barn: 1. Eluf Efvensen Sogn, død. Etterlot seg barn og barnebarn. 2. Idde Efvensd., gift, boende på Opslaabachen. 3. Aase Efvensd., Giønge i Sandeherred. Søster: Anne Ellefsd., Selvig i Sande, død, barn: 1. Margrethe Jørgensd. boende i Kiøbenhavn. 2. Anne Jørgensd., boende i Kiøbenhavn. 3. Edel Jørgensd., død, barn: a) Anders Axelsen Bøen. b) Axel Christophersen Hundsrød 21 år. c) Jørgen Christophersen 17 år. d) Anne Axelsd. g.m. Niels Haagjord vestre. e) Idde Axelsd. g.m. Anders Hougene i Annebu. f) Mari Axelsd. g.m. Christopher Hallenstved. g) Margrethe Axelsd., g.m. Christen Døflen. h) Kari Christophersd. g.m.Ole Guttormsen Sem i Sem. i) Sebilla Christophersd. 20 år værende hjemme hos sin far. Jordegods: Skog nordre, Høijord i Andebu 1 ½ b?. smør m.b.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Da må nok sammenhengen være en annen. Hvem var Anne Sogn i 1647?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Så sant det var etterslekt i live i 1703, og det regner jeg med, så kan ikke Marte ha vært datter av Even Halvorsen og Margrete Ellefsdatter, som Egil Theie ganske riktig påpeker.Men Even Halvorsen kan utmerket godt ha barn fra et tidligere ekteskap, og Marte kan være blant disse. Disse ville ikke være berettiget til arv etter Karen Ellefsdatter Årholt. Jeg sitter ikke med bygdebøker for Lardal, så jeg vet ikke i hvilken periode Even Halvorsen er nevnt der. Margrete Ellefsdatter var født tidligst 1593, og helst litt senere, da hennes mor ennå i 1592 var i enkestand etter at hennes første mann, lensmannen Klaus Duus i Arnadal, var død.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg var selvfølgelig for kjapp da jeg i innlegg 5 skrev at '[f]oreldrene til *alle* Evensbarna var Even Halvorsson og Margrete Ellefsdatter på Sogn.'I skattematrikkelen 1647 (som altså er for 1649 for Lardals vedkommende), er det Jens som nevnes som selveiende oppsitter på Sogn. Anne Sogn er kun nevnt som eier av de nevnte partene. En arbeidshypotese kan være at hun er identisk med Anne Evensdatter i 1655, og at hun og konene til Lage Mo og Nils Herland var døtre av Even Halvorsen i et første ekteskap.Jens Sogn kan være en bror av disse, eller kanskje Margrete Ellefsdatters nye ektemann?Om noen kunne gjengi Lardal bygdeboks opplysninger om Sogn her, så kunne vi nok fått klarlagt noe av dette... :)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg skal se på bygdebøkene for Lardal i kveld.Jeg var også først inne på tanken om at Anne Sogn kunne være Anne Evensdatter i 1655, men i så fall satt hun med andre eiendomsparter da, hvilket selvfølgelig ikke er utenkelig. Jeg tror kanskje det kan være lurt å se på skattelistene år for år, og forhåpentligvis er de for Lardal bedre enn for Hadeland for denne perioden!Ellers var Lage Larsen f. ca. 1613 etter aldersoppgaven i mt. 1664/66, og hans kone var kanskje født omkring 1620-25 +-. Det ser ut til at de giftet seg etter 1645, og det kan vel passe at det var rundt 1647/48, siden det først er på denne tiden (1648/49) at Lage er ført opp i skattelistene for Hadeland med jordegods.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå har jeg sett på bygdebøkene for Lardal + noen skattelister. Bygdeboka oppgir bare Elluf, Anders, Ide, Åse og Anne som Even Halvorsen Sogns barn, men han hadde også sønnen Nils, som trolig er den samme som bygdeboka sier stevnet stefaren Jens Ottesen for gjeld i 1666.Hvis man ser på de som arvet Karen Ellufsdtr. Årholt (innl. 7), kunne det se ut som om Anders, Nils og Anne ikke etterlot seg etterslekt? (Hvis skiftet er rett avskrevet nevnes bare Elluf, Ide og Åse som Margrethe Ellufsdatters barn). Dette kunne det vært interessant å undersøke nærmere, for man kan jo ellers få en mistanke om at de andre kanskje var Evens barn av et tidligere ekteskap? Det var vel skifte etter Margrethe Ellufsdtr. i 1672, så dette skiftet bør sjekkes nærmere.I unionsskatten 1644 sees Even Sogn med bl.a. dette: I Vergedal 1 1/2 skp. 2 lpd. tunge, i Nedre Smukstad 9 lpd. tunge 1/2 bpd. smør og i Kjerra fiske 5 markebol.Even døde i 1645, og så vidt jeg kan se er odelsskatten 1647 det første året hvor de ulike gårdpartene nevnes igjen, fordelt på de enkelte arvingene. Da nevnes de tre søsterpartene slik:Åste Evensdtr.: I Vergedal 1/2 skp. 12 skolp., i Smukstad 2 lpd. 2 skolp, i Kjerra fisket 2 lpd. korn.Anne Evensdtr.: Det samme som over.Ide Evensdtr.: I Tveten 9 lpd., i Kallerud 1 1/2 lpd., i Smukstad 1/2 lpd., i Kjerra fisket 2 lpd. korn.Hvis jeg har klart å regne sammen de ulike partene riktig i forhold til det Even satt med i 1644, ser det ut til at det 'mangler' 2 lpd. i Smukstad og 1/2 skp. 1/2 lpd. i Vergedal. Det er forresten ikke overensstemmelse mellom de 1 1/2 skp. 2 lpd. som Even skulle eie i Vergedal i 1644, i forhold til skylda i skattematrikkkelen (1 1/2 skp. 3 lpd.), da Evens arvinger ser ut til å eie hele gården.Så selv om det ikke er hel overensstemmelse med resten etter min utregning, ser det ut til at det kan være Lage Moe som sitter med den siste søsterparten, i forhold til Evens jordegods i 1644.Forresten ser det ut til at det er Karen Skjerven som har overtatt Anders Evensens part i Smukstad i sk.matr. 1647, hun sitter i hvert fall med nøyaktig det som Anders er ført opp med der i 1647 (og 1648, for den del). Mens Anne Sogn har overtatt søsteren Ides part i Smukstad.Nå har jeg ikke nevnt alle arvingenes andel i Kjerra fisket. I 1647 er de angitt i skippundsvekt, og jeg vet ikke hva det svarte til i forhold til markebol, som parten er nevnt med i 1644. Uansett: Partene var her som følger:Jens Sogn satt med 1 skp. korn, Anders Evensen satt med 4 lpd., Nils Evensen d.o., Ellef Evensen d.o. og Åste, Anne og Ide satt med 2 lpd. hver seg. - Til sammenligning sies Lage Moes part i 1648/49 å utgjøre 2 øresbol, noe som ikke passer i forhold til den andel han burde ha vært berettiget. Kan Even evt. ha fått hånd om mye mer i Kjerra fisket fra 1644 til 1645? I odelsskatten 1655 nevnes nemlig Jens Sogn med 12 1/2 markebol 1 1/2 øresbol, Ellef Evensen har 4 øresbol, Anne og Ide har 2 øresbol hver seg. Nils Herland har 1 1/2 øresbol.Ellers har jeg funnet ut at Lage Moe nevnes med dette godset ennå i 1650/51. Han nevnes ikke blant odelsbøndene igjen før i 1654/55, da han bare har 1 1/2 lpd, som var i Blæstad. Dvs. at han har avhendet godset mellom ca. 1651 og 1654.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Avskriften av Årholt-skiftet i 1703 er korrekt mht arvinger. Som du sier; hvis Anders, Nils og Anne virkelig var barn av Margrete Ellefsdatter, kan de ikke ha hatt etterslekt i 1703.Skifteprotokollene for distriktet starter ikke så tidlig som 1672 (den eldste skifteprotokollen starter i 1679). Skiftet etter Margrete Ellefsdatter kan derfor finnes som et løst dokument, eller tidspunktet er kjent gjennom en henvisning i et senere skifte, ei tingbok e.l.Jeg drister meg til å anta det siste. Mitt råtips er nemlig at Even var gift to ganger. (Mye 1600-tallsgenealogi ville framstått som mer usikker om en del bygdebokforfattere hadde vært flinkere til å ta høyde for gjengifter. De kvinnene som er nevnt som enker i skattelistene, er f.eks. ikke nødvendigvis mor til avdødes barn.)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå har jeg bladd igjennom en del gamle nummer av 'Gjallarhorn', og i nr. 21/1998 s. 43 fant jeg Anders Evensen Sogn som giftet seg med enken Karen Olsdtr. Vestre Kjeldås i Sande (fra Bonden). Anders f. ca. 1619, var på Kjeldås fra 1647 og levde ennå 1675. De hadde ingen kjente barn.Anne Evensdatter var g.m. Nils Thomassen Brun på Vergedal. Iflg. denne siden http://www.lienet.no/Anton001.htm var Nils gift 2) med Marthe Paulsdatter Ottersrud. Nils Bruns 6 barn er ført på Marthe Paulsdtr. Jeg vet ikke om dette er riktig, da de bl.a. hadde en sønn Even som man kunne trodd var fra 1. ekteskap. Jeg ser også at andre nettsider fører barn fra 1. ekteskap, så det virker litt uklart. Men dersom Anne ikke hadde livsarvinger med Nils, kan det jo forklare hvorfor ikke hun eller hennes arvinger mevnes på skiftet i 1703.Da er det Nils Evensen igjen. Jeg vet ikke hvor det ble av ham.Jeg er enig i at det virker som om Even Halvorsen Sogn var gift to ganger, og at han trolig i hvert fall må ha hatt én datter fra det ekteskapet, gift med Lage Larsen Moe. Det virker ellers merkelig og vanskelig å forklare på annen måte at Lage skulle sitte med gods her, og i akkurat den størrelsesorden.Even Halvorsen satt ellers selv med gods et stykke borte fra: Senest 1636 (som er det første året jeg undersøkte) og ennå i 1641 sitter han med 2 skp. 1 fr. salt i Øvre Skoftestad i Ås i Follo, Akershus og 1 skp. (senere 1 skp. 6 1/2 lpd.) i Nedre Skoftestad samme sted. I bygdebok for Lardal står det 'Skogstad', men dette er ikke riktig. Det er ellers ikke hjelp å få når det gjelder dette her i gårdshistorien for Ås. Han hadde avhendet dette innen 1644.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nils Tomassen Brun og Marte Paulsdatter er blant mine forfedre. Det var skifte etter dem 10. februar 1692, men den gang jeg kikket på det, klarte jeg ikke lese noe som helst fordi mikrofilmen var dårlig.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har sett litt mer på partene i Kjerrafiske, og ser at jeg blingset på min egen avskrift og tolkningen av den i innlegg 12.Even Sogn satt med 5 markebol i Kjerrafiske, det er riktig. 1 øresbol = 1/8 markebol (Norsk historisk leksikon), eller det går 8 øresbol på 1 markebol. Videre er det da 40 øresbol i 5 markebol.Det ser videre ut til at det i senere skattelister er vekslet år om annet og dels i samme skatteliste med å føre opp partene i Kjerrafiske dels i markebol/øresbol, dels som skippund/lispund. Det ser også ut til at 1 øresbol er satt til 1 lispund korn.I odelsskatten 1647 satt Jens Sogn med 1 skp. korn i Kjerrafiske = 20 lpd. Anders, Nils og Ellef satt med 4 lpd. hver seg = 12 lpd. Åse, Anne og Ide satt med 2 lpd. hver seg = 6 lpd. Dette utgjør tils. 38 lpd. eller 38 øresbol, dvs. at de siste to lpd. eller øresbol som mangler må befinne seg hos Lage Moe. Det er altså bare sprøyt det jeg sa om at parten hans i Kjerrafiske på 2 øresbol (lispund) ikke passet med den andel han burde hatt.Jeg tror ellers det er feil når det i avskriften av odelsskatten 1655 er angitt at Jens Sogn satt med hele 12 1/2 markebol i Kjerrafiske. Det skal nok være bare 2 1/2 markebol og 1 1/2 øresbol. Året før satt han med 3 markebol og 1 1/2 øresbol. Men jeg er enig i at det er fort gjort å lese det som 12 1/2: I linjen over er det oppgitt at han eide 1 fr. korn i Undesvold. Den loddrette streken som utgjør bokstav 'f' i 'fr' er trukket langt ned og krysser den vannrette linjen under, som ellers er trukket foran hver skyldverdi i hver linje, slik at det ser ut som romertall x, hvis man leser fort over det.Jeg har også sett litt på tingbøkene 1672-76 for Lardal. Jeg har ikke kommet over noe som entydig sier at det var skifte etter Margrethe Ellufsdtr. i 1672, eller som oppgir arvingene hennes, men jeg kan jo ha oversett noe. Men jeg fant et par andre ting som var interessant:26/7 1672 fol 19: Ellef Evensen påstår og begjærer at Nils Brun tilholdes å holde riktig skifte med sine barn ettersom de skal være Ellefs søsterbarn (.) etter Nilses bekjennelse er det en 4 eller 5 år siden hans forrige sl. kvinne døde, mens Ellef foregir det å være 7 eller 8 år siden. Nils Brun ble forelagt å holde skifte med sine barn. Med andre ord: Anne og Nils må ha hatt barn - men de levde kanskje ikke i 1703? I bygdeboka sies det om Nils Bruns sønn Even at han var f. i Strømsø ca. 1652. Hvis dette er riktig, må Nils Brun ha vært gift en gang før han giftet seg med Anne, men det sies det overhodet ingenting om. På den annen side har vel Anne ikke giftet seg med Nils Brun før etter 1655, siden hun står oppført med jordegodset i eget navn.I 1647 blir arvingene oppgitt slik: Anders, Nils, Ellef, Åse (Åste), Anne og Ide. I 1648 har Åse giftet seg med Nils Herland og forsvinner ut av lista, men ellers beholder de gjenværende kvinnene samme rekkefølge. Da skulle man tro at de er satt opp etter alder, med andre ord: Dersom Åse og Ide var Margrethes døtre, må Anne nødvendigvis være det også, og det kan tale for at ingen av barna hennes levde i 1703.Det andre interessante tingboksnotatet jeg fant, var fra 18/12 1673, fol. 19b. Der tinglyser Søren Torsen på Oslebakke på Veierland [hvor er dette hen?] sitt utstedte skjøte på all den arvelodd og det som hans hustru Ide Evensdtr. kan tilfalle i den gård Vestre Li i Lardal, som er etter hennes sl. moder Margrete Ellefsdtr., nemlig 2 lpd. mel og etter hennes sl. broder Anders Evensen Kjelås 1 lpd. i samme gård. Dat. 17/11 1673. - Så da fikk vi bekreftelsen på at Anders må ha dødd barnløs. (Men det kan jo ikke da stemme at han levde i 1675, jfr. innlegg 14.)Men selv om Anders altså må ha vært barnløs, så kan vi ikke vite sikkert at han har vært Margrethe Ellufsdatters sønn. Det samme kan sies om Nils, som jeg fortsatt ikke vet mer om. Men det er vel nå rimelig klart at Even i hvert fall må ha hatt en datter av et tidligere ekteskap, gift med Lage Moe.

[Gjest Kristian Hunskaar]

God oppsummering så langt! Vi ser bl.a. at parten i Kjærrafisket er delt 'etter boka', med halvparten til enken og med brorlodder som er dobbelt så store som søsterloddene. Bedre indikasjon på antallet barn etter Even Sogn kan vi knapt få.Angående Anders i 1675, så henger han vel bare igjen i ei skatteliste, skulle jeg tro. Det er jo mange eksempler på trege oppdateringer i skattelistene.Oslebakke, eller Havnen, på Veierland hørte på denne tida til Stokke prestegjeld. Veierland ble på 1900-tallet overført til Nøtterøy. LenkeSvein Arnolf: Kan jeg, som redaktør, utfordre deg til å skrive en artikkel om denne barneflokken til Gjallarhorn, tidsskriftet til slektshistorielagene i Buskerud og Vestfold?

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Lorens Berg skriver følgende om Søren Torssøn Oslebakke (Havnen) i Stokke bygdebok:'Søren Torssøn ca. 1675-95, søn av Tor Sørenssøn Langø; falder væk ved lag 1695. Gift m. Idde Evensdatter som overlevde ham til 1726 og blev 96 aar; Idde var fra Sogn i Lardal og tilhørte gjennem sin mor (Margrete Ellevsdatter) Aarholt - eller Anholt-ætten. Søren arvet med hustruen flere jordparter i Lardal (f. eks. 16 linspund i Tveiten). 1684 kjøpte han Oslebakke og blev selveier. Ellers drev antagelig Søren med gjestgiveri og seilas. - To barn: 1. Gjert Sørenssøn, bodde paa Brekke i Tjølling. 2. Anne Margretha, se nedenfor.'Mer på: http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for info om Oslebakke.Kristian: Jeg kan godt skrive en artikkel i Gjallarhorn om denne søskenflokken, men kan ikke love at den blir ferdig med det aller første. Det er det dårlige været som gir meg et lite 'vindu' til å forske på dette akkurat nå, ellers er det ting som kaller (for ikke å si skriker) av arbeid utendørs på denne tid av året.Jeg må gå opplysningene i bygdebok for Lardal noe nærmere etter i sømmene, for jeg synes det er flere ting som virker litt rart der. F.eks. skal Even Sogn ha bodd på Mellom Nordby fra senest 1604, så skal han ha brukt Sogn som avlsgård før han flyttet dit fra 1628.Jeg har rukket å se på landskattelistene fra 1628 og fremover, og da bor han på Sogn 1628-32, deretter på Nordby 1633-35, og siden på Sogn igjen til han døde i 1645. Så vidt jeg kan se er det vel faktisk bare i tiden på Nordby 1633-35 at han nevnes som lensmann også. Før 1633 synes han ellers bare å skatte som leilending.Jeg trekker tilbake det jeg skrev i innlegg 12 om at Nils Evensen trolig var han som stevnet stefaren for gjeld i 1666. I tb. 12/6 1666 fol. 6b synes denne Nils Evensen å være stattholderens tjener, som krever en del av almuen. Jeg baserte min antagelse på det forhold at navnet Even synes å være heller lite brukt i Tønsberg len i denne perioden, og Even Halvorsen Sogn er vel faktisk den eneste i Lardal, så vidt jeg kan se. Det finnes en Nils Evensen 31 år i Sandefjord i 1664, han er borger i Tønsberg. Dette er den eneste Nils Evensen i manntallet. Men hvis dette skulle være Even Sogns sønn, ville han vel være lovlig ung til å stå oppført på egne vegne i skattelisten for 1647. Nå har jeg ikke funnet Elluf Evensen i manntallet, og han var beviselig i live, så det kan jo Nils Evensen også i prinsippet ha vært.Jens Sogn skatter av 3 markebol 1 1/2 øresbol i 1656, 1657 og 1658, som ytterligere styrker min antagelse i innlegg 16 om at 1655-avskriftens 12 1/2 markebol er feillesning.Anne Evensdatter forvinner fra skattelisten i 1658, som betyr at hun må ha giftet seg med Nils Brun ved disse tider. Men han er ikke å se i den samme skattelisten for Lardal. Det står riktignok i bygdeboka at Nils Brun bodde på Tveiten fra 1658, men kanskje det ikke stemmer? Kanskje de bodde utenfor bygda? I Strømsø, for eksempel? Nils Bruns sønn, som altså av alle ting het Even, hadde en datter som het Anne.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er flott at du vil skrive for Gjallarhorn om dette, men ta for all del den tida du trenger! Gå gjerne Lardal bygdebok nærmere etter i sømmene, for det forekommer meg å være en del rot der, særlig på tidlig 1600-tall.Even er ikke å se som jordeier i 1624-jordeboka i stattholderarkivet. At han er nevnt som oppsitter allerede i 1604, skulle forresten igjen tyde på minst to ekteskap, for Margrete Ellefsdatter kan, som tidligere nevnt, tidligst være født 1593.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

10: Er 1647-skattematrikkelen egentlig 1649 også når det gjelder Sande? I 'Gjallarhorn' nr. 21/1998 s. 43 står det at Anders Evensen nevnes på Vestre Kjeldås i Sande fra 1647. Imidlertid står han fortsatt oppført i skattelistene for Lardal t.o.m. 1648, og først fra 1649 i Sande.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå ser jeg at det er svar på dette i innlegg 4, så da faller spørsmålet i innlegg 21 bort. Jeg regner da med at Anders faktisk var på Kjeldås fra ca. 1649, slik det også tyder på ut fra odelsskattelistene.

[Gjest Egil Theie]

HeiTil orientering kan tas med utdrag fra skattematrikkelen 1647 for Slagen (er fra 1649):'Bendt Audahl schylder till Effuen Sogens arfgr.huuder 2 ½,Bunden eier sielff huuder 1,till Toleff Stensholt huuder 1,till Lutzie Iff(ue)rs huuder 1,till Baare præsteboel smør ½ pd.Er affkorted fembte part aff forsch.nelandschyld.Snorsrød øde derunder, schylder tillBaare præsteboel smør 3 mk.,till bunden smør 3 mk.Er 1 ½ schippd. 2 lispd. Skatt 3 dr.Effuen Sougens arfgr. bøxellen.'Her har arvingene 2 1/2 hud i Adal i Borre, mens Ellef i 1655 (se lenke i innlegg 5) har 3 huder.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Jeg har nylig sett litt på dette med Anders Evensson på (Vestre) Kjeldås i Sande.Svein Arnolf er såvidt inne på arvingene etter (lensmannen) Even Halvorsson på Sogn (tidligere Nordby), n. 1628-1645, død innen 1647. Anders Evensson får på sin lodd: Gjetrang 2 huder, Smukkestad 2 lp 4 skålpd mel og ½ pd smør, samt Kjærrafisket 4 lp korn.Innen 1650 må det ha foregått visse godsarronderinger søskene i mellom, da Anders Evensson nå er gift med enken etter Reier Olsson (n. 1624-1645) Kari Olsdotter fra Nedre Bonden (Bønni) i Sande. Anders er i odelskatten 1650 for Sande oppført med følgende jordegods: 17 ½ lispund 1 remål i sin påboende gård Kjeldås (skattefri), ½ skippund mel i Bakke [uvisst hvor], 10 ½ lispund korn i Vergedal (i Lardal) og 1 hud i Rauan (i Tjølling).Kjeldås tilhørte Reiers slekt, og Rauan Reiers barn fra hans tidligere ekteskap med Ingeborg Reidulvsdotter fra Åsnes i Sande. Vergedal er han eget gods (som forstås av det som er nevnt ovenfor). Bakke-parten er jeg fortsatt litt usikker på. Trolig tilhører denne Anders selv, gitt at hans arvelodd i 1647 var på i overkant av 1 1/2 skpd 6 lp, mens hans andel i Vergdal i 1650 kun utgjør 10 1/2 lp.Når det tidligere er referert til 1647, er ofte kilden skattematrikkelen 1647 og som kjent er den fra 1649 for Tønsberg len, og for 1651 når det gjelder Brunla len. I tillegg til dette har det vist seg at den nevnte matrikkel er relativt full av unøyaktigheter og småfeil.mvh Are

[Gjest Egil Theie]

HeiNår det gjelder matrikkelen 1647 (1649/1651 for Vestfold): Er feilene i den trykte utgaven eller i originalen? Eller i begge to?