[#39666] Slektsforskning i Russland

[Gjest Eric Swane]

Jeg har i det siste interessert meg for min franske mormors andre ektemann, han jeg som barn kjente som en slags morfar (min mor som stefar).Han var russisk flyktning etter den russiske revolusjon og da den hvite armé måtte kapitulere overfor Bolsjevikene i 1920 (bl a ble 150 000 personer evakuert til Tyrkia).Det som gjør historien ekstra spennende er at 'morfar' var nært knyttet til general baron Wrangel som mer eller mindre personlig tjener. Wrangel var en av de øverstkommanderende blant de hvite og den som samlet alle sivile og militære organisasjoner av eksil-russere i 20-årene. Han døde plutselig av sykdom i Bryssel i 1928 og familien har ment at han ble forgiftet av det hemmelige russiske politiet, men det synes ikke sannsynlig i dag. Det er mer spennende, men jeg kan ikke ta alt her. Det er spennende for meg å grave fram bakgrunnsstoff. Det fins det mye av, eksil-populasjonen var enorm og etter at muren falt har mye vært rullet opp og skrevet om.'Morfar' var en fattig bondesønn som ble født ute på et jorde fordi moren ikke fikk lov til å forlate arbeidet. Jeg vet nå presist hvor og når (på den evige store landsbygda i sør-Russland i 1891), jeg vet at han måtte forlate en kone og en sønn som han aldri fikk se igjen og at han hadde noen søstre. Det hadde vært artig å vite hvordan han ble rekruttert til den hvite armé, men den bestod i stor grad nettopp av slike bondesønner fra sør.Jeg akter å finne ut om slekta hans i Russland, med samtykke i fra hans franske datter. Jeg har noen adresser og noen russik-kyndige til å hjelpe meg.Men dersom det blant leserne av dette forum fins folk med kunnskaper og erfaring om slektsforskning i Russland, så hadde det vært fint med gode råd på veien. Med hilsen Eric

[Gjest Tore H Vigerust]

Norsk slektshistorisk forening har noen aktuelle bøker og tidsskrifter i biblioteket (Ullevålsveien 1), bl a russiske adelsleksika og adelsheraldiske tidsskrifter samt hovedkatalogen til Riksarkivet i St Petersburg. Russlands største genealogisk-heraldiske forening har en utmerket webside. Synd jeg har byttet pc og mistet mine gamle bokmerker, men forhåpentligvis finner du websiden og andre relevante russiske websider (med engelsk tekst) ved noe søk. Foreningen i ST Petersburg kan også formidle kontakt til genealoger som tar oppdrag mot betaling.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg beklager hvis jeg nå slår litt kaldt vann i blodet på entusiastiske søkere etter russiske slektninger. Det er ingen enkelt sak å drive slektsforskning i Russland – for å si det mildt. Selv om man har kontakt med slektninger der, og de lover å sende de mest elementære opplysninger (slik at man eventuelt kan gå videre på egen hånd), så sitter man igjen med et inntrykk av at de ikke rir den dagen de saler. Det kan gå år etter år – det er som om de først må overbevise seg om at opplysningene ikke faller i gale hender. Og vaghet synes å være en dyd, dvs presise opplysninger må dras ut med tang. Hvis man så ”maser” for mye eller på gal måte, kan selv relativt nære slektninger bli ”fornærmet”. Vi står overfor folk som ikke bare har en annen måte å tenke på, men som i århundrer har måttet leve med vilkårlig styre. Hvordan kan man da regne med at en utlending umiddelbart skal få snøret i bånn, og det på egne premisser? At ”Russland er et annet sted” (jfr. tittelen på en glimrende bok av en norsk journalist), er en sannhet uten modifikasjoner.La oss så gå et steg videre. Vi sitter der med konkrete opplysninger, og trenger en lokal genealog til å hjelpe oss med arkivsøk. Det fins horder av ”genealoger” som stiller sin ”ekspertise” til rådighet. Faktum er at man svært lett kan bli narret opp i stry. Jeg har konkrete eksempler på 'eksperter' som er langt mer interessert i penger enn i å levere en vare. Og hvis de leverer en vare, så er det ikke sjelden av typen ”god dag, mann - økseskaft”. Man får ganske enkelt ikke svar på det man har spurt om, men i stedet f.eks. slektstilhørighet med masse detaljer omkring personer som er inngiftet. Det kunne jo hende at det var mye lettere å levere en slik genealogi (og sosialhistorie!) enn den ønskede, og betaling mottas for mengden av opplysninger. Med ”ytterligere 100 dollar skal vi nok prøve å grave litt mer”-mentalitet sitter man der med skjegget i postkassa.Det fins mye russisk arkivmateriale som nå er tilgjengelig, og som er av interesse for slektsgranskere, men jeg har fått et litt ubehagelig inntrykk av dårlig orden i hyllene. Og når det i tillegg oppstår brann i delvis usortert materiale, kan man jo tenke seg hvordan det hele ser ut etter brannen. (Jeg husker ikke når dette skjedde, men det var i St. Petersburg for rundt 15 år siden). Nå kan jo nesten en hel folketelling brenne opp og bli vannskadet slik det en gang skjedde i USA, men der er man i ferd med å rekonstruere alle skjemaene grunnet enorm interesse for genealogi i USA. I Russland kan man vanskelig tenke seg en lignende bruk av offentlige midler. Men jeg tror vi egentlig skal være veldig glad for at det i det hele tatt fins så mye slektsdata registrert – jeg tenker i særdeleshet på kirkebøker. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må skyldes innflytelse fra tyskere som har innvandret til Russland til veldig forskjellige tider og på mange forskjellige steder, tildels i store mengder. Kirkebøker er knapt noe ortodoks fenomen; i Hellas er det like umulig å drive systematisk slektsgransking som i muslimske land.Etter 15 års erfaring med Russland og russiske slektninger – det er omtrent 15 år siden Muren falt! – har jeg mistet endel illusjoner. Og det til tross for en enorm begeistring i utgangspunktet fra russisk side for alle de (presise!) opplysninger jeg selv har bidratt med omkring de to brødrene som på 1840-tallet emigrerte fra Bergen til St. Petersburg og deres norske slekt. Et helt konkret steg i riktig retning ville være å opprette en webside hvor folk fra hele verden kunne si sin mening om de russiske ”genealogene” som tilbyr sine tjenester. Dermed ville man med tid og stunder kunne eliminere den type ”arkiveksperter” som ikke skjønner – eller vil skjønne – at en spade er en spade.For det er vel det rette spadestikk vi er ute etter selv når vi søker i russiske arkiver?PS: Jeg er klar over lenke 2166 med samme tema.

[Gjest Per Olav Seljeli]

Det måtte sannelig være en lettelse å få tømt seg for 15 års oppsamlet frustrasjon! Ditt lange innlegg til tross, Egil Thee Danielsen, hjalp du neppe Eric Swane noe lenger på veien i sin russiske slektsforskning. Jeg ønsker bare å ønske lykke til - større nøtter enn dette har vel vært knekket innen slektsforskning i inn- og utland!Hilsen Per Olav

[Gjest Eric Swane]

Takk til begge for dagens nye innlegg!Etter selv å ha vært på ferietur i Russland i 1979 (dvs bak jernteppet) og å ha lest noen bøker skrevet av franske idealistiske kommunister som prøvde å leve som vanlige russere i en del år (de ble svært deillusjonerte), så kjenner jeg litt til den mentaliteten Egil antyder. Det var delvis på en slik bakgrunn jeg etterlyste erfaringer, og slik sett er innlegget hans verken overraskende eller demotiverende. Det gjelder å være realistisk, og ambisjonen mine er ikke store. Det er gøy å prøve de lette veiene, så får vi se.Strategien må være, iallfall i første omgang, ikke å fokusere på arkiver, men på folk i det lille aktuelle samfunnet og det de måtte vite og kunne fortelle. Finner jeg noen etterkommere der, er hovedmålet nådd. Jeg satser på å være mer 'Tore på sporet' i første omgang, eventuelt genealog i neste omgang.Jeg har alliert meg med en russisk dame som nylig har flyttet til Norge og vi skal ta fatt for alvor over sommerferien. Hun bruker gjerne telefonen framfor å skrive, noe som nok er effektivt i starten. Kanskje kan vi skrive en liten artikkel eller etterlysning i den lokale avisa, kanskje kan vi tiltrekke oppmerksomheten til en ivrig amatør-lokalhistoriker. Mht til arkiver så må vi først finne ut om slike fins og hva som skal til av formaliteter for å få adgang til dem. Jeg tror nok at hun ser for seg at det ike nødvendigvis er lett for oss å gå arkivveien. Forøvrig har hun fortalt meg at det fins et svært populært russisk TV-program som hjelper folk å finne hverandre igjen, kanskje ikke akkurat på samme måte som nevnte Tore, men uansett en for voldsom løsning i mitt tilfelle.Eric