Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#39686] Hvor kom Tallak Beintsen Vatne, Moland i Vegårshei fra (ca. 1700)?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

En av mine aner, Tallak Beintsen, som i 1697 giftet seg i Vegårshei (A-A) med Marte Knudsdtr Moland (ca. 1667-1744), har jeg i flere år lett etter opphavet til. Det finnes ulike teorier om hvor han kom fra, men ingen av dem er - så langt jeg kan se - kildebelagte.Hallvard Tveiten skriver følgende i Vegårsheislektstavler (1972), s. 42:'Marte (Maritta) Knudsdtr., g. 1697 m. Tallak Beintsen Vanse, Lista, Nedenes kongsgård og Moland d. 1740. Banka på skreppa og kjøpte prestegodset i Moland på tinget i Herefoss 1697'.Og i Dypvåg gårds- og slektshistorie III (1965), s. 2300, kan vi lese dette:'Marte Knudsdtr. g. 1701 med Tallak Beintsen Moland. han var fra Vatne i Aust-Agder og var etter sagnet en holden mann alt da han kom til Vegårsheia og på auksjon kjøpte den delen av Molandsgården som kronen før hadde eid. (...) Skiftet etter Tallak Beintsen var 16/6 1740. Hans enke gav da opp boet sitt, og hun døde i 1744'.Hvem var han? Personlig fester jeg nok minst lit til Tveitens versjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Kan 'sannheten' ligge et sted mellom hypotesene i Vegårshei- og Dypvåg-bøkene? Der er nemlig en Bent på Vestre Vatne i Holme sogn i Vest-Agder (Lister prosti) i 1666. Han er da oppgitt å være 16 år og sønn til en Torgi Andersøn: Lenke. Aldersmessig kunne han i hvert fall passe til å være Tallak Beintsens far.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Denne Tallak Bentsen er et lite 'mysterium', og for å prøve å sirkle ham inn litt nærmere (selvsagt også med tanke på hjelp fra andre i forumet), kommer det her et langt innlegg med referanser til/utdrag fra litt ulike kilder som omhandler ham eller hans nærmeste familie.Fra Gjerstad MINI A-1 (1695-1717): Heen (Vegårsheia) Dom 21 Trinn. 1697 - Copuleret Tallach Bentsøn og Martha Knudsdatter.----------------Fra Hallvard Tveiten: Vegårshei i eldre tid. Bygdesoge (1965), s. 486-487:«Beint heitte ein mann – skrivekarlene skreiv det Bent. Han budde i Finslandssoknet. Han hadde ein son som heitte Tallak. Denne Tallak gjorde sin arv som ikkje var liten om i penger som han hadde i ei skreppe og dro ut i verden med skreppa og la i vegen austetter. Då han kom til eit sok som heiter Holt sokn, fekk han høyre at det var så mykje godt gifte oppe i ei skogsbygd som heitte Wegaardtzheiden... osv. osv».---------------------------Fra Tallak Lindstøl: Slektstavler (1882), s. 336 («Nordre Molandsfamilien»):«Maritta Knudsdatter, f. 1677, død 1744, g. 1701 med Tallak Bentsen Moland, f. paa Vatne i Lister og Mandals amt. Sagnet meddeler, at Erik Munk eiede en part i Moland og overlod denne til Kongen; naturligvis inddroges denne, som alle hans andre gaarde under Kronen. Cancelliraaden, som boede paa Næs i Heirefos, lod denne part ved offentlig auktion sælge. Tallak mødte paa thinget, daarligt klædt og med 'træsko' paa benene. Han fik tilslag for 600 rdl., men blev spurgt om kation. Han svarte med at banke paa 'skræppen'. Den var kaution god nok, mente han. Han kunde betale kontant. Der fortælles, at cencelliraaden forud havde faaet en skindpung med sølvpenge i stikpenge. Dette var salget af Nordre Moland. Tallak blev desuden eier af 1 hud i Gjernæs og af Nedenæs i Øiestad». (Lindstøls kildehenvisinger: «mundtl. medd.».)------------------------Fra Kjell Bråstad: Øyestad bygdebok, bind 2 (1981), s. 68 (gården Nedenes):«TALLAK BENTSENS BRUK (2 huder 1 3/5 kalvskinn). Tallak Bentsen Moland i Vegårshei, gift med Martha Knudsdatter, kjøpte 2 huder 3/5 kalvskinn i Nedenes i 1738. Samme år ble det inngått en avtale mellom Tallaks sønner Ole og Bent. Ole skulle overta farsbruket på Moland mot at Bent skulle få andelen i Nedenes. (...) Bent var gift med ei stedatter til Knud Olsen nedenes».s. 49 - «KNUD OLSENS BRUK (2 huder 8 kalvskinn). Knud Olsen, født ca. 1757 (?), gift med 1: Martha Grundesdatter, død 1742, ingen barn; gift med 2: Anne Christensdatter Bjorvatn, ca. 1720-1762. (...) Knuds første kone hadde tidligere vært gift med Torje Tallaksen Ås på vegårshei (død ca. 1712). I dette ekteskapet hadde hun 10 barn: Peder Torjesen Ås, Tallak Torjesen Bjelland i Holt, Lars Torjesen Dybvåg, Grunde Torjesen (død i Amsterdam), Ingeborg Torjesdatter gift med Elling Torvildsen Grundesund i Søndeled, Anne Torjesdatter gift med Christen Knudsen, Torborg Torjesdatter gift med Ole Eriksen Ljøstad, Marthe Torjesdatter gift med Ole Salvesen Lindland i Søndeled, Guri Torjesdatter gift med Jørgen Knudsen Lia i Holt, Kari Torjesdatter gift med Bent Tallaksen. 3 av svigersønnene fra dette ekteskapet gikk sammen med Knud Olsen om å kjøpe Nedenes kongsgård i 1738. Knud må ha vært temmelig velstående, ellers kunne han ikke ha maktet å betale 656 daler for sin part i Nedenes».--------------------------Fra Østre Robyggelaget skifteprot. nr. 2, fol. 29B:Moland på Vegårdsheien («Maaland»), den 5. des. 1702. Knud Torbiørnsen, død (sk. 1689) (g.m.) Kiersten Kiddelsdatter.Barn:1.Anna, død, g.m. Knud Toersen Moland, død (sk. 1701). 2.Ingeborig, g.m. Jens Nielsen Sunde i Gjerstad (sk. 1712). 3.Siire, g.m. Jens Oelsen Biorvatten (sk. 1726). 4.Karry, g.m. Christen Gundersen Fone i Gjerstad (sk. 1714). 5.Maritta, g.m. Thallak Bendtsen Moeland (sk. 1740).Boet består av 6 ¾ ksk i Løite (i Gjerstad) og i Moland 1 hud og 1/3 ksk. Dertil løsøre.---------------------------Fra Østre Robyggelaget skifteprot. nr. 10, fol. 95:Moland i Vegårdshei, 16. juni 1740. Tallak Bentsøn, død. Martha Knudsdtr. Oppgir boet (dødsskifte 1746).Barn:1.Bent Tallachssøn, Nedenes i Øiestad, gift. 2.Ole Tallachssøn, Moland, gift (oppg.sk. 17/7 1772). 3.Kiersten Tallachsdtr. g.m. Halwor Thoersøn Slettaas (sk. Slettaas 21/2 1765). 4.Ziri Tallachsdtr., 20 aar (oppg.sk. 1777), g.m. Ole Pedersøn Hummelskaar (sk. 1774).Enkens mor Kiersten Kittelsdtr. Moland, død, sk. 5/12 1702.1 hud 9 ksk. I Moland, 2 hud 1 3/5 ksk i Nedenes i Øyestad. Formue: 1044-3-22. Gjeld: 371-2-0.---------------------Fra Nedenes skifteprot. 1744-49, fol. 343:Nedenes i Øyestad 8. des. 1746. Bendt Tallachssøn, død, g. Karen Torgiusdtr.Barn:1.Tallach 9 ¾ år. 2.Torje 8 ½ år. 3.Knud 7 ½ år. 4.Anne Margrethe 3 ½ år 5.Marte 28 Uger (dødssk. 1747).Brt.: ca. 657 rdr. Net.: ca. 532 rdr. Heri medregnet jord i Nedenes 2 Huder 1 3/5 k.skind for 500 rdr.Enkens far: Torie Tallaksen Aas i Vegårshei (sk 8/6 1712 i Ø. Rob. Enkens mor: Marthe Gronesdtr. Nedenes i Øyestad, sk. 20/10 1742. Enkens stefar: Knud Olsen.Avd. far: Tallach Bentsen Moland i vegårshei, dødssk. 1740. Avd. mor: Martha Knudsdtr., oppg.sk. 1740.-------------------------Fra Nedenes skifteprot. 1742-44, fol 42b:Nedenes i Øyestad («Nedenæs»), 20. okt. 1742. Marthe Gronesdtr., død, g. 1 Torie Tallachsøn, død. G. 2 Knud Olsen (Heretter følger en oppramsing av alle Marthes 10 barn, se utdr. Fra Øyestad bygdebok.)Ingen barn med 2den mand.Til Deling ca. 1395 rdr. Heri medregnet Jordegodset.---------------------Ingenting av det ovenstående bringer oss noe nærmere Tallak Bentsens opphav, og det er vel betegnende at det i de ulike kildene finnes forskjellige hypoteser (til dels også innenfor samme kilde!). Hallvard Tveiten plasserer opphavet hans både i Vanse på Lista og i 'Finslandssoknet', Dypvågboka foreslår Vatne i Aust-Agder - mens Lindstøl havder han kom fra Vatne i Lister og Mandals amt. De kildene imidlertid synes samstemte om, er at han kom 'vestfra' - og at han må ha vært relativt velstående (selv om det ikke er lett å skille myter og realiteter i fortellingene om ham).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl Berge

Oddbjørn, jeg tror du skal til Vatne i Eiken. Tallak er antagelig sønn av Bent Osmundsen som var fra Vatne i Eiken og bosatt på Birkeland i Hægebostad 1640-1682.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for vurderingen. Dersom opplysningen i FS om at Bent Osmundsen var g.m. Siri Jacobsdatter er korrekt, kan det i så fall forklare hvorfor Tallak Bentsens yngste datter ble kalt Siri. Den eldste hette Kirsten etter farmora.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg ser at FS-IGI har ei Ragnhild Tallaksdtr., f. ca. 1675, og gift ca. 1700 med Stener Olsen Vatne i Eiken. Tallak-navnet er jo her interessant. Kan dette være en slektning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Og jf. samme kilde har Bent Osmundsen (AAmundsen) og Siri Jacobsdtr. (Vatne) i Eiken følgende barn:1. Syver Bentsen, f. ca. 1655, g.m. Guri Sonesdtr.2. Gunder Bentsen, f. ca. 1657.3. Tallak Bentsen, f. ca. 1659.4. Jørgen Bentsen, f. ca. 1661.5. Anne Bentsdtr. f. ca. 1664.Kjenner noen nærmere til denne familien?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I Lister lens jordebok ca. 1617 (opptrykt sammen med Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len (Agder Historielag 1979) finner vi en Annond/Aanund/Amond Rugland som eier 3 huder i ødegården Øffre Watne i Eiken sammen med Sigmund Ormstad. Kan han være identisk med/beslektet med den Ommund Bentsøn som er nevnt på Øvre Vatne 1663-66? Denne Ommund bør vel i så fall være far til Bent Ommundsøn smst., som altså igjen er far til bl.a. Tallak Bentsøn.I jordeboken for Lister finner vi Amond Rugland nevnt knyttet til flere gårder:'Annond Rugland thillkommer mz sine sødsch. Odelsgtz: Vdj Rugland 1 1/2 h., Ormmestad 1/2 h.Nogh som hand eyendis allenne, Odelsgtz: Wdj Rugland 1 h., Vdj Frøssestad 1/2 h., Wattne i Eigesougen i Listelhen 1 h 4 eng.Pantegtz: Vdj øster Schogsfiord 1/2 h., Exaa i Øslebysogen 7 1/2 eng.'Dessuten:'Amond Rugland eyer Odelsgtz: Vdj samme grd 3 h. 6 eng., Løngdall i Brisey sogen i Listelhen 1/2 h.Pantegtz: Nogh wdj forne. Løngdall 1/2 h.'Og under gården 'Optenes i Aae sogn' finner vi ham også nevnt:'Ansten eyer selff 1 h., Anund Rogland i Mandall 1 h.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Og her har vi Aamund Rugland i Skattematrikkelen 1610 for Mandal: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder hypotesen om at Tallak Bentsen kom til Moland i Vegårshei fra Vatne i Eiken, blir den i og for seg bekreftet av Ånen Lauen i bygdeboka for Hægebostad (1975), s. 229. Han skriver der, om 'Gumpen, bnr. 11 N(edre) Birkeland' i Hægebostad:'Desse budde truleg her: Bendt Obmundson, Birkeland, f. Vatne, Eiken, d. 1682. Barn: Siur, Gunder, Tollach, Joren, Anna. Denne Tollach Bentson kom til Vegårshei der slekta ennå finst'.Han oppgir ingen kilde for hypotesen, men navnene på barna har han nok fra skiftet etter Bent Ommundsen (dette er sikkert også kilden for FS-IGI). Dette skiftet ser imidlertid ut til å være foretatt på Vatne i Eiken, ikke på Birkeland i Hægebostad. En kilde til forvirring her, kan ha vært at kartotekkortet i skiftekortsamlingen ved SA opprinnelig er påført 'Birkeland i Hægebostad'. Senere er det rettet til 'Vatne i Eiken', og kortet er så sannsynligvis flyttet til rett plass. I det originale skiftet (mikrofilm, SA) ser nemlig Vatne ut til å være det korrekte.Skiftet er å finne i Lister skifteprot. nr. 3 1672-82, s. 408. Dato: 22. juni 1682.Bendt Ommundsen, død. Børnene: 1. Siur, 2. Gunder, 3. Thollag, 4. Joren, 5. Anna.I det fullstendige skiftet vil vi dessuten se at 'Joren' ikke skal tolkes som Jørgen. Det er nemlig snakk om Joren (Joran/Jorun) BendtsDATTER.------------4/7 1676 var det dødsskifte på Øvre Vatne i Eiken etter Bent Ommundsens hustru, Sirri Jacobsdatter. De oppførte barna er de samme (med en litt annen ortografi for to av dem: Tallach og Jorren).---------------- To av barna til Bent Ommundsen Vatne og Siri Jacobsdtr. ser ut til å ha blitt boende på Øvre Vatne. 18/11 1721 er det nemlig oppgivelsesskifte for Siur Bentsen og kona Gurj Sonesdtr. (etterkommer etter Sohne Gletne ?). De har i alt 9 barn mellom 7 og 32 år: Bendt, Sohne, Aamund, Aanon, Ole, Jacob, Thorgius, Siur og Siri. Og 17/9 1736 er det skifte på Øvre Vatne etter Anne Bendtsdtr., g.m. Ole Aanonsen. Dattera Sirj er også død, og følgende informasjon står å lese: 'Moderen og Barnet begge druknet i Løyne Vandet'.---------------------La meg til slutt ta med det som står om 'Øffre Wattne' (halvgård, 3 huder) i 'Egen Sogenn' i Skattematrikkelen 1647:'Omund Helde i Mandahls lehn eigendis och bøgger.Kiddell ibm. 3/4 h.................1 dr. 1/2 mk.Madtz ibm. 3/4 h...................1 dr. 1/2 mk.Jacob ibm. 1 1/2h..................2dr. 1 mk.'Her kan vi jo tenke oss følgende muligheter m.h.t. et opphav for Tallak Bentsens foreldre: Bent Ommundsen kan være sønn til ovennevnte Omund og/eller Siri Jacobsdtr. kan være datter til ovennevnte Jacob.---------------Nærmere en forklaring på hvor Tallak Bentsen Moland kan ha kommet fra, er det neppe mulig å finne - hvis da ikke den planlagte bygdeboka for Eiken inneholder nye opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian  Fjeldsgård

Agderbrev II, s. 267 (SAK) Oluf Jakobsson på Skjebstad på egne, Amond Rugland, Peder Lunde og Willum Skjebstad på våre kvinners vegne, så og Omund Helle på egne vegne bekjendtgjør at de foretar et vennlig og kjærlig bytte og jordskifte om det faste gods som var og arvelatt til oss etter våre salige foreldre, Jakob Skjebstad og Bennt Omundsson på Rugland.Skjebstad i Halse sogn 3 huder, Helle i Holum sogn 1 1/2 hud, Foss i Bjellands bygd 1 hud og Ytre Øyslebø som Jon bodde på 1 geiteskinn.Det ble delt som følger: Oluf Jakobsson og hans tre søstre, Todne Rugland, Anne Lunde og Guru Skjebstad, som er barn av avdøde Jakob Skjebstad og av eldste broderlegg, skulle ha 2 1/2 hud og 4 engelsk i Skjebstad.Ommund Helle skulle på sin lodd ha 1 1/2 hud i Helle i Holum, 1 hud i Foss i Bjelland og 1 geiteskinn i Ytre Øyslebø, og fordi godset er så spredt skal han ha 6 engelsk i Skjebstad, med det vilkår at han ikke avhender disse seks engelske i Skjebstad til andre uten med salige Jakob Skjebstads arvingers aksept, og disse skal også kunne løse godset med penger eller gods.Etc.Erlige og forstandige menn Stian Lande, Bjørn Saanum og Salve HjortelandMerker etter 8 seglAnno 1643 den 18. august i Mandals tingstue da ting og rettergang var holdt, var dette brev lest og forkynt for retten og den menige almueRasmus Laursen Egen haand.(Mitt ekstrakt)Vider RA-diplom RA-kildeskrift Skjebstad 19. juni 1634:Oluf Jakobsen Skjebstad makeskifter en halv hud gods i Foss i Bjelland med Omund Bendtsson Helle i Holum mot 6 engelsk i Skjebstad.Makeskiftet skjer på vegne av og med samtykke av alle søsken samt svogre, Anond Rugland untatt, og Oluf bekjendtgjør at det står for hans regning de innsigelser Anond Rugland måtte ha. Her må man være oppmerksom på at Annond (Aanon)og Ammond (Ommund) Rugland er to forskjellige personer.Petrus Valand behandler noe av dette i AHÅ 1968 om Rasmus Lauritsson Toftenes etc,og Ommund Bentsson Rugland/Helle i Konsmo 1633-34 og senere/Vatne-Øvre 1661-66 tas opp under Helle i Holum Bygdebok.Forbindelsen mellom Rugland og Skjebstad er jeg ikke kommet noe nærmere på enn parten i SKjebstad ikke kommer via Vestre Skogsfjord som Petrus Valand vel mener, men er den parten som ikke er med i odelssaken om Rødberggodset i 1664 (DN VII, nr. 800)og må være Gunhild Aanonsdotter Rødbergs arv. Hun må så ha bragt dette godset til Rugland.Hun nevnes forøvrig Helle i 1564 (Da død i mange år). Hvorvidt dette er Helle i Holum, eller det gjelder Hille i Halse ev. andre Helle-gårder er jeg usikker på, mest sansynlig er det Helle i Holum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha, Kristian. De opplysningene du kommer med her, kombinert med det som er kommet fram ellers i denne tråden, frister meg da til å foreslå følgende slektslinje:I. Bent Ommundsson på Rugland.II. Ommund Bentsson Rugland/Helle (n. 1633-34 og senere), Vatne Øvre (1661-66).III. Bent Ommundson Vatne Øvre (skifte 22/6 1682) g.m. Siri Jacobsdtr.IV. Tallak Bentsen Vatne (skifte, Moland i Vegårshei 16/6 1740) g. 1697 i Vegårshei med Marte (Maritte) Knudsdtr. Moland (ca. 1667-1744).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

I forbindelse med noe annet arbeid kom jeg over følgende opplysning i Lyngdal III, s. 166:Karen Børgesdotter Nedre Eiaasland (Eiesland) gm Ommund Bentsson Rugland/Helle/Øvre VatneBestefaren til Karen, Ansten Bjørnsson Eiaasland var blandt de to-tre rikeste i Lyngdal med 17 huder 8 engelsk gods, så det har dryppet på datterdatteren. Ommund kom vel heller ikke tomhendt til Eiken, bestefaren Aanund eide Øvre Vatne sammen med Sigmund Ormestad 3 huder, samt annet.Det var ikke merkelig at Tallak kunne banke på skreppa og kjøpe prestegodset i Moland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha! Dette var interessante opplysninger. Nevner bygdeboka for Lyngdal noen kilde for koblingen mellom Karen Børgesdotter Nedre Eiaasland og Ommund Bentson Rugland?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Det er henvist til skifte 1651 etter Børge Anstensson. Vet ikke om skifteprotokollene for Lister går så langt tilbake. Det finnes ikke Diplomavskrift på SAK. Det kan muligens finnes på kildeskrift på RA. Det finnes også et utsatt skifte i 1635 etter bestefaren Ansten Bjørnsson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Mange takk for referansene. Jeg må se nærmere på dette ved leilighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I Rolf Steinar Berglis slektsoversikt (http://www.rolfsteinar.net/slekt/regine.txt) er Børge Ansteinsen Eiesland sønn til Ansten Bjørnsen Eiesland (f. ca. 1550?, d. ca. 1618) og Gjertrud Børgesdtr.Der nevnes det dessuten at Børge Anstensen var gift med ei (ikke nærmere navngitt) datter av Jon Sveinungsen Augland (ca. 1614-1695) og Ingri Øyusdtr.Stemmer dette med din informasjon, Kristian? Jeg synes aldersforskjellen mellom Børge Ansteinsens og konas foreldre virker svært stor...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Nedenstående dokument viser en del av sammenhengen med Augland og at Børge Anstrensson var gift med datter av den Jon Sveinungsson Augland som var nevnt på slutten av 1600-tallet og antatt død omkring 1614 ut fra skattelisteneSiden det er Anon Braadland n. nedenfor jeg er interessert i har jeg ikke tidligere sett noe nærmere på dette. Aanon Braadland er etter brevet og opplysninger i Vigmostadbrevet ikke sønn av Sveinung Anundsson Augland, men svigersønn og opptrer i brevet så langt jeg tyder det på vegne av kona, Ragnild Sveinungsdotter på Braadland i 1661 sammen med sønnen Sjur.Se forøvrig DN XI, nr. 736Nå har imidlertid andre dokumenter gjort Eiaasland interessant, så jeg vil nok se nærmere på denne gården.Sammendrag: Børge Eitland med medcitadenter påtaler to sorenskrivere og deres lagretter for dommer som tilkjenner Sveinnung Augland hele åseteretten på Augland i Lyngdal mens skiftet etter sallige Jon Augland og hans kvinne Randi Torkildsdotter fra 1619 mellom sakførernes hustruers og Sveinung Augland og Amund Brådland viser at Børge Eitland var tilkjendt 1/3 av Augland og (Lindelien). Resultatet av saken var at den første dommen av 2 november 1631 ble underkjendt og påklagerne tildelt kost og tæring mens den andre lagretten fra 1633 ble frikjendt for påtalen fordi de hadde bygget på dommen av 1631. Sveinung Augland (på egne vegne) og Anund Brådland (på sin kvinnes vegne) ble fradømt åseteretten til hele gården( ) Affsigtes Giennpart, Gan- ( ) Laugtinng j Listerlehn, jmellom Bør- ( ) Eidslannd, och Adschillige hanns wederpartter, ( )d 12 Septembris Anno 1633.( ) effter tiltaele, Giensuar, och denne Sags Leilig- (he)d, Och efftersom Birgie Eidsslannd, Thorchild ( )oenssønn holte, Od Salffuessønn, Salffue Øidnne, thore lille leland, Huje Haregssønn, och Tolleff wroldsønn, wohnhafftige vdj bett: Listerlehn, Paa Deriss Egenn, deris quinner och Børns weigne, m[ ] Tuennde Lensherrens Steffninger haffuer Citerett till denne neruerennde Tjd, epth`rschne: 12 Laugrettismend, och tuennde Schriffuere aff bte: Lehnn, nemblig Joenn Omland, Torgier hegge- lannd, Oluff HæAgger, Boyword Rudgiord, Chri- stenn Rørdall, och Johannes Bichtiørnn, med deris tiltagnne Schriffuer Niels Sunde, Sambtt Jenns R Rømbteland, Jofre Steensland, Palle Ege- lannd, Biørnn Legsboe, Dirich Neueland, och Oeluff wjelannd, med deriss Soerenschr: Micckell Block, Haffuendis dennom At beschyllde och tiltaelle, Først Niels Sunde och hanns medbrødre de Sex mend, for de in Anno Chr: 1631. dennd 2. Nouemb: paa Vgelannds Arffuetombt, haffuer tildømbt Suenung Vgelann, bete: : Gaard Vgeland jndenn fjre hand- stauffer, At bruge Allenne, tuert jmoed Eenn Con- tract och Schifftebreff, Som aff Eenn Soerenchr: nemblig Peder hansønn, Bonde Lensmanden, och trennde andre Loufaste LugRettismend, effter part- ternis EEgenn Lodning och delning, dennd 19. Marty 1619. er giffuen beschtt: och beseiglet, Paa huis Arffuegoeds, som er Thømpted effter Affgangen Joenn Vgeland, och hans quinnde Randj Thorchildsdaater, Som haffuer weritt Sagsøgernes hustroers, och forne: Suenung Vge- land, och Amund Braalands, Salige Fader och Moeder: Huilchet Byttesbreff och Contract hjembler forbete: Børge Eidsland Eenn 3dje partt vdj bete: Vgeland, och Lindeljenn, till brug och besidelsse, och haffuer Standenn vpaaklaget, Sjdenn des Dato vdj 12 Sambfelde Aar,(2)før Ennd (............................................................) at Tale der(............)dom(.....................................) -uingernne, haffuer fuldt (.....................................) -paaktieriet, formeener d(.....................................) -de at Rippe och Anche paa (...............................) jche før er scheede, jndenen 3. (...........................) aff des Aarsager, formenn(...................)de(......... ) S. mends domb, Saauellsom d(..................) d(.....) dette løbende Aar 1633 er(...........)tt, bør(.............) were døed och machteløes, o(..........)iddkebre(....) igienn at opRettes, och bliffue (w)ed Sinn fu(.......) -macht, och dombsmendenene, at bøde deris falds- maal till Kon: ma`: , Sambt jndstaa dennom for deris Kaast och Therinngma, efftersom Sagføgernis foregiffuende beschyldniger, witlefftigenn her tilfornne finndis jndførtt, Huor jmod wederparterne, Fo(..............) Tolff Mend med deris Schriffuer. sambt for(......................)Vge -nembte Svennung- -lannd, och Anund Braaland, pa(............................) -sinn quindes vegne- feregiffuet, Ey at kunde st(.....................................) Som Birge Eidsland, Sielff(....................................) Suoger Suenung, At maatte(...................................) hannd samme Schiffte, Sielff Sch(...................) och jche de, Menendis dennom (...............................)ue epthe`r fuldt lougen, och dømbt(..........(old).......)der alld hoffuetbøllet til besidelse, saa(...............)beslut- -tit deris domb, paa huis bekiendelse, nogle Aff beseiglingsmendene haffuer giort, der forberørte Sckifftebreff bekrefftit, som haffuer wunæ -det for dennom, At de ey schall haffue hoes weritt, da same breff bleff giort, och Schifftet Sluttit; Huilchen første domb, de Sidste Sex Mend och Schriff- -ueren, vdj neruerende Aar, och haffuer approberet, Och ydermere derhoes determinerett, At det Ombtuistende Schifftebreff, for Slig Aarsager,Saa och for det jche er giort paa Arffuetombten Vgeland, med Alle parters widschabff, willie och Sambtøche, och goedsett oplagt vdj hudetall, sam beschtt: j huad Sogenn huer Lod er liggenndis, Schall were døed och machteløes effter(3)[.................]ensuar och Erclering wt Supra, [...............] mere jinddragen/. [.......]naar Jeg Sagenn grandgiffueliggen offuerweyer [och.]betrachter, Beffinder Jeg forschne: første Sex mend med Niels SUnde, ey at haffue hafft Schiell Riig och nøigAchtig ration och Aarsage, vdj forne: Børger EIdslands Eenne beulling, Att Suenung Vgeland, maatte Søge hannom med Loug och Rett, om same Ombtuistende Aasede, At de derAff kunde med Rette beschriffue hannom, Sielff at haffue dermed offuertrad, och fragangen, berørte Schifftebreff och Contract; Ey heller deris domb paa de Tjder, at burde haffue ladet falde och vdstede, vden Alle Sødschinders och med Arffuingers Loulig warsell til kaldelse, och Citacion, Som vdjinden same Schifftebreff alle ere interesserett, och det pagelder; Huilchenn domb och mestendeell findis at were Sluttit och Funderett, paa Schrifftlige widnisbiurd, Som huerchenn haffuer Afflagt deris æd, eller werit tilstede da dommen gick, och Sagenn bleff forhørt, om Saadan widnisbuird nogett kunde formaa, och burde Achtis, jmod Tolff Aarstid, At Alle parter huer haffuer hafft gienpart aff Schifftebreffuet, och fuld goedset vpaakiert, paa alle deris Lodder, Och Eenn Aff dennom, saa som Thore Lille Leland, Sjnn tilfaldne Anpart, och der forjnden haffuer bortschifft; Thj haffuer Jeg med nogenn goed Sambuittighed, jche wist bett: første Sex Mennds domb, At kunde følge eller statuere, Menns med welbett: goede Mannd Palle Rosenkradsis gunstige Raadføring, Saa for Rette haffuer Affsagt, Effterdj forbete: Suenung Vgeland, nu for mig j Rette, jche Sielff kundene benechte, jmoed hanns forige Angiffuende, At deris Schiffte forligelse, jo er scheed med hanns wedshabff och Consent paa Arffuetombten, før End det Sjdenn er bestilld hoes Schriffueren j Quawig boed, at ferdig giøre, dog det Aff hannom ichonn Samb- tøcht, som Eenn slutningh,[4]At bete: Suen[............................................................] Arffuinger, jo Alle[.....................................................] at bliffue, Och bete: da[..............................................] paafaldenn och Funderett[..........................................] med Alle sjnne Circumstan[........................................] were døed och machteløes; [......................................] -ne, forne: Børgie Eidsland[........................................] -dall och deris medbrødre, so[....................................] -parter och med Arffuinger, pa[..................................] Rette och forholde dennom, [.....................................] och Schifftebreff, Saa at huer Aff[..............................] /: effterdj jndenn 3 Aar ey er tallt paa [.........................] schall vdenn hinder eller forfang, ???e følge Raade, bruge och besidde, deris tilfaldne Lod och Arffuedeell, Tjll æuerlig Oedall och Eyen- domb, Angerløest, Med mjindre dend Eenne goed -willigen kand och will lade Sjg cdkiøbe, Aff dennd Andenn, for Jaffnngoed Jord, och saa welbeleilig, eller och for Rede pendinghe. Och Suenung Vgeland at jndstaa och fornøye, Børger Eidsland, for huis hannd vdenn Rettighed, hjdjndtill kannd haffue brugt, hans loed och Arffuedeell vdenn mjnde, Sjdenn hannd Alld gaarden Vgeland och Lindeleien, Allenne brugt och besiddet haffuer, och det effter Semjer och vwilligge Mends kiendel- -se, Saa frembt de eller jndbyrdis, derom jche kunde forEnis, Och formedelst Niells Sunde och hanns medtdombsmend, ey haffuer Retteligen effter fuldt, och forklaret, Norgis Loug, j denne Sagh, Mens giortt Skaar vdj Saadan Eenn fuldkommen Contract och Schifftebreff, som finndis vRøggelig, da bør de huer j Sehr At bøde till Konn: ma: 4 s S: j Semje Rouff, och til Sagsøgernne Eenn billig Kaas och tering, effter dannemends Sigelse; Och effterdj de Sidste Sex mend med deris Schriffuer, haffuer fornembligenn Sluttit och begrundet deris domb, paa dend første, Huis offuer dommere de jche war, och der fore maatte dend følge, Saa lennge dend wed macht Stoedt, Da Aff[5][.....................]ge, bør defor S[.......]ht och Sagefalld, at [...................]frj och forschaanett. [....]ens Angaaennde Bertill Stoche och hans Consorter, [...]m haffuer vsteffnnt jndlagt deris protestering, och formeente dennom vdj parternis goeds, Att were Een Søsterpart beRettiget, Da effterdj de nu huerchenn ware Steffnnt, heller haffde Steffnnt, Eller de persoener, vdj nogenn disse forløbne processer, befinndis at haffue dennom Angiffuet och werit in[ter]teresserett Thj kunde Jeg jche forlenge Sagenn, effter deris begiering, eller forefinnde dennom noget, effter deris løese be- retning, vdj Vgeland och Vgeland goeds At were deelAchtig eller beRettiget, Och des till widnissbiurd, Att Jeg herom saa dømbt Concluderett, och beslttet haffuer, Da trøcher Jeg mi Zignet her neden fore, hoes Minn Egen haands Vnderteignelse, actum aõ loco et die vtt supra Augustinus Oeluffsønns Egenn haanndRA-diplom 12.9.1633, RA-kildeskrift, skapsaker (Stokkebrev nr. 31)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for et innholdsrikt svar, Kristian! Jeg skal studere denne diplomteksten nærmere. Takk også for henvisningen til DN XI,nr. 736 - som jeg nå har lest gjennom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Tilfeldighet:I 1624 eier en Bertel Helle 1 hud giftningsgods i Reessell i Frolandz aougen i Nedenes lhen.Kan det være forvanskning av Bent? ellerDet finnes en Bendt Olufsson med 4 eng. kjøpegods i Reiersel og en rekke forbindelser det er verd å undersøke nærmere ut fra Reiersel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var jo et interessant sammentreff! Jeg skal undersøke litt rundt Bendt Olufsson på Reiersøl etter hvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Litt om RUglandRugland er komplisert på tidlig 1600-tall. Noe har jeg klart å sortere ut.Amund/Ommund/Aanon STenersson Rugland n i 1617-24 med 1 h 4 eng i Østre Vatne i Eiken er den som er gift med Todne Jakobsdotter Skjebstad.Sønn ved navn Jacob og 1/2 hud i Skjebstad ved oppgivelsesskifte 1669 viser at han var gift med Jakob L. Skjebstads datter n. i 1633 ved jordskifte 1633 etter Bent Ommundsson Rugland og Jakob L. Skjebstad.Forfedrene er behandlet i Øislebø-boka og der antas det at en enke Asgjer på Høyland i 1624 kan vær Amunds mor.Det er den ene linjen på Rugland.Den andre linjen er Aanon/Amund Lauritsson Rugland som vel er sønn av Laurits O. Rugland, forsegler i 1591 og lagrettemann 1587 Laress på Rogland med seglomskrift Laurits Omundsen. (6 av 6)Ham forsegler sammen Ommund på Ormestad (2 av 6) som har AS i seglet, også han hylningsforsegler.I 1605 selger så Jakob (L) SKjebstad, Rolf Naidsson Sandnes (gm. Anne Bentsdotter) og Bent (Ommundsson) Rugland halvparten av bondeparten i Røsstad i Søgne til Bertil Mikkelsson Ro/Røsstad (Kan ikke være han på Helle -eller?) og i 1604 har Anne (Bentsdotter) Sandnes og Anne Ormestad i arvinger i verge den andre? halvdelen. (Kan være de samme som i 1605)Bent Omundsson er så den tredje linjen på Rugland. Foreløpig ser jeg ikke noen fortsettelse på RUglandEn foreløpig forsiktig konklusjon er at Ommund Bentsen Rugland/Helle er fetter til Jakob L Skjebstad, Aanon Lauritsson Rugland og Simen/Sigmund Lauritson Ormestad (som deler Østre Vatne i 1617 med Amund STenersson), og at deres felles opphav er Omund S. Ormestad (sansynlig Simen/Sigmund)Amund STenersson kan ha hatt gammel odel i Rugland, men kan også ha giftet seg dit. Har ikke vurdert det nærmere foreløpig. Ommund Bentsen Rugland/Helle/Øvre Vatne har nok løst ut Ø. Vatne fra Amund fordi jeg ser at Amund øker parten i Rugland betraktelig.Tar jeg i betraktning eierforholdet til Ytre Vatne som i sin helhet blir eid av folket på Langeland i Holum med antatt/literaturen opphav fra Sigmund Torstensson Rafoss fra Østre Gare i Spangereid (AHÅ nr. 42-Per Seland og Petrus Valand) får man nok en rundgang.Som nevnt, dette er ytterst foreløpig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk. Stadig mer å tygge på (og her trenger nok jeg mer tid enn deg)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn, har du trukket flere konklusjoner vedrørende denne slekten utover det du fremla i (13) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.