Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#39697] Hvem var Jon på Helgeland (Hordaland/Rogaland)?

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Det er kommet frem i enkelte debatter at Tollef Bjørnson Noreims andre kone var datter av en Jon på Helgeland. Jeg antar at det er snakk om Helgeland i Sandeid (nå Vindafjord). Men der er jo også Helgeland i Suldal.Hvem var denne Jon? Er det noen som kjenner etterslekten?Tollef er bl a nevnt i Odelsmanntallet 1624 og i et gavebrev av 13. August 1606, der Nils Hansen Bugge (Tollefs 1. svigerfar), skjenket 200 rdl. til Latinskolen i Bergen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Tollef er også nevnt i et skifte i 1610; Lenkeog han eide Aldensø, 3 voger fisk i Askevoll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Det later ikke til at noen kjenner til Jon på Helgeland. Jeg har sendt en mail til Per Ivar Rotvoll Tautra, som hevdet at en datter av denne Jon var Tolleff på Noreims andre kone, i en annen debatt. Jeg har også gjort en henvendelse til bygdebokforfatteren av Sandeid-bøkene, men heller ikke der har det, så langt, vært noen respons.Kan Jon være kjent under et annet navn? Noen som har tanker om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Tror ikke at Per Ivar Rotvoll 'hevdet' dette, her er det jeg har notert at han skrev og han bruker ordet 'truleg', så det er tvilsomt at det finnes konkrete beviser:Per Ivar Rotvoll: 'Etter det eg har kome fram til, hadde Tolleif Bjørnson Norheim fem born i første ekteskapet, med ei dotter av Nils Bugge. Alle desse fem borna fekk kvar si dotter med namnet Lisbet. Som Nedrebø skriv, skulle dette vera ein god indikasjon på at dottera til Nils Bugge heitte Lisbet. Andre kona, som vart mor til fleirtalet av Tolleif Norheim sine ungar, var truleg dotter til Jon Helgeland på Sandeid. I alle høve arva Tolleif jordegods i Helgeland, og ein av dei eldste sønene (kanskje den eldste?) frå andre ekteskapet heitte Jon. Det interessante her er at ein son til Tolleif, Bjørn, vart busett på Helgeland. Bjørn døydde barnlaus. I Ryfylke tingbok går det fram at arvingane hansi april 1698 selde jordegods i Steinsland på Sandeid, gods som Bjørn Tolleifson hadde ått. Kjøpar var Tolleif Johanesson Bog i Jelsa, eldste brorson til Bjørn Tolleifson. Som seljarar på skøytet står ei rekkje personar. Det synest som om kvar av desse representerer eitt av borna til Tolleif Norheim. Seljarane er vidare oppførde etter fallande arverett, dvs. at Bjørn Tolleifson Helgeland sine heilsysken sine arvingar er nemnde først, deretter borna av halvsyskena. Basert på dette skal Tolleif Norheim ha hatt tolv ungar som levde opp, fem med Bugge-dottera og sju med andre kona.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

OK, jeg brukte kanskje feil ord der, men jeg forstår ikke hypotesen om at Tolleffs andre kone var en datter av Jon på Helgeland. Jeg har funnet Tolleffs sønner Johannes på Erøen og Bjørn på Fjeldet / Helgeland. Jeg forstår arveoppgjøret etter Bjørn som ikke hadde egne barn, men så forstår jeg ikke den videre tankegangen frem til at Tolleffs kone var derfra. Hvor finner man at Tolleff arvet jordegods i Helgeland?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Sakset dette fra en slektsside hos fam Helgeland, og lurer på om det kan bringe oss videre i spørsmålet om hvem Jon på Helgeland, som skulle ha en datter som ble gm Tollef Norheim, var...Jeg trodde jo vi skulle til Helgeland i Sandeid, men det er jo ikke sikkert.'Generelle notat: Gards nr. 11 Helgeland i Hjelmeland. Helgeland ligg på nordaustsida av Ombo, ovanfor Buer. Garden ligg så høgt at han vel må kallast fjellgard. Gardstunet ligg 285 meter over havet. Plassen Brakeholå låg noko lågare, på 232 meter over havet. Bakken opp frå sjøen er bratt, men når ein kjem oppå, flatar og vidar terrenget seg ut. Gardsnamnet Helgeland skriv seg truleg frå adjektivet heilag, og det må då tyda at staden har stått i eitt eller anna forhold til den gamle gudsdyrkinga. For garden er eldre enn kristendommen her til lands. Det er vanleg å rekna med at dei fleste -landgardane vart rydda i folkevandringstida (400-600 e.Kr.). Det einaste vitnemålet vi i dag har om den eldste tida på garden, er ei rundrøys på åtte meter i diameter. I denne må det ha blitt gravlagt ein person frå garden. Sannsynlegvis har det vore jamn busetjing på garden ut gjennom vikingtida og høgmellomalderen. Men i tida etter Svartedauden, 1349-1350, må det ha blitt folketomt på Helgeland. Anten har brukarfamilien døydd ut, eller så har dei flytt til betre gardar som vart ledige. Det skulle gå ikring 250 år før det igjen trakka folk over tunet. Ikring 1600 kom ein Torbjørn og kona hans til gards og tok fatt på å nyrydda garden av øyde. Dei åtte ikkje garden. Det var det brørne Ola Aukland og Jon Tøtland som gjorde. Deira heimel til garden vart gjenstand for fleire rettsaker. Ola Aukland og broren Jon Skår, seinare Tøtland, kjøpte Helgeland i 1605. Det var ein Baltser Gunnarson som selde på vegne av to mindreårige brorsøner som han var formyndar for. Barna heitte Assar og Gunnar og var søner av ein Ola Gunnarson. Truleg hadde denne Ola vore eigar av garden utan å ha budd på han. Assar Gunnarson hadde ei dotter som heitte Liva. Ho la tre rettsaker mot Ola og Bjørn Aukland om heimelen til Helgeland. Den første saka vart ført for lagtinget i Stavanger i 1641. Då stemna Hallvard Håkonson (Halduor Haagensen paa Helleland paa Omboe), som Liva var gift med, inn Ola Aukland for retten fordi han meinte at det hadde gått ulovleg for eg då Ola Aukland og Jon Tøtland hadde kjøpt av far og farfar til kona til Hallvard. Han nådde ikkje fram, og det enda med at det vart inngått semje mellom Hallvard og Bjørn Aukland fem år seinare. I 1655 stemna Lars Larsson på Jelsa, som var andre mannen til Liva og sidan budde på Buer, Bjørn Olson Aukland for retten. Framleis var det heimelen til Helgeland det galdt. Lars meinte at kona Liva var nærare enn Bjørn til å løysa på odelen og eiga Helgeland. Men heller ikkje han nådde fram, heimelen til Bjørn vart funnen i orden. Liva gav likevel ikkje opp. Fjorten år seinare, i 1669, la ho sak igjen mot Bjørn Aukland om Helgeland. No var det eit makeskifte mellom Ola Aukland og foreldra hennar om Helgeland og Eide på Ombo ho ville ha omgjort. Etter ein lang prosess enda det med tap for Liva. Domen gjekk ut på at Bjørn Aukland var i sin gode rett som eigar til Helgeland og han og arvingane kunne rolig 'njude och beholde' garden. Heile denne tida vart garden brukt under Aukland, slik mange andre gardar på Ombo også vart. Aukland var på den tida ein stor gard med velståande folk. Gjennom mesteparten av 1600-talet dreiv dei Tjeltveit, Helgeland, Indre Skår og Haug så vel som Nårstad, Vatland og Buer som underbruk under hovudgarden. I matrikkelen frå 1668 heiter det om Tjeltveit og Helgeland at dei er 'bebiugt och besiddes aff Thuennde huusmend, bruges dog under hoffued Jorden'. ' 'Generelle notat: Jone Jonson budde først på Ytre Skår der han er nemnt i 1603 til 1608. Då foreldra flytte til Foss ikring 1608, overtok han Tøtland. Jone hadde ei sak oppe på Herredagen i Bergen i 1604, dåtidas høgaste rett. Han og Anders Ågeson på 'Indernesz' stemna hans Hess, sokneprest i Lindås, og Mads Jensson, sokneprest på Voss, og kravde eigedomsrett til garden Amla i Sogn. Saka vart avvist av di ikkje alle eigarane til garden var innkalla. Jone er nemnt som brukar på Tøtland til 1625. Han fungerte som lensmann ei tid før 1616. Han var ein svært velståande mann. I odelsjordeboka i 1624 er han oppført med gardpartar i tilsaman 27 gardar i Hjelmeland, Ryfylke og på Jæren. Den samla skulda på desse tilsvara knapt 27 laupar smør. Han var saman med broren Olav Aukland og brorsonen Peder Tormodson Foss, utsending frå Hjelmeland skipreide til kongehyllinga av prins Christian i 1610. Enka Kari Ågesdotter er ført som brukar på Tøtland i 1626 og 1627.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Dersom det er Jone Olson Foss/Skår/Tøtland saken gjelder, som altså iflg fam Helgelands slektsside eide Helgeland i Hjelmeland sammen med broren Ola Aukland, så kan det se ut for at han hadde disse døtrene: Anna Ingeborg (~1577-1647) gm Lars Olavson Haland Elisabet Utbjorg KristiVet noen hvor de ble av?Mvh Arnfrid M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Tjøstheim Eek

I følge bygdeboka for Hjelmeland , bind I garden Foss , s 21-222 hadde Jone Foss desse døtrene ; Anna f ca 1565 , - Øvre Valheim, Årdal g m Ivar Toreson , Ingeborg , - Håland , Erfjord g m Lars Olavson , sidan Kilane , Erfjord ,seinare g m Olav åsmundson Elisabeth ,- Hausje Utbjørg , - Fuglestein , Jelsa g m Ola Knutson Kristi , -Atletveit , Stjeraraøy gm Ola Reiarson ( han g 2 m Margrete Ingebrigtsdatter ) Siri ,- Sukka , Suldal gm Lars Aslakson . Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jon Helgeland er jordeiende bonde på Helgeland i Vikedal i 1606-1607 og i 1611-1612. (Kilde: skattemanntall over jordeiende bønder i landskatten for Ryfylke i lensregnskap for Stavanger len 1606-1607 og 1611-1612)Han er lagrettemann i 1621 (Kilde: Sak nr. 19 i tingbok for RYFYLKE 1621-1622) og hans far var Eivind Helgeland (Kilde: Sak nr. 6 i tingboka RYFYLKE 1621-1622)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Helgeland, øde, er nevnt i Skifte mellom Erik Ormsson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy, Bergen den 11. august 1557. Er det Helgeland i Vikedal, Ryfylke?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.