Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hill-Gunn Jensen

[#39710] Serkve Persen 1702 -1762, Bråtå i Skjåk, Oppland

Recommended Posts

Gjest Hill-Gunn Jensen

Søker foreldre til Serkve Persen født 1702, død 1762 Bråtå i Skjåk. Han var gift med ei Anne Olsdtr. ukjent fødseldato og død. Anne og Serkve fikk 6 barn. Noen som har gjenskap til hvor Serkve og Anne kom fra?mvh Hill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Hei!Hadde du posta denne under Oppland, hadde du nok fått større oppslutnad :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg vet at Serkve-navnet var litt brukt i Romsdalen på 1600-tallet. Jeg stammer selv fra en Serkve Trondsen på Istad i Bolsøy, han var der fra ca. 1645. Han hadde to barn Trond og Torbjørg. Trond var på Nordmøre i 1682 og kan ha hatt barn, uten at jeg vet noe om det. Torbjørg var gift med Ole Akselsen, og de overtok på Istad. De hadde bl.a. en sønn Serkve som bodde på Store Gussiås i Nesset, og har etterkommere der og på Nordmøre. - Nå kan jo i hvert fall ikke denne linjen ha noe direkte med Serkve Pedersen f. 1702 å gjøre, men jeg mener å huske at jeg har støtt på navnet Serkve i forbifarten lenger sør i Romsdalen også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Årbok for Gudbrandsdalen 1972, s.86 har en lengre artikkel om 'Ei gamal nedteikning um fyrste busetjinga i Bråtå' av Per Lindsheim. Det står blant annet: I året 1741 (noen sier 1733) begynte det i Braaten av tvende Lomværer en Thore Johannesen og en Særkve Pedersen der sammen indhegnede de tvende brug, som kaldes Storbraaten.... Opphavet til Serkve vil du nok finne i Lom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

I Folketellinga i Lom og Skjåk året 1665 er navnet Serkved brukt på Synstnes og Rudningen ø.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hill-Gunn Jensen

Tusen takk for opplysningene Kai.Nå har jeg lest gjennom ættebok for Skjåk, slekt og gårder i Skjåk og Lom, samt Skjåk bygdebøker, uten å finne forfedrene til Serkve Persen. Finns det noen andre bøker som omhandler Skjåk og Lom i tiden 1675 - 1800 ? Venter for tiden på bygdabøkene for Lom til hjemmelån, hvis man går ut fra at Serkve var fra Lom, på hvilke gård i Lom ble i såfall Serkve navnet mest brukt ca 1675 - 1800 ?mvh Hill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Finner Serqve på Bakkeberg og Elvesætter i FT 1801. Synstnes (Sønstenes) er i Lom. Rudningen ø vet jeg ikke om, ei heller om det er byttet navn. Vil anbefale deg å legge inn et søk under Lom. Da vil du helt sikkert få et svar fra bygdebokforfatteren Arnfinn Kielland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

'Øffre Runningen' ligg nok i Bøverdalen, på Runningane. Garden står mellom Kvandalsvoll og Nedre Runningen.Kjelland sit nok inne med meir informasjon, han vert no informert om innlegget ditt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hill-Gunn Jensen

Tusen takk for hjelpen Kai og AtleEr ikke lokalkjent i området, men går ut fra at Kvanndalsvoll i Bøverdalen tilhører Lom, slik at jeg vil finne gården omtalt i bygdebøkene derfra. Skal gjøre som dere sier gutter, å legge inn et søk under Lom :-)mvh Hill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Jauda, Kvandalsvoll ligg i Bøverdalen, men Bøverdalsbandet av Lom Bygdabok er ikkje utgjeve enno, så du får nok berre smørje deg med tolmod så lenge ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hill-Gunn Jensen

Hmmm, kor treg dokker er til å få utgitt bygdebøker i Gudbrandsdalen, og kor vanskelig det ska vær er å finne sine forfedre derfra. Skulle nesten tru PST ble stiftet i området :-DHill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Når bygdebokforfattaren fell frå og andre må taka over arbeidet, må det reknast noko tid på arbeidet.Politiets Sikkerhets-Tjeneste?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Ikkje mykje hjelp å få frå bygdebokarkivet i Lom heller. Kyrkjebokavskrifta har at Serkve og Anne gifta seg i 4. april 1740, men utan gardsnamn ført på nokon av dei.Den originale kyrkjeboka kan ha litt meir informasjon, t.d. kva kyrkje dei vart vigde i og namnet på forlovarane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hill-Gunn Jensen

Takk for opplysningene ArnfinnSkjønner at jeg kommer ikke videre med Serkve og Anne, uten at en snill sjel sjekker i den orginale kirkeboka etter mer info. Tør jeg spørre om noen kan være så snill å gjøre det ?:-) Hill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Da har jeg kommet til Årbok for Dølaringen 1933. Åstradalsgrendi eller Bråtågrendi. Tvo hundrad-års-minne 1933. Av Rolv K.Øygard. Sitat: Dei fyrste som busette seg i Åstradalen var Tore Jehansson ( frå Prestenget, eit bruk under Hosar) og Serkve Pederson frå Kvernro`n. Det var i 1733. I 1740 fekk Serkve frå Rik-Skjellin tinglese bygselbrev på nordistugun Storbråtå. Serkve hadde fire born og var ein gamal mann. Da spørs det hvor Kvernro`n er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Jon Sylfestson (FT 1865) er m.a. garvar - kan Kvernroen vere identisk med, eller kanskje noko av opphavet til Garvarstugu?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

(Det skulle sjølvsagt vore 'Lars' og ikkje 'Jon')

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hill-Gunn Jensen

Hei Kai og AtleTusen takk for at dere prøver å hjelpe meg med å finne ut hvor Serkve kom fra.Nå har jeg saumfart Bygdebøkene for Skjåk på bakgrunn av de opplysningene dere gir. Han kom fra Skjåk. Han fikk i 1739 løyve til ”nyrydding i ålmenninga” med seter og det heile på ”Braatten” (nåværende Storbråtå) I 1743 betalte Tore Johannessen og Serkve Persen rydningsskatt. Det står også at de begge var fra Skjåk, Tore fra Prestenga under Hosar i Reppen, men det er ikke nevnt hvor Serkve var fra i Skjåk. Disse 2 karene satte først opp ei provisorisk hytte inntil en stor stein, siden bygde de et hus sammen som de delte på midten, med hver si dør og hver sin skorstein. Kjerring og unger flyttet nordover da stua sto ferdig. Serkve og Anne fikk 10 barn, den siste 5 år før han døde i 1762Spørsmålet er da for en som ikke er kjent i traktene, lå/ ligger Prestenga og evnt. Kvernroen sør for Storbråtå, siden kjerring og unger flyttet nordover ? Har leita etter foreldrene til Tore også, siden et av tippoldebarna hans ble gift med et av oldebarna til sin gode nabo. Disse etterkommerne flyttet hit opp til Nordland i 1866 Garvarstugu ved Vollungsbrua er nevnt i Skjåk Bygdebok, da en Ole Eriksen Haga i 1876 fikk løyve til å drive handel der. Noe Kvernroen finner jeg ikke nevnt, men kanskje navnet har noe med kvern og elv å gjøre ????:-) Hill-Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Plasseringa til Kvernroen i folketeljingane seier oss at både det og Prestenga er 'synna' Bråtådalen, ja.Namnet Kvernroen er samansett av 'kvern' og 'ro', som venteleg tyder kvern og ro/hjørne/krok. Sidan fyrstelekken er 'kvern', så må ein gå utifrå at bruket ligg i nærleiken av eit grovafar, eller ei elv, ja - iallefall eit vassdrag som er/var stort nok til å dra kvernkallen.Utifrå dette er det nok ikkje usannsynleg at Kvernroen låg kring Aurmoen, men eg hadde vilja hatt inn meir spisskonpetanse her, skal freiste å få ein skjåkver til å sjå på denne debatten... Eg er best kjend i nabobygda Lom, eg skjønar du ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir D. Teigum

Kvernroen er sør i Skjåk, rett i nærheten av Aurmoen. Men når det gjelder Serkves foreldre, finner jeg intet. I manntallet for 1665 for Lom og Skjåk ([url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=Bd05MT60&spraak=n&metanr=21>Lenke) forekommer navnet Serkve i forbindelse med rydningsmenn; det er mulig at det kan være et spor (se

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Lokalkunnskap er gull verd :-)Lenka di er nok til Øvre Runningen i Bøverdalen ('på Runningåm'), og det stemmer ikkje med Kvernroen i Skjåk, men det kan, som du seier, vere eit spor.Kva kallar ein strekninga frå Aurstad til Skjellkvåle? Er det nemnd med eit spesielt grendanamn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Treng ikkje bry Hosar om det står fotnote til opplysinga, eg meiner bygdebøkene for Skjåk er laga over den akademiske lesten med sluttnoter, litteraturliste og det heile ;-) Bra bøker forreisten!Njaaa... Eg meiner Reppen sluttar før Aura, og som ein ser på kartet, så er det nordafor Reppen rekna for 'Norda Aura og Forbergsgardane', så då reknar eg med at det mellom Aura og Forbergsgardane vert kalla 'Norda Aura'?Artigt å sjå om det går an å finne foreldra til Serkve! Han er fødd før kyrkjebøkene tek til i Lom (1733) og så er han vel avliden før FT 1801. Då spørst det om det kan finnast noko skifte han er nemnd i då?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir D. Teigum

Du har vel rett Atle - og det ligg vel så nær Brandsar at du er mer lokalkjent i dette strøket enn en bråtåver...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.