[#39871] Hva var et 'Hovedlaug' egentlig?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I de fleste skifter jeg har sett på 17- og 1800-tallet dukker dette 'Hovedlaug' opp.I moderne norsk burde det vel hete 'hodelag', og i Riksmålsordboka får man da til forklaring at det er seletøy til hesten. I Nynorskordboka (under 'hovudlag') får man også opp denne definisjonen, men som nr. 1 er satt opp 'hovudgjerd'. Hovudgjerd er videre definert som 'hovudende; hovudpute'.Det siste kunne vel passe, ettersom 'hovedlaug' gjerne er nevnt sammen med overdyner, underdyner o.l. Det er bare det at 'Hovedpude' kan være nevnt like etterpå i samme skifte, som får meg til å tro at et 'Hovedlaug' var noe litt annet.Hva var det ellers man hvilte hodene på på denne tiden? Kan det være navnet på en underpute under selve hodeputa?

[Gjest Arild Kompelien]

Det betyr pute eller hodepute.Siden det blir nevnt i både skifter og føderådskontrakter har jeg tenkt meg at det er noe mer enn ei lita pute. Ser for meg ei større pute som bygger mer enn de putene vi er vant til i dag. Kanskje en sammenheng med at folk visstnok 'halvsatt' når de sov. Sammenheng med korte senger i gamle dager?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Javel. Finnes det bevart noen slik pute noe sted? På Norsk Folkemuseum, for eksempel? Det er ikke helt tilfredsstillende bare å tenke seg hva det kanskje kan være for en type pute. Kanskje jeg bør henvende meg til NF, de burde vite hva det er.

[Gjest Ola Ljødal]

Hvis 'hovedlaug/hovetlaug' i et skiftebrev er oppført under f.eks. 'Senge, Bencke og Linklæder', må det vel være snakk om en hodepute. Står det derimot f.eks. under 'Jerntøy og Gaards Redskab', er det vel helst et hodelag (hulag) for hest. Dvs. omtrent det samme som en grime; remmer som legges om hestens hode (uten bissel). Større og avlange puter til å legge på benker eller andre seter, gikk under navnet 'hynde' ('høinde') Hilsen Ola.

[Gjest Kari Thingvold]

Norsk historisk leksikon: 'Hodelag (hovedlag) n. I. Hodepute el. skråpute under hodeputen. II. Den delen av kjørselen (unntatt bisselet) som legges om hestens hode (hulag).'Jeg er såpass gammel at jeg godt kan huske disse skråputene. De var gjerne trukket med 'olderduk', som er et kraftig bomullstøy, gjerne med brede stiper i hvitt og blått eller andre farger.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er aldri nevnt i sammenheng med gårdsredskap og lignende i de sammenhenger jeg har sett så langt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hei, Kari! Dette smaker jo av fugl. Det betyr jo at de er brukt langt opp mot vår tid. Ellers må du tydeligvis ha en nyere utgave av NHL, for det står intet om hodelag hos meg. Men da dreier det seg altså om en slags 'underpute'. Jeg har sett av skiftene at de av og til er trukket med skinn.

[Gjest Kari Thingvold]

Disse putene kunne nok være i bruk hos eldre personer ca 1950-60 eller noe sånt.Jeg har 2. utgave av NHL og kan ikke klare meg uten!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis man søker på 'skråpute' i dag, får man opp sider som angår barn eller medisinsk utstyr/bruk, da helst som sittepute. Tidene forandrer seg!Kanskje hadde det vært et marked for de tradisjonelle hodelagene/skråputene også, hvis de hadde vært bevart i flere menneskers minner: Mange over en viss alder ligger på både to og tre hodeputer, eller bretter den ene de har i to for å ligge høyt nok med hodet.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg hadde lungebetennelse for 5-6 år siden. Da måtte jeg nærmest sitte å sove. Et par hovedlaug hadde vært fint da.

[Gjest Kari Thingvold]

De gamle skråputene jeg husker, var stoppet omtrent som en madrass. De var ikke fylt med dun eller fjær.

[Gjest Arild Kompelien]

Støtter helt det Kari skriver i (5). Da jeg leste at de ofte var kvit- og blåstripete dukket det opp et svakt minne av å ha sett noe slikt i senger på 50-tallet - hos min bestemor?Når jeg skrev i (2) at det måtte være noe mer enn ei lita pute, var det på grunnlag av at hovedlaug ofte nevnes i det antall de gamle skal ha for livstid. Og når man finner bryet verdt å ta det med i føderådskontrakter, er det selvfølgelig fordi det har forholdsvis stor verdi. Da tenker man seg at det må ha hatt en viss størrelse og muligens vært forseggjort.

[Gjest Ola Ljødal]

Ivar Aasen har dette: 'Hovudlag, Forhøining under Hovedet (i en seng.' Dette tyder kanskje på at 'hovedlauget' kunne være innebygget i madrassen. Fra mine unge år husker jeg divaner med opphøyet hodegjerd.

[Gjest Ruth Gaustad]

Jeg husker også disse putene. Som Kari sier de var stoppet på samme måte som en madrass, trekket var vanligvis stripete kraftig bomullstoff,bolster kalte vi det. Innholdet har jeg aldri sett,men det aner meg at det kunne være krøllhår (av kuhaler)eller en form for løs filt.Min mor samlet alleslags utslitte ullklær til hun hadde en full papirsekk,sendte det til noe som hette shoddyfabrikk og fikk igjen fillene opprevet og tovet? som et filtstykke på størrelse med en dyne.Dette ble lagt inn i f.eks. gammelt dynetrekk og festet sammen med lange sting for hånd,til bruk som dyne på senga. Kan tenke meg at dette materialet også kunne brukes til å lage skråpute som er temaet her. Husker at vi sa 'huggugjerd' og med det mentes hodeenden på senga, muligens med nevnte skråpute. Hilsen Ruth som er 1940- modell.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har snakket med en kollega som har arvet en gammel gård på Nordmøre et sted. Der finnes det senger med digre, tunge puter til å ha i hodeenden, og som hun antar må være hodelag. Men de er fyllt med fjær. Men putene er så store at de fyller hele hodeenden fra den ene sengeenden til den andre (altså på tvers), i motsetning til en vanlig pute.

[Gjest Kari Thingvold]

I skiftet etter Maren Mogensdatter som døde i Enebakk i 1696 har jeg følgende eksempler til sammenligning av verdi:1 Strj hofdelaug 2 ort og 1 schind hofde Laug 1 ort. 1 Ringvevs dug 6 allen lang dobbet bred 1 rdr 1 ort eller 1 Sort Kollet koe med hvid Stierne i panden 3 rdr.

[Gjest Kari Thingvold]

De putene jeg husker er også like brede som madrassen. En skal ikke se bort fra det fortsatt er mulig å få kjøpt tilsvarende i dag i velassorterte forretninger. Noe å tenke på til vinteren med forkjølelse og halstarrige hosterier.

[Gjest Kari Thingvold]

Unnskyld, jeg skrev feil navn på trekket i mitt innlegg nr 5. Det heter olmerduk, ikke olderduk.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg begynner å få en mistanke om at hodelagene kanskje forsvant sammen med de tradisjonelle sengene som var dype og hadde god støtte til både madrasser og puter av ymse slag. Kan ellers ikke forstå hvordan noe så anvendelig kunne forsvinne etter så mange hundre års bruk, senest fra 1600-tallet.

[Gjest Ruth Gaustad]

Er enig i at putene var like brede som hele senga. Ruth.

[Gjest Ola Ljødal]

Under en skifteforretning 11.8.1653 på gården Dorr i Eidsvoll er en 'bechehøjnde i Pant for Kjeld Paulsen' verdsatt til hele 2 1/2 daler, mens en 'Dito, stakket' bare ble verdsatt til 1/4 daler. I sammenligning 'sto' en ku i 3 daler!

[Gjest Kari Thingvold]

Dette er vel en 'høyende' og ikke 'hovedlaug'. Hynde (gno. hægendi, n., bekvemmelighet), flat og lang pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy. Ofte skrevet høyende; kan også kalles benkedyne eller stoldyne) (Historisk leksikon)

[Gjest Kari Thingvold]

Ola, den høyenden var kanskje fylt med dun. Det var kostbart.

[Gjest Marie Skålnes]

Me seier framleis høyend om hovudpute. Men eg har fått det forklart av eldre folk at det betyr høy-ende, og skriv seg frå den tida då dei fylte hoveudputene (og dynene) med høy. Men det ser ikkje ut til at det er rett...

[Gjest Kari Thingvold]

Marie, vi tar det vel for gitt at det som står i leksikon er riktig, men her kan det jo godt være flere betydninger alt etter hvor en bor i landet. Uansett hvis dere bruker høyend om hodepute, ja så er det rett etter min mening.