Gå til innhold
Arkivverket

[#39871] Hva var et 'Hovedlaug' egentlig?


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Arild Kompelien

Det kan vel være regionale forskjeller på hva man fylte i putene. Er blitt fortalt at min oldemor gikk på myrene og samlet myrull til å ha i dyner og puter, uten at jeg vet hva slags pute det dreide seg om. Men mye sannsynlig var det vel den typen vi diskuterer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Er det mulig at putene på 1600-tallet kunne være fylt med dun - på Østlandet? Det var vel helst de mykeste fjærene fra hønseslaktet de brukte, og som jeg selv kan huske ble brukt både i puter og dyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aud Sandbu

Her på bruket har vi flere skråputer eller hugulag som fortsatt er i bruk. De er smale, går fra o til ca. 10-15 cm i høyden, og er like lange som standard sengebredde. De er fylt med treull for å gi et stødig underlag til en eller flere myke puter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Jeg har et eksempel fra Sagene (nå bydel i Oslo) fra 1759:'1 blaa og Raned olmerdugs hovedpudepute med dun fyld' verdsatt til 1 ort.Merk betegnelsen 'hovedpudepute'.Ellers var sengetøyet fylt med fjær i denne familien.Fjær og dun var sikkert handelsvare. Dette var en famile som drev med sagbruk. Fjær og dun var sikkert handelsvare og mulig å få kjøpt her på Østlandet. Siden de drev sagbruk hadde de nok en pengehusholdning, selv om de også hadde noen få husdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Er det noen som har 'bevis' på bruk av dun på 1600-tallet (Østlandet)? Mitt eksempel ovenfor (innlegg 21) er fra 1653.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Uttrykket 'hovedpudepude' er forklarlig ut fra Auds innlegg (28): '---stødig underlag til en eller flere myke puter.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Ola, jeg tenkte at ditt eksempel på 'bechehøjnde' kanskje var fylt med dun siden den ble verdsatt så høyt, men aller helst ville jeg trodd at den var fylt med fjær. Nå har jeg kikket litt mer på noen av mine skifter og funnet et fra Eidsvoll fra 1727 med '1 graa Randet underdyne og 1 Liden Pude med fierfyld, til sammen vorderit for 3 rd' Det er jo noenlunde sammenlignbart. Verdisettingen var jo også avhengig av slitasje o. l. Hvor rask inflasjonen var på den tiden, vet jeg ikke.Jeg har ikke flere gamle skifter med dun fra Norge. Da må jeg til København.De gamle skiftene er noe av det mest interessante ved slektgranskingen. Det viser hva de måtte greie seg med. Det var ikke stort de hadde av inventar og redskap. Selv relativt velholdne borgere i København hadde begrenset med innbo. Mesteparten av verdiene deres var i penger hvor storparten var utlånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Før 1800 var det ekstremt lav inflasjon i forhold til alt vi er vant til i vår tid. Priser endret seg normalt svært lite i løpet av en menneskealder. En Rigsdaler in specie var i hele perioden den var i bruk i Danmark-Norge (ca 1537-1813) på 29 g sølv (for å være nøyaktig, 1 kølnsk mark sølv holdt til 9 1/4 riksdaler in specie). Nå var det jo ikke specien som det normalt ble regnet med, men riksdaler kurant. Den var definert lik verdien av 96 skillingmynter. Og der var det en mindre inflasjon, men ikke værre enn at ca. 1800 var 1 riksdaler kurant verdt omkring 2/3 riksdaler in specie. En inflasjon på 30% over mer enn 200 år er jo ikke akkurat noe å sammenligne med 1900-tallet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Hvorfor er hodelag til hest forlatt ? Til stasbruk kunne de være sølvbelagt og ha verdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Kvifor ikkje konferere med Ivar Aasens 'Norsk Ordbog'?Hovudlag,n. 1) Forhøining under Hovedet (i en Seng).2) Hovedbaand, Nakkebaandet paa et Bidsel. Østl[andet]. (Huulag, Hugulag). Sv[ensk] hufvudlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til 34: Hodelag til hest er forlatt akkurat i denne sammenhengen fordi det ut fra skiftene jeg har sett på gikk klart frem at det ikke kunne være en slik type hodelag det var snakk om. Derimot var jeg interessert i hva den andre betydningen av hodelag kunne være, og det har jeg fått mye nyttig info om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Til Ola (37)Eg var ikkje merksam på dette innlegget, (13), så eg såg det ikkje før seinare.Men i grunnen var det berre bra, så tydinga om nakkebandet òg kom med! (Du tok ikkje med del 2 av tydinga). Eg ser at der er nokolunde tilsvarande forklaring i innlegg (5), òg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.