[#40013] Slekt på Kariset, Harstad og Blakstad i Gjemnes

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

OK. Jeg har vel da selv oversett 1686 i kirkeboka. Men tingboksnotatet bekrefter vel i hvert fall da at Anne var en Eriksdatter og ikke en Svendsdtr. I så fall burde det vel også være notert et sted i tingboka i 1689 at det dreide seg om parets 3. leiermål på det tidspunkt.

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg ser jeg har skrevet i notatene mine (kladd) at en Anders Christensen Heggem kan ha vært far til Nils Andersen Blakstad f.ca.1615. Er det noen som kjenner til om denne Anders Christensen har eksistert og om det eventuelt kan være en forbindelse mellom disse to? Jeg vet ikke hvor jeg har dette fra (det er mulig jeg har det som en tenkt mulighet utifra navneoppkallinger).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Torkild (127): Anders Kristenson Heggem eide ifølge skattematrikkelen av 1647 Meinset, Dyrlia og stordelen av Duåsen i tillegg til at han var av Nordigarden på Heggem fra ca. 1628-ca. 1642.Kilde: NT Leivdal: Gjemnesboka bd. 1.Det var Berge-ætta som på 1500-tallet eide alle fire gardene i tillegg til Hanaset (og flere garder ande steder på Nordmøre og i Romsdal.)I 1620 arvet de tre døtrene til Oluf Trondson Berge hele Duåsen. Anders Kristenson var kanskje gift med ei av dem?En Nils Blakstad dukker i 1668 opp som eier av parter i bl.a. Duåsen og Dyrlia. Det tyder kanskje på en viss forbindelse mellom Heggem og Blakstad? Hilsen Torgeir.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Kort tillegg til (128):Etter Anders Kristenson Heggem var Nils Heggem bruker og selveier av Nordigarden på Heggem. Dette er kanskje sønn av Anders, den seinere Nils Blakstad? (NTL: gjemnesboka bd. 1, s. 482.)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Siden Heggem og Duåsen er bragt inn i debatten, se også tema 36834, der man også stilte spørsmålet om Nils Heggem og Nils Blakstad kunne være samme mann:Lenke

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Svein Arnolf (130): Har nettopp lest det andre temaet om igjen. Lurer på om noen kjenner navnene til de tre døtrene til Oluf Trondson Berge? Enda viktigere er det kanskje om vi kunne finne navnene på deres ektefeller. Kan ikke se at noen av navnene - døtre m/ektemenn - er nevnt i arvebrevet fra 1620. Kanskje ligger nøkkelen til noen av uklarhetene omkring alle arvepartene der?Den ene av sønnene, Peder, fikk Sletneset, og en rask gjennomgang av hva NT Leivdal har der, minner om mange andre temaer fra samme området. Her er det spor av Aspa (navnelikhet), Frei, Halset m.fl. i tillegg til Berge.Men da må vi vel åpne nytt tema.Holder inntil videre meg her, så får vi heller kjøre litt slalåm;-DHilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Litt tilbake til innleggene 53 og 55, der jeg forsøkte å redegjøre for brukerne på h.h.v. Ekren og Røvik.Det er riktig at det bare er oppgitt to bruk, hver på 2 øre, i skattematrikkelen 1647, men i virkeligheten har det vært to bruk på både Ekren og Røvik før denne tid:I koppskatten 1645 finner vi nemlig:1) Arne Røvik, kvinnen, Ragnhild ibid.2) Trond Røvik, kvinnen3) Enken Røvik, Peder ibid., Gjertrud ibid.4) Arne Røvik, kvinnen, Ellen ibid.Bruk I og IV er Ekren, bruk II og III Røvik.I 1624 skatter Trond Røvik av 2 øre og Else Røvik av 2 øre.Om det er noen sammenheng mellom denne Else og den (senere) Else Ellingsdatter Ekren (Røvik) som var gift med en av de to brukerne Arne (Arne og Arne Olsen, vanskelig å si sikkert hvem av dem), vet jeg ikke. Else i 1624 kan forsåvidt også være identisk med enken i 1645, og det ser jo ut til at det er Trond Røviks etterslekt som kom til å overta på begge Røvik-brukene senere.

[Gjest Tore Kristiansen]

I innlegg 31 nevnes en trolovelse mellom Jon Nilsson Harstad og Hille Knutsdotter Ekkran. Det står i innlegget at hun var i tredje ledd beslektet med hans forrige kone. På bakgrunn av denne opplysninga er det flere innlegg i denne tråden for å prøve å finne en kobling mellom Hille og Jon Nilssons første kone, Kristi Nilsdotter Blakstad.Men i trolovelsen på side 29 (høyresida) [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16079&idx_id=16079&uid=ny&idx_side=-18>Lenke står det:Die 20. Nov. Begiærede Enkemand Jon Niels. Harstad at troloves ved Qværnæs Dom. 25. p. Trin. førstkommende med Hille Knudsd. Ekkran, hvortil hand havde forhvervet sig Kongl. allernaadigste tilladelse af Kiøbenhavn d. 25. July 1749 at, uagtet de var hin anden i 3die leed beslægtede, de dog maae i ægteskab med hin anden sammen komme, og at intet dette deres ægteskab i det øvrige imod Loven Kand Hindre, forsikkrer underteignede. Knud Lars. Ekkran. Hans Johans. Ekkran.Vielsen Lenke i Kvernes-Øre, øverst på venstresida, forteller ikke noe om slektsskap. Heller ikke ved trolovelsen i Kverneskirka Dom. 25 p. Trin. 1749:

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

He he - Ja, dette viser vel at originalen til trolovelsen burde vært sjekket...Det er ikke dermed bevist at forbindelsen mellom de to har gått via Harstad, selv om hypotesen med dette er noe styrket igjen. Skal vi tolke det som står i kirkeboka bokstavlig, hadde de et sett oldeforeldre felles (3. ledd), ikke h.h.v. oldeforeldre og besteforeldre (2. og 3. ledd), slik det må bli dersom Hille og Jon hadde felles opphav på Harstad.Spørsmålet blir jo hvor nøyaktig slike forbindelser har vært ført på den tid og på dette sted. Jeg vet fra andre steder i landet at man har skrevet både at det har dreid seg om 2. og 3. ledd, når det har vært tilfellet, og '3de liige led', når det har vært tilfellet. Kjennes det til andre tilfeller hvor angivelsen ikke har stemt helt med de faktiske forhold? Det er jo selvfølgelig også mulig at unøyaktigheten evt. kan ha stammet fra ekteparet selv; de har visst om slektskapet, men ikke hundre prosent nøyaktig. Man kan vel anta at Jon Nilsen var noe eldre enn Hille Knutsdatter, og at det 'skjeve' slektskapet derfor kan passe av den grunn.

[Gjest Tore Kristiansen]

Ja, det er mange muligheter.Tor Weidling har en interessant artikkel om ekteskapsbevillinger i siste nummer av Genealogen (1/2010). Han skriver om ekteskapsbevillinger på 1780-tallet, og skriver at det er svært sjelden at det står hvilket slektsskap det var mellom ektefellene. Men det er jo lov å håpe.Forbindelsen mellom Jon og Hille kan også ha gått gjennom Hilles mor og hennes ukjente farmor.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har lest Tor Weidlings artikkel. Én ting er at det kanskje ikke så ofte er angitt konkret hvordan slektskapet var, en annen ting er om man kan påvise unøyaktigheter i angivelsen av slektskapet, der man rent faktisk kjenner til hvordan slektskapet må ha vært fra andre kilder (skifter, f.eks.).Kjenner du til, Tore, evt. (andre?) eksempler på unøyaktige angivelser fra Nord-Møre, der noen i virkeligheten er beslektet i 2. og 3. ledd, og det i kirkeboka er oppgitt 3. ledd for begge? I Aspa-ætten har det vel vært en del 'inngifte'. Det finnes kanskje noe å sjekke der?

[Gjest Tore Kristiansen]

Nei, jeg kjenner ikke til andre unøyaktigheter. Men for å være presis, jeg kjenner ikke til om de var nøyaktige heller. Jeg har bladd gjennom trolovelsesboka for Kvernes prestegjeld fram til 1749, og det var omtrent en trolovelse hvert år som krevde kongelig bevilling pga. nært slektsskap. 8 stk 1739-1748. Jeg har ikke en slik oversikt over slektene at jeg kan fastslå om slektskapet var nøyaktig slik presten skrev det i trolovelsesboka.Den første av denne arten i trolovelsesboka var også litt spesiell. Den står nederst på venstresida og fortsetter på høyresida Lenke 24. mars 1739 begjærte ungkar Peder Andersson Nås å bli trolovet med Synnøve Danielsdotter Nås som han hadde besvangret. Han hadde fått kongelig bevilling til å gifte seg med Synnøve, fordi han også hadde besvangret avdøde Mari Toresdotter. Synnøve og Mari var i tredje ledd beslektet med hverandre.Loven krevde at man måtte ha god oversikt over slektene den gangen. :-) Ikke bare måtte man kjenne sin egen slekt, men satte man barn på to kvinner, måtte man kjenne til om de var i slekt med hverandre også. Det var tider, det.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har siden sist blitt oppmerksom på en sak, riktignok fra Hadeland, der en mann i 1733 på et skifte oppga å være søskenbarn med den avdøde faren til barnet som han var verge for. Da man kjente en del til slekten på begge sider bakover, ble det nokså fort klart at det ikke kunne ha vært mannen som var søskenbarn til den avdøde faren, men at dermot mannens mor må ha vært det. Her er det altså i virkeligheten snakk om et 'skjevt' slektsforhold, der man har oppgitt lik slekt (søskenbarn). Det er jo imidlertid ikke det samme som at det er bevist at så må ha vært tilfelle på Nordmøre også, i den konkrete saken fra 1749. Men det styrker kanskje muligheten?Jeg har ellers funnet en begrunnelse til for at Elen Knutsdtr. Ekren må ha vært datter til Knut Larsen Ekren og ikke Knut Jonsen Røvik (se 38): Elen Knutsdtr.s sønn Knut Hansen Ekren var gift 2) 19/9 1784 med Elen Jonsdtr. Visnes, og hun var sønnedatter til Knut Jonsen Røvik (se Eideboka bd. 6, s. 332). Skulle Knut og Elen ha vært fetter og kusine, måtte de hatt bevilling til å gifte seg, og slektskapet ville nok ha vært oppgitt ved trolovelsen, men det er det ikke.