[#40022] Temaer med utgangpunkt i nålevende kjente personer med dere personalia.

[Gjest Kari Thingvold]

Det er åpnet 2 temaer med utgangpunkt i familien Stoltenbergs aner. Jeg synes det er galt å legge ut personlige opplysninger som f eks fødseldato for nålevende personer, uten at de har gitt tilattelse til dette. Jeg synes at en passerer en etisk grense når slike tema blir startet og fulgt opp.Se lenke [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=40014&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=4&antinnlegg=4#anker>Lenke og

[Gjest Jan Søstuen]

Vi bor i et fritt land, der det ikke foreligger none regler ome dette. Norge er til og med et land som legger ut hvor mye folk tjener og har i formue. Jeg forstår ikke helt hvorfor du er så bekymret for dette.JS

[Gjest Jan Søstuen]

Visste forresten ikke at Sr og Hør hadde en link til dette. Men det ser ut til at De er totalt oppdatert på området.JS

[Gjest Frank Johansen]

Som nevnt, ligger reglene på debattsidenes førsteside. Det er DA som redaktøransvar her, og er dermed i sin fulle rett til å bestemme hva som er OK og hva som ikker er OK å poste her, og det har ikke noe å gjøre med at Norge er et 'fritt land' eller ikke.Men når det er sagt, står det at en skal 'vera varsam'. Det står ikke at det er totalforbud.For min egen del synes det kan er interessant å se hva slags slektsbakgrunn vår statsminsiter kommer fra, og håper det er greit å ha interesse i slekter man selv ikke er direkte knyttet til uten at man skal bli beskyldt for å være interessert i sladder og kjendisstoff.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror det var en lignende debatt om kronprinsessens familie som ble stanset for forholdsvis kort tid siden, så jeg tror Stoltenberg-debattene befinner seg i et litt ubehagelig grenseland.Eller la oss si at noen begynte å legge frem mer enn bare navn og datoer på 'forlengst døde besteforeldre', eller oldeforeldre, for den del. I enhver familie vil det alltid finnes noe 'snacksy'. Ville det være greit? Ville egentlig noen synes at det var greit, hvis noen gjorde det med ens egne besteforeldre, selv om de var døde? Jeg tror ikke jeg ville vært spesielt begeistret.

[Gjest Frank Johansen]

Jeg snakker ikke om 'snacksy' detaljer, jeg snakker om genealogiske fakta.I de skannede kirkebøkene som nå er tilgjengelig, finnes all info om min farsfars fødsel utenfor ekteskap. Hvor skal jeg henvende meg for å få det fjernet hvis jeg synes det 'ikke er greit' ?

[Gjest Jan Søstuen]

Det er vel egentlig det osm er poenget. 'Who cares' om din farfar var født utenfor ekteskap. i dieese dager er omalg 50% av orges befolkingn født utenfor ekteskap. Men det er vel det som er ditt poeng tror jeg.Tror egentlig ikke at du synes det ikke er gereit. Det er en del av hisotorien, og slik blir det.Mvh, Jan

[Gjest Jan Søstuen]

Beklager alle skrivefeilene.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nei, det er sikkert riktig at ingen bryr seg om 'hvermannsens' bestefar var født utenfor ekteskap, men det er ganske sikkert flere som interesserer seg for det hvis det dreier seg om en kjent persons bestefar. Og det finnes andre ting som folk kan ønske å holde for seg selv. Det er grunner til at mange bygdebokforfattere er varsomme med å opplyse om at folk har tatt livet av seg, for eksempel, selv om det skulle være før 1900.Det vil også være forskjell på rent tilfeldig å komme over enkeltinnførsler i en kirkebok, og det å få data satt sammen i sammenheng, fra kirkebøker og evt. andre kilder, og lagt ut på nett, mener nå jeg.Jeg synes ellers ikke det er noe veldig godt argument at 50% i dag fødes utenfor ekteskap, for i dag er det greit; det var det ikke for 50 år eller mer siden, og enkelte eldre har lidd for det gjennom størstedelen av livet sitt.

[Gjest Frank Johansen]

Jeg forstår meg ikke på dette sensasjonalistiske snakket om tvilsomme dødsårsaker og uekte barn og alle andre detaljer fra et liv.Slikt er ikke jeg spesielt interessert i når det kommer til andre enn mine egne forfedre. Når det gjelder andre interessante slekter, holder det i lange baner med født, gift, muligens yrke, og død.Og jeg gjentar: Det må da være lov til å interessere seg for en slekt eller en slektskrets litt utenom sin egen uten å bli beskylt for å ha det 'å grave opp dritt' som motiv!

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det er ingen som har enerett på sine forfedre. Om nå fetteren til Jens Stoltenberg drev med slektsforskning, skulle han da nektes å legge ut slektstavla si på nettet fordi statsministerens eventuelle uektefødte bestefar ble kjent? Om det skulle være praksisen, var det mange som ville måtte bedrive sin slektsforskning i det skjulte.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg ser at det ene av disse to temaene nå er satt passivt.

[Gjest Anita Riise]

Den eine debatten vart fjerna fordi den inneheldt opplysingar om nolevande personar. Fordi om opplysingane er offentleg tilgjengelege er det IKKJE dermed greit at dei blir lagt inn i Brukarforum.Vi ber derfor alle om å vere varsame, og ikkje legge ut opplysingar om nolevande personar.

[Gjest Frank Johansen]

Jeg foreslår at regel nummer fire på debattforumets forside blir gjort klarere ved å endre teksten fra'Alle har fritt innsyn i diskusjonane og ein må difor vera varsam med å gje ut opplysningar om levande personar, eller opplysningar som på andre måtar kan såra, krenka eller skada'til'Alle har fritt innsyn i diskusjonane og ein skal difor ikkje gje ut opplysningar om levande personar, eller opplysningar som på andre måtar kan såra, krenka eller skada'slik at reglene blir i overenstemmelse med redaktørenes praksis og vi slipper framtidige diskusjoner om dette temaet (de pleier å dukke opp med sånn ca. 6 måneders mellomrom).

[Gjest Liv S. Hansen]

Jeg synes noen her har problemer med å forstå. Datatilsynet hadde tvert vært innom her hadde vi debattert alle statsråders foreldre og besteforeldre. Det er vel kun de kongelige anetavler som er diskuterbare, og til og med her bør vi vise hensyn i og med det etterhvert har kommet flere 'fra folket' inn i denne familien. Er dette så vanskelig å skjønne?Anbytarforumet i Sverige fikk en 'smell over fingrene' for ikke lenge siden, det må vi ikke glemme. At reglene her blir brutt med 'en sånn 6 mndr mellomrom' kommer vel av at det stadig er nye innom som ikke helt får med seg kjørereglene før de skriver.Jeg hadde ikke tolerert at mine foreldre født 1917-19 hadde blitt debattert på dette forumet. Det kunne de fort, etter det jeg skjønner av enkeltes meninger. Jeg kan ikke se noen forskjell på meg og mine, og våre statsråders sine.Og hva menes med et fritt land i denne forbindelse?Liv

[Gjest Frank Johansen]

Jeg har all respekt for redaktørenes ansvar for å fjerne innlegg de synes ikke bør forekomme her.Det er en redaktørs fulle rett, spesielt med tanke på hva som skjedde med Anbytarforum i Sverige.Men som sagt, så bør kanskje regel nr. 4 endres i forhold til slik den er presentert i dag. Jeg synes i hvert fall det er forskjell på å 'vere varsam' og på at det overhodet ikke skal forekomme.Ang. personvernet til avdøde personer, så er dette nærmest ikke-eksisterende, så lenge opplysningene om de avdøde ikke sier noe om 'egenskaper hos gjenlenvde personer', ref. følgede brev fra Datatilsynet i forbindelse med gravstedsregistreringen til DIS-Norge: Lenke

[Gjest Liv S. Hansen]

At DIS registrerer gravstøtter og legger dette ut for medlemmer på sine sider har vel ingen betydning. Det er når det blir en debatt om den enkelte nær opp til vår tid at det blir galt.Jeg tolker det sånn at om den avdøde personen (her på gravstøtter) knyttes nært opp til gjenlevende personer, blir dette å anse som personopplysninger, også for gjenlevende. Dette ifølge DIS-brevet fra Haugesund Kirkelige Fellesråd LenkeFirkanta skal en jo ikke være, det er vel derfor regel nr. 4 'med å vere varsom' er som den er.Liv

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg har mange ganger prøvd å gjette motiveringa bak en del diskusjoner, først og fremst hos den som drar i gang tråden. Motiveringa til kanskje den største gruppa er opplagt å finne ut mer om slekta si, da er 'gravinga' uten tvil legitim, også opp mot nåtid. Så driver ei stor gruppe med forskning på gamle (og fine ...) slekter, der blir problemstilliga om nålevende personer stort sett uaktuell. Videre driver noen med oppdragsarbeid, enten det er slektsforskning for enkeltpersoner eller skriving av bygdebokverk. Der vil gravinga ofte dreie seg om slekter og personer nær nåtida, men motiveringa er å gjøre en jobb, et oppdrag. Men så er det opplagt en del spørsmål der motiveringa knapt kan være annet enn rein nysgjerrighet om andres liv og bakgrunn. Jeg oppfatter Kari Thingvold slik at det er denne typen diskusjoner hun reagerer på, og jeg er enig med henne at det minner om Se-og-Hør-kultur når spørsmålene gjelder personer i mediafokus. Problemet er bare at regelverket ikke kan stenge vekk et spørsmål med motiveringa bak det som kriterium. Man kan jo håpe på litt mer sjøljustis og egendemping av vitebegjærligheta om andres genealogi, men jeg synes egentlig utviklinga går i motsatt retning.

[Gjest Frank Johansen]

Jeg finner det faktisk ganske fornærmende å bli sammenliknet med Se-og-Hør-kulturen bare fordi man er på jakt etter genealogiske fakta om folk man ikke er direkte i slekt med selv!Det er da stor forskjell på å være interessert i statsministerens slektelige opphav og på å nøste opp i diverse barn og ekskoner av ymse falerte dansebandsartister!

[Gjest Laila N. Christiansen]

Bare så det er nevnt (innlegg 17) , gravminner på DIS-Norges sider er åpent for alle, ikke bare for medlemmer av DIS.http://www.disnorge.no/gravminner

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg uttalte meg ganske generelt og prinsippielt, og har ikke sammenligna enkeltpersoner med Se-og-Hør-kulturen. Poenget mitt var at det er bortkasta å gjøre problemet til en diskusjon om regelverk. Hvem som er 'fritt vilt' eller ikke, blir vel en like håpløs diskusjon i den sammenhengen?

[Gjest Frank Johansen]

Det har kommet en grei avklaring fra redaktøren(e)s hold i dag.En debatt der statsministerens foreldre med navn og fødselsdatoer ble nevnt er blitt fjernet.Den andre debatten der statsministerens farfar og morfar, samt deres foreldre er navngitt, og med lenke til hvor de kan finnes i FT 1900, er blitt liggende.Og jeg må si meg enig i at grensen bør gå omtrent der. Grunnen til at jeg synes regel nr. 4) bør gjøres klarere, er at det 'å være varsom' kan tolkes svært forskjellig fra person til person. Står det i klartekst at informasjon om nålevende personer ikke tolereres overhodet, får vi forhåptenlig færre debatter av den typen som i dag er fjernet.Så får jeg håpe det er noen der ute som tror meg når jeg sier at jeg er interessert i genealogiske fakta pga. av at jeg synes genealogiske fakta kan være interessante i seg selv, og ikke fordi jeg er på jakt etter skandaler! Men jeg tilhører tydeligvis et mindretall...

[Gjest Carl Müller]

I Norsk biografisk leksikon er gjerne nålevende honoratatiores (også statsministeren) listet opp med foreldre, søsken, onkler og tanter osv. Alle lesere av Brukerforum kan altså informeres om HVOR disse opplysningene finnes, men bevare meg vel hvis jeg i forumet gjengir opplysninger fra samme biografiske leksikon at f. eks. børsmegler Heinrich Dipfelmoser er født 21.03.1964 med foreldre ditt og datt som fortsatt lever, da blir det smekk på fingrene og fy-fy og utstøtelse i det store intet. Er det kanskje bare jeg som synes dette blir for dumt? Når det er sagt, akseptere jeg dette forums kjøreregler, uten at det betyr at jeg reservasjonsløst er enig i uttalelsen 'Fordi om opplysingane er offentleg tilgjengelege er det IKKJE dermed greit at dei blir lagt inn i Brukarforum'. Er det virkelig ugreitt at Dipfelmosers fødseldag gjengis her i forumet, eller at NNs vita, oppgitt i Aftenposten når han eller hun fyller 50, blir det?

[Gjest Ellef Ellefsen]

Synes ikke kjørereglene her i Digitalarkivet er for strenge. Vi som pusler med slektsgranskning får finne oss i at det blir litt arbeid med opplysninger fra nyere tid.Tror ikke mange av oss ville likt å flakset rundt på åpent nett, lenket til både kjærring, unger, foreldre, tanter, onkler o.s.v.?Går ut fra de som er 'funnet verdige' i å bli tatt med i Norsk biografisk leksikon, samtidig har samtykket i at opplysningene kan legges ut på nettet. Dette ble et sidespor. Vi er i Digitalarkivet.Godt at Digitalarkivet fortsatt holder sperregrense på 80 år, ved begravelser i de skannede kirkebøker. Likeså at sperregrensen på folketellinger har blitt 100 år.