[#40024] Sakse Spanjor på Grønland ved Christiania, død 1760, nærmere 80 år gammel

[Gjest Sten Høyendahl]

Av fattigregnskapene 1742/43 for Kråkstad framgår at Sakse Spanjor på Grønland var bror til Mikkel Nilsen, 'fattig og liderlig', på en plass under Boger i Ski.Robert Chr. Skogly har på sine nettsider lagt ut noen fakta om Sakse som 'kuriosa': Sakse Nilsen Spanjor vies 13.9.1730 i Aker til Mari Eriksdatter. Sakse Nilsen, Spanjor kalt, på Grønland, fattig, begraves 15.9.1760 i Aker, henved 80 år gammel.På Tore H. Vigerusts nettsider er Sakse Spanjors navn nevnt på et kart over Oslo ladegård fra 1742, på Lerets sørside fra Klosterbroen til Munkebro.Da jeg først fant Sakses navn i Kråkstad-papirene, antok jeg at tilnavnet innebar taterslekt, men Sakse ser jo ut til å ha bodd nokså bofast. Er det noen som har nærmere kjennskap til ham?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ikke annet enn hans bosted muligens tilsvarer omtrent det nye Grønland basar som Olav Thon-gruppen åpnet i mars i år.

[Gjest Sten Høyendahl]

I mangel av ytterligere kommentarer registrerer jeg i det minste at Sakse er sånn noenlunde geografisk lokalisert.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bortsett fra at han var gift før (jeg hadde nær sagt selvsagt) og at det var barn her. (Skrives da kun Saxe Nielsen).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Kikket litt etter og må korrigere meg selv litt. De tre barna jeg har fra et tidligere ekteskap, er alle døpt i Aker kirke (Gurij 24.02.1715 - Elias 25.04.1717 - Anne Maria 26.05.1720). Ved det siste barnet er han skrevet 'Saxe Nielsen Spanjor' og der oppgis også Grønland som bosted (Grl). Ektefellens navn kjenner jeg ikke, de er gift før 1714.Jeg har ikke studert Saxe spesielt, det kan være barn jeg har oversett og alle kilder er ikke lest - ovenstående er fra ministerialboken for Aker.

[Gjest Sten Høyendahl]

Så Sakse var altså i Aker allerede i 1715. Jeg har foreløpig ikke lett etter ham i de nokså omfangsrike kirkebøkene for Aker, men tenkte at noen satt med fakta på grunn av hans særegne tilnavn.I tillegg til broren Mikkel i Ski hadde han også en bror Hans som sammen med kona døde 'paa betlerstien', trolig rundt 1740. Deres to barn er inntatt i fattigmanntallet 1742 for Kråkstad. Det kan vel tenkes at Sakse kom fra de samme traktene.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Tja, eller omvendt. Har funnet fattige fra Christiania og Aker i Kråkstad før. Uten at det behøver å bety noe, tre av fadderene til Gurij var Maren Nielsdatter, Tosten Nielsen og Poul Nielsen. Dette kan også være søsken til Saxe (som Hans og Michel).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det finnes også personer ved navn Spanjor på Bragernes.Den 12. februar 1682 ble Anders Trondsen Spanjor og Maren Sørensdatter viet. Ved trolovelsen 11. desember 1681 er han kalt Anders 'Jonsen' Spanjor (Kilde: Bjørn Rosenbergers bearbeidede transkripsjon av Bragernes kirkebok 1680-1705, Oslo 2006, s. 9). Jeg regner med at det er den samme som den Anders Trondsen det er skifte etter i 1702: LenkeJeg se ingen umiddelbar kobling her, men siden navnet Spanjor er oppe til diskusjon regner jeg med at dette kan være relevant.mvh Are

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Navnet Spanjor har jeg ikke sett ellers, men på samtidig svensk er 'spanngjord' det samme som tønnebånd. Kanskje er dette et 'yrkesnavn' ? (Et skudd i blinde)

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg kan ikke huske at jeg har sett betegnelser på utlendinger som tilnavn når brukeren ikke har tilknytning til vedkommende land. I Värmland har jeg riktignok støtt på soldatnavnene Pålack og Ryss, men det er vel en annen historie. På nettet ser jeg ellers at flere nålevende svensker har Spanjor som etternavn, og fra noen årtier tilbake minnes jeg den (vest-)tyske bryteren Kurt Spaniol.Det er interessant det Are peker på, at også andre personer gikk under navnet Spanior. Kanskje var dette tilnavnet mer eller mindre generelt brukt på mørke, sydlandsk utseende personer?Så har vi det Geir peker på, at navnet kan være en forvanskning av en yrkesbetegnelse. Det kunne vel forsåvidt også være en populærbetegnelse på en håndverker, fortrinnsvis av ett eller annet detaljert eller kunstferdig slag. Fra senere tid har vi eksempler på dette, da mer avanserte gårdsarbeidere gikk under navnet sveitsere, riktignok som følge av at en rekke etniske sveitsere var blitt hentet til Norge midt på 1800-tallet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Are - innlegg 8: 'Bjørn Rosenbergers bearbeidede transkripsjon av Bragernes kirkebok 1680-1705, Oslo 2006'Hvor får man tilgang til dette?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arnstein Rønning:Vi har en enkel omtale i Genealogen 1/2006, s. 64. Transkripsjonene er bearbeidede i den forstand at de er ikke kildetro, men normalisert til bruk for amatør(slekts)forskere.mvh Are

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk (håper jeg husker det til høsten, når jeg får lov til å jobbe med slekta igjen) :-)