Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#40075] Personnavn i Sunnhordland og Hardanger på 1600 og 1700 tallet

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Spesielt HEINE og ENDREI forbindelse med min jakt på Heine Endresen på Leite i Kvinnherad, nevnt 1706, iflg Bygdebok for Kvinnherad, med flere barn nevnt under vigde 1710-1753,(Guraa Heinesdtr gm Osmund Nilsen 1716, Michel Heinesen gm Susanna Larsdtr i 1733, Christopher Heinesen gm Marta Haraldsdtr i 1726, Halver Heinesen gm Anna Nilsdtr i 1725 og Endre Heinesen gm Anna Andersdtr i 1732,)lurer jeg på bruken av navnene Heine og Endre.Jeg vet at Endre er avledet fra Eindride, og leter også på dette farsnavnet, - men hvordan er det med Heine, det er vel en variant av Heinrik/Henrik. Bør jeg da også sette i gang å lete etter Heine på Henrik?Noen som har innspill her??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Ja fint, jeg bruker også gjerne www.norskenavn.no og så har navneforskerne Ivar Utne og Botolv Helleland en fin side 'spørjekassa' Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Bare som et lite apropos når vi begynner å se på navns betydning (det har for så vidt ikke så mye med lokal navneskikk å gjøre), HEINE har iflg norske navn samme betydning som Americo, Enrico, Enrique, Harri, Harris, Harry, Heike, Heiki, Heikki, Heiko, Heinrich, Heinz, Hendrik, Henning, Henri, Henric, Henrich, Henrick, Henrik, Henrique, Henry, Henryk, Hinrik. Jeg tenker på Hagtor og Haktor, som jeg ser brukes mye samme steder som Heine, Aslak, Michel og Endre, hva betyr det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Haktor betyr det samme som Hafdor, Hafthor, Haftor, Havtor og Hagtor iflg 'navneguiden'.Da kan vel ikke Hagtor og Heine vært brukt om hverandre, skulle man tro...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Fordi jeg fant min Heine en gang oppført som Erihsen på FS, så så jeg litt på bruken av Erik i Kvinnherad og Strandebarm. Erik ble en del brukt i Varaldsøy sokn på 1600-tallet og mye brukt på bl a Kaldestad på 1700-tallet. En Erik Kaldestad hadde forresten en sønn, Heine. Vi vet jo at der være nært slektsskap mellom Kaldestad og folket i Omvikdalen.Forøvrig er Erik et enestående navn vel betyr hersker. Et av de mest brukte norske guttenavn gjennom tidene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hei Arnfrid.Ser du har noen spennende tema for tiden hva gjelder Kvinnherad m.m. Regner med at Heinene dine er etterkommere av 'sjørøveren' Magnus Heineson, men har pt ikke tid til å finne ref.Litt om navnebruk i Hardanger.Eindride er et navn som finnes 'hyppig' i gamle diplomer fra Hardanger. Eindride er i dag forkortet til Endre som fortsatt er i bruk. Havtor ser en også er et navn som går igjen, og på 1600 taller ser det ut til at Hagtor og Havtor blir brukt om en annen. Jeg vil anta at denne variasjonen i skrivemåte av samme navn, kan skyldes flere forhold, dialekt, det er store forskjeller feks fra Sunnhordaland til Hardanger. Og ikke minst tror jeg det har sammenheng med skrivekyndigheten og feks. danske embetsmenns gjengivelse av navn i skriftlige kilder. En får av og til inntrykk av at det er den muntlige uttalen av et navn de har gjengitt. Og det kan jo være et problem også idag.Feks heter min mann Torgils, et gammelt slektsnavn i Hardanger. Det uttales lokalt Tårjils, og gjengis av østlendinger som Torkild, og må uten unntak oppgis bokstav for bokstav når det er nødvendig at det er riktig skrevet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Karin, ja jeg har jo et Sunnhordlandsnavn selv, etter mormor Arnfine Dommersnæs fra Vikebygd, hennes morfar var Anfinn Svendsbø, som igjen var sønn av Anfinn Tørresen Ølfernes fra Skånevik (nå Kvinnherad, vi har jo vært innom han i en annen debatt nylig).Jeg har jo tenkt at min Heine har det samme opphavet som slekten etter Magnus Heinesen, som for øvrig er far til Elsebe Magnusdatter, som vi har vært innom mange ganger her i debattforumet.Men jeg kan jo ikke finne ham noen steder, før at han er nevnt på Leite i 1706. Mystisk! Har du noen ide,jeg har vært gjennom alt fra Nordre Bergenhus, Bergen, Stavanger Amt, og selvsagt alt i Søndre Bergenhus. Han finnes ingen steder. Kan han kommet lengveis fra og tatt et lokalt navn. Hva med Pust-slekten, kan der være en forbindelse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Noen tips.Vedk. Magnus Heineson og Sofie Gyntesberg. Jeg har notert meg at datteren Elisabeth først fikk 1 barn med Bertil Larson Hatteberg (Stavanger 04.08.1607) Denne Bertil var gift med Karen datter av Åge Bjelke. Deretter ble hun gift med Andreas Matsson Skaga, far til blant annet Heine som var gift med Guri Sigurdsdatter Øyre. Andreas Matsson eide bl.a i Boland, Kvinnherad, Byrkjeland i Kvam, Vetle Omvik, Fuglaberg osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Se debatten Lenke der denne muligheten har vært drøftet. Det kan ikke være samme Heine. Heine Andersen gm Guri må i så tilfelle ha flyttet til Leite.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Apropos Guri, Guro og Gyri.Døde i Bergen 1668-1815 viser225 Guri, 2 Guro, 3 Gyri,mens Skifteregisteret for Sunnhordland i samme periode viser179 Guri, 188 Guro og 41 GyriI tilleg er det noen få varianter til disse navnene.Guri og Guro har forøvrig ulik betydning, Guro kommer visstnok av Gudrun ( Goro, Gudrun, Gudrund, Gudrunn, Guro, Guru, Gurå, Gyro), mens Gyri og Guri har samme opphav som bl a Astrid, fra Gudfrid (Asta, Astri, Astrid, Gjøa, Gudfrid, Gudrid, Gudridur, Guri, Gurid, Gurina, Gurine, Gyda, Gyri, Gyrid, Åsfrid, Åsta).Guren brukes visst både av gutter og jenter.I Koppskatten for 1645-46 er det (ektefeller) 8 Gure, 14 Gurre, 2 Gura og 17 Guren i Hordaland utenom Bergen, mens det er 126 Guri eller Gurj og ingen Guro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Handegård

Til 8 og 9: Da jeg for 5-6 år siden gikk gjennom den aktuelle litteraturen, fant jeg ingen *sikker* dokumentasjon på at Elsebe Magnusdatter (gift med Anders Matsson på Ænes) var datter av Magnus Heineson og Sofie Güntersberg.Mange (inkl. undertegnede) har referert til Velde (Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, 1957). Velde starter sitt korte resonnement slik: 'Man har gjettet på at det er denne Elsebe som senere er blitt gift med Anders Matsson på Ænes'.Gjetningene bygger på 3 forhold :1. Sønn til Anders het Heine (det samme som den eventuelle oldefaren),2. Anders eide gammelt Benkestok-gods3. Klassemessig tilhørighet og trolig også alder passet bra.Men det skal nok mer til før disse slektsrelasjonene kan oppfattes som dokumentert. (Har litt stoff om dette i kap. 3 og ellers litt her og der i ulike kapitler).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk Odd,jeg er klar over denne usikkerheten. Nå er det for så vidt ikke det som er min problemstilling denne gang, men kort og godt hvem Heine (Endresen) på Leite (Uskedalen), nevnt 1706, kan være. Hvor kommer han fra, gift med osv. Flere av barna er kjente; Michel, Halvar, Christopher, Guro, Endre alle trolig født mellom 1690 og 1700. Jeg har fremholdt hele tiden at det ikke kan være Heine Andersen, men jeg forstår at noen fortsatt tror det kan være han. Heine Andersens datter, Guro, ble forøvrig gift med Harald Aslaksen. Deres datter, Marta, ble gift med Heine Endresens sønn, Christopher. De ætter jeg fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Navneskikk og oppkallingstradisjon i Shdl og Hdngr bør vel tilsi at en av Heine på Leites bestefedre kan ha hett Heine og være født rundt 1614 +/- 10 år. Heines mor kan ha hett Anna eller Guri/Guro, likeså Heines svigermor. Ellers så er det navn som Michel, Endre (evt Eindride, Endride), Christopher og Halvar som går igjen.Spørsmålet blir da hvilke slekter som var kjent for disse navnene; Dall-Slede, Losna, Sundal, Aga mv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.