[#40081] Hvem var Joran og Karen Pedersdøtre Gjervoll (A-A, overg. 1500-1600-t.)?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hovin finnes nevnt som følger:b.XIII s.134 Sammendrag: Register paa de Bönder i Nes Sogn, Odalen og Eidsvold Sogn, der havde ihjelslaaet (Hr. Knud Alfssöns) Foged Lasse Skjold (1497), og paa hvad de derfor skulle betale i Böder. Kilde: Efter den originale Regnskabsbog p. Papir in 4to, indb. i Perg., i danske Geheime-arkiv (Norsk Saml. IV Afdel., Fasc. 2, No. 6), S. 1-23. Det nederste af hvertBlad bortsmuldret, hvorfor Summerne, der ere skrevne med en anden Haand endRegnskabet, tildels mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 996 og 1001 samt No. 163-64nedenfor). Nummer: 162.Dato: 24 Februar 1499. Sted: [Akershus?]:Nenvt er i/på Hovin:Bernardinus i Hoffwin iii#j sylffVlff Toresson i Hoffwin et quintin oc sex lod sylffRøde Bok s. 475 (1394) nevner en Sigrid på HovinI tillegg i NRJ I (Ikke tilgjengelig for meg nå)Heller ikke her noen konklusjoner, men kanskje muligheter

[Gjest Tore H Vigerust]

Ulv Toresson er fremdeles gårdbruker på en av Hovin-gårdene i Nes i 1514.Bernhard Guttormsson bruker også fremdeles den andre Hovin-gården i Nes 1514.1528 heter gårdbrukerne Amund og Narve.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk til Kristian og Tore for innspill. Når det gjelder selve hovedproblematikken (dvs. slektskapet mellom Pedersdøtrene og Mogens Baardssøn) ligger det fremdeles i mørke - og det skal nok bli vanskelig å komme noe nærmere en løsning her. Lakunen mellom 1514 (Ulv Toresson/Bernhard Guttormsson) - og for så vidt også 1528 (Amund/Narve) - og brevet fra 1586 skjuler vel minst én generasjon. Vi har farsnavnene Peder og Baard - men som Tore er inne på i et tidligere innlegg: Odelsrettighetene kan jo her like gjerne ha kommet fra morsslekta (i og for seg både Pedersdøtrenes og Mogens Baardssøns).Ellers er det vel rimelig å tolke det tidsbestemte underpantet i det nevnte brevet som et uttrykk for at folket på Gjervoll har befunnet seg i en (midlertidig?) økonomisk knipe?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Petrus Valand har i en av sine artikler trukket fra at Gunder Omundsson Lien (Lia)/Bringsvær i 1610 har 6 huder i Norum gårder på Romerike(i 1594 2 fullgårder) Det er vel Sørumgårder (gnr. 11 og 12) like ved Nes.Gunder er sønn av Omund Pedersson Lien gm en datter til Nils Bentsson skriver på Vig og Ingeborg Gundersdotter Bringsvær i hennes andre ekteskap, og Nils antatt å være sønn av Lagmannen Bengt Henningsson(Hemmingsson).Bevisene for det har jeg ikke gått inn på.I 1624 finner jeg kun 1 hud i Norum, nemlig Annond Rolfsson Vestre Dal i Froland.Resten må da være utenom Agder? eller gått til kronen av en eller annen årsak.ELler kan det være hovedpantet nevnt ovenfor? Fra 1586 til 1610 er det 24 år som underpantet skulle gjelde. I 1610 eier Amund Pedersson Liens sønn 6 huder i Norum Gårder, men ikke senere.Kan så Amund Pedersson og de to Pedersdøtrene være søsken?Det finnes ørsmå forbindelser mellom eierne av 9 huder i Hovin i 1624 og Nils Bentsons etterkommere (Morholdt) selv om jeg vil advare mot å trekke den forbindelsen for langt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er det vel ikke mulig verken å avvise eller bekrefte noe som helst, men én hake ved resonnementet ditt er vel at det ikke er innlysende at Omund/Amund Pedersson Lien var sønn til Ingeborg Gundersdtr. Bringsvær og Nils Bentsson?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det jeg skrev var vel at Amund/Ommund var gift med en datter til Nils og Ingeborg.Jeg er i og for seg enig i at dette ikke er innlysende, men en del av godset og adgangen til Bringsvær tyder på at han er sønn av Ingeborg, mens navnet på en av sønnene tyder på at han er sønn av Nils. (Nils Amundsson Bringsvær)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Beklager feilskriften! Jeg mente selvsagt svigersønn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg 'snublet' nettopp over et interessant dokument fra 19/10 1700, som viser at Jorann Ellefsdatters 4 1/2 huds odelsgods i Hovin fremdeles på dette tidspunktet fremdeles var knyttet til etterkommerne. Dokumentet finnes i den skannede panteboka for Nedenes (nr. 2, fol. 138-139):LenkeI pantebokas register er sakens hovedelementer presentert slik: 'Hovin i Nes på Romerike. Fullmakt. Aasel Olsen og Eilef Olsen gjer fetteren sin, Trogrim Christophersen Gierrevold, fullmakt til å reise austover og få greie på det dei eig i garden Hovind'.Jeg har lest gjennom dokumentteksten, og tror jeg har fått med meg hovedinnholdet, men sliter litt med en del detaljer. Så vidt jeg kan se, hevder underskriverne at de ikke har mottatt landskyld på mange år (41 år?) for eiendommen i Hovin, og dette har vært dem til skade og ulempe. De vil gjerne få orden på forholdet - også med tanke på etterkommerne. Fetteren Torgrim Christophersen Gierevold (presentert som 'dend achtbahre og fornemme Danne Mand' - og som også representerer 'Interessenter i Same Gaards 4 1/2 Huders Jordegods') skal reise til Christiania, og (om jeg forstår det rett) be om 'Qviteringer' både for leilendingenes rettigheter og for den 'resterende Landskyld'. Har han også fått fullmakt på 'vore Wegne at Selge, bortpante Eller Bøxle' gården?Fullmakten datert Gierevold paa Tromøe d. 19de October Ao 1700 - og det er undertegnet Aasel Oelsen (Egen haand), Ellef Oelsen (Egen haand), Oele Stianss. (Signet og Boemærche) og Oele Ellingsen (Boemærche). Jeg registrerer at Ole Stiansens og Ole Ellingsens bumerker er nesten helt like (og de likner på andre bumerker jeg har sett hos noen av deres nærmeste slektninger).Hvem er underskriverne? Navnene og konteksten gjør at jeg er sikker på at alle må være etterkommere (barn og barnebarn) av Oluff Stiansen Langang. Han døde først i 1640-årene og var sønn til Stian Strengereid og NN Jakobsdtr. Ramlet. Oluff Stiansen var gift to ganger, 2. gang med Joran Ellefsdatter Gjervold. Den 'befuldmægtigede' fetter - Torgrim Christophersen Gierevold - var sønn til Joran Ellefsdatters bror, Christopher Ellefsen Gjervold. Han bodde bl.a. på 'Toldbodholmen' i Arendal, og var skipsreder og kjøpmann.Så langt er personkabalen grei. Det er likevel et par 'mysterier' heftet ved den. Ellef Olsen kan greit plasseres som sønn til Olluff Stiansen og Joran Ellefsdtr. Man skulle så tro at Aasel Olsen måtte være identisk med hans eldre bror, Aasuld Oluffsen Buene. Haken ved det er at det var skifte etter ham på Buene 14. februar 1700 - altså vel 8 måneder før fullmakten ble undertegnet! Og i skiftekortkartoteket på SAK er det betegnet som et dødsskifte, har jeg notert. Jeg ser at jeg må ha en ny gjennomgang av originalkskiftet. Kanskje oppgav han bare boet på det tidspunktet. Han var da ca. 70 år. Det kan i hvert fall ikke se noen andre Aasuld Olsen i rett alder i den aktuelle slekta. De to siste underskriverne er sønnesønner av Oluff Olsen Langang. Og da er vi ved det andre 'mysteriet': Deres fedre, Stian Olsen Langang og Elling Olsen Langang, var nemlig Oluffs sønner fra hans 1. ekteskap (sannsynligvis med ei datter av Elling Salvesen Tveite) - og de var altså dermed ikke uten videre arveberettigede til stemoras Hovin-gods.Om noen vil korrigere/kommentere min oppfatning av hovedpunktene i fullmakten (eller har andre kommentarer), er jeg svært takknemlig.

[Gjest Helge Berntsen]

2 kommentarer:1) Ole Ellingsen var sønn av Elling Oluffsen, fra hans andre ekteskap. Vet du hvem moren var ?2) Det var en samtidig Åsuld Olsen, fra Ytre Haugen i Gjerstad, gift med Stian Oluffsen Langangs datter, Anne. Kan det være den du mangler ?

[Gjest Kristian Hunskaar]

(33): Ser ut til at det har blitt ei ikke-permanent lenke; prøver igjen: Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

Du har vel fått det riktig med deg. Torgrim Kristoffersen skulle sørge for at oppsitterne på Hovin la fram sine ferskeste kvitteringer for betalt landskyld og det de ellers måtte ha av dokumenter, vel for at man skulle bli enige om hvor mye som var ubetalt. Og så var det vel praktisk å få kvittet seg med videre innkreving av landskyld, enten ved salg eller brukelig pant. Alternativet var å få satt opp ei bygselkontrakt, slik at det kunne innkasseres bygselpenger.Det kunne jo vært interessant å vite hvordan dette framstøtet mot oppsitterne på Hovin gikk. Klarte egdene å få etterbetalt 41 års landskyld, mon tro?

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn,Denne debatten var ny for meg, så du får unnskylde et par historiske spørsmål:12) Du nevner at Jon Gramsen har døtrene Magnhild og Magdalene. Hva med Ingerid Jonsdatter g.m. Ambjørn Pålsen Østre Sandøya ? Jeg har alltid tolket Dypvågboken slik at hun var en datter av Jon Gramsen, og det er flere ting som sannsynliggjør tilknytningen til Gram-slekten. Hun bragte imidlertid med seg 0,5 hud i Brårvoll, og 8 ksk i Songe, som Ambjørn er oppført med i 1617-18. I 1621-22 var eierdelen i Brårvoll økt til 1 hud, men i 1624 synes det å ha skjedd et makeskifte med eiendom i Vestre Sandøya. Disse eierdelene tilsier kanskje at Ingerid ikke var en Jonsdatter fra Gjervoll ??18) Hvor har du Sigrid Toresdatter fra ? Det er god dokumentasjon for at Aslak Halvorsen skal ha vært gift med Gunvor Frantsdatter fra Gjeving, og jeg kjenner hverken til Sigrid, eller et eventuelt ekteskap med Aslak ??

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

HelgeJeg er ikke sikker på hvem Ole Ellingsens mor var.Det KAN selvsagt være den Åsuld Olsens datter du nevner, men det virker i så fall litt underlig at han skulle ha signert på linje med Joran Ellefsdatters sønn Ellef. Det hadde vel vært mer naturlig at en av Aasuld Oluffsens sønner hadde signert? Aasuld var antakelig Jorans eldste sønn (f. ca. 1630).KristianHjertelig takk for hjelp til lenke og tolkning. Dette er en sak jeg vil prøve å følge opp. Den er også personlig interessant for meg, i og med at både Joran Ellefsdtr., Aasuld Oluffsen, Elling Oluffsen og Stian Oluffsen er blant mine aner.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

HelgeNår det gjelder Ingerid Jonsdatter og Ambjørn Pålsen (som også er blant mine aner), har du, så vidt jeg kan huske i farten, rett. Jeg har imidlertid ikke tilgang på dokumentasjonen her og nå. På grunn av andre gjøremål i dag, må jeg komme tilbake både til dette og til ditt andre spørsmål på et litt senere tidspunkt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Korreksjon av en litt uforståelig feilskrift i innlegg 38 ('...den Åsuld Olsens datter du nevner...': Det skulle selvsagt stått 'Den Åsuld Olsen (gift med Stian Oluffsen Langangs datter) du nevner...'.Ellers er jeg tilbøyelig til å gi deg rett, Helge, i at underskriveren Aasel Oelsen KAN være Stian Oluffsens svigersønn. Han var altså gift med Anne Stiansdtr. Langang, som først hadde vært gift med Elling Bjørnsen Jorkjenn (skifte etter ham i 1689). Stian og Anne kan ha giftet seg først i 1690-årene, men hun må være død i eller før 1698, for 15. mars det året var det skifte etter henne. Hun var m.a.o. død før fullmaktsbrevet fra 1700, og enkemannen kan her ha representert hennes barn. Det finnes forresten et interessant pantebrev fra 10/12 1693 (Ned. pantebok 1, fol 243b), der det opplyses at Ellef Gramsen Jorkjenn hadde pantsatt 2 ksk i Jorkjenn og 1/8 i 'Qvastad saug' til Aasuld Olsen Jorkjenn. Dette pantebrevet ble f.ø. framlagt ved skiftet etter Anne Stiansdtr. i 1698.Ellef Gramsen Jorkjenn var sønn til Gram Ellefsen Jorkjenn, som igjen var bror til Jorann Ellefsdtr. Langang. Gram Ellefsen var m.a.o. fetter til Aasuld Oluffsen Langang (men altså ikke til Stian Olufsen Langang, som hadde en annen mor).Til (37): Når det gjelder Ambjørn Pålsen Østre Sandøyas tilknytning til Gjervoll-slekta (en tilknytning som er åpenbar), så finnes det ulike hypoteser om den. Den ene er den du nevner, Helge, og som gjenfinnes i Dypvåg-boka. Det er imidlertid der viktig å ta med at Ambjørns kone, 'Ingerid Jonsdatter', ikke er en endelig dokumentert person (at hun har hett Ingrid er sannsynlig, men patronymet er usikkert). En annen hypotese er den som tidligere fylkesarkivar O. A. Aalholm framsetter i artikkelen 'Ambjørnætten i Dypvåg' (AHÅ 50/1972). Han trekker der forbindelsen en generasjon lengre bakover, og argumenterer for at Ambjørn Pålsens far, Pål (Bjørnsen?) Sandøya, må ha vært gift med ei datter av Gram Jonssøn Gjervoll. Han hevder riktignok at Ambjørn selv også må ha hentet kona si i Tromøy sogn, nærmere bestemt fra 'Songeætten'. Om Aalholm har rett, må altså Ambjørn Pålsen og kona ha vært i slekt med hverandre. Aalholm trekker ikke dette lengre, men også han er overbevist om at hun må ha hett Ingerid.Når det gjelder Sigrid Thoresdatter (Eidbo), har jeg beklageligvis både vært generasjonsblind og også ellers (midlertidig?) ha hatt dårlig gangsyn. Hun har riktignok eksistert, for hun nevnes i et brev fra 1569 (som omhandler en eiendomshandel på Kvastad i Holt). Brevet er gjengitt i Dypvågboka s. 69-71. Det er antatt at en av underskriverne (et litt skadet segl) har vært Hoskuld (Hafskald) Toresen Eidbo, far til Tore Hoskuldsen Eidbo - og at Birgitte Toresdatter har vært hans søster. Hun var riktignok gift med en kar fra Hope - Suennongh gunderss. paa hobe (Svenning Gundersen Hope) - men den mye yngre Aslak Halvorsen Hope har altså ingenting her å gjøre!

[Gjest Helge Berntsen]

Da er vi enig, Oddbjørn, og jeg ser ingen konflikt med Aalholms teori. Pål Bjørnsen var far til Ambjørn, men han var odelsbonde på Øvre Borøya, og aldri bosatt på Sandøya så langt jeg vet. Etter hva jeg har kommet frem til var Pål sønn av lensmann Bjørn Ambjørnsen på Sandnes i Søndeled, hvor Ambjørn-navnet kommer fra. Jeg kjenner ikke artikkelen til Aalholm, eller om han trekker historien ytterligere tilbake i tiden, men håper ellers du også har denne 'rekken' i dine data. Ellers er det kanskje på tide å spørre 'hvem var Ambjørn Sandnes' ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke gjort noe forsøk på å 'kvalitetssikre' Aalholms hypoteser, men i den nevnte artikkelen om 'Ambjørnætten', der han argumenterer for at Oluf Paalssøn Borøen, Jens Paalssøn Sandnes (Søndeled) og Ambjørn Paalssøn Sandøen var brødre - og at faren Paal må ha hatt patronymet Bjørnssøn. Innledningsvis skriver han:'Blant våre felles stamfedre i den østlige delen av Agdesiden er en storbonde som vi vet hette Paal og som må ha levet i reformasjonsårhundret. I min bok om 'Sørensens fra Bratteklev, Gjervoll- og Songeætten 1440-1940' (Arendal 1942) har jeg (s. 38-39) regnet med at han bodde i Dypvåg eller Søndeled og at han var gift med datter til storbonden Gram Jonssøn på Tromøygården Gjervoll. Efter inngående drøftelser med rektor Daniel Danielsen skrev jeg også at 'Paal' ialfall hadde sønnene Oluf Borøen og Jens Sandnes. Av den store Dypvågboken - som Danielsen senere har skrevet sammen med rektor Sophus Jenssen - fremgår det at det til disse to sønnene kan føyes en tredje, Ambjørn Sandøen'.Og litt senere:'Men brødrenes far, Paal, er det ikke lykkes å støte på - hittil. Imidlertid er det nå i 1972 offentliggjort et brev som er datert 29. august 1561 (Diplomatarium Norvegicum XXI nr. 1097). I dette brevet nevnes 'hederlig mann Bjørn Ambjørnssøn', og han kalles kongens lensmann i Dypvåg'.Aalholm konkluderer til slutt med følgende slektsoppstilling:I. Ambørn (f.o. 1475?)II. Bjørn Ambjørnssøn (o. 1505?-o. 1570?), lensmann i DypvågIII. Paal Bjørnssøn (o. 1535-o. 1590?), odelsbonde (Borøen) i DypvågIVa. Oluf Paalssøn Borøen, odelsbonde, lensmann i DypvågIVb. Jens Palssøn Sandnes, odelsbonde, SøndeledIVc. Ambjørn Paalssøn Sandøen, odelsbonde, Dypvåg

[Gjest Kristian Hunskaar]

Argumentene må være gjenbruk av navnet Ambjørn samt at personene hører til i det fremste sjiktet av bønder. Men Pål NNsson kan jo like godt ha vært svigersønn eller bror av Bjørn Ambjørnsson - om det i det hele tatt var slektskap. Det hele må vel karakteriseres som en gjetning, om det da ikke er flere indisier som jeg ikke har fått med meg.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Kan f.eks. lensmann Bjørn Ambjørnsson stedfestes til sandnes, slik Helge gir uttrykk for i innlegg 41? I 1561-brevet nevnes ikke noe bosted for ham, så vidt jeg kan skjønne er det ikke en gang eksplisitt sagt at han var lensmann i Dypvåg (selv om det er sannsynlig). Jfr LenkeAv sitatet i innlegg 42 virker det som at dette er den eneste kilden som nevner Bjørn Ambjørnsson.Ola Pålsson Borøen var lensmann (jfr innlegg 42), og lensmannsdynastier vet vi forekom. Det er et indisium, men heller ikke mer.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Kristian, Vi begynner å komme langt fra hovedtemaet her nå, men siden det er en sammenheng med Gjervoll, tillater jeg meg å legge ut litt fra mine notater. Først vil jeg bekrefte at det ikke er kjent dokumentasjon for at lensmann Bjørn Ambjørnsen var fra, eller bodde på Sandnes. Det er kun antagelsen at han var sønn av Ambjørn Sandnes som er bakgrunn for denne antagelsen. Vedrørende Ambjørn Sandnes:Ambjørn var bosatt på gården Sandnes i Søndeled. Gården er først nevnt i en bevitnelse av en gårdoverdragelse fra 1418 (DN IV nr. 807), men det er sannsynlig at det da hadde vært bosetning på gården i rundt 1500 år allerede. Dette er bekreftet gjennom funn av flere gamle gravhauger på gården, og også et flintdepot. Gården hadde en skyld av 4 huder, og var dermed en av de største gårder i Søndeled. Den hadde 1 eier opp til omkring rundt år 1630, da den ble delt i 2 like deler mellom 2 brødre. Delene ble betegnet Østgården og Vestgården, som senere ble oppdelt i over 20 større og mindre bruk. Sandnes hadde opprinnelig 450 til 500 mål innmark. Det skal ha vært tollstasjon på Sandnes fra 1450 til ca. 1580, etter at lensherre Hartvik Krummedike flyttet denne fra Laget. Vedrørende Ambjørns antatte sønnesønns sønn, Jens Pålsen:Jens Pålsen Sandnes var inngiftet på gården Sandnes (g.nr. 5 i Søndeled), av skyld 4 huder. I 1610 er han registrert som eier av 3 og 3/4-hud i Sandnes, mens det gjenstående geiteskinn var eiet av Gjerstad prestebol, men brukt av Jens. Han eide dessuten 1 hud i Gjervoll på Tromøya. Jens ble pålagt å stille 1 soldat (Oluff Kristensen Sandnes) til krigstjeneste under Kalmarkrigen i 1611, og senere Oluff Jørgensen Sandnes i 1612. Både Jens og hans bror Oluff var utsendt til Prins Christian IV's hyldningsfest i Kristiania i 1610. Samme år ble han bøtelagt hele 50 daler for å ha solgt eiketømmer til Holland uten å ha fortollet det. I 1613-14 skatter han også av 3 huder i Kråkevåg, tilsammen 1,5 daler, 1 mark og 17 skilling. Han var da den største jordeier i Søndeled, og den første registrerte jordeier i Kråkevåg, g.nr. 27 i Dypvåg. Gården hadde i 1641 en skyld på 3,5 hud, nedsatt til 3 huder i 1668. Som sine brødre eide han også 1/4-del i Kråkevåg bekk. Det er riktignok registrert en husmann kalt Morten Kråkevåg, sammen med Jens Kråkevåg i 1610, som også er oppført blant odelsbønder, men hvilken tilknytning han kunne ha til senere eiere er ikke klarlagt (DB1082). Morten fikk utlevert en muskett i 1623, men er siden ikke nevnt. Han kan ha vært den fjerde sønnen til Pål Bjørnsen, som eide den manglende 1/4-del i Kråkevåg bekk. Det er også nevnt en Lauritz Kråkevåg i 1611, som lønner knekten Mads Størdal, men om han er i samme slekt er også ukjent. Jens døde før 1617, for i det året står hans bror Oluff som eier og verge for Jens barn. Det er trolig at hans enke senere giftet seg med Knut Sandnes, idet han står som eier av disse 3 huder i 1617, mens Jens bror Oluff står som eier av 4 huder i Sandnes, som Jens hadde brukt tidligere. I 1624 ble Sandnes delt mellom Jens 2 sønner, Christen og Pål, og hans døtre. I 1632 valgte Pål den del av gården som ble betegnet som Østgården, mens Christen valgte Vestgården. Disse navn har holdt seg helt frem til i våre dager. Sandnes var på denne tiden et viktig handels- og samferdselsknutepunkt, inntil Risør tok over denne rollen. Kråkevåg var regnet som full gård, men ble i 1641 nedsatt til halv gård med skyld 3,5 hud, senere nedsatt i 1668 til 3 huder. Holt prestegård eide fra gammelt av 1/2 hud. Kråkevåg hadde på 1600-tallet 2 kvernsteder. Gården kunne 'saa 4,5 tønde, føde 15 nød, 2 hester og 15 smaller'.Som vi ser er Jens inngiftet på Sandnes, med en datter av Jacob Nielsen Sandnes, som også var lensmann. Hvorvidt Jens selv hadde annen tilknytning til Sandnes er ukjent for meg. Til slutt litt om lensmann Oluff Pålsen, som var verge for sin bror Jens barn:Oluff flyttet i 1622 til Kråkevåg, der han hadde eid 3 huder siden 1620-21, trolig etter et makeskifte med Knud Sandnes, som ble gift med Jens Pålsen Sandnes enke. Foruten 0,5 hud, som tilhørte Holt kirke, eide Oluff dermed hele Kråkevåg, som dermed ble lensmannsgård fra 1622. Oluff er sist nevnt blant odelsbønder i 1637-38.Den største gåten omkring de 3 brødrene Pålsen er at hver av dem eide 1/4-part i Kråkevåg bekk og kvern. Det er så vidt jeg forstår aldri klarlagt hvem som eide den siste 1/4-parten, eller om det var ytterligere en bror som satt på denne. Hvorvidt noe av dette styrker eller svekker 'gjetningen' om at Bjørn Ambjørnsen er sønn av Ambjørn Sandnes, overlater jeg til andre å bedømme.

[Gjest Kristian Hunskaar]

I hvilke(n) kilde® er Ambjørn Sandnes nevnt?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ambjørn Sandnes er ukjent for meg, og når det gjelder Bjørn Ambjørnsen, kjenner jeg ikke til at han er nevnt andre steder enn i den allerede omtalte kilden. Dypvåg og Flosta er riktignok nevnt der, men det er jo helt rett som Kristian skriver at Bjørn Ambjørnsen er ikke geografisk plassert i teksten.Aalholm var en flink og flittig kildesamler, men han hadde nok en tendens til å trekke konklusjoner på et noe spinklet grunnlag. Det må også her nevnes at når Aalholm i artikkelen om 'Ambjørnætten' henviser til Daniel Danielsen/Sophus Jenssen (Dypvågboka) som kilde for den slutningen at Ambjørn Paalsen Sandøya var bror til Oluff Paalsen Borøya og Jens Paalsen Sandnes, tar han munnen litt for full. Danielsen/Jensen er slett ikke sikre på det, men det ser det som sannsynlig.

[Gjest Helge Berntsen]

Mine opplysninger er fra sekundære kilder, først og fremst 'Søndeleds slektshistorie' bind IV, av Knut Jakobsen og Olav Stiansen, samt Dypvågboken. Det er her 'antatt' at Bjørn Ambjørnsen hadde tilknytning til Sandnes, og Ambjørn er kun tatt ut fra hans patronym. Den som har dokumentert tilhold på Sandnes er jo først og fremst Jacob Nielsen, svigerfar til Jens Pålsen Sandnes, som var lensmann i Holt og Dypvåg i 1575.Jeg tillater meg som amatør å tillegge noen kommnentarer og tanker: Ingenting er mer frustrerende for en slektsgransker å 'møte veggen' i slektsrekken sin, og mer eller mindre akseptere at man ikke kommer videre. Nå har dette verken referanse til Oddbjørn eller Kristian, som kontinuerlig arbeider for å komme videre, men faktum er jo at det er svært liten fremgang man har registrert de siste ti-årene, når det gjelder 'personer' som Stian Strengereid, Ambjørn Pålsen, Peder Ytre Borøya, Gunder Østre Askerøya, Auden Omland, og dess like. Noen ganger undrer man på om man 'glemmer' hvor få antall mennesker som levde omkring 1500-tallet på disse småstedene i vårt distrikt, med enda færre jordeiere, og kanskje også at 'inngifte' var langt mer vanlig, enn å finne seg en kone eller mann 'utenbygds fra'. Av denne grunn fortsetter jeg å legge frem ideer og forslag, i håp om at noen av disse gåtene har en mer åpenbar og enkel løsning enn det man i sin frustrasjon forestiller seg, og så håpe at det kan finnes kilder til å forsvare disse løsninger. Jeg har selv ikke tilgang til all verdens materiale hvor jeg sitter, og undrer f.eks. på om eksisterende dokumenter om de gamle bondelensmennene, som er sterkt representert i Pålsen-slekten, kan gi noen pekepinner. Jeg har Øyvind Bjorvatns 'Lensmannsbok', men denne er dessverre svært ufullstendig når man kommer litt tilbake i tiden.Personlig vil jeg anta at Bjørn Ambjørnsen hadde tilhold på Kråkevåg eller Borøya, i sin lensmannstid, og at Kråkevåg kanskje kan være et stopp på veien fra Søndeled til Dypvåg for denne slekten.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ambjørn er altså kun kjent fordi Bjørn Ambjørnsson nødvendigvis må ha hatt en far ved dette navn. Og når Bjørn Ambjørnsson ikke kan plasseres geografisk, kan heller ikke hans ellers ukjente far plasseres.Ja, det var (relativt) få mennesker på 1500-tallet, men nettopp i det jordeiende sjiktet blant bøndene var det ikke uvanlig å finne ektemake utenbygds. Bare se på utgangspunktet for denne tråden - her er en forbindelse knyttet mellom Agder og Østlandet (Romerike?), og helst gjennom ekteskap.Hvor kjedelig det enn er å beskjære slektstreet for råtne 1500-tallsgreiner (jeg har selv gjort det), så er det bedre å ta i utgangspunkt i det sikre framfor å lage seg hypoteser som støtter seg til hypoteser. En må sondre mellom hvilke personer som er dokumentert og hvilke som er postulert, og likeledes nellom hvilke slektskap som er dokumentert og hvilke som er postulert. Så kan en trenge ned til grunnfjellet - det sikre - og starte der.I akkurat denne saken bør vel kreftene settes inn på å finne ut hvorvidt Ambjørn Pålsson Sandøya virkelig var bror til Ola Pålsson Borøya og Jens Pålsson Sandnes (jfr Oddbjørns innlegg 47). Siden kan en forsøke å si noe om hvem deres far Pål kan ha vært (så vidt jeg har fått med meg er han kun dokumentert gjennom sønnenes patronymer).La meg gjøre oppmerksom på at jeg ikke kjenner disse slektene utover det jeg har lest her. Jeg har bare fattet litt interesse for saken i kjølvannet av at jeg kikket på dokumentet fra 1700 (innlegg 33, 36).

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for gode råd, Kristian. Det sterkeste indisiet for at Jens, Ambjørn og Oluff, var brødre, er deres like eierparter i Kråkevåg bekk (uten at jeg kjenner originalkilden for dette). Dessuten det faktum at Oluff var verge for Jens etterlatte barn. Dette bekrefter imidlertid ikke at deres far var Pål Bjørnsen Borøya, med mindre Kråkevåg bekk inngikk i hans jordegods.