[#40081] Hvem var Joran og Karen Pedersdøtre Gjervoll (A-A, overg. 1500-1600-t.)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Min hovedinteresse i denne tråden er å følge Hovin-godset (så langt det lar seg gjøre) - for så vidt både bakover og framover i tid fra 1700. Jeg anser det ikke som særlig realistisk å komme særlig mye lengre bakover, men det burde være mulig å finne ut av når det forsvant ut av Gjervoll-etterkommernes hender.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Saken er vel at det er uvisst om noen Pål Bjørnsson i det hele tatt har levd. Så vidt jeg forstår er han kun postulert som et nødvendig mellomledd for å få Pålssønnene til å være Bjørn Ambjørnssons sønnesønner.Jordegodset i Kråkevåg bekk og annet jordegods er sikkert dokumentert i skattelister i lensregnskapene samt eventuelle odelsjordebøker (f.eks. Stattholderskapets jordebok 1624). En undersøkelse av endringene i jordegodset til de aktuelle personene (fra år til år) vil være en god ting å begynne med.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Oddbjørn (51): Eventuelle skjøter, pantebrev, bygselsedler o.l. vedrørende Hovin må ha blitt tinglyst på Øvre Romerike. Pantebøker for Øvre Romerike er, som du kanskje har observert, ikke lagt ut ennå. Jeg vet forresten ikke på stående fot hvor langt tilbake disse er bevart.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg har sjekket hver dag i det siste om Øvre Romerike er lagt ut. Jeg får smøre meg med litt tålmodighet!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Tromøy-bøndene hevdet i 1700 å eie 4 1/2 hud i Hovin, hvilket tilsvarer 2 1/4 skippund (skpd) tunge. Hele Hovin i Nes utgjorde 4 1/2 skpd tunge, og i 1647 eide Helle Bertelsen i Christiania 1 skpd tunge og 'Olle Feruig och Elleff Jeruold paa Tromøe udj Nedernes lehn i Tromosogen' 3 1/2 skpd tunge (jfr Skattematrikkelen).Bygdeboka for Nes viser også til 1647, hvorpå den hevder: 'Tre år senere er Johan Gaarmand i Kristiania eier av hele garden. I 1664 gjør han et makeskifte med kongen. Gaardman overdrar til kongen Hovin i Nes mot å få igjen Hovin i Aker. Hovin ble altså nå krongods [...].'Dermed kan de se ut til at Tromøy-bøndenes framstøt i 1700 er nødt til å ha vært en fiasko. Visste de ikke at gården var avhendet for lenge siden?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Kristian.Ja, det var jo pussig! Enten må de ha vært usedvanlig dårlig informert - eller de må ha ment at det har skjedd noe lovstridig (men det går i så fall ikke fram av fullmaktsdokumentet fra 1700).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Utfordringen blir vel nå å prøve å finne ut av når og på hvilken måte gården er blitt avhendet. Totalt 9 huder i Hovin var altså fremdeles i 1624 (må noen år før dette ha vært innløst etter pantsettelsen i 1586) i Gjervoll-folkets eie. Jeg må sjekke skattematrikkelen for 1647 på nytt, men jeg har notert meg at Pedersdøtrenes etterkommere også da satt med arveparter - muligens også så sent som i 1660-årene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

At Ole Færvik og Ellef Gjervold skal ha eid 3 1/2 skpd tunge i Hovin i 1647, er en interessant opplysning, særlig fordi Ellef skal ha avgått ved døden ca. 1641.Ellers er det litt underlig at de 9 Hovin-hudene (i hvert fall f.o.m. ca. 1624) er delt mellom to av Jon Gramsens og Thore Gramsens svigersønner (Ellef Nielsen og Oluff Nielsen, som altså også var brødre). Det fantes jo antakelig to svigersønner til: Rolf Pedersen Kvastad (bosatt på V. Færvik) g.m. Magdalene Jonsdtr. Gjervoll og Peder (Jørgensen?) Mærdø g.m. Birgitte Thoresdtr. Gjervoll.Oluff Nielsen hustrus (dvs. etterkommernes) 4 1/2 hud ser ikke ut til å være inne i bildet i 1700. I hvert fall gjelder fullmakten kun de 4 1/2 h etter Ellef Nielsens hustru. Det vel er forresten litt underlig at det kun er etterkommerne etter Ellefs datter Joran Ellefsdtr. Gjervoll-Langang som har undertegnet fullmakten. Dette jordegodset bør jo ha vært fordelt på ALLE Ellefs barnebarn - og det nevnes jo også i fullmaktsteksten at utsendingen Torgrim Christophersen Gjervold representerer 'Interessenter i Same Gaards 4 1/2 Huders Jordegods'.Ellef Nielsen Færvik-Gjervold og Magnhild Jonsdtr. Gjervold hadde disse barna, som alle ser ut til å ha hatt etterkommere: 1. Christopher Ellefsen Gjervold (ca. 1595-1662) g.m. Amborg Gjervold. 2. NN Ellefsdtr. Gjervold g.m. Hans Gundersen Jorkjenn (ca. 1600-1655). 3. Gram Ellefsen Jorkjenn (ca. 1600-ca. 1681) g.m. NN Gundersdtr. Jorkjenn. 4. Jorann Ellefsdtr. Gjervoll (ca. 1600/1610-ca 1668). Niels Ellefsen Gjervold (ca. 1611-ca. 1690) g.m. Tone Jensdtr. Lofstad. 5. NN Ellefsdtr. Gjervoll g.m. Laurits Salvesen Vestre Mørfjær.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Opplysningene i skattematrikkelen 1647 for Øvre Romerike bygger på den kunnskapen som futen og bøndene der satt med. Hvis landskyldbetalinga til eierne gikk gjennom ombudsmenn/mellommenn, er det ikke så rart om de ikke visste at Ellef Gjervold var død.Hvis Gramssønnene etterlot seg mer jordegods enn de 9 hudene i Hovin, var det ikke nødvendig at alle barna fikk parter i de samme gårdene. Men i etterkant av skiftet kan jo arvingene ha omfordelt/gjort makeskifter også.For øvrig mente tydeligvis Hovin-oppsitterne at 2 huder (1 skpd tunge) i 1647 var gått over til Helle Bertelsen i Kristiania, så da var kun 7 huder tilbake på Tromøy-hender.Du burde nok undersøke Nedenes-lensregnskapene og finne ut hva Ola Færvik og Ellef Gjervold selv oppga at de eide i Hovin.De som forsøkte å gjenvinne Hovin i 1700 hadde kanskje ikke full oversikt over hva som hadde skjedd 50 år før.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for tips og vurderinger. Jo, jeg skal lete i videre i lensregnskapene for Nedenes.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn, ut fra dine nylige kommentarer går jeg ut fra at dine søk ikke har ført til nye oppdagelser omkring pantsettelsen og eierforholdene på Hovin. Gårdens viktighet for å komme videre på slektsforholdene på Gjervoll er imidlertid like sentral, og som vanlig er det interessante spor som kjemper for å få sin riktige plassering. Jeg tillater meg derfor å stille noen spørsmål:1) Hva er det i dok. AA25 (ref. 9)som tilsier at det er en familieforbindelse mellom Mogens Baardsson og Pedersen-døtrene, eller Gramsen-brødrene for den saks skyld ?2) Innleggene 26 og 27 bekrefter vel at det var 2 bruk på Hovin, med Bernhard Guttormsen og Ulv Toresen som brukere i 1514, hvorav sistnevnte navn 'ringer bjeller'. Imidlertid har vel Pedersen-døtrene odelsrett til hele gården, ialt 9 huder, og spørsmålet blir jo hvordan dette kunne skje ? Var Bernhard og Ulv begge gift med 'Hovin-døtre' ? Eller var noen av dem selv av Hovin-slekt ?3) Finnes det virkelig ikke noen bygdebøker e.l. som i det minste kan gi innspill omkring gårdshistorien etter 1647, og dermed kanskje bekrefte Helle Bertelsens eierdel ? Kan det på Tromøya ha skjedd en forveksling mellom begrepene 4,5 hud (halve gården) og 4,5 skippund tunge (hele gården) ? Det er jo tydelig at Tromøy-arvingene selv ikke var helt oppdatert på eierforholdene og hvilke rettigheter de hadde..

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, jeg har ikke gjort noen nye oppdagelser siden sist - og jeg har heller ikke kommet så langt som til lensregnskapene.

[Gjest Helge Berntsen]

Man kan ikke rekke alt, Oddbjørn. Ref. Kristian Hunskaar innlegg 33: Jeg vedlegger en artikkel om Johan Garmanns liv og virke i Norge, som forsåvidt bekrefter at han makeskiftet til seg Hovin gård i Oslo på 1660-tallet, men den gir ingen opplysninger om hva han byttet med. Jeg går ut fra at bygdeboken du henviser til heller ikke gir kildehenvisninger ? Som du selv bemerker er det underlig at Tromøy-folket skulle begynne å 'sjekke sine assets' over 30 år senere, om Hovind på Nes ble krongods gjennom det nevnte makeskiftet. Men så er jo dette en merkelig historie i seg selv.. Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge -Det var nok en annen Hovin-gård Garmann makeskiftet til seg.

[Gjest Helge Berntsen]

Oddbjørn, jeg ser jeg har skrevet feil henvisning til Kristians innlegg - sorry. Det er (55) jeg snakker om. Bygdeboka henviser tydeligvis til et makeskifte der Hovind på Nes gikk til kronen, mens Johan Garmann fikk den velkjente Hovin gård i Aker/Oslo i bytte. Hvis du har andre informasjoner vennligst oppgi disse, så vi kan glemme bygdebokas påstand, og konsentrere oss om faktiske eiere og brukere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, jeg ser jo nå at både Hovin i Nes og Hovin i Aker var med i denne 'byttehandelen'. Det er Kristian som kommer med referansene til bygdeboka for Nes, som jeg dessverre ikke har lest.

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg har heller ikke sett boka, men jeg har visse forhåpninger til at vi skal få litt engasjement fra Nes-forskere snart i denne saken.