[#40116] Guri Johannesdotter Thorset, Aure (1858) - røter Kristiansund/Stangvik - til Am!

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

FT1865 for husmannsplassen Kustigen under garden Thorset i Aure på Nord-Møre syner denne huslyden:~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~Johannes Baardsen hf g Huusmand med Jord 1826 ChristianssundElisabeth Larsdatter Hans Kone g 1830 StangvikPeder Johannessen Deres Søn ug 1854 EdøGuri Johannesdatter Deres Datter ug 1858 Aure~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~Fødestadane tyder på at dette var ein huslyd ''på vandring'', og det slutta ikkje der; kring 1867 skal dei ha utvandra til Amerika der Guri gifte seg med ein emigrant frå Hafslo i Sogn!Er det nokon med lokal kunnskap på Nord-Møre som kan hjelpa meg finna svar på i alle fall nokre av desse spørsmåli mine?* Guri Johannesdotter vert oppgjevi vera fødd i Aure 20.6.1858; er det mogeleg å stadfesta denne datoen?* Er det mogeleg å stadfesta utvandringsåret deira, 1867?* Frå kva gard/plass i Kristiansund hadde Johannes Baardson opphavet sitt?* Frå kva gard/plass i Stangvik hadde Elisabeth Larsdotter opphavet sitt?Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Tore Kristiansen]

Fødselsdatoen til Guri kan bekreftes.Aure ministerialbok 1838-58, folio 104b-105a, Døpte 1858: No. 39, Gurie, født 20 Juny, døpt 18 July, med foreldre Indst Johannes Baarsen, k. Elisabeth Larsd. Indre Torsett.Når det gjelder utflyttinga: Aure ministerialbok 1859-77, folio 504a, Utflyttede 1867, 9. mai. De har nummer 15-18 og de skulle til Amerika. Huusm. Johannes Baarsen 40, kone Lisabeth Larsd. 37, Søn Peder 14, Datter Guri 9.Jeg skal se på de andre litt seinere i dag. På FS ser jeg at Elisabet og Johannes gifter seg i Edøy 23/5 1853. Forhåpentligvis står det navn på fedrene der. Mvh Tore

[Gjest Tore Kristiansen]

Da Johannes og Elisabeth giftet seg, står det at de bodde på Stangdraget. Det er en plass, øy, utafor Leira på Tustna. Den ligger i Hammarsundet, og var fram til ca. 1804 tollvaktspost.Elisabeths mor er kanskje kona på husmannsplassen, Gjertrud Hansdatter. Lenke I FT1865 er hun kalla for Gertrud Iversdtr, men bygdebokforfatter Ottar Roaldset skriver at det må være feil. Gjertrud Hansdtr. dør i 1870.Det står om Stangdraget i Tustnaboka bind 2 side 186. Roaldset nevner ikke at Elisabeth kan være datter til Gjertrud. Elisabet, Johannes og Peder nevnes i kapitlet Innerstar i Leira, og de står nevnt på side 190.Ved vielsen i Edøy kirke i 1853 kaller presten Johannes og Elisabet for Tørseth. Presten gir fedrene navnene Baard Svendsen Tørseth og Lars Svendsen Tørseth. Det står at Johannes fød Aure og opholder seg Stangdraget, mens Elisabeth fød Aure. Han er 27 og hun er 23 år. Peder Hansen Dragset er en av forloverne.På FS er det ei Elisabet Larsdtr som blir døpt i Halsa (den gangen et annekssogn til Stangvik prestegjeld) med foreldre Lars Svendsen og Gjertrud Hansdtr i 1830.Siden Johannes og Elisabet kaller eldste sønnen for Peder, er det vel en indisie for at Peder Hansen Stangdraget er stefar for Elisabeth og dermed at Gjertrud Hansdtr på Stangdraget er mor til Elisabeth?Roaldset vet ikke hvor Gjertrud Hansdatter kom i fra. Det står at ved vielsen i 1844 med Peder Hansen Stangdraget var ho '42 år gammal, og far hennar vart oppgjeven som Hans Olson Fjernesdal. Meir veit vi ikkje om opphavet hennar.'Hvis kirkeboka er korrekt med hensyn til Johannes Bårdsens fødested, var det en med dette navnet som ble døpt i Aure i 1825. Foreldrene kom fra Seter, og det er Seter i Valsøyfjorden.Jeg har imidlertid funnet en Johannes Christian som blir født i Kristiansund i 1826. Kristiansund ministerialbok 1819-1828, pag. 114. Han var født 22/10 1826 og døpt 11/5 1827 med foreldre Tømmermand Baard Svends. Moe og kone Karen Jensdtr Sandnes paa Strand.I følge FS er det et ektepar med disse navnene, Baard og Kari, som blir gift i Aure i 1823. Sandnes ligger i Valsøyfjorden, den gang en del av Aure prestegjeld. Jeg finner ingen Bård og Kari/Karen som blir gift i Kristiansund.Det står vaksinasjonsdager på Johannes og Elisabeth ved vielsen. Jeg skal sjekke seinere om det er ei vaksinasjonsliste i ministerialboka for Aure. Elisabet Larsdtr. blir ikke konfirmert i Edøy. Jeg har leita fram til og med 1850. Alle konfirmantene er fra 15-17 år gamle på hele 1840-tallet, så hun er kanskje konfirmert i Aure.Det er en Lars Svendsen i Fjærlia i Valsøyfjorden som kan være faren til Elisabeth, og da kan hun være oppfostra der. Hvis både Elisabet og Johannes har bodd i Valsøyfjorden, blir det mer opplagt at de har funnet hverandre.Valsøyfjorden er i dag en del av Halsa kommune, og Tustna har inntil 1/1 2006 vært en del av Halsa prestegjeld, etter at det ble eget sogn og gikk ut av Edøy prestegjeld. Selv om Elisabet evt. ble født i Halsa, og mora var fra Edøy og faren fra Valsøyfjorden i den gangen Aure prestegjeld, så sognene ligger nærme hverandre her på ytre Nordmøre.Jeg får sjekke mer i kirkeboka for Aure seinere. Dessverre har jeg ikke bygdeboka for Valsøyfjorden, Gardtales i Valsøyfjord av statsarkivar Anders Todal. Biblioteket i Kristiansund har mistet sine to eksemplarer, så jeg får ikke slått opp der heller, men Todal skrev ikke ættesoge, men holdt seg til gardssoger, og folkene på husmannsplassene er heller ikke nevneverdig nevnt. Mvh Tore

[Gjest Tore Kristiansen]

Nå har jeg sett i kirkeboka for Aure, og funnet både Elisabet og Johannes der. I tillegg til at navn på far var det samme som ved vielsen, var det også samme vaksinasjonsdatoer som sto oppført ved konfirmasjonen som ved vielsen i Edøy kirke.Johannes Bårdsen Tørsethsæter ble konfirmert i 1843. Aure ministerialbok 1838-1858 folio 171b-172a. Han var født 22/10 1826 og døpt 11/5 1827 og fødested som Christiansund. Foreldre var Baard Svendsen Tømmermand og Karie Jensdatter. Da stemmer det med det den dåpen jeg fant i Kristiansund. Vaksinasjonsdag var 9/2 1832 og det samme sto det ved vielsen i Edøy kirke i 1853.Elisabeth Larsdatter Tørseth ble konfirmert i Aure i 1845. Aure ministerialbok 1838-1858 folio 181b-182a. Hun var født 11/7 1830 på Vågland i Halse sogn. Foreldre var Lars Svendsen og Gjertru Hansdatter. Vaksinasjonsdagen står oppgitt som 20/7 1832. Ved vielsen står det 20/7 183? med siste tall utydelig. Halsa var et annekssogn til Stangvik prestegjeld fram til 1876.Jeg får ikke tilgang til kirkeboka for Halsa på en stund slik at jeg kan ikke se etter dåpen til Elisabet. Men i bygdeboka for Halsa, bind 4, ny utgave i 2004, (den gamle utgaven står det i bind 2) fant jeg en mulig forbindelse til Vågland for Elisabeth på side 191.I bygdeboka for Tustna sto det at Gjertrud Hansdtr på Stangdraget, som jeg antar er Elisabeths mor, at faren het Hans Olsen Fjelnesdal. Gjertrud ble født ca. 1802-03. I Pestua, Vågland het brukeren fra 1798-1814 Hans Christoffersen Fjellingsdal. Han og kona får to barn, Kristoffer i 1800 og Elisabeth i 1805. På den siste står det 1802 i bygdeboka men det er feil hvis innførselen i FS/IGI er korrekt.Det er ei Gjertrud Hansdtr som blir døpt i Edøy kirke i 1803 av foreldre Hans Pedersen og Ane Haaversdtr Høvig. Det kan her være en kobling fra disse til Vågland i Halsa som må undersøkes.Den Lars Svendsen jeg nevnte på Fjærlia, må du se bort i fra. Jeg blingset litt på årene. Han ble født i 1814 og kan nok ikke være far til Elisabeth. Vi får se mer når jeg får sjekket dåpen i kirkeboka. God pinse! Mvh Tore

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Tore for fleire spennande og svært interessante innlegg.Eg har studert opplysningane, og det ser ut for at det er komme svar på det aller meste. Det einaste punktet som enno framstår som litt uklårt for meg, er fødsli til Elisabeth Larsdotter, men det kan jo sjå ut som om ho voks opp to Torset, sidan ho hadde dette namnet då ho gifte seg?Elles voks Johannes Christian Baardson tydeleg opp på Torsetsætra i Aure?Geografikunnskapen min på Nordmøre er diverre ikkje den beste; eg har knapt nok vore der..., men trur eg har fått med meg det vesentlegaste i denne samanhangen!Nok ein gong ein stor takk for hjelpi so langt!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Tore Kristiansen]

Hvor de vaks opp, vet vil jeg ikke spekulere i. Men begge var på Torset ved konfirmasjonene sine.Foreldrene til Johannes, bodde på Botten når de fikk sønnen Baard i 1833. Foreldrene til Johannes, Baard Svendsen og Kari Jensdatter, ble for øvrig gift i Aure i 1823. Da kalles han for Sæter og hun for Sandnes. Aure ministerialbok 1819-1837 pag. 374. Gardene Botten, Sæter og Sandnes ligger i samme område inne i Valsøyfjorden.Valsøyfjorden ligger i dagens Halsa kommune, mens Torset ligger i dagens Aure kommune. Halsa og Aure er nabokommuner på Nordmøre. Det går sikkert an å finne ut av hvorfor Johannes dro dit, men jeg har ikke tid til å gå igjennom kirkebøkene for å finne evt. tegn som kan gi en forklaring på det. Dessverre. Mvh Tore

[Gjest Finn Oldervik]

Til Tore. Du veit sikkert at det er to Torset-gardar i Aure, ein i Aursundet og ein på Skardsøya (Nord-Torset). Torset-setra ligg ved Nord-Torset på Skardsøya og var vel opphavleg eit plassrom.

[Gjest Tore Kristiansen]

Jo, jeg husker det. Torsetsetra ligger vel i Stemshaug sogn, mens det andre ligger i Aure sogn? Eller er det omvendt? Er det slik at Torset (Nord-Torset) også kalles for Tørset med ø? Mvh Tore

[Gjest Finn Oldervik]

Hei igjen! Ja, så vidt eg veit så høyrde Torsetsetra til Stemshaug sogn og garden låg også i Stemshaug kommune den gongen dette var eigen kommune. Kommunegrensa gjekk vel mellom Nord-Torset og Torsetsetra. Når det gjeld spørsmålet om Torsetgardane i Aure kunne verta skrive med ø (Tørset), så var i alle fall ikkje dette vanleg. Garden i Rindal med same namn vart derimot for det meste skriven med ø, men også denne kunne verta skriven med o, slik at høvet til å blanda saman var jo alltid til stades om ikkje tinglag eller prestegjeld vart nemnd samstundes. Mvh Finn

[Gjest Tore Kristiansen]

Så vidt jeg husker gjør Todal et lite poeng ut av at de lå i forskjellig sogn. Gardene står vel omtalt i forskjeliige bøker hos ham også. Jeg ser at Torset står skrevet som Tørset i kirkebøkene på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Det var jeg derfor jeg spurte. Av Rygh kan det se ut til at lokal uttale er Tørset; Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, du har nok rett i dette. I aurgjeldsmålet uttalast Torset med ein open ø-lyd, ein slags mellomlyd mellom ø og a. Det kan og godt tenkjast at gardsnamnet vart skrive med ø ein periode. Det kom vel mest an på presten. Har forresten skrive av det meste av kyrkjeboka fram til ca 1820, det geld i det minste fødde/døypte, gifte og daude, men dette var vel ein gong på 1980-talet, kanskje enda tidlegare.

[Gjest Tore Kristiansen]

OK, jeg har skrive av konfirmantene i den første kirkeboka 1772-1819. Men så var det å finne ut av hvorfor disse to ungdommene havnet på Torsetseter eller Torset. Finn, de eller foreldrene står vel ikke nevnt i bøkene til Todal?

[Gjest Finn Oldervik]

Nei diverre. Har no skumma gjenom dei aktuelle bygdebøkene utan å finna noko handfast om dei aktuelle personane. Berre Johannes Bårdsson er så vidt nemnd under Kustigen på Torset (søre). Mvh Finn