Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#40236] Soldaters forflytninger rundt år 1800. Ble de beordret langt fra hjemsted?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg har fra tid til annen kommet over at det på gårder i 1801 befant seg soldater.Jeg formoder at disse leide husrom.Men vet noen av dere om disse ble beordret langt fra sitt opprinnelig hjemsted?Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Soldater fra det Nordenfjelske regiment oppholdt seg i Fredrikstad i 1801 tellinga,og fra Vestre del av V Agder var der noe senere soldater som tjenestegjorde i Fredrikstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

SigbjørnVil det si at de soldatene jeg finner på gårder rundt om kring bare er på perm i 1801-tellingen?Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Det var vel ingen krig i 1801, så vidt jeg vet.Men under 2.verdenskrig 'okkuperte' tyskerne min bestefars gård i Eidsvold. Den lå tilfeldigvis nær en viktig jernbanebro.Min mor bodde sammen med tyske soldater i 5 år. Men jeg må også si at hun ikke tok skade av det. Hun opplevde soldatene som høflige og ordentlige. Aldri noe tull.Min onkel derimot snek seg ut om kvelden og lå som snikskytter og skjøt på de samme han bodde unde samme tak som (tyskerne)Det er vel det vi i dag hadde kalt ekstremsport?Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

No er eg inne på eit fagområde eg ikkje kjenner så godt, men systemet var vel at ein gard/eit område plikta å holde ein soldat som skulle brukast i 'påkomande tilfelle'. Denne, frå min kommune Lenke er t.d. ein heilt vanleg heimebuande son, som kanskje måtte i elden litt seinare -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

ÅseDet var det jeg også trodde, men se her: Lenke. (tredje nederst)Skjønner ikke helt hvorfor han er her? Jeg vet at Ruud var en stor gård (min tante stammer derfra), men allikevel?Hurdal er jo ikke verdens navle, og jeg kan ikke se at noen potensielle fiender ville prioritert den bygden. (er godt kjent der) Og hva betyr 'Friemand'Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Soldater på den tiden var etter vad jeg har forstått sammensatt av kompanier fra et distrikt. De bodde hjemme og hadde vel sikkert øvelser. En stor gård hadde ofte soldater på kontrakt som fikk stille opp isteden for gårdens egen menn. De fikk ofte husmannsplasser. I Sverige var dette mer omfattende og man snakker fortsatt om 'soldattorp' som ligger rundt større gårder og gods. En del hadde soldatlivet som yrke, men ikke nok for å holde en god beredskap. Det er klart att de fikk ligge på grensevakt også i fredstid. Der er derfor naturlig å finne dem i byer nære grensen til Sverige i 1800.Niels

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei Niels, og takk for bidrag!Ja i og med det ikke var krig i 1801 er det jo naturlig at det ikke var full beredskap og at soldatene kunne bo hjemme. Men denne karen her (innlegg 6) kan ikke jeg se bor hjemme. Det nærmeste jeg kan se er at at han KAN ha en søster boende der.Hurdal er ganske langt fra grensen, så han er nok ikke hjemme på helgeperm.Det blir derfor vanskelig å bekrefte hvor denne karen kom fra, hvis han da ikke er lokal.Men jeg lurer fortsatt på hva hans 'tittel' betyr? Er det slik å forstå at han er dimmitert??Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Jeg tolker 'ved jæger korpset' så att han fortsatt er soldat. En ren gjetning er att han er utlosjert for en tid. Om han kom fra vestlandet er det jo lengre til grensen enn fra Hurdal (kommer selv fra Dal så jeg vet hvor langt det er ;-)). Jeg har selv funnet noen tidligere soldater blant mine aner og da står det tydelig att de har fullgjort sin tjeneste.Kan 'friemand' tolkes som 'reserve' ?Niels

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

NielsJa kanskje. Hadde selv postnummer 2072 Dal da jeg bodde hjemme hos mine foreldre.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir D. Teigum

Spørsmålet var om noen av disse soldatene, som befant seg på gårder, ble beordret langt fra sitt opprinnelig hjemsted. Hæren ble satt på krigsfot da engelske krigsskip begynte å blokkere ferdselen mellom Norge og København i 1807, og Danmark-Norge lyste krig mot Sverige 14. mars 1808. Soldater fra 'dalstrøka innafor' ble ofte beordret langt vekk fra hjemstedet, f.eks. til svenskegrensen. Spørsmålsrelevante kriger: Krigen mot England 1807-1814 (Kielerfreden 14. januar 1814); krigen mot Sverige 1808-1809 (offisiell fred mvf. 10. desember 1809); krigen mot Sverige, Preussen og Russland 1813-1814 (Norge til Sverige); og krigen mot Sverige 1814 (svenskene inntok Hvalerøyene 28. juli 1814 og gikk over grensen 30. juli s.å.; fred ved Mossekonvesjonen 14. august 1814). En del av soldatene omkom i krigstjeneste. I 1809 var ca. 20 fra Lom og Skjåk døde som følge av krigen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir D. Teigum

Litt mer om det norske forsvaret under napoleonskrigene: LenkeTorgeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

I mars 1808 var det stasjonert ca. 1900 mann ved og omkring Kongsvinger under oberst Werner Nicolay de Seue:- en greanderbataljon av Telemarkske og 2. Akershusiske regiment; - en grenaderbataljon av Oplandske og 1. Akershusiske regiment; - Den norske lette infanteribatalojon; - et fotbatteri med åtte 3 punds kanoner og to 10 punds haubitzer; - samt de nærmeste dragonkompanier etter behov.Altså var det Telemarkinger, Romerikinger og Opplendinger som befant seg i grensedistriktene i tillegg til de lokale landvernsoldatene.Sommeren 1814 var det igjen yppet til strid, og oberstløytnant Krebs stod med 2500 mann mellom Krokfoss og Kongsvinger. Blant disse var 1. Akershusiske skarpskytterbataljon og 1. musketerbataljon av 2. Trondheimske regiment.Nå hadde altså også trønderne blitt beordrdet sørover, mens Telemarkingene og Opplendingene muligens befant seg lenger sør i Østfold. Det var i all hovesak grenseområdene fra Kongsvinger sørover langs Glomma og Øyern til Halden som var befestet.(Kilde: Kongsvinger Festnings historie, Krigsårene 1808-1814, Per Erik Rastad 1982)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Takk Torgeir og Frank for mye nyttig informasjon, men jeg er ikke nærmere allikevel. All lærdom er nyttig lærdom, og jeg er blitt litt klokere i dag også.Men hva betyr 'Friemand ved jæger korpset'??Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Og vi sakker om 1801, og da kan jeg ikke se at vi var under trussel.Mvh Lars ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Fra denne danske siden: Lenke'Indtjening som frimand.En væsentlig del af de hvervede soldater blev permitteret som frifolk (Beurlaubte) uden løn. Permitteringen gjaldt normalt hele året uden for eksercertiden. Gennem det meste af perioden var det omkring halvdelen af et regiments hvervede soldater, der var permitteret på denne vis. Blandt de tjenstgørende var det almindeligt, at man tog diverse tjanser mellem vagterne.For de der ikke havde ladet sig hverve af kærlighed til det militære, var ønsket om at blive frimand stort. De højere lønninger på det civile arbejdsmarked virkede dog stærkt tillokkende på alle. Hertil kom naturligvis hærplanernes formelle krav om at regimenterne skulle holde et givent antal frifolk.Blandt de hvervede soldater fandtes mange der havde lært et håndværk e.l. og disse folk blev foretrukket når kompagni- og regimentschefen udpegede hvem der skulle være frifolk. I 1769 havde en kollegieskrivelse forbudt cheferne at permittere deres folk til arbejdsløshed. Regimentet skulle sikre sig, at der var arbejde til deres frifolk. Stod en frimand pludselig uden arbejde, havde regimentet tilsvarende pligt til at tage ham tilbage. I hvilket omfang disse bestemmelser blev efterlevet vides ikke.'Altså er friemand = vervet soldat som for tiden hadde permisjon for å utøve et håndverk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

...og 'jæger korpset' referer vel til Norske Jegerkorps, hvor bl. a. de Eidsvoldske og Ullensakerske kompanier inngikk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Tusen takk Frank!Dette var ikke til å misforstå.Grunnen til jeg spurte er at jeg leter etter opphavet til en som hadde denne 'tittelen'. Nå kan jeg begrense søket mitt mye geografisk.Godt det ikke er som det er i dag at man kan risikere å tilbringe tjenesten mange hundre mil hjemmefra.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

De vervede soldatene kunne nok risikrere å bli sendt langt av sted (men nok mest i ufredstid), mens landvernet - de værnepliktige - nok opererte mest i hjemdistriktet.I listen over hvem som var garnisonsvakt i Vinger Skanse i årene 1673-1682 finner vi mange lokale styrker, så som 'Vingerske kompani' og 'Akershusiske regiment'.Men f.eks. i perioden 18.11.1676 - 20.05.1677 var 150 mann av Bergenhusiske regiment stasjonert der.Også periodevis i årene 1709 og 1710 var soldater fra 'Bergenhusike nasjonale regiment' stasjonert på Kongsvinger Festning. I 1710-1711 finner Vesterlenske Nasjonale Regiment seg der, bestående av tre kompanier fra Telemark. Senere i 1711-1712 Opplandske Nasjonale Regiment, bestående av kompanier fra Hedemarken og Østerdalen, men også fra Nord-Gudbrandsdal, Valdres, Hallingdal og Ringerike.17.01.1714 - 27.09.1716 var 146 mann av Ryfylkeske kompani stasjonert på Kongsvinger Festning.I 1719 hadde det kommet dansker dit. 457 mann av Jyllandske Gevorbne Regiment til Fots var stasjonert der 17.01.1719 - 02.06.1719. Høsten 1719 til juli 1720 var 110 mann av Sjællandske Gevorbne Regiment der.Og august 1773 til til april 1774 fantes 400 mann av Delemhortske Gevorbne Infanteriregiment der. Men jeg er ikke sikker på om disse gutta faktisk var fra Nord-Tyskland, eller om regimentet kun var oppkalt etter Delmenhorst...?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Du trekker kanskje litt forhastede slutninger om du mener at datidens soldater ikke risikerte å tilbringe tjenesten mange hundre mil hjemmefra. Særlig gevorbne (vervede) soldater, men også vernepliktige soldater i legdene fra hele landet deltok på 16- og 1700-tallet i en rekke av krigene med Sverige og i Schleswig-Holstein. Soldater kunne uavhengig av bosted verve seg i regimenter, mens vernepliktige oftest tjenestegjorde i lokale regimenter som så kunne bli sendt langt av gårde.Det er mulig at du kan begrense søket ditt geografisk, men vær oppmerksom på at håndverkere generelt ofte tok seg arbeid langt fra fødestedet. Kanskje var det i dette tilfellet utslagsgivende at den militære enheten han tilhørte var lokalisert i nærheten, men mer sannsynlig er det kanskje at han slo seg ned hos den antatte søsteren og svogeren, husmann Ole Nielsen fordi han kunne få logi der, og fordi det var marked for en skredder.Mitt beste tips er, om mulig, å skaffe en geografisk ledetråd gjennom den antatte søsterens bryllup, eller barnas dåp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mads Ramstad

Frimannsordningen har jeg skrevet ganske inngående om i hovedoppgaven min, utgitt som boka 'Soldat og håndverker' i 1996.Den verva delen av militæret må skilles klart fra den mobiliserte. De verva soldatene skulle i utgangspunktet ha lønn, men fikk heller rettigheter (for eksempel være frimann)som de kunne livnære seg av.Frimannsystemet var en demobiliseringsform som gradvis ble utbygget og tilpasset ved hjelp av en rekke reskripter gjennom hele 1700-tallet. I den dansk-norske militærstaten var rundt 25% av de vervede frifolk i 1750, mens det var 50% i 1789.Mange håndverkssvenner lot seg verve for å kunne være frimann og med militærets og kongens velsignelse være håndverker i konkurranse med mestere i laug. Kanskje din soldat er fra Hurdalstraktene, har gått i lære i Christiania og etablert seg i Hurdal igjen.Du kan sikkert finne din mann igjen enten blant lærekontraktene i Laugsvesenets pakker blant privatarkivene på Statsarkivet i Oslo, eller i Riksarkivets militærarkiv med fine ruller og lister over soldatene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei alle 'hjelpere'Tusen takk for oppklarende innlegg :-)Det som er så flott her er at det finnes så mye kunnskap der ute. Kunnskap som både er interessante og lærende.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.