[#40259] Yrkestittelen hugger

[Gjest Asmund Lien]

Jeg finner nesten påfallende ofte yrkestittelen Hugger i kirkebøkene for Kristiansand omkring 1830. Også i FT 1801 forkommer Hugger eller Hugger og Arb.mand. Det er ikke helt klart for meg hva som ligger i denne betegnelsen, men det kan neppe bety verken tømmerhugger eller billedhugger, dertil forekommer den for ofte. Undres på om noen her i Brukarforum kan fortelle noe om dette? (Kalkar har ikke ordet, og Norsk Riksmålsordbok 1937 har ingen god forklaring.) Hilsen Asm.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Hugger og tilpasser spant og planker på skipsverft.Skipene er jo ikke firkantet. Sikkert flere arbeidsområder. På Hidra er der et sted som heter Flisen,sikkert et sted der huggere har arbeidet med tilvirking av spant og plank osv.

[Gjest Asmund Lien]

Det var en god forklaring. Tusen takk. Asm.

[Gjest Asmund Lien]

Det var en god forklaring. Tusen takk. Asm.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Sigbjørns forklaring kan virke overbevisende, men det var nok (skips)tømmermannen som tilpasset spant og planker på skipsverftene. Landet hadde 1491 tømmermenn i 1801, hvorav Kristiansand var sterkt overrepresentert med 118. Av disse var 11 angitt som skibstømmermand og 10 som hustømmermand; resten må fordele seg på seilende tømmermenn, tømmermenn på verft og hustømmermenn.I Kristiansand var det 22 huggere, 20 lastehuggere og 2 bielke huggere. Ved sammenligning med andre verftsbyer med utskipningshavn for trelast ser vi at betegnelsen ”lastehugger” bare må ha blitt brukt av en av tellerne i Kristiansand. Mandal og Risør har 42, respektive 34 huggere, men ingen ”bielke- eller lastehuggere”. Drammen har 96 bielke huggere, men ingen ”huggere”.En annen ting er at frem til opp- og nedgangssagen overtok, må det ha vært mange som var sysselsatt med tilhogging av skipsbord. Konklusjon: ”hugger” er en kortform som er blitt brukt av noen tellere for det mer presise: ”bielke- eller lastehugger”.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Der var oppgangsag her på bruket allerede i 1617 og sirkelsag fra vinteren 1865.Sirkelsag ble etter det jeg har hørt oppfunnet i Tyskland omkring 1845. Det var vel heller mangel på drivkraft/fossekraft som var en medvirkende årsak at der var så mange huggere.

[Gjest Gine Olsen]

Hei,Jeg har flere 'huggere' som aner fra Kristiansand og lurte også svært på en presis definisjon.I 'Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider' fikk jeg for en tid siden i et bindene sett forfatteren Karl Leewy gi forklaring på 'hugger' nettopp som en som arbeidet på verft med å hugge til planker, iallfall såvidt jeg forsto det. Desverre har jeg ikke fått skrevet ned bind- og sidehenvisning til det, siden jeg da ikke hadde skrivesaker innenfor rekkevidde, men kanskje andre kjenner det? På Leewy virket det som om det var en alment kjent bruk av uttrykket i Kristiansand - det kan jo være at det nettopp er derfor at det er 'overrepresentasjon' av betegnelsen 'hugger' i Kristiansand i forhold til andre byer i FT1801. Ordet kan antakelig godt ha fått en mer spesialisert betydning eller blitt brukt på en litt spesiell måte i Kristiansand selv om det har eksistert andre steder også. De av mine aner som jeg har registrert som huggere arbeidet iallfall som skipstømrere på verft. Jeg holder derfor på Sigbjørns forklaring, siden den også støttes av en lokalmann (Leewy) som burde vite hva ordet har betydd i lokalsamfundet på det gjeldende tidspunktet. Når min mormor (1906-1987) med lang historie og anerekke i byen Kristiansand omtalte sine besteforeldre som tømmermenn var det for henne ensbetydende med at de arbeidet på skipsverft. En av anene mine, Tønnes Andreas Olsen som bodde i Kristiansand ble i 1825 (giftermålsåret) omtalt som tømmermann, mens FT1865 har ham som 'Dagarbeider fornemelig 'Brende Sjæring' - d.v.s. da han var gammel var det ikke lenger verftsarbeid som var arbeidet hans.Arbeidsmann er jo mer diffus og kan antakelig stå for mange ting. En av mine aner står et sted som arbeider og annet et sted som kjører for meieriet, 'Waangmand'.Bokverket jeg omtaler, og som kan anbefales alle som har aner eller interesse i Kristiansand er flg: Karl Leewy, Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, Christianssands Sparebanks Historiefond, Kristiansand 1956-61 og 1980-84, bd. 1-12. De nyere bindene har mag.art. Marit Ljøstad Mørck redigert og bd. 12 er register.Mvh. Gine