Gå til innhold
Arkivverket

[#40290] Kor lenge varte 'mannedauden' ?


Gjest Leiv Magne Apelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Leiv Magne Apelseth

Utifrå diploma under kan det virke som om svartedauden varte nokre år, i allfall på Voss !Dette diplomet [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=386&s=295&str=>Lenke frå 1365 , og dette frå 1366 Lenke , viser at Botolv Eindridesson og hans kone Elin Viljalmsdatter då var i livet, medan dette diplomet frå 1379

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Etter 'svartedauden' var det flere andre pestepidemier som herjet både i Norge og i Europa ellers.Det finnest sikkert historiske kilder for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Kjellaug. Poenget mitt er at ei samtidskjelde fortel at mannedauden varte iallfall til 1366. Mellomalderens menneskjer (iallfall nokre på Voss) definerar 'mandaudanum' som ei lengre periode enn 'vår' svartedauden, som i nyare forsking er definert som perioden frå 1348-50. Med andre ord, mellomalderens mannedauden er noko langt meir enn svartedauden. Den har i røynda tatt inn i seg også seinare utbrot av pestar, gjerne mange år etter svartedauden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Svartedauden ble også (eller kanskje i samtiden først og fremst?) kalt 'den store mannedauden', vel for å skille den fra alle de mindre senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ordet svartedauen eller tilsvarende, som inneholder ordet svart/sort, er en betegnelse på pesten som først kommer inn i språket på 1700-tallet.Den store manndauden varte fra 1348 til 1350. Se Ole Jørgen Benedictows forskjellige bøker om emnet (fra 1992 til idag) - han er nå standardreferansen i hele Europa på dette emnet. Den siste boka hans om Svartedauen er utgitt våren 2006 på forlaget Boydell & Brewer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Ein av mine kjelder er dessutan denne artikkelen : Lenke , som og har fleire referansar i seg til nettopp Ole Jørgen Benedictow. Men det sjølvsagt mulig Ole Jørgen Benedictow har ein vidare definisjon på mannedauden i bøkene sine. Eg har ikkje lese dei. Men det var ei litt pussig greie, at folk som var i live so seint som i 1366, var sagt hadde dauda i mannedauden. Det er heller ikkje noko (so langt eg ser) som tyder på at diploma er falske og/eller feildaterte, sjølv om Schøning i margen hadde notert 1310 på diplomet frå 1366.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ein må no skille mellom fleire manndaudar, nemlig Den store manndauden som raste i åra kring 1350, og seinare, mindre manndaudar, som den på Voss i 1370-åra. Utgivarane har omsett 'mandaudanum' i brevet fra 1379-80 til 'den store Manddød', noke det ikkje er grunnlag for.Det er ellers pussig at Benedictow tviheld på rotte-loppe-menneske syklusen, når manndauden like gjerne kan ha vore ein influensa. At drepsotta, som dei islandske annalane skriv, skal ha vore ført med levande rotter i korntønner og mjølsekkar ombord i skip, som er føresett, er ein nær tåpelig hypotese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Nei, kanskje ikkje Benedictow sin hypotese. Det blei ei uheldig kopling her. Denne hypotesen har versert i visse 'historiebøker' inntil nylig, som du veit.Likevel: Det er pussig at Benedictow ikkje prøver på alternative teoriar enn pestteorien. At 'pesten' tok vinterpause er ikkje noke prov på anna enn at dei aller fleste var daude når vinteren kom. I Nidaros bispedøme kan 75-80 % av folket ha døydd, og fordi ikkje dei siste 20-25 % døydde provar bare at ingen manndaudar er 100 % effektive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Dette har vært mye diskutert i fagmiljøer i den senere tid: Var den sykdommen som i middelalderen og ut til 1600-tallet i Europa ble kalt pest (eller mannedøden eller mye annet) identisk med den sykdommen som laget store epidemier i Asia i siste halvdel av 1800-tallet og som det ble funnet skyldes en bakterie som ble døpt Yersina Pestis (og som bl.a. sprer seg mellom mennesker via lopper på rotter) virkelig den samme sykdommen? Mange av symptomene ser ut til å være de samme, men det er også mange forskjeller, og først og fremst er det forskjeller i dødelighet. Enkelte hevder at den sykdommen som i Europa i middelalderen og tidlig nytid ble kalt pest og som bl.a. forårsaket Svartedauden var en helt annen sykdom enn den sykdommen som i dag forårsakes av Yersina Pestis og kalles pest. De mener at den førstnevnte sannsynligvis var en virussykdom, helt ubeslektet med den sykdommen vi ser i dag. Men flertallet av forskere i dag holder på standard-teorien, at det var Yersina Pestis som forårsaket bl.a. svartedauden. At dødeligheten i dag er så mye mindre, er bl.a. fordi alle som lever på jorden i dag er etterkommere etter mennesker som overlevde gjentatte pest-epidemier, dvs. vi har de genene som gir best beskyttelse. Universitetet i Oslos populærvitenskapelige tidsskrift Apollon hadde et spesialnummer om epidemier for en tid siden der dette ble omtalt. Det finnes her: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg ser eg lyt lese litt meir om 'svartedauden'.Men eg trur løysinga på problemstillinga mi i første innlegg, ser ut til å vere løyst av Bjørns innlegg 8. Nemleg at det var fleire manndaudar, og at 1379/80 brevet omtalar ein spesifikk manndaud som herja Voss og omegn i 1370 åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.