Gå til innhold
Arkivverket

[#40373] Anders Ols., borgermester i Fr.stad, g. m. Birgitte Rasmusd. Gyldenaar (1600 t)


Gjest Astrid Ryen
 Del

Recommended Posts

Gjest Astrid Ryen

Min kilde for nedenforstående:J. Prytz: Beretning om Bosettningen i Røraas Præstegjæld 1610-1710.Der står på side 37: (1664/65) Dette aar sælger kongen en hel del jordegods i Trøndelagen tilhørende cronen - ved pantskjøter til avdøde borgermester i Fredrikstad, Anders Olsens enke og medarvinger. Hun hed Birgitte Rasmusdatter (Gyldenaar). Disse eiendomme betegnes herefter i lang tid som odels- eller pantegods tilhørende Anders Olsens arvinger, med A-O-A.Videre side 48: (1672/73) Vicelagmanden i Trondhjem Christopher Caspersen Schøller, fru Birgittes svigersøn, er nu som arving blit eier af Kuraas.Side 50: (1675) Christopher C. Schøller (Birgittes medarvinger) har nu bare Kuraas igjen, resten af pantegodset ved Røraas er solgt. Schøller-familien i Trondhjem vedblev i meget lang tid - langt ind i 1700-årene at eie Kuraas.Mine spørsmål er:Hvem var egentlig Anders Olsen og hans kone Birgitte Rasmusdatter Gyldenaar?Hva het datteren som var gift med Chr. Schøller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild E. Pettersen

Kjenner ikke så mye til borgermester Anders Olsen i Fredrikstad annet enn at han var en stor jordeier. Disse jordeiendommene ble trolig, iallefall tildels, skaffet til veie gjennom utlån av penger til kongen, mot pant i jordeiendom, for å finansiere dennes mange kriger på 1600-tallet. Kan gi deg en litteraturreferanse: Fredrikstad bys historie, bind 1. Kjøpstad og festningsby 1567 - 1767. Utgitt 1960, Forfatter: Martin Dehli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Takk for svar. Den forklaringen du gir, virker meget sannsynlig. Byhistorien får jeg nok tak i her i Trondheim.Mvh Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Hei Astrid!Anders Ol(uf)sen er også nevnt i Trondheim Bys historie Bind II. Dessuten er han nevnt i Porsgrunns historie Bind I ([url="http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/porsgrunn-1957/b1/ph-03c.html>Lenke). Det er der nevnt at han var inngiftet i embets- og kjøpmannsstanden i Skien, hvis jeg tolker det som er skrevet riktig. Jeg har ikke sjekket dette nærmere.Birgitte Rasmusdatters foreldre har jeg ikke funnet nevnt noe sted, at hun skulle hete Gyldenaar var nytt for meg. Hva er kilden for dette tro?Anders Olufsens slekt er også beskrevet forholdsvis grundig på Simon Ellefsens hjemmeside (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Hei Magne!Jeg kan ikke se Anders Olufsen i registret for Trondheim bys historie b II, men det er vel ikke sikkert han er nevnt i registret, om han omtalt i få ord i den samme bok? Lenken til Simon Ellefsen var nyttig, og der finner jeg at den omtalt datters til Anders het Maren. Dette med Gyldenaar aner jeg ikke kilden for, bortsett fra det står nevnt hos J Prytz.Mvh Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Hei igjen Astrid.Jeg har notert at Anders Olufsen er nevnt s 223 i Trondheim bys historie Bind II. Kanskje jeg har skrevet feil, og at det egentlig er et annet bind? Det som skal ha blitt nevnt der er litt om Anders' formue, så vidt jeg kan se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Karin Kringberg

Har ikke så mye å tilføre, men Iflg. Fredrikstad byes historie, het faren til Anders Olufsen, Oluf Andersen. Han hadde vært kjøpmann i det gamle Oslo, men ble ruinert ved en ildebrann og døde snart etter mens sønnen ennå var mindreårig. Som ung kom Anders Olufsen til Fredrikstad, hvor han i byregnskapet er oppført blant 'unge karle som ingen tomter har.' Han begynte bl.a. å selge store mengder øl, matvarer og lerret. P.g.a. krigen med Sverige i 1611, trengte troppene store forsyninger, så salget gikk glatt. Omkring 1615 var hans bror Mads også med i forretningene. Senere begynte han med sagbruksdrift og trelasthandel. Han giftet seg så med datter av Rasmus Hansen, som også drev med sagbruk. Det står også ' Mens borgermester Niels Lauritsen levde, sto Anders Olufsen denne nær, og på stendermøtet i Christiania 1628 representerte de Fredrikstad sammen. Da Niels Lauritsen døde i 1636, var det ingen i byen som tilnærmelsesvis kom opp mot Anders Olufsen i rikdom og dyktighet.'Med sin hustru Birgitte Rasmusdtr., fikk Anders Olufsen 10 barn, 5 sønner og 5 døtre. 4 av sønnene døde som unge, den femte forble ugift. En datter døde ugift. Gunille ble gift med Kjeld Stub, Birgitte ble gift med Thomes Olufsen, Tredje datter var gift først med Niels Thomesen, siden Peter Hegerfeldt. Den femte datter ble gift med Christopher Caspersen Schøller, omkring farens død. Anders Olufsen dør i 1660. Dette var bare et utdrag ev det som står i byhistorien.(Magne, er du i slekt med Nils Jonsen Nesvold, f. 1854, d. 1883 ?? Hans far igjen var Jon Ellingsen Rønningen Nesvold. (1825-1884))Mvh Anne Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Etter litt søking på nettet, kom jeg nå over denne linken: Lenke, som visstnok er et slags navneregister til Generalkonduktør Christopher Hammers biografi. Her står det 'Birgitte Rasmusdatter (datter til Rasmus Hansen og Maren Bentsdatter, g.m. borgermester i Fredrikstad Anders Olufsen)'. Det kan være verdt å undersøke nærmere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Hei Anne Karin!Ja, det stemmer. Jon Rønningen Nesvold er min tipp-tipp-oldefar. Jeg stammer derimot ikke fra Nils Jonsen, men broren Ole Jonsen Nesvold. Det er for øvrig Jon Rønningen Nesvolds kone, Johanna Hammervoll, som visstnok skal stamme fra borgermester Anders Olufsen. Er Nils Jonsen en av dine aner? For å ikke spore av debatten er det kanskje best at du sender meg en mail til magne_nesvold krøllalfa hotmail.com.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Engedahl

Det kan være en ide og kikke i PHT 2 rekke bind 5. Notatet mitt er tildels toatalt kaos etter en datakræsj. Men jeg mener det der blir gjengitt notater ført i penn av en Schøller i 1731?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Tusen takk til alle. Jeg har nå en peiling på hvem denne Anders Olsen var, og hvordan han kom i besittelse av jord i Røros prestegjeld som ble pantsatt av kongen for å skaffe penger. Det klarer seg lenge for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Rasmus Hansen (og Maren Bentsdatter ?) skal i tillegg til Birgitte, g. 1) sjøkaptein Trond Hansson Teiste til Lunde og Hananger (død på Lunde i 1660) og 2) Anders Olsen/Olufsen (død 1664) ha hatt datteren Anne, g.m. sogneprest i Grue, Solør, 1631-82, Lauritz Olufsen Grue (ca.1612-1690), som eide gården Oppset i Grue.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Å presentere Grue-presten Lars Olssøn bare som eier av gården Oppset i Grue er vel årets understatement, Per?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Karin Kringberg

Hei Per Nermo Hvor har du det fra at Birgitte Rasmusdatter var gift med Trond Hansson Teiste først?Mvh Anne Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til innlegg 13: RASMUS HANSEN dca. 1629 som handelsborger og rådmann i Oslo (Christiania) og stor jordegods- og skogeier bl.a. ved Haldenvassdraget, og hans kone MAREN BENTSDTR. hadde også en datter MAREN RASMUSDTR gift med CHRISTOPHER DIDRIKSEN TACK d. 1674 i Fredrikstad som en av Fredrikstads største handelsborgere og rådmann i byen.Christopher Tack hadde bl.a. en datter INGEBORG CHRISTOPHERSDTR TACK G.m. CHRISTOPHER HANSEN TANCHE (1641-1718). Prest i Land prstegjeld i Oppland.Deres datter var KAREN CHRISTOPHERSDTR TANCHE (1685-1758). gift med BERNT ANCHER (1680-1724) også prest i Land prestegjeld - og stor etterslekt.mvh Knut Inge Apesland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Vedr. døtrene til Rasmus Hansen har jeg sett antydet slektsnavnet 'Schøller' både for sistnevnte Maren (g. (von) Tach/Tack) og Birgitte (Gyldenaar ?) (g. Trond H. Teiste og Anders Ol(uf)sen). Kan det være noe i dette, mao. at enten Rasmus Hansen eller kona Maren Bentsdatter var av slekten 'Schøller' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Rasmus Hanssøn var en av Oslos betydeligste borgere allerede i 1590-årene, og drev det stort både i sagbruk og ved sin krambod. 1620 ble han lagmann på Opplandene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.