Gå til innhold
Arkivverket

[#40436] Karve, karvebåt, kavverbåt, garbe, karvas, Garbebryggen i Bergen.


Gjest Leif Kåre Solberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Karve, karvebåt, kavverbåt, garbe, karvas, garbebryggen i Bergen.Båtnavnet har gresk rot, til lat. carabus: kreps og (sydd) skinnbåt, lett skip, lånt til norrønt: karfi. Karven var et mindre vikingskip hvor bordgangene under vannlinjen var sydd, i stedet for klinket, til spantene. Både Gogstad- og Osebergskipet var karver.Fartøybetegnelsen, karve, dukker opp igjen i skifter i Ofoten og Nord-Salten på 1700-tallet. I skiftene var den verdsatt høyere enn fembøringen, men lavere enn tendringen (en liten jekt), og eierne av denne båten var som regel velhavende geistlige og gjestgivere med post/skyssplikter. M.a.o. tilhørte eierne de samme sosiale lag som ellers var eiere (skippere) av jektene. Ellers er fartøytypen udokumentert, og jeg kan ikke se at fartøytypen er nevnt i faglitteraturen om tradisjonsbåter . Man vet f.eks. ikke om det karven fra nyere tid var en speilbåt av jektetypen, eller spissgatret som fembøringen. NHL skriver bare at det trolig dreide seg om en mindre, åpen førselsskute av eldre type, og også at betegnelsen ikke kjennes fra 1800-tallet.Falk og Torp skriver under ”kravel”: ”Ordet er laant i oldn. karfi ”et slags fartøi”, hvoraf kvænsk karvas, lapp. garbe.” (Merk: konsonantsammenfall g/k og b/v på samisk og kvænsk) Det kan tyde på at betegnelsen, og båttypen, likevel kan ha vært i aktiv bruk i sjøsamiske og kvenske miljøer på 1800-tallet. I deler av sjøsamisk båtbyggertradisjon ble båtene sydd i stedet for klinket, men det er høyst usikkert om de samiske garbene, eventuelt også de norske karvene, ble sydd.Det er ikke kjent belegg for karven i senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, men i lensmann Jens Nielsen Nærrebø's dagbok 1677-1704 nevnes garbebryggen i Bergen to ganger: ”Anno 1702 den 19 Aug. Er Bergen ganske Af brende met garbebrygen oc til den Allminige inden forr Nye kiercken, gud trøste.” Det er mulig at garbebryggen var stedet hvor karvene, interessant nok med den samiske navneformen garbe, la til i tiden før jektefarten ble vanlig på fra 1500-tallet.Kan det bekreftes at garbebryggen i Bergen har navn etter den samiske navneformen ”garbe”?Finnes det andre kilder, f.eks. skifter, som nevner båttypen karve/garbe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Spennende!Jeg har en del kopier av skifter fra det sjösamiske kjerneomraadet i Nord-Troms (Lyngen, Kaafjord) fra 1700-tallet, og ved anledning skal jeg se om jeg finner denne baattypen nevnt. Det blir dessverre ikke med det förste, siden jeg har disse i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk, det vil være velkomment om du etter hvert får anledning til å gå gjennom disse skiftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

Angående Garbebryggen. Det dreier seg nok om Garpebryggen. Garp=tysker, altså rett og slett Tyskebryggen i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk for hjelpen til å avvise bergensporet som et blindspor. I ettertid synes det opplagt at jeg burde ha tolket den bergenske brygge som garpebryggen.Likevel gjenstår spørsmålene om karven / garben. Denne båttypen er, i likhet med mange andre sider ved kystkulturen, påfallende dårlig dokumentert for perioden 1300 til 1800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Flott Leif Kåre, men der er nok ikke jeg til noen hjelp, hvis jeg da ikke skulle komme over noe i bokhyllen etter mine forfedre.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fant dette i Svens Etymologisk Ordbok:'kravell i bygga på kravell, skeppsb., lägga bordläggningsplankorna kant i kant (i motsats till bygga på klink), t. ex. 1771, motsv. i da., Ity., ty., eng. o. fra., till fsv., ä. nsv. kravel, ett slags fartyg av lång o. smal form = da. k(a)ravel, från mlty. kravél, härvel (eng. carvel), från fra. caravelle = span. carabela (t. ex. Columbi fartyg), dimin. av carafra, motsv. mlat. carabus, ett slags båt, egentl. - lat. carabus, kräfta, från grek. kårabos, kräfta, ett slags lätt fartyg (av omstritt ursprung). Alltså: begagna samma byggnadssätt som på 'kravellerna' (liksom kräftans skal). Från mlat. carabus kommer även isl. karft, ett slags fartyg, varav fin. karvas.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg har boka SKEPPET av Björn Landström. Der står bl.a.: 'Osebergskeppet var emellertid inget krigsfartyg, utan snarast en lustjakt, och till sitt format en liten kustfarare av den typ som kallades KARV.'Nå må jeg henge på, at her om dagen hørte jeg at man nå antar at Osebergskipet likevel kan ha vært en skikkelig seiler - noe som for tiden testes ut.Landström skriver vider at Gokstadskeppet også var 'mera en kustfarare, en KARV'Nå kommer jeg på tynn is, men kanskje ble de samiske karbene/garvene sydd (kledd), for du finner bl.a. følgende ord på samisk: garvo=klesplagg, garvot=klær, gar´vudit=å kle på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Falk og Torp er nemnd i innlegg 1. I Norrøn ordbok står det under 'karfi': 'middels stort fartøy. Jfr. Se 93 f. og MM 1922, 52.''Se' = H. Falk, Altnordisches Seewesen, i Wörter und Sachen IV, Heidelberg 1912.'MM' = 'Maal og Minne', Kra. 1909 ff.Då har du litt fleire kjelder å leite etter og i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk for etymologiske bidrag. Det latinske (greske) carabus er lånt inn til norsk to ganger. Første gangs innlån til ”karfi” var senest i vikingtiden, kanskje allerede i merovingertid.Annen gang kom termen inn på 1500-tallet, som betegnelsen på en av de nye skipstyper som spredte seg til Nord-Europa fra Portugal og Spania. Der var kravelen, eller karavellen (italiensk dimunitiv-form: caravella) på 1400- og 1500-tallet et lite flermastet fraktefartøy med latinerrigg langt og steilt baugspryd. Columbus to minste skip på sin første reise, Niña og Pinta, var karaveller. Både den svenske og dansk-norske orlogsflåten brukte flermastete kraveler, bygget på spant, som forsyningsskip på 1500-tallet. Her fikk de også en viss spredning som handelsskip.Glattbygging av skip på spant krever en helt annen teknikk og stiller andre krav til skipsbyggingsteori enn klinkbygging, hvor spantene settes inn etter at skroget er bygget ferdig. ”Bygging på spant” som var den vanlige fagtemen til inn på 1800-tallet, var kjent i Norden fra 1300-tallet. Kravelbygging, etter kravelen, ble imidlertid en alternativ betegnelse fra 1500-tallet. Jeg antar at Svensk Etymologisk Ordbok har hentet sin forklaring: ”begagna samma byggnadssätt som på 'kravelerna' (liksom kräftans skal)” fra Falk og Torp hvor det heter: ”Navnet stammer derfra at de gamle kraveler var bygget paa denne maade (i lighed med krebsens skal)” Det er imidlertid en tvilsom påstand siden man omvendt betegner klinkbygde båter som ”skallbygde” fordi man først bygger det bærende skroget, skallet, før man setter inn spantene som avstivere. Ved kravelbygging konstrueres først stevner og spant til et skjelett som siden kles med hud, skipsplanker.I 1573 beordret Fredrik 2. den vallonsk/engelske skipsbyggermester Hugo Bedau i Moss om å oppsette et skip som skulle kunne benyttes ”i Bæltet og andetsteds til at overføre os højbårne fyrstinde, vor kære hustru, samt andre fremmede fyrster”. Skipet skulle være på ”på 30 eller 40 læster og ikke større, og vil vi det skal bære bygget med planker og kravelværk og bygget således, at det kan sejle på bedste måde bide vind og for en vind, at det ikke flyder for dybt og indrettes en kabusse, det smukkeste der kan gøres til os selv.” [url="http://arkeologi.blogspot.com/2004_10_16_arkeologi_archive.html>Lenke (Dette skipet kan, etter mitt skjønn, sees i tradisjonen etter Osebergskipet når det gjelder funksjon. Det skulle være et befordringsmiddel for rangpersoner. Samtidig skulle det på samme måte som kareten avspeile makten og være et symbol for denne. Fra ca. 1600 ble slike skip og båter kalt: spilljacht (holl.) og senere oversatt med ”lystbåt”, (første gang?) i Militært båtregister for Hordaland 1806. Når Landström o.a. betegner Osebergskipet som en lystjakt/lystbåt, treffer det på siden av hva vi i dag legger i betegnelsen: lystbåt. For ordens skyld: som skipstype var skipet fra 1573 selvsagt ingen karve, men en galei.) Selv om byggemetoden ”kravel” kan belegges i 1573, ser det ut til at termen, kravelbygging, ikke fikk fullt gjennomslag i Norge før i siste del av 1800-tallet.Når det gjelder de norske karvene fra 1700-tallet vil jeg tro at hverken navnet eller skipstypen har direkte forbindelse med kravelen, men må forstås i tradisjonen fra den norrøne karfi. Selv om det kan ha bestått en ubrutt tradisjon for navnebruken, kan likevel selve båttypen ha utviklet seg til å ha blitt noe helt annet enn den norrøne karfi, jfr. snekja/snekke. Det ene problemet er at selv om jeg mangler kildebelegg på karve m.v. mellom høymiddelalderen og skiftene på 1700-tallet, finnes antagelig slike kilder. Eksempelvis må Falk og Torp ha hatt kilder til termen karve. Likeledes må de ha hatt kildemessig grunnlag for påpekningen av de samiske, og kvenske formene: garbe og karvas, samt den russiske (pomor?)-formen: karbas. Kan disse kildene identifiseres?Det andre spørsmålet er hva slags båt kan karven ha utviklet seg til på 15-1700-tallet? Var det syteknikken som var det sentrale tradisjonselement? I så fall peker det mot samisk båtbyggingtradisjon og kanskje også østover mot videreutvikling av tradisjonen i Den Botniske Viken. I dette perspektivet virker en referanse som jeg har snublet over, interessant: ”Korhonen, Olavi: 1987. Öst-västliga kulturkontakter i belysning av en båtterm ( karv / karfi/ karbas etc.). I: Björklund, G. (et al., eds): Bottnisk Kontakt III: 11-21. Jakobstad.” Referansen er oppgitt i en leseverdig seminarrapport om eid og båtdrag i nordisk tradisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Bare litt til om Garper som jeg kom over i et søk i APB: Bryllupet mellom Erik Hansen og Brynhild Benkestokk i 1565: 'Ved det andet bordet Garper, ...'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.