Gå til innhold
Arkivverket

[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.


Gjest Torleif Odland
 Del

Recommended Posts

Gjest Torleif Odland

Kommer en tilbake i Sørlandsgenealogien rundt midten på 1500 tallet, finner en noen navn som er vanskelige å nøste videre på.Mitt håp med dette innlegget er i første rekke å få innspill og gode tips, slik jeg oppnåde i mitt innlegget om 'Uradelen i Sørlandsgenealogien'.Følgende navn er av interesse:ASLACH KNUDSON STOKKELAND og SALVE BERGULFSEN ODDE, var Ådne Våje(Voie) hans sønn? I (D.N.XIII.s.148) finner en fra Eftevåg i Randesund fra 1511 at SIMON SIGURDSEN kjøper 1/3 av INGVARD STIGANDSEN i Møvig. Både Simon og Ingvard kunne det vært artigt å få noen innspill på hvor de eventuellt kan komme fra.Torleif Odland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Slenger på noe mere ved, for å få opp en bedre ild. Om vi holder Aslach utenfor en stund, og tar Salve Bergulfson Odde, så kjenner vi hans foreldre tilBergulf Gunstensen Dolholt og Gunhild Salvesdatter Nersten, Gunhild er da en datter av Salve på Fjellestad. Men jeg sliter med å finne beviset fra Odde til Ådne Voie, er dette bare anntakelser, eller finnes der noe bevis? Holder vi oss til Dolholt, så nevnes det en Salve Gunnarson(DN VI nr.739) som Bergulf Dalhullt bygslet 16.8.1539 en av sine gårder ved navn Foss i Audnedalen til.Hvor plasserer en så denne Salve inn tro?Så var det denne Gunvor Ulfsdatter da som nevnes som et barnebarn til Salve fra Fjellestad,her kommer en jo ut mot Høvåg, og senere innover mot Randesund og Strømme.Så var det denne herren fra Stokkeland i Greipstad, Aslach Knudson nevnes, men her er også en Asbiørn Stokkeland nevnt.Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Matadoren (her: rik og innflytelsesrik mann) vil jeg fra svunnen tid mene må ha vært Aslach Knudson. Hvis du vender siktet mot bygdene nordetter, men syd for Aaseral finnes en gren som også passerer forbi Bjerland.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Nok engang må jeg få bemerke at Sørlandsgenealogi må bli feilaktig brukt om forhold på 1500-tallet. Det nåværende 'Sørlandet' er en konstruksjon av Vilhelm Krag fra omkring århundreskifte 1800/1900.Altså Vestlandsgenealogi nok en gang! Måtte denne tråden bli kortere og mer konsis enn den forrige. : )mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Sitter just selv og kikker på Aslak Knudsen Stokkeland etter jeg fikk 1. bind av Greipstad-boka hjem idag (2. bind kommer forhåpentlig snart!). Har også bestilt Søgne-bøkene til gjennomsyn igjen - det er lenge siden jeg kikket der og det ser ut til å være en nokså nær forbinnelse mellom Søgne, Greipstad, Øyslebø, Oddernes med Randesund og iallfall Hogganvik i Halse i Mandal når det gjelder Aslak Knudsen.Knut (Fjogstad) har i en annen debatt nr. 17694 bl.a. nevnt Aslaks barn: 'Jens, Kiddel, Aadne, Knud, Karen og Thodne (Thodne nevnt i tema nr.12111)'. I forhold til boka er det lagt til to barn, Thodne og Aadne, mens Øven ikke er nevnt av Knut, jf. Greipstad-boka, bd. 1, s. 429 hvor barna er nevnt på skiftet etter Aslak i 1611.Utover at tema nr. 12111 (nevnt ovenfor) har Thodne Aschildsdtr. g. m. Berrig Knudson Koland-Tversland (i Bjelland) som datter til Aslak og Anders i innlegg 5 nevner Gunhild Aslaksdtr. g. m. Jon Tangvall i Søgne som en (mulig?) annen datter, så nevner Øyslebø-boka, bd. 1, s. 119, at Aslak visstnok hadde en datter (ukjent navn) som var gift med Tarald (Gulaugsen) Hogganvik i Halse i Mandal. Foreløpig har jeg bare kikket litt fort på forbinnelsen til Tarald Hogganvik og det virker som en ganske fornuftig teori, jordegods mv. tatt i betraktning. Men jeg har enda ikke helt fått tak i hvor almindelig det var at ikke alle barna blir nevnt ved et skifte? Det kan vel fx skje hvis noen av barna er fra et tidligere ekteskap og Aslak Knudsen (i dette tilfellet) alt har skiftet med dette barnekullet, fx i forbinnelse med nytt ekteskap? Men vi vet vel ikke om Aslak var gift flere ganger, og når hverken Søgne-boka, Øyslebø-boka eller Bjelland-boka hiver seg ut i å si noe sikkert om ekstra døtre og Greipstad-boka ikke nevner at det kunne være barn utover de nevnte i skiftet, iallfall etter hva jeg har sett ennå, så må det vel antas at det nok ikke er funnet beviser på de mulige døtrenes eksistens hidtil, men at andre fakta omkring disse personene med større eller mindre sikkerhet kan peke på at det kunne være fornuftig å innkludere dem i barneflokken? Har noen informasjon å dele ang. disse tre mulige døtrene? (To av disse tre 'løse' barna er blandt mine aner, så jeg er veldig spent på om det kan komme ny informasjon på bordet!)Jf. Greipstad-boka nevnes Aslak som en av de første på Stokkeland i 1610. Dette er vel sa(u)gskatten (hvis deter den som også kalles pengeskatten?) som kan finnes i avskrift på http://www.disnorge.no/vestagder/kilder/1610.html Her står han som 'Leilendning Aslack Stockeland' på Stokkeland i Søgne. Men alt 1584 er det dokumentert at han solgte parter i gårdene Ålo, Dvalås og Trysnes i Søgne til slektningen sin Tore Aanenson Ålo. En Torger Aanensen i Ausviga solgte også parter i disse gårdene til Tore Aanensen Ålo og forfatteren til Greipstad-boka mener, at det antakelig dreier seg om en bror til Tore og i så fall enda en slektning til Aslak (eller hans kone, som er Greipstad-bokas gjett). Utover dette eide Aslak altså gods i Randesund, hvor hans ene sønn, Jens, kom (til Benestad). Barna 'Effuind' og Karen solgte deres odel og eiendom i Benestad og Sukkestøl pluss et skogstykke i Mollestad skog i Birkenes til Jens' barn i 1637. De fire barna til Jens hadde året før fått skjøte på deler av samme eiendommer av Knud Kiddelsen på Bjørnestøl (en gård i Øyslebø, hvor Aslaks sønn Kiddel (på Breland) er nevnt en kort tid, Øyslebø-boka, bd. 1, s. 276). Øyslebø nevner også lidt fler deler av Aslaks gods: Strangenes og Odderstøl. Siden Bjørnestøl og leieretten til Breland gikk over på barna til Hedduk Usland (i Øyslebø) spekulerer boka på om det er slektsforbinnelse mellom Hedduk og Aslak, men skriver at det også kan være snakk om salg. Aslak sies 'visstnok' å ha stått som eier av Bjørnestøl og ha hatt bruksretten til Breland d. 6.6.1586 (bd. 1, s. 218). I 1610 var utover Kiddel Breland også en Aanen Breland nevnt. Aanen Breland og sønn til Hedduk Usland, Tore Hedduksen Bjørnestøl, er antatt å ha en form for familierelasjon (muligvis svigerfar/svigersønn, foreslår Øyslebø-boka), for Tore overtok begge steder etter Hedduk.Mht. Aslaks kone, så sier Greipstad-boka at hun skulle være i slekt med Ole Jonsen Nodeland i 2. ledd og med Gunder Gjervoldstad i tredje ledd. Og så holder boka altså en knapp på at Tore Aanensen Ålo og hans mulige bror Torger Aanensen Ausviga var en slektning av henne og ikke av Aslak.Mvh. Gine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Beklager så mye, Anders, Gunhild nevnt i innlegg 5 er jo ikke en Aslaksdatter, men en Asbjørnsdatter!Jeg er ellers litt i tvil om hvilken Asbjørn Stokkeland du mener, siden det ikke som jeg kan se i Greipstad-boka er nevnt noen Asbjørn før inn på 1600-tallet - den ene, Asbjørn Jonsen Stokkeland, er sønn av Gunhild Asbjørnsdatter og Osmund Jonsen Tangvall og den andre, Asbjørn Gundersen Stokkeland er omtrent samtidig og er derfor for ung til å være far til Gunhild. Se evt. http://www.songdalen.com/slektshistorie/85.htm hvor begge Asbjørn'er omtales og Gunhild nevnes som Gunhild Asbjørnsdtr. Gjervollstad (ikke angitt kilder).Mvh. Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Til Are i nr. 04:Takker for belæringen rettet til temastifteren.I den forbindelse vil jo 'Agdesiden' kunne være en partiell del av Vestlandsgenealogien.Denne tråd antaes å bli enda verre enn de andre - men håper selvsagt på et annet forløp og endelikt.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hvorfor er Sørlandsgenealogi feil? Og hva er det med Vestlandsgenealogi, er det også feil ? Er landet delt inn i genealogiske områder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Så lenge Agdesiden hørte til Vestlandet på 1500-tallet, altså 300-400 år før ordet/termen/begrepet 'Sørlandet' ble innført, vil det være svært misvisende å snakke om Sørlandsgenealogi. Agdesiden hørte også til det Nordenfjeldske i motsetning til Bratsberg som hørte til det Søndenfjeldske. Om jeg ikke husker helt feil hørte Agder til Gulating.Dette er ingen stor sak, men av hensyn til det generelle presisjonsnivået, passer jeg på å minne om dette også denne gang.Men som Knut sier, Agdesiden vil være vel så dekkende. Agdesidens genealogi er vel foreslått tidligere.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Are har selvsagt rett, i og med at begrepet Sørlandet ikke oppsto før i 1902. På den annen side er det vel ingen grunn til å være for pirkete her, siden Torleifs begrepsforslag vel først og fremst er et forsøk på å finne et praktisk 'redskap'. Det hadde nok vært mer i samsvar med historien å bytte Sørlandet ut med Agder, men heller ikke det vil være helt dekkende, for etter hvert som man graver i materien, dukker jo både Vestlandet og Østlandet opp.For øvrig: Skal man være språklig pirkete, heter det forresten ikke Sørlandsgenealogi, men sørlandsgenealogi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Takker for irettesettelsen, selv en gammel vestlending kan gå feil Are.(meg selv)Nå er jeg ikke så opptatt av hva det heter den ene eller andre veien, det jeg er ute etter, er som Oddbjørn skriver å nøste opp i noe av denne materien.Det hersker ingen tvil om, dess lenger mann roter i disse slekter, dess mere ser en de nære slektsbånd på en eller annen måte. Men tenk om en kunne få et system i dette, enten det er den ene eller andre genealogien.Endel utgitte publikasjoner gir noe brukbart stoff, men mye er bygget på anntakelser.Takk Gine for din fylldige komentar fra Greipstad, jeg kjente til Knudson navnet fra Bjerland og Tversland, spørsmålet er jo om det kansje i slektskap er knyttbart til den samme Aslach? Det er lov å tenke? Men så er det denne Salve Gunnarson, gode råd mottas med takk.Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Agdesiden var en del av det sønnafjellske Norge fra senest 900-tallet til begrepet ''sønnafjellske'' gikk ut av normal bruk og navnet Sørlandet ble oppfunnet. Grensen mellom det sønnafjellske og det nordafjellske gikk ved Lista. En del av Agder hørte dermed til det nordafjellske, men hoveddelen til det sønnafjellske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Salve Gunnarsson er Salve Gunnarsson Spilling n. DN: VI, nr. 739, 753, 786, XXI, nr. 985, XIII 709 og VIII 812, gm Åse Toresdotter Foss.Han er alminnelig antatt å være sønn av Gunnar Tjodgeirsson Ormnes (Årnes) i Lyngdal og hun datter av Tore Hugesson Skak (Ytre Eigeland)gm Sigrid Reiersdotter Foss.Salve skulle være vel plassert, så i tillegg til å bygsle en part i Foss, disponerer han også konas odel der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Agdesiden er vel nærmest definert i et brev om kirkeskatten (finner ikke referansen i farten (DN)) hvor det ligger mellom Gjernestangen og Rygjabitt (dvs Åna Sira)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Takk Kristian,han kommer alså fra den vestre del av Agder. Jeg kikket på Spilling men navnet Gunnar gikk meg hus forbi. Her er endel gode forbindelser imellom øst og vest i Agder.Men kan denne Salve hatt noen familietilknyttning til Dalholt tro?Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Til Kristian (innlegg 16): Noe av problemet med å definere 'Agdesiden' endelig som geografisk begrep, blir illustrert ved din plassering av Rygjarbit. 'Grunnkilden' til hypotesen Rygjarbit = Åna Sira er vel Peder Claussøn Friis. Dette har vært anfektet av mange senere historikere. En artikkel som både oppsummerer denne debatten, og som også ellers er faglig velfundert, er 'Rygjarbit. Et historisk grenseproblem fra middelalderen' av styrer ved Aust-Agder-Arkivet, Kjell-Olav Masdalen (Aust-Agder-Arv 1998, s. 77-100). Hans konklusjon er at Rygjarbit ikke lå ved 'Agdesiden's vestligste grense, men ved den østligste - m.a.o.: Rygjarbit = Gjernestangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Torleif 17.Gunstein Sveinsson Dolholt som bygsler bort en del av Foss antar jeg har et slektskapsforhold til iallefall Åse Toresdotter.Hvorledes dette slektskapsforholdet er kan jeg ikke si noe om nå, det finnes mye i skjæringspunktet mellom Foss og Haddeland, Haddeland-Møll mm.Om han i tillegg har et slektskapsforhold til Gunnar Salvesson Spilling er ikke helt utenkelig, men det finnes ikke annet som kan antyde det enn enn bygslingen så langt jeg ser nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til innlegg 2: Jeg hater å være en pirkete kverulant - men det er vel ingenting som kan bevise at 'Den ukjente Salve med odel i Fjellestad' i Øvrebø faktisk bodde på Fjellestad. Selv om han hadde odel der, er det vel mye trolig han bodde et annet sted.Hans tre (kjente) døtre og en evt svigersønn eller 4. datter bodde i kyststroka Høvåg - Øyestad i Aust-Agder. Det er vel mye som kan peke på at Salve med odel i Fjellestad selv bodde i dette kystområdet.mvh Knut Inge A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Knut Inge - du er ikke pirkete, fordi du har rett.Salve har aldri vært nevnt på Fjellestad, men med odel der,Nå vil jeg i likhet med Per R. B. C. orientere denne Salve mot Salve Salve Haanes n. på 1370-tallet. Den historien er imidlertid vidtfamnende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleif Odland

Ja den som visste hvem Salve hadde odel etter da? Jeg har bevist ikke nevnt hverken Strømme eller Hånes,men som Kristian bemerker, vi vet om en Salve på Haanes.Og skulle da denne Salve, som hadde odel på Fiellestad,kansje være av Haanes/Strømme slekt, da ville vi vite mangt og mye mere.Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Muligheten for 'kikkertsyn' over kortere eller lengre tid - såfremt man bare øyner denne gården. Det er flere enn denne må vite. Salve dernede og Saavi her oppe ved å vandre nedetter dalførene. Et strategisk hvilested når kysten sees i det fjerne for nedenfornevnte møtested.Tvers over dalførene, i samme område, var senere stormennene fra Kleveland nettopp i strid grunnet en odel. Ser man de få muligheter i hva den egentlige årsak må ha vært - en kvinnes odel.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.