[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.

[Gjest Helge Berntsen]

Uansett velmente advarseler og forskjellige meninger om Valands omfattende arbeider, vil jeg håpe alle er enige om at det ville være av stor interesse å få nærmere fastslått hvordan mannsnavnet Gram kom til Agdesiden, og om det er etterkommere fra Ro som havnet på Tromøy og i Dypvåg. Som Arvid nevner så er det mange på Sørlandet som han sine røtter fra en Gram-skikkelse, og så langt har det tydeligvis ikke skjedd stort siden Valands artikkel i 1957. Noen med gode kontakter i det danske miljøet kanskje ?

[Gjest Helge Berntsen]

Undrer på om denne karen kunne ha hatt en sønn kalt Mads..:Nils Klausson fikk (høsten 1532?) lagmannsbrev på Lister og Midtsysla (NRR I s. 39, uten sted og dato). Datoen må være omtrent på slutten av året 1532, da han overtok lagmannsembetet etter den myrdede Bent Hemmingsson. niels klaus, lagmad y Stawonghr, dømte i 1536 i anledning en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Niels Klaussen, lagmann i Stavanger, fastsatte 22/5-1538, sammen med væpneren Stig Skafsten og 10 lagrettemenn(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Nilss Klawsson, laghman i Staffangher, tilkjente 8/3-1544 Salve Gunnarsson retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart han fikk i Foss i Sør-Audnedal med sin kone Åse Toresdotter (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal).

[Gjest Arvid Andersen]

Jeg vil ikke gjerne at det skal oppfattes som at jeg ikke setter pris på Petrus Valands arbeider, tverrt imot, jeg ser ham som meget viktig for slektsforskningen i Sør. Han var nok kvikk til å kaste fram hypoteser men han hadde en egenskap som jeg tror nålevende 'genealoger' sakner, han kunne medgi feil og forsøkte ofte rette til dem. Kanskje noen med god oversikt skulle forsøke sammenstille hans arbeid og legge ut på nettet? Da kanskje også det som gennom senere forskning har vist seg være feil kan korrigeres.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge (376)Det jeg altså ville advare mot, var å anta at det skulle være noen forbindelse mellom mannsnavnet Gram og slektsnavnet Gram.A(lv) Ager-Hansen skrev for øvrig en artikkel i bladet 'Ætt og Heim' 1959 med tittelen 'Mannsnavnet Gram og Gramstad i Høyland'. Jeg har ikke lest den artikkelen - men nevner likevel referansen for å minne om at det finnes menn som har hett Gram andre steder her i landet enn på Tromøya.

[Gjest Helge Berntsen]

Point taken, Oddbjørn - men det krydde nok ikke av dem på 1500-tallet. Det jeg undrer meg over er hvorfor en foged Mads Nilsen kaller seg Gram, noe som vel knapt kan forklares med at han eventuelt kan ha giftet seg med en datter av en annen Mads Nilsen Gram, som ellers er en velkjent forfader for Gram-slekten i Norge. Hvis foged Mads i tillegg var nært tilknyttet lensherre Otto Stigsson er det desto mer interessant.

[Gjest Arvid Andersen]

Den artikkelen som Oddbjørn referer til er antgelig den samme som A Agger Hansen hadde i ÅAH i 1958 som handler om Gram som fornavn. Den som er iteressert i spørsmålet bør skaffe artiklen, evt kan den skannes og mailes. Jeg tror ikke det fanns noen forbindelse mellom de norske Gramslektene og 'vår' Madz Nielsøn Gram og skulle gjerne sett en riktig gjennomgang av kildene. Eventuellt finns disse i Danmark.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Arvid, om du har den nevnte artikkelen, så er jeg takknemlig om du kan maile den til: helge.viking@hotmail.com.Ellers er vi nok ganske enige om arbeidet til Valand, og i hans stilling som arkivar hadde han jo tilgang til mer bakgrunnsmateriale enn de fleste, og dermed også bedre utgangspunkt enn de fleste av oss.

[Gjest Jan H. Trelsgård]

Til 382) Petrus Valand var ansatt ved jernbanen i Egersund frem til han gikk av med pensjon i oktober 1966. Mye kan sies om hans arbeid men det viser seg dessverre alt for ofte at hans antakelser og teorier ikke stemmer.Jeg har nå fått opplysninger om opphavet til teorien om at Birgitte Rasmusdatter Abelsnes var gift med Bent Jensen Stausland. Det er en artikkel av Petrus Valand i Agder Historielags Årsskrift nr. 47 (1969) s. 108-114 'Aga Byre ætlinger i Halse for 300 år siden'. På s. 111-112 skriver han:'Etter Agder Hist. Årsskrift nr. 44 art. om lensm. Nils Torkellson Sunde ved Per Seland, må Peder Nilsson Abelsnes ha vært sønn til lensmannen i hans første ekteskap med en datter til Peder Jensson Skoland. Peder Abelsnes er nevnt 1622 og var gift med (enken) Birgitte Rasmusdatter fra Abelsnes. Jeg mener at hun var enke etter Bent Jensson Stausland i Søgne, enke i 1610. Hennes sønn: Jens Bentson Foss i Tveit satt i 1624 uskiftet med bl.a. Briseid i Lista len (Herad), 3 huder. I 1646 åtte hans bror, Stig Bentson Usland i Øyslebø, gift med enken etter Knud Usland, nevnt 1610, Gunvor Gundersd. fra Gangså, og Stig Bentson nevnt på Usland i 1613, åtte som nevnt i 1646 1 1/2 hud 1 gsk i Briseid. Sønnen Bent Stigson Usland åtte 1 hud i Briseid samme år og Bård Dal i Søgne åtte 1 gjetsk. i Briseid og må da vel ha [s. 112] vært gift med en søster til Stig Bentson Usland eller med hans datter. Det utgjør akurat 3 huder i Briseid. I 1661 er det salig Bergitte Abelsnes sine arvinger som eier de 3 huder i Briseid, som da må ha vært mor til Stig Bentson og hans søsken, for det viser seg at den rike Peder Nilsson Abelsnes i 1648 ikke hadde odel i Briseid, som hans stebarn altså har eidd.'Basert på opplysningene i innlegg 343 kan denne konklusjonen ikke stemme. Peder Nilsens enke som døde omkring 1660 kan ikke ha vært mor til Bentssønnene fra Stausland. Ifølge odelsmanntallene i lensregnskapene for Lister ser det riktignok ikke ut til at Peder Nilsen Abelsnes noen gang eide jordegods i Briseid. Han betaler skatt av jordegods frem til regnskapsåret 1656/57 uten at noe jordegods i Briseid er nevnt. I regnskapsåret 1657/58 nevnes hans enke 'Birgette Abelnes' som eier av hans jordegods og det året nevnes i tillegg 3 huder i Briseid i Herad samt 4 huder i Tonstad i Tonstad sogn. Det gjenstår imidlertid å finne ut hvordan Birgitte Abelsnes overtok jordegodset i Briseid. Det er mulig at jordeboken i 1661 gir utfyllende opplysninger om dette så det får jeg sjekke ved neste anledning.

[Gjest Helge Berntsen]

Beklager sammenblandingen med Aalholm (382).

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 336-344 - siden Fjære er et sentralt punkt i denne tråden, ville det være fint om noen hadde noe å tilføre vedrørende eiere av gården Schotten/Skotta, og om det eventuelt er noen røtter til Rasmus-navnet blant disse ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har ikke de store opplysningene:1610: Oluff Scott 1 dr i skatt som Krone og Leilendingsbomde1624210: Knud Enndresenn stoere Grebstad eiger till oedell i SKotten 4 1/2 ksk.220: Knud Rasmusenn Eskethuedt, Olluff Berulsenn Schottenn, och deris med eigrre, eiger till oedell i Eschethuedtt 3 hI Schotten 1 1/2 hI Rinnsfield i Diubuog sogenn 1 1/2 h.221 Olluff Berulsenn Schotten eiger paa sinn quinnes wegnne 2 ksk 1 s. (Sic!)[Min merknad]485: Knud Nielsenn Torscheberg, eiger, hanns quinnde till oedell i forne. Torscheberg 4 1/2 ksk.Panndtet i Torscheberg 1 1/2 kskHanns quinndes oedell i Schotten 1 1/2 gskPanntet i Rinsfielld 1 1/2 gsk.Via Reinsfjell får man så forbindelse til Barbo, Eidsbo og Hoffsdal i HoltGrevstad i 1610:Arne store Grebstadt 1 dr -Aβbiørn Grebstad 1/2 dr. -Gullo Nere Grebstadt 1 dr -Hoffuord Meebø 2 huder Grebstad (Fjære) av 2 hudeHoffuord Meebø 2 huder Grebstad (Fjære) av 2 huderTorskeberg:1610 Sønderløff Sougen Alff Thorschebierg 1/2 dr. - Hussmend1610 Sønderløff Sougen Jon Thorschebierg ij dr. thend 1/4 partt Odels och Jordeigne Bønnder1610 Sønderløff Sougen Jon Thorschebierg 1/2 hud Thorschebierg j Hud Eier1610 Sønderløff Sougen Knud Thorschebierg 1/2 dr. - Drenge for fuld løn1591 167 Gerestad, 22. mai Oudin Torskebec Fullmakter til Kristian IV's hylling 1591 - Forsegler og lagrettemannEsketvedt 1610:1610 Fierde Sougen Peder Eschethuedt 1/2 dr.1610 Fierde Sougen Raβmus Eschethuedt 1/2 dr.1610 Fierde Sougen Tharrald Eskethuedt 1 dr Ved hjelp av 1647 manntallet, Folketell. 1663-66 og lokalkunskap skulle det være mulig å nøste litt opp i dette.Jeg vil ikke se bort fra at endelig bekreftelser kan finnes i skifter og pantebøker som kan bekrefte linjer.

[Gjest Helge Berntsen]

Tusen takk, Kristian. Forbindelsen mellom Skotten, Esketvei og Reinsfjeld er jo ikke ukjent, men likevel verdt å grave videre i. Det synes vel som Skotten var krongods i 1610, mens Esketveit-folket eier 1,5 hud i 1624. Torje Ellingsen Esketveit var far til de nevnte Rasmus, Tarald og Torje Torjesen, mens datteren Gunhild var gift med Halvor Stiansen Løddesøl. Jeg tar med et par notater:'Ved en dom 24/4-1553 fikk Torje Ellingsen tilkjent retten til Reinsfjeld (g.nr. 24 i Dypvåg), idet hans motpart Halvor Lødddesøl ikke møtte. Halvor er trolig identisk med Torjes svigersønn, Halvor Stiansen. Denne dommen ble senere bestridt i Skien herredsrett i 1619, hvor etterkommere av Torjes barn, Gunhild og Tarald, sto mot hverandre'.'Oluff Berulsen er oppført på Skotta også i 1645, 'med hans quinde'. I 1647 eier Oluff 3 gsk i Skotta, sammen med sin søster! I tillegg leier han 1,5 gsk av sin brorsønn, Tarald Torjussen Rugsland'.Denne søsteren er ellers ukjent for meg, men kan hende det er hun som er gift med Knud Endresson Grevstad ?

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg må legge til at det var Oluffs sønn Rasmus Olsen som skulle bli den som bosatte seg på Reinsfjeld, og som giftet seg med den foreløpig ukjente Bentsdatter. Notat:'Rasmus er nevnt som leilending på Reinsfjeld (g.nr. 24 i Dypvåg) fra 1620-21. Han eide 3 gsk i Reinsfjeld i 1644, tilsvarende 1/4-del av gården, og samtidig 3 gsk i Skotta (Schotten) i Fjære, som han leide ut til Rasmus Skotta. I kopf-skattemanntallet for 1645 er Rasmus og hans 'Quinde' de eneste som er oppført på Reinsfjeld. I 1661 eide han 1 gsk i Skotta, sammen med sin søster, og han har i tillegg 1,5 gsk i pantegods. Samme år står han som eier og bruker av 3 gsk i Reinsfjeld. Rasmus var lagrettemann 23/4-1653'.

[Gjest Torleif Odland]

Det har vært tatt opp mange gode navn under dette temaet, om personer i Sørlandsgenealogien, og takk for det. jeg ønsker å slenge ut et annet navn. Navnet Nai, forbinder vell alle til Fuskeland, og Nai Gundersen som ble gift med Gunnlaug Ommundsdatter Ellesi, har pirret meg endel. Gunder Bårdsen på Sodeland, trolig fødd omkring 1560, hadde to ekteskap i sitt liv. det første med Valborg Andersdatter Ø. Møll, trolig er sønnen Bård Gundersen fra dette ekteskapet. Så har vell Gunder blitt enkemann, og gifter seg igjen, denne gangen med ei Aase Naisdatter fra Sandnes, Paret får en sønn som døpes Nai(Gundersen) Nå er det vell omtrent eller circa et fødselsår på den Nai, som ble gift med Gunnlau til 1590. Denne Nai Gundersen må nødvendigvis være noen år yngre, siden hans trolige halvbror nevnes fødd ca. 1595. (årstall tar jeg med en klype salt) Om en roter noe utover i denne slekten, oppdager at Nils Taraldsen fødd 1677 g.m. Ingerid Jørgensdatter V. Berge er oldebarn av den ekte Nai. Ingerid Jørgensdatter, er oldebarn av Bård Gundersen,en trolig halvbror til den tvilsomme Nai.jeg er kjent med at denne herren har vært studert tidligere, men det er jo lov å kaste frem tanker om tvil og tro. Finnes det noen nye synspunkter på dette folkens?Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har laget en anetavle for en tenkt unge til de to.Det er slik det foreligger i diverse bygdebøker. Jeg har ikke sett så mye på det, men det virker som om linjene går klar av hverandre til tross for inngifter.

[Gjest Torleif Odland]

Ja jeg kjenner dette Kristian, men så er det denne Gunder Bårdsen på Fuskeland, far til Bård Gundersen, tolker en Holum boken, så er vell trolig Bård fra Gunder sitt første ekteskap med Valborg Andersdatter Ø. Møll, så kommer Åse Naisdatter fra Sandnes, og hun er nok mor til denne Nai Gundersen. Egentlig Kristian, om dette er to forskjellige herrer, da må jo dette berømmelige navnet Nai, finnes tidligere, Åse er jo en Naisdatter. Jeg har egentlig ikke vært klar over dette, før jeg leste i Holumboken tidligere.Egentlig på jakt etter den Nai som var innom Ellesi. Også finnes der en til.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Slettan er vel tvert i mot ytterst i tvil om det er noe slektsforhold mellom Nai Gundersson Ellesi/Fuskeland og Gunder Baardsson (f. ca 1560) Sodeland. (S. 358 i BB)Sønner til Nai finner vi her: (Nansen) LenkeDe er født ca 1615-20.Jeg skal ikke si noe sikkert, men hvor stammer Bent-navnet fra?Det finnes også en Nai(d) på Østre Eid i Søgne. Sansynligvis sønn av Eivind Olsen Langeland i Holum, s. 331 i BB.Selv om Bent Naisson skal være en av mine forfedre har jeg ikke fått sjekket noe nærmere om ham.

[Gjest Torleif Odland]

Ja jeg kom tilfeldigvis å se denne herren i Søgne nevnt Kristian, men dersom han også har sitt opphav fra Holum. Da er nok ikke dette Nais navnet kansje så unikt?Mvh. Torleif