Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Terje Jonassen

[#40523] Siste avrettingar i Noreg i fredstid

Recommended Posts

Gjest Terje Jonassen

Digitalarkivet dokumenterer i ein interessant artikkel (digitalarkivet.uib.no/wallin.htm) historia kring Jacob Wallin som vart den 3. siste som vart avretta i Noreg i fredstid. Den nest siste som vart avretta var Sofie Johannesdtr. Heffermehl (18. februar 1876), medan den siste avrettinga i Noreg er vel kjend for mange: Det var Kristoffer Nilsen Grindalen ('Svartbækken' - avretta 25. februar 1876). Er det nokon som veit kven som vart den 4. og 5. siste som vart avretta her i landet som følgje av sivile brotsverk? I så fall skulle eg gjerne ha tips om kor eg kan finne dokumentasjon om deira bakgrunn, evt. livsløp og genealogi. Takknemleg for svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Sikkert ikke dette du sikter til, men det ble henrettet nær 40 personer i Norge etter krigen. Siste henrettelse i fredstid var 28.aug.1948. Navnene er forståelig nok ulovlig å legge ut i dette forumet.En diskusjon om hvorvidt noen av disse ble henrettet som følge av sivile brotsverk, blir en annen skål. Den bør i hvert fall ikke føres i dette forumet. Nok om det. Tilbake til det opprinnelige spørsmålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Jonassen

Det er sikkert ikkje naudsynt å koma med denne definisjonen, men det er sjølvsagt snakk om avrettingar som er blitt gjort før sivil dødsstraff blei avskaffet ved den nye straffelova av 1902. Men presiseringa til Ellefsen er heilt på sin plass: Dei avrettingane han nemner skjedde i fredstid - men som ei følgje av 2. verdskrigen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

'Millitær' dødstraff ble avskaffet i 1979, les mer her: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Det har vært oppe her tidligere, men jeg finner ikke igjen tråden. De tre henrettelsene i 1876 var temmelig enestående, det hadde gått en årrekke før 1876 uten henrettelser i Norge (over ti år). Hvis jeg husker rett fra den tråden, fant den siste henrettelsen før 1876 sted i Lofoten eller Vesterålen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Ja, jeg tror jeg har sett tidligere at henrettelsen i Kabelvåg 30. oktober 1862 var den siste i Norge før de tre henrettelsene i 1876. Men dette er kun etter hukommelsen! Da de tre henrettelsene i 1876 skulle gjennomføres med øks i 1876, hadde man ikke lenger noen opplært/trent skarpretter. De ble visstnok foretatt av en obduksjonsassistent fra Rikshospitalet som meldte seg frivillig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Svensken Olaus Andersen ble henrettet i Skedsmo 17. juli 1868. Han hadde fått nattelosji hos en enke og benyttet anledningen til å slå henne i hjel for deretter å stikke av med en flaske brennevin, et par støvler og 48 skilling. Olaus hadde for øvrig et langt kriminelt rulleblad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Ludvigsen

Finnes det noen flere opplysninger om denne Olaus. Når han var født? Mvh Hanne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Jonassen

Takk for interessante innlegg så langt. Når det gjeld Olaus Andersson eller Andersen fann eg denne linken: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håkon Brun

Det fant sted en henrettelse i Kabelvåg i 1862. Etter den informasjon jeg har, var det den siste henrettelsen i Nord-Norge, men her må jeg ta et lite forbehold. Det var 'riksbøddelen' Samson Isberg som stod for henrettelsen. Denne henrettelsen har jeg all informasjon om. Lenke Med vennlig hilsen Håkon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Grønvold

Hei. Legger med en link til en dobbelhenrettelse på Etterstad i 1864 Lenke Mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Isak Granli

Jeg vet om mange finner som henrettet folk her oppi Finnskauen(uoffisielt). De var gærne! Men selv er jeg etterkommer av dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Olaus Andersson var den 4. siste i Norge. Han var dessuten dødsdømt også en gang tidligere, for mordbrann i Sverige, men ble benådet den gangen.Den 5. siste var Knud Simonsen, en danske, som sammen med den 6., Friderich Wilhelm Priess (en tysker) hadde begått et drap utenfor Hovedøya i Oslo. Den 7.siste var hustrumorderen Ole Stokkestadeie fra Gudbrandsdalen, og den 8. Per Marken fra Rendalen (myrdet sin mor med gift).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A. Herblay

I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868?Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A. Herblay

I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868?Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Siste avretting i Norge i fredstid må ha vært høsten 1945. For da var det fredstid (?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

Jeg syns det blir dumt å skille mellom avrettinger i freds- og krigstid. Selv om avrettelsen skjedde i fredstid, var den en følge av landssvik under krigen, altså en 'millitær' henrettelse. De i 1876 sivile henrettelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

... var sivile henrettelser skal det være.Mhv. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Tore H skriver at 1945 var siste året for henrettelser. Iflg en nettside, så ble 25 nordmenn henrettet som følge av Rettsoppgjøret. Dermed ble det massehenrettelse høsten 1945.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest A. Herblay

Som nemt i innlegg 2 fann den siste avrettinga etter mil. strafferett stad 28.aug.1948.Temaet her er avrettingar etter siv. strafferett. Eg gjenntek derfor:I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868? Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Erik Berg-Hansen

norgeslexi.co./krigslex: 30 nordmenn ble dømt til døden (25 dødsdommer fullbyrdet) mot 15 tyskere (12 fullbyrdet). De siste 2 nordmenn og den siste tysker ble skutt høsten 1948

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Erik Berg-Hansen

Naturligvis: norgeslexi.com/krigslex

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Hvor på lista kommer henrettingene etter det såkalte Kautokeino-opprøret? Drapet på lensmannen og kjøpmannen skjedde i 1852, men det gikk vel noen år før Mons Somby og Aslak Hætta blei henretta, antar jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det var helt feil av meg å skrive at de siste henrettelser i Norge skjedde 1945, siden det riktige året er 1948. Jeg synes det er litt merkelig å utelukke henrettelser fordi de fant sted etter den militære strafferett. Denne debattrådens overskrift nevner ikke at det kun er ment avretting etter den sivile strafferett. Det e rogså underlig at avrettinger skal utelukkes fra en liste, fordi de avrettede hadde begått landssvik eller, som de henrettede tyskerne, brudd på krigens folkerett).Derimot kan en begrunne at det fortsatt var krig høsten 1945, og 1948 (Norge slutten først fred med Forbundsrepublikken 1952), og at de henrettelsene som fant sted disse årene ikke skal telle med fordi de ikke skjedde i fredsid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.