[#40523] Siste avrettingar i Noreg i fredstid

[Gjest Terje Jonassen]

Digitalarkivet dokumenterer i ein interessant artikkel (digitalarkivet.uib.no/wallin.htm) historia kring Jacob Wallin som vart den 3. siste som vart avretta i Noreg i fredstid. Den nest siste som vart avretta var Sofie Johannesdtr. Heffermehl (18. februar 1876), medan den siste avrettinga i Noreg er vel kjend for mange: Det var Kristoffer Nilsen Grindalen ('Svartbækken' - avretta 25. februar 1876). Er det nokon som veit kven som vart den 4. og 5. siste som vart avretta her i landet som følgje av sivile brotsverk? I så fall skulle eg gjerne ha tips om kor eg kan finne dokumentasjon om deira bakgrunn, evt. livsløp og genealogi. Takknemleg for svar.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Sikkert ikke dette du sikter til, men det ble henrettet nær 40 personer i Norge etter krigen. Siste henrettelse i fredstid var 28.aug.1948. Navnene er forståelig nok ulovlig å legge ut i dette forumet.En diskusjon om hvorvidt noen av disse ble henrettet som følge av sivile brotsverk, blir en annen skål. Den bør i hvert fall ikke føres i dette forumet. Nok om det. Tilbake til det opprinnelige spørsmålet.

[Gjest Terje Jonassen]

Det er sikkert ikkje naudsynt å koma med denne definisjonen, men det er sjølvsagt snakk om avrettingar som er blitt gjort før sivil dødsstraff blei avskaffet ved den nye straffelova av 1902. Men presiseringa til Ellefsen er heilt på sin plass: Dei avrettingane han nemner skjedde i fredstid - men som ei følgje av 2. verdskrigen.

[Gjest Espen Grønna Brataker]

'Millitær' dødstraff ble avskaffet i 1979, les mer her: Lenke

[Gjest Per B. Lilje]

Det har vært oppe her tidligere, men jeg finner ikke igjen tråden. De tre henrettelsene i 1876 var temmelig enestående, det hadde gått en årrekke før 1876 uten henrettelser i Norge (over ti år). Hvis jeg husker rett fra den tråden, fant den siste henrettelsen før 1876 sted i Lofoten eller Vesterålen.

[Gjest Berit Knudsen]

Kan dette være til noe hjelp [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=40521&sok=avretting&startnr=&antall=&spraak=&nr=2&antinnlegg=2#anker>Lenke

[Gjest Per B. Lilje]

Ja, jeg tror jeg har sett tidligere at henrettelsen i Kabelvåg 30. oktober 1862 var den siste i Norge før de tre henrettelsene i 1876. Men dette er kun etter hukommelsen! Da de tre henrettelsene i 1876 skulle gjennomføres med øks i 1876, hadde man ikke lenger noen opplært/trent skarpretter. De ble visstnok foretatt av en obduksjonsassistent fra Rikshospitalet som meldte seg frivillig.

[Gjest Knut Bryn]

Svensken Olaus Andersen ble henrettet i Skedsmo 17. juli 1868. Han hadde fått nattelosji hos en enke og benyttet anledningen til å slå henne i hjel for deretter å stikke av med en flaske brennevin, et par støvler og 48 skilling. Olaus hadde for øvrig et langt kriminelt rulleblad.

[Gjest Hanne Ludvigsen]

Finnes det noen flere opplysninger om denne Olaus. Når han var født? Mvh Hanne

[Gjest Terje Jonassen]

Takk for interessante innlegg så langt. Når det gjeld Olaus Andersson eller Andersen fann eg denne linken: Lenke

[Gjest Håkon Brun]

Det fant sted en henrettelse i Kabelvåg i 1862. Etter den informasjon jeg har, var det den siste henrettelsen i Nord-Norge, men her må jeg ta et lite forbehold. Det var 'riksbøddelen' Samson Isberg som stod for henrettelsen. Denne henrettelsen har jeg all informasjon om. Lenke Med vennlig hilsen Håkon.

[Gjest Bjørn Grønvold]

Hei. Legger med en link til en dobbelhenrettelse på Etterstad i 1864 Lenke Mvh Bjørn

[Gjest Isak Granli]

Jeg vet om mange finner som henrettet folk her oppi Finnskauen(uoffisielt). De var gærne! Men selv er jeg etterkommer av dem.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Olaus Andersson var den 4. siste i Norge. Han var dessuten dødsdømt også en gang tidligere, for mordbrann i Sverige, men ble benådet den gangen.Den 5. siste var Knud Simonsen, en danske, som sammen med den 6., Friderich Wilhelm Priess (en tysker) hadde begått et drap utenfor Hovedøya i Oslo. Den 7.siste var hustrumorderen Ole Stokkestadeie fra Gudbrandsdalen, og den 8. Per Marken fra Rendalen (myrdet sin mor med gift).

[Gjest A. Herblay]

I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868?Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

[Gjest A. Herblay]

I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868?Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

[Gjest Tore H Vigerust]

Siste avretting i Norge i fredstid må ha vært høsten 1945. For da var det fredstid (?).

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Jeg syns det blir dumt å skille mellom avrettinger i freds- og krigstid. Selv om avrettelsen skjedde i fredstid, var den en følge av landssvik under krigen, altså en 'millitær' henrettelse. De i 1876 sivile henrettelser.

[Gjest Espen Grønna Brataker]

... var sivile henrettelser skal det være.Mhv. Espen

[Gjest Helge Hålåsæter]

Tore H skriver at 1945 var siste året for henrettelser. Iflg en nettside, så ble 25 nordmenn henrettet som følge av Rettsoppgjøret. Dermed ble det massehenrettelse høsten 1945.

[Gjest A. Herblay]

Som nemt i innlegg 2 fann den siste avrettinga etter mil. strafferett stad 28.aug.1948.Temaet her er avrettingar etter siv. strafferett. Eg gjenntek derfor:I følgje linken i innlegg 12 var dobbelt avrettinga i 1864 siste avrettinga Samson Isberg gjorde. Ettersom eg har forstått tok Theodor Larsen til i stillinga i 1869, så kven var det som avretta Olaus Andersen i Skedsmo 17. juli 1868? Ellers så lurte eg på kven som var skarprettar før Isberg, og om det finst noko oversikt over kven som var hjelparen til skarprettaren ved dei ulike avrettingane, var det ein fast person?

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

norgeslexi.co./krigslex: 30 nordmenn ble dømt til døden (25 dødsdommer fullbyrdet) mot 15 tyskere (12 fullbyrdet). De siste 2 nordmenn og den siste tysker ble skutt høsten 1948

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

Naturligvis: norgeslexi.com/krigslex

[Gjest Johan I. Borgos]

Hvor på lista kommer henrettingene etter det såkalte Kautokeino-opprøret? Drapet på lensmannen og kjøpmannen skjedde i 1852, men det gikk vel noen år før Mons Somby og Aslak Hætta blei henretta, antar jeg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var helt feil av meg å skrive at de siste henrettelser i Norge skjedde 1945, siden det riktige året er 1948. Jeg synes det er litt merkelig å utelukke henrettelser fordi de fant sted etter den militære strafferett. Denne debattrådens overskrift nevner ikke at det kun er ment avretting etter den sivile strafferett. Det e rogså underlig at avrettinger skal utelukkes fra en liste, fordi de avrettede hadde begått landssvik eller, som de henrettede tyskerne, brudd på krigens folkerett).Derimot kan en begrunne at det fortsatt var krig høsten 1945, og 1948 (Norge slutten først fred med Forbundsrepublikken 1952), og at de henrettelsene som fant sted disse årene ikke skal telle med fordi de ikke skjedde i fredsid.