Gå til innhold
Arkivverket

[#40523] Siste avrettingar i Noreg i fredstid


Gjest Terje Jonassen
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

Karin spør om kilde for påstanden om at det var Isberg som henrettet Øfstad i 1833. Ved siden av at Isberg ennå ikke hadde tiltrådt stillingen som skarpretter i Bergen, skulle henrettelsen normalt vært foretatt av skarpretteren i Christiania, Anton Lædel. På dette tidspunktet var imidlertid Lædel 75 år og hadde bokstavelig talt ”mistet grepet”. Knapt to måneder tidligere hadde han forårsaket skandale ved avrettingen av Christian Sand i Odalen.Morgenbladet beskrev denne slik: 'Skarpretteren tok frem øksen mens bøddelknekten gikk bort til den knelende mannen, famlet og rotet i lommen etter en kniv og skar dermed opp den dødsdømtes skjorte bak, slik at nakken var bar. Denne forholdsregel hjalp dog lite, for først etter 5 (fem!) hugg og derpå følgende saging med øksen, mens knekten holdt i håret, klarte den gamle skarpretter å skille hodet fra kroppen. Flere besvimte ved denne avskyelige scene.' Det tyske mesterstykket var avhugging av hodet i ett hugg, og det er flere danske eksempler på at skarprettere som ikke lenger fylte kravet ble avsatt. Det ser ut til at denne regelen også kom til anvendelse overfor Anton Lædel; han ble tydeligvis avsatt med øyeblikkelig virkning.Anton Lædels eldste sønn, som vokste opp, Johan Wilhelm Lædel f. 1799, døde 23 år gammel i Hannover i 1822, muligens som skarprettergesell. Deretter sto nest eldste sønn, Guttorm Lædel, på tur til å overta vervet, uavhengig av at han hadde borgerskap som snekkermester. Guttorm Lædel var i funksjon som Christianias skarpretter allerede 18.12.1834. Henrettelsen av Øfstad kom i den korte perioden mellom farens avgang og denne desemberhenrettelsen. Det er mulig at Guttorm Lædel ennå ikke hadde tiltrådt i november, men jeg utelukker heller ikke at opplysningen om Isberg som skarpretter kan være feil. Enten det dreide seg om Lædel eller Isberg ville 'Bergenske Merkur' omtale av at det var første gang han fungerte som skarpretter, være korrekt. Se også: ” Kjøpmann Johan Wilhelm Lædel og skarpretterslektene Lædel/Mühlhausen” [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=26226&sok=l%E6del&startnr=&antall=&spraak=&nr=2&antinnlegg=12#anker>LenkeGuttorm Lædel ser for øvrig ikke ut til å ha fungert lenge. Siste henrettelse som han foretok var i 1838. Deretter var det ikke aktuelt med noen henrettelse i Christiania skarpretterdistrikt før i 1847. Da hadde Isberg åpenbart overtatt funksjonen også for Christiania-skarpretteren. Er det mulig å få avklaret tilsettings- og avskjedstidspunktet for Guttorm Lædel?I overgangsperioden før Isberg blir enerådende som riksskarpretter, opptrer for øvrig også to andre skarprettere som jeg ikke kjenner noe nærmere til: Lars Hytt og Carl Wenberg? Den siste er muligens identisk med: Carl Wenberg f. ca 1780, d. 1845, Brevig i Skjørstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Rettelse: Jeg skrev i forrige innlegg: ”Ved siden av at Isberg ennå ikke hadde tiltrådt stillingen som skarpretter i Bergen, skulle henrettelsen normalt vært foretatt av skarpretteren i Christiania, Anton Lædel.” Det er en lapsus som skyldes at jeg blingset på linjene og oppfattet det som om henrettelsen av Øfstad fant sted på Østlandet. Siden dette er feil, var det heller ikke spesielt naturlig at skarpretteren i Christiania skulle ha stått for henrettelsen, tvert om skulle denne henrettelsen normalt blitt foretatt av skarpretteren i Bergen. Hvilket ører sannsynligheten for at det faktisk var Isberg som ble konstituert som skarpretter i 1833.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Carl Wenberg var en svensk gullsmed som giftet seg med prestedatteren Dreier. Han foretok kun en henrettelse, nemlig Peder Sørfjordskar. På veien hjem fra denne eksekusjonen falt han i vannet, pådro seg lungebetennelse og døde. Etter dette ble også hans embede inndratt og gitt til 'riks-skarpretteren' Isberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Til (54):Hytt var skarpretter for Trondhjems Stift. Wenberg var for Nordland og Finnmark (skarpretteren i Finnmark var da allerede død, og Wenberg ble forutsatt å overta hans distrikt også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Bjørn Davidsen

Til lista i (48) kan det føyast til at henrettinga av Johannes Clemetsen Lohne fann stad 7. mai 1816 på Dingemoen ved Dale i Fjaler (Ytre Holmedal).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Bjørndahl

Til lista i (48) kan også legges til: Død 17/9 1821 Ole Pedersen Sundby 34 3/4 aar. Henrettet, havde Slaaet og Mishandlet sin Fader Peder Olsen Sundby, at Denne døde 3. die Dag Derefter. Dette fra kirkeboka for Strøm i Sør-Odal. Det står ikke hvor henrettelsen fant sted. Mvh Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til (50): Det kan godt hende du har rett. Men i oversynet over døypte i Bergen, skriv Torbjørn Petersen seg alt i 1828! som skarpretter. Rett nok må han har vore sjuk før han døydde av brystsjuke i mai 1834, men ikkje verre enn at han sette barn på kona si, slik at ho fødde hausten 1834 - fleire månader etter at han var død.No var det slik der borte at der ikkje var nokre avrettingar mellom Fenstad i 1825 og Øsfstad i 1833. Men eg vil tru det finst kjeldetilfang ut over dei bladi som fanst, slik at det er mogeleg å finna ut kven som hadde øksa i handa på Hatvik hausten 1833. Eg kjem attende til saka når eg veit meir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Vi mangler vel et par svar til. Hvilke datoer i 1818 ble Hans Larsen Kragerud og Nils Asleson Tune henrettet? Hvem henrettet Jens Larsen Halden utenfor Trondhjem i1850? Du skriver at Maren Jektvik ble myrdet av Lars Hytt i1849, men du mener vel at hun ble henrettet?Ellers har jeg fått godt utbytte av denne debatten. Den har bl.a. gitt meg oversikt over to nye medlemmer til i skarpretterdynastiet Lædel/Mühlhausen: Guttorm Lædel og Torbjørn Petersen. Hvis sistnevnte henrettet Øfstad i 1833, sto dette dynastiet for samtlige henrettelser 1815-38. Hvor langt bakover i tid hadde denne situasjonen vart? Når ble siste henrettelse foretatt av noen utenfor dynastiet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

For den leser som har Tveit bygdebok Vest-Agder (har den ikke selv) så finnes det en liten notis der om en ung jente (hadde like før mistet sine foreldre som var tilflyttere pga. industribyggingen i Vennesla) som ble avrettet sent på 1800 tallet.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Jeg har sett etter i arkivene fra fohd og amtmann om henrettelsen av Steen Lasseson Øfstad 13. november 1833. Fogdens rapport er ekstremt kort, bare to linjer. Den er datert 19. november 1833, og sier bare at henrettelsen har funnet sted, men nevner ikke skarpretter.Det finnes atskillig mer i arkivene om henrettelsen av Johannes Clemmetsen Lohne. Skarpretter Myhlhausen ble beordret fra Bergen sammen med 'Natmanden' 25. april 1816. 'I dag efter Middag omtrent Kl. 6, kom Skarbretteren til Trods, han har bedet mig at ieg paa hans Vegne uopholdelig Vilde tilmelde Deres Velædelhed samme. Han ønsker at denne Forretning snarest mueligt maatte blive afholdt', skriver D. Christensen til fogden 1. mai 1816.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Til Yngve (63). Betyr det at det i fogde- eller amtmannsregnskapene heller ikke finnes noen mestermannskvittering etter henrettelsen av Øfstad?Ved dåpen i Korskirken av det mellomste barnet, Peder Gotskalk f. 20.10.1829 (mor : Bolette Georgine Jørgine Myhlhausen), er faren Torbjørn Petersen ført opp som Styrmand. Det betydde vel at han hadde to ben å stå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

Torgrim Sørnes, opplisting av henrettede. Nr. 4. Hans Sørensen. Fra kirkebok for Vinger sogn 1814 - 1825, døde: år 1817, fol 217, nr. 31: Dødsdato 26/6 1817 Landværn Hans Sørensen Skræksrudhagen af Næs 34 aar. Kongsvinger fæstning, henrettet for for begaaet mord paa sin hustru. Jordfest/begravningsdato ikke oppgitt. Mvh. Finn S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Sokneprest til Sogndal 1834 til 1842, Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876), tidlegare spr. til Davik, seinare spr. til Vestre Toten, har skrive utførleg om morda i Sogndal i 1838 og eksekusjonen av Johannes Mikkelsen Eggum i 1841. Les om dette i 'Familien Magelssen' band 3 skrive av N. S. Magelssen, utg. i Trh. 1928, s. 36-43.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Hansen

Til 61) Norsk Rettsmuseum i Trondheim har et eget skapretterrom der det på en plansje står at siste gang øksen i utstillingen ble brukt var da Samson Isberg henrettet rørosingen Jens Larsen Halden (dømt til døden for rovmord og ran) på Nidarvoll 4. juni 150.Det blir også oppgitt at øksen trulig er den som skarpretter Øhlstein fikk laget like før 1744, og som enken solgte til byen etter hans død i 1768.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Hansen

Til diskusjonen om hvem som henrettet Sten Lasseson Øfstad.Lenken i 12) sier at Isberg gjennomførte 15 halshugginger i løpet av sin embetskarriere. Dersom jeg summerer opp halshuggingene til Isberg i 48) inkludert den i Trondheim (Jens Larsen Halden) får jeg 16. Er det en indikasjon på at det ikke var Isberg som henrettet Øfstad, eller er tallet i lenken fra 12 feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Morgenbladet 25.10.61: og Christiania Intelligenssedler 25.10.1861: Fredrikshald 22.10: - Ved Middagstid igaar foregikk Elias Johannesen Dahlgreens Henrettelse i nærheten av plassen Lien under gaarden Ende i Enningdalen, hvor han hadde begaatt den misgjerning, hvorfor han maatte lide døden. Efterat sognepræsten til Idd hadde samtalet med Delinquenten paa Gaarden Ende, ledsaget han ham til Retterstedet, der var omringet av Militære av Fredrikstenske Korps, og hvor Dommene samt den kongelige Resolusjon, hvorved disse vare befalede fuldbyrdede uden formildelse, blev oppleste, hvorefter Angjældende ble anbefalet Præsten og dernest Skarpretteren. Efterat Præsten hade forelagt Delinkventen nogle spørsmaal som han besvarte rolig og som det syntes med fuld overbevisning, liksom han syntes at gaa døden rolig i møte, den han nu efter udtalelse baade for sin sjelesørger og andre foretrakk for livet, og derenest talt til ham og bedt for ham likesom og henvendt sig til de temmelig tallrike tilskuere, ble Angjældende mottatt av skarpretteren, avført kjole, vest og halstørkle, hvormed han ble bundet for øynene, samt lagt paa blokken, og idet Præsten leser Fadevor, faldt øksen, og skiltes hodet med et hugg fra kroppen. Liket ble straks ført til kirkegaarden ved Præstebakke kirke for at begraves. Henrettelsen foretoges av den for hele landet ansatte skarpretter, Isberg, en aldrende mann, der nu udførte den 10de Henrettelse.Hvis Elias var Isbergs 10de henrettelse, som her skrevet står, blir Øfstad ikke hans første - med mindre man regner henrettelsen av Hætta og Somby i 1854 som en henrettelse og ikke som to. I så tilfelle må det ha vært Mühlhausens svigersønn Torbjørn Petersen som i Øfstad gjorde sin første og siste forretning.Hvis man derimot regner dobbelt-eksekusjonen av Hætta og Somby som en henrettelse, stemmer tallene og Øfstad var Isbergs første.Noen som har mere eksakt dokumentasjon over Øfstad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg nemnde denne avrettinga i ein artikkelserie for nokre år sidan. Det eg der skreiv, kan tyde på at der er skrive meir om dette enn dei kjeldene eg nytta. Eg meiner å hugse kjelda mi og skal sjå etter i den om det er kjeldetilvising.Avrettinga skjedde på rasstaden nær Hatvik i Os kommune sør for Bergen. Det er òg mogeleg at der finst eit eller anna i ei avis i Bergen frå den tida. Men dette tek det litt tid å finne ut av, sidan eg ikkje har lett tingang til slikt her eg no er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Men det går jo òg an å sjå etter om det står noko om Isberg i høve den neste avrettinga, av Eggum i Sogndal - om det var hans fyrste. Heller ikkje der har eg lett tilgang til kjelder, men kan hende andre har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til innlegg (48): Eg går ut frå at Bjørn Davidsen meiner at avrettinga av Stein Øfstad/Øpstad skjedde på ransstaden, ikkje rasstaden, nær Hatvik i Os. Overfallet av postmannen, og den derav påfølgjande avrettinga der Stein Lasseson Øfstad vart lagt på 'hjul og Stegle' fann stad på ein stad i utmarka til garden Klyva (litt sør for Hatvik - i retning Osøyro).Avrettingsstaden heiter i dag Steglet etter denne hendinga som då tydelegvis har gjort eit inntrykket på bygdefolket, osingane.Det er truleg mogeleg å finna meir om dette i tingbøkene for Ous Thinglag, evt.i tingbøkene for Lyse Closter Godset for 1832/33: For postbodet som vart rana, dvs. postdrengen Jon Røykenes, var ein av Lysekloster sine leiglendingar. Og fram til 1857 var Lysekloster i Os ein heilt eigen rettsleg jurisdiksjon, så det er vel ikkje utenkjeleg at klosterlensmannen òg hadde eit ord med i biletet før futen overtok.Dersom det er til hjelp så var bygdelensmannen (lensmand for 'lenets gods') i Os då Hans Hansson Øvredal, medan Lars Jakobson Bø samstundes var lensmann for Lyseklostergodset.Forfattaren av bygdesoga for Os, Tveit, har skrive eindel om avrettinga av Øfstad på Steglet. I morgon skal eg sjå etter og gje ei noko meir utfyllande tilbakemelding.Mvh.,Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Takk Terje, det var deg eg tenkte på kan hende ville koma med eit innspel. Sjølvsagt er det prentesvarten som har vore ute - trass korrekturlesing - og gjort rans-staden til ras-staden. Voner du finn noko i bygdeboka - den har eg ikkje her, men det med hjul og stegle - og at han vart teken ned tre dager etter og gravlagd på staden, er det eg har frå kjeldene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.