Jump to content
Arkivverket

[#40523] Siste avrettingar i Noreg i fredstid


Guest Terje Jonassen

Recommended Posts

Guest A. Herblay

Har tidlegere vorten informert om at det finst reknskap for avrettingane der skarpretteren er ført opp. Nokon som veit om hjelparane og er ført opp?

Link to comment
Share on other sites

Guest Anita Riise

(26): 1) Alle som skriv innlegg i debattforuma skal oppgje fullt namn(dvs både for- og etternamn), bustad (kommune) og e-postadresse

Link to comment
Share on other sites

Guest Hans Petter Engh

Jeg leste for noen år tilbake Jacob Breda Bulls foretelinger om Rendalen. Jeg mener det ble avrette(hengt) en yngre mannsperson på retterstedet Elvål på 1860/70 tallet. Hans mor nektet ham å forlove/gifte seg med en taterjente han skulle ha barn med. Hver helg pleide han og moren kjøpe en kake eller lignende som de koste seg med. Sønnen ble fortvilet og sønderknust over morens negative hodning at han fant på å legge gift inn i kaka(Stryknin?) Moren døde etter store smerter og ble gravlagt.Samme giften ble vanligvis benyttet i åtet ved fanging av rev og lensmannen fattet mistanke. En gang han var innom bua(butikken) i Rendalen traff han på en fjern slektning av meg kaldt Tusen Mikkel i Bulls fortellinger. Tusen Mikkel var en kløpper på å fange rev og han kunne se med ett øye på pelsen om reven var blitt forgiftet eller ei. Moren ble gravet opp og det ble funnet spor etter giften og sønnen ble dømt. Dette må sjekkes på nytt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Hans Petter Engh

Jeg mener også å huske at sønnen leverte reveskinn til bua og at det var det som feldte ham. For øvrig kan det være at han ble halshugget, men uansett var det mange tilskuere som så avrettingen på Elvål(Illvaal).

Link to comment
Share on other sites

Guest Torgrim Sørnes

Den personen fra Rendalen dere diskuterer var Peder Pedersen Marken, halshugget 24. november 1862 på Ellevold for å ha drept sin mor med stryknin. Motivet var at hans kjæreste hadde slått opp med ham, og han innbilte seg at det var fordi hun var redd for hans mor. I virkeligheten var det fordi hun hadde innsett at han var en skurk.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jan Andersen

Til 21.I bladet 'Levende histore nr 3-2004' står det at Theodor Larsen i sin søknad om skarpretterstillingen skrev: '[..] blev jeg antaget til i Skarpretter Ekebergs sygdomsforfald at fulbyrde Dødsdommen over Olaus Andersom, der den 17de d. M blev henrettet i Skedsmo [..]'Skal Ekeberg vere Isberg?Har ikke noen gang sett navn på noen av rakkerene.

Link to comment
Share on other sites

Guest Leif Kåre Solberg

Det er flere ganger spurt om hvem som var hjelperen ved disse henrettelsene. Bare unntaksvis er rakkerens eller bøddelknektens identitet kjent. Et slikt unntak er christianiaskarpretter Lædels bøddelknekt i 1833, Ole Gulbrandsen. Typisk nok er han kjent bare fordi han ble syndebukk for den store koleraepidemien same år. [url="http://www.historieboka.no/o.o.i.s?id=849&destiny=2331&page=1&extra=source>LenkeI 1876 ser det ut til at ikke bare titlene bøddelknekt og rakker har gått ut av bruk, men selve profesjonen er borte. Vervet betegnes i samtiden bare som skarpretterens hjelper og det er uklart hvilken yrkesgruppe han egentlig tilhører. I følge Wikipedia (med kilde: Norsk Retstidende 1876 s. 86) ble vervet overlatt til den lokale graveren på Løten ved henrettelsen av Svartbækken i 1876.

Link to comment
Share on other sites

Guest Vinvana Vahlgren

Jeg ser at både Per B. Lilje og Leif Kåre Solberg hevder at profesjonene bøddelknekt og rakker var 'gått ut på dato' ved henrettelsene i 1876. Men det står da vitterlig nevnt i beskrivelsen av henrettelsen på Jacob Alexander Wallgren/Jacob Wallin (som forøvrig har et visst slektskap med undertegnede),at skarpretterens assistent hjalp ham av med jakke, halstørkle og vest. Ja,jeg tror sågar skarpretteren var nevnt ved navn... Det var vel først ved den nye Straffeloven av 1902 at dødsstraffen ble avskaffet.Mvh, V. Vahlgren

Link to comment
Share on other sites

Guest Leif Kåre Solberg

Rakkeren forsvant som profesjon med innføringen av renholdsvesenet på 1800-tallet. Tidligere var denne stillingen oftest kombinert med tjeneste som bøddelknekt, men i de større byene kunne antagelig yrket som bøddelknekt være en selvstendig profesjon. Jeg vet ikke om Christiania hadde noen egen bøddelknekt etter Ole Gulbrandsen.Ved alle henrettelsene frem til og med 1876 var det personer som fungerte som skarpretterens assistent, men trolig var inngikk ikke dette assistentarbeidet i deres ordinære profesjon. Eksempelvis fungerte graveren på Løten som assistent bare den ene gangen. Han var også assistent ved selve henrettelsen. Det heter: ” Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp.”Vinvana har rett i at det ved henrettelsen av Jacob Wallin var en person som fungerte som skarpretterens assistent, men mitt poeng var at heller ikke denne assistenten var en rakker med oppgaven som ledd i sin profesjon.Per B. Lilje kan sikkert svare for seg selv, men jeg kan ikke se at han har ytret seg om dette spørsmålet. Derimot skriver han: ”Da de tre henrettelsene i 1876 skulle gjennomføres med øks i 1876, hadde man ikke lenger noen opplært/trent skarpretter. De ble visstnok foretatt av en obduksjonsassistent fra Rikshospitalet som meldte seg frivillig.” Dette er tilnærmet riktig. I 1868 var riksskarpretteren Samson Isberg syk og obduksjonsassistent Theodor Larsen overtok deretter funksjonen som skarpretter for de senere henrettelser, men jeg kjenner ikke til at han fikk noen tilsvarende fast stilling som riksskarpretter.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jan Andersen

Etter å ha avrettet Olaus Andersen i 1868 skal Theodor Larsen ha søkt på stillingen som riksskarpretter (som nevnt i 32), og han ble i 1869 den nye riksskarpretteren.

Link to comment
Share on other sites

Guest Vinvana Vahlgren

Ja, det medfører vel riktighet at Theodor Larsen ble ny skarpretter og fungerte i denne stillingen frem til 1876. Så kan det vel diskuteres hvorvidt den nye jobben var et avansement å regne, når man kjenner til at Larsen tidligere var laborant ved Rikshospitalet...Med vennlig hilsen, V. Vahlgren

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...
Guest Karin Romstad

Iht kgl.reskr.av 19.12.1837 skulle det bare være 3 skaprettere i landet. I 1846 ble stillingen i Christiania og Christiansand ledig, men det ble i kgl. res. av 06.10.1846 bestemt at en ikke skulle tilsette noen før konstitusjonen til Samson Isberg hadde gått ut. Dvs. de ekskusjonene som måtte komme på i Christiania og Christiania stift, skulle hvile på skapretteren i Bergen, Samson Isberg. Meningen har vel vært å ha en skapretter i Sør og en i Nord.Jacob Ferdinand Øyen ble konstituert som skapretter i Søndre Trondhjems amt (børsemaker) men ble løst fra ombudet etter 86 dager.Samson Isberg hadde ovennevnte ombud i 16 år fram til 1865, da han var 70 år. Før den tid hadde han vært skapretter i Bergens stift og Stavanger i 11 år. Tross lang tjenestetid avrettet han relativt få personer, kanskje 5-6. De mest kjente må være Aslak Hætta og Mons Somby, som ble avrettet 14.10.1854.De siste skapretterne i Norge skal ha vært: August Anton Lædel (d.1846), Samson Isberg og Theodor Larsen (vaktmester på rikshospitalet).Om Theodor Larsen heter det, at han hadde ingen avretting etter å ha avlivet Sofie Johannesdatter fra Halden, Jacob Wallin i Bergen og Christoffer Grindalen(Svartebekken)Ombudet ble utlyst etter Theodor Larssens død, men ettermannen, som ikke er navngitt, skal ikke ha avrettet noen.Mellom 1842 og 1902 skal 117 personer være dømt for mord, 40 til døden, hvorav kun 9 ble avrettet.(kilde Erling Eek Larsen: Norsk kulturhistorie bd.3, side 418)Ref. Hardanger 1954: Skaprettaren Samson Isberg.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Sørdal

Hallo En av de siste 9 avrettinger må ha skjed i Moskenes i Lofoten i 1856. Da ble Tennes Caspara avretta. Stedet var ved Moskenes kirke. Idag står stedet markert med hoggstabbe og øks, som står igjen etter ett spill om hendingen. Hilsen Per

Link to comment
Share on other sites

Guest Leif Kåre Solberg

Karin (39) skriver at ombudet som skarpretter ble utlyst og besatt etter Theodor Larsens død. Navnet på denne siste skarpretter som ikke skal ha avrettet noen, er foreløpig ikke kjent. Denne ukjente etterfølgeren satt sannsynligvis i stillingen frem til den nye straffeloven av 1902 avskaffet dødsdommer i fredstid. Det kunne være å klarlegge identiteten på denne Norges siste skarpretter. Har noen nærmere opplysninger? Han finnes i hvert fall ikke med ”skarpretter” som yrkestittel i FT 1900. Når tilrådde han? Hva het han? I FT 1875 finner vi ”Skarprætter og laborant” Theodor Larsen, f. 1841, g.m. den 27 år gamle Anna Lovise Olsen, to pleiebarn, to losjerende og en nyfødt sønn, bosatt i Rødfyldgade 26. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70301&gardpostnr=669&personpostnr=20178#nedre>Lenke Svaret på spørsmålet om når den siste ukjente skarpretter tilrådde bør være avhengig av når Theodor Larsen døde. I FT 1900 finner jeg, som ventet, ikke spor etter Theodor Larsen. Mer uventet er at jeg heller ikke finner enken, Anna Lovise Olsen. Selvsagt kan også hun ha dødd relativt ung, alternativt kan hun, eller begge, ha utvandret. Kjenner noen dødsdatoene på dem? Jeg ser at Karin angir Larsens yrke som ”vaktmester på rikshospitalet”. Vanligvis er han, slik som i folketellingen, angitt som ”laborant”. Andre kilder presiserer dette til ”anatomiassistent”, dvs. at han gjorde grovarbeidet ved disseksjoner på Rigshospitalet. Verdens Gangs skrev 22.07.1868 om henrettelsen av Olaus Andersson: ” Samson Isberg, den offentlig ansatte Skarpretter, er for Tiden syg, og der har været adskillige Vanskeligheder med at faa hans Forretning udført ved nogen anden. En Larsen, som er ansat ved Anatomikammeret, paatog sig endelig dette Hverv, som han under Udførelsen viste sig voxen.” Ikke bare yrkestittelen, men også boligforholdene tyder på at skarpretterens levekår må ha gått sterkt tilbake siden Lædels tid. Mens Lædel i sin tid eide og bodde i et av patrisierhusene mot gamle Christiania torv, bodde Larsen til leie i slummen i Rødfyllgata i et lite, en-etasjes hus

Link to comment
Share on other sites

Guest Per B. Lilje

Ved å gå gjennom det som så langt har stått her, går ikke alt opp. Til (40): Tennes Caspara skal ha blitt henrettet i 1814, ikke 1856. I følge (39) ble 9 mennesker henrettet i Norge mellom 1842 og 1902. De som er nevnt i denne tråden og i lenker fra denne er:1) Mons Aslaksen Somby, Kautokeino 14/10-18542) Aslak Jacobsen Hætta, Kautokeino 14/10-18543) Jacob Johannsson Høyum, Luster 18584) NN (finner ikke navnet), Kabelvåg 30/10-18625) Per Pedersen Marken, Rendalen 24/11-18626) Ole Stokkestadeie (???) mellom 1862 og 18647) Friedrich Wilhelm Priess, Oslo 19/4-18648) Knud Frederik Christian Simonsen, Oslo 19/4-18649) Olaus Andersen, Skedsmo 17/7-186810) Jacob Wallin, Bergen 25/1-187611) Sofie Johannesdatter Heffermehl, Halden 18/2-187612) Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen, Løten 25/2-1876Dette ble altså 12 fra og med 1854. Et par er det ufullstendige data om her på siden, spesielt nr. 4 og nr. 6. De øvrige virker veldokumenterte (henrettelsesdato på nr. 3 mangler). Det virker ikke usannsynlig at det også var noen mellom 1842 og 1854, så tallet 9 kan ikke stemme.

Link to comment
Share on other sites

Guest Lars Ove Wangensteen

Som en liten kuriositet. Her er bilde av orginalen av dommen til den siste henrettede Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen.Jeg har også litt historie rundt dette hvis noen er interessert.Mvh Lars Ove

bilete1444.jpg

Link to comment
Share on other sites

Guest Lars Ove Wangensteen

Her er litt historie:Svartbækken var født i Elverum i 1804, og han var en garvet forbryter med over 41 år bak fengselsmurene.1 feb. 1875 ble den 19 årige Even Nilsen Dælin fra Stange funnet myrdet og nedgravd i snøen like ved eiendommen Søndre Sagåbakken i Løten. I nærheten ble mordvåpenet funnet, en blodig øks.Svartbækken ble arrestert og satt i lange avhør, men han tilsto aldri drapet.Likevel var kjennsgjerningene og indisiene så entydige og klare at han ble dømt fra livet for ugjerningen i ekstrarett på gården Sigstad i Løten 11 mai 1875.Amtmannen i Hedmark var ansvarlig for avviklingen og halshuggingen. Han fikk tilsendt et 18-punkers direktiv om hvordan henrettelsesprosessen skulle være. Blant annet skulle han påse at: ' Offentlige Fruentimmer, som særdeles udsatte for Besvimelser og hysteriske Tilfælde bør holdes borte fra Henrettelsen'Mvh Lars Ove

Link to comment
Share on other sites

Guest Gunn Huglen

Her kan du lese om Priess og Simonsens henrettelse: LenkeSamson Isberg er nevnt som ' Norges beste bøddel' Dramatisk historie fra nær fortid.Mvh.Gunn

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Harald Jonson

Fredag 22. oktober 1847 ca. klokken 11 ble husmand Peter Olsen Ringeneie henrettet (av Samson Isberg). Denne saken er grundig omtalt i Stein Ryans bok 'Hustrudrapet i Risfjellkastet. Om Peter Olsen Ringeneie. En kriminalhistorie fra Bærum 1846' (isbn 82-992016-0-8) fra 1989. Den øksen som ble brukt skal finnes på Politimuseet og sies i nevnte bok å ha blitt brukt til 15 henrettelser mellom 1844 og 1876.Stein Ryan omtaler også skarprettervesenet generelt: Theodor Larsen oppgis ha henrettet 4 personer (1. Olaus Andersson og 4.Christian Nilsen Grindalen/Svartbækken). Han ble beskikket 1. januar 1869 som skarpretter. Det står også: 'Stillingen etter Theodor Larsen ble lyst ledig etter dennes død 16. mars 1892. Det meldte seg i alt 30 søkere til stillingen. Ingen ble imidlertid ansatt, og livsstraffen ble endelig avskaffet i Norge...' Listen over søkende finnes i boka.Stein Ryan skriver at i alt 23 mennesker ble henrettet i Norge fra 1832 til 1876. mvh, Per Harald

Link to comment
Share on other sites

Guest Torgrim Sørnes

Jeg har ikke funnet noen sikker dokumentasjon på henrettelsen av Tennes-Kaspara. Men fra 1815 av ogb til 1876 ble disse personer - og bare disse - henrettet i Norge:1. 14.05.1815 - Anders Christensen Flatebydalen, rovmord, henrettet av Lædel i Christiania2. 1815 - Johannes Clemetsen Lohne, mord på svoger, henrettet av Mühlhausen i Fjaler3. 12.10.1816 - Ole Johnsen Folahefte, mord på elskerinnes mann, henrettet av Lædel i Stavern4.26.06. 1817 - Hans Sørensen Skreksrughagen, hustrumorder, henrettet av Lædel i Kongsvinger5. 28.08.1817 - Brede Arnesen Nord, postraner, henrettet av Lædel på Moss6.1818 - Hans Larsen Kragerud, mord på gravid kjæreste, henrettet av Lædel i Østfold7. 1818 - Nils Asleson Tune, mord på hustrus onkel, henrettet av Lædel på Ål i Hallingdal8. 1821 - Ole Pedersen Sundby, fadermorder, henrettet av Lædel i Odalen9. 09.11.1825 - Jens Amundsen Fenstad, falskmynter, henrettet av Mühlhausen i Bergen10. 02.03.1827 - Hans Olsen Haugene og Hågen Olsen Pohlmannsmoen, rovmordere, henrettet av Lædel i Åmot i Østerdalen11. 03.07.1828 - Erik Eriksen Guslund, lystmorder, henrettet av Lædel i Skjeberg12. 24.08.1829 - Hans Torper og Tarald Midtås, giftmordere, henrettet av Lædel på Morstand i Østfold13. 1832 - Martin Pedersen, postraner, henrettet av Lædel utenfor Lillehammer14. 22.09.1832 - Marit og Anne Forrestadstuen, barnemordersker, henrettet av Lædel i Ringebu15. 07.09.1833 - Niels Nielsen Narumseie, massemorder, henrettet av Lædel i søndre Land16. 19.09.1833 - Christian Halvorsen Sand, mord på gravid kjæreste, henrettet av Anton Lædel i Odalen17. 13.11.1833 - Sten Lassesen Øfstad, postraner, henrettet av Samson Isberg utenfor Bergen18. 18.12.1834 - Ole Sevlid, rovmorder, henrettet av Guttorm Lædel i Buskerud19.19.10.1838 - Ole Jacobsen Berg, postraner, henrettet av Guttorm Lædel på Brevik20. 16.07.1841 - Johannes Eggum, hustru- og barnemorder, henrettet av Isberg i Sogndal21. 29.01.1842 - Peder Hagebøen, myrdet gravid kjæreste, henrettet av Lars Hytt22. 24.01.1845 - Peder Sørfjordskar, massemorder, henrettet av Carl Wenberg nord for Bodø23. 05.04.1845 - Ingeborg Grønlien, fadermorderske, henrettet av Isberg utenfor Bremanger24. 22.10.1847 -Peder Olsen Ringeneie, hustrumorder, henrettet av Isberg i Bærum25. 11.06.1849 - Maren Jektvik, giftmorderske, myrdet av Lars Hytt på Hitra26. 04.06.1850 -Jens Larsen Halden, rovmord, henrettet utenfor Trondhjem27.14.10.1854, Aslak Hætta og Mons Somby, henrettet for mord av Isberg i Alta28.23.05.1857 - Christian Harebakken, mord, henrettet av Isberg i Ringsarker29. 1858 - Jakob Høyem eller Kvashiller, hustrumord, henrettet av Isberg i Luster30. 09.11.1860 - Even Gloppenstuen, hustrumorder, henrettet av Isberg i Biri31. 21.10.1861 - Elias Dahlgreen, rovmord, henrettet av Isberg i Østfold32. 30.10.1862 - Ole Sivertsen Moland, hustrumorder, henrettet av Isberg i Kabelvåg33. 24.11.1862 - Peder Marken, modermorder, henrettet av Isberg i Rendalen34. 21.08.1863 - Ole Stokkestadeie, hustrumorder, henrettet av Isberg i Gudbrandsdalen35. 20.04.1864 Friderich Priess og Knud Simonsen, rovmordere, henrettet av Isberg på Ekeberg utenfor Oslo36. 17.07.1868 Olaus Andersen, rovmord, henrettet av Teodor Larsen på Skedsmo37.25.01.1876 Jacob Wallin, mord på fangevokter, henrettet av Teodor Larsen i Bergen38. 18.02.1876 Sofie Johannesdattter, massemorderske med gift, henrettet av Larsen i Halden39. 25.02.1876 - Kristoffer Svartbekken, rovmorder, henrettet av Larsen utenfor Elverum.

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Til 48Vedk. nr. 17 13.11.1833 Sten Lasseson Øfstad. Hvilken kilde ligger til grunn for at det var Samson Isberg?Samson Isberg var på dette tidspunktet underinspektør ved Bergen Tukthus.12 mai 1838 fikk han konstitusjon til å være skapretter i Bergen stift og Stavnger amt med lønn 300 spdlr. årlig, 'dog at han til afg. skapretter Johannes Muhlhausens enke betaler en årlig pensjon på 50 spdr.' (Hun hadde søkt om pensjon 9 mars 1838)

Link to comment
Share on other sites

Guest Torgrim Sørnes

Det er to muligheter her. 'Bergenske Merkur' omtaler at 'Fra Skarpretterens Side utførtes Executionen med megen Presisjon, skjøndt det var første Gang,' - hvilket indikerer at gamle Mühlhausen da hadde lagt fra seg øksen. Hans svigersønn overtok riktignok titelen 'skarpretter' for en kort tid før han døde av tæring, men jeg tror ikke det var ham som avkortet Øfstad. Samson Isberg holdt nemlig telling med sine henrettelser og ble senere av og til sitert i avisene ('det var hans tiende' osv) og hvis man teller seg bakover må Øfstad ha vært hans første.

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.