Gå til innhold
Arkivverket

[#40556] Forfedre og etterkommere av Snorre Sturlason


Gjest Birger Iversen
 Del

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Opprettet
  • Siste svar

Populære Dager

Gjest Arnstein Rønning

Rygh skriver forresten følgende om Skotterud: 'Man kunde ogsaa tænke paa Skoptaruð, af Mandsnavnet Skopti, ligesom Skottebøl i Aal bevislig er opr. Skoptabœli. Det er dog lidet rimeligt, at pt isaafald allerede i RB.s Tid skulde være gaaet over til tt.'Jeg antar at RB er Rødeboken fra 1399, der navnet blir skrevet 'Skottorud, Skottarud' (to gårder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Både ja og nei. Hensikten er ikke å latterliggjøre tidligere innlegg her, men en tråd som er fundert på et så løst grunnlag som denne, hvor eneste motiv tross alt er å forsøke å identifisere hvilken gård Skott Bødmod muligens kanskje kunne komme fra, fortjener i hvert fall å bli supplert med såvidt mange eksempler på gårder med leddet Skott i at kompleksiteten av identifiseringsarbeidet blir satt i et riktigere lys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Er du i Tunis enda Lars, ja her på Bierget er det bare regn, så det er sikkert like greit,...men igjen en trolig spekulativ nettside plasserer Bødmods sønn 'Þorbjörn 'loki' Böðmóðsson på Djúpafjörð og Grónes til Gufufjarðar'Likevel, kan det være et spor?Ellers så viser altså ny arkeologisk forskning (nye metoder) at mye hos Snorre er oppspinn og ønsketenkning (se link i 39), ikke så ulikt det mange av oss, sikkert meg inkludert, driver med i dag.:-) 'Vakker Ørn'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

..så står det videre, samme spekulative nettside, at Þorbjörn 'loki' Böðmóðsson på Djúpafjörð og Grónes til Gufufjarðars svigerfar varRögnvaldur I 'vitri' Rögnvaldur: SKUT I NOREGI, Jarl av Møre og Romsdal, mikill Vikingur.Han som ettersigende skal ha klippet håret til Harald Hårfagre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

..og hvis det er riktig (57) skal vi vel til Oppland. Jeg vet ikke hvordan det var med Skotterud om det kan ha hørt til Oppland i gammel tid.Stein-Ørn; vi får se...:-O'Eagle-Beautiful'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Hvorfor til Oppland? Jeg forstår ikke alt her, men ser at det står 'stor viking' (mikil vikingur).Du mente vel ellers 'BeautiFugl'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Vær obs på gården Skottet(tidl. skrevet Schott!) i Romsdalen.Bødmod fra Skot sin far het forøvrig Thorbjørn Loki Bødmodsson og var landnåmsmann på Island i 890-åra.Bødmod fra Skot skal ha vært i sin manndom i 850-870-åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg må visst lære litt her; hva betyr egentlig 'MIKIL VIKINGUR' eller 'stor viking'?Rygh beskriver forøvrig mange steder ved navnet Skotte eller Skotta, her er litt:'13. Skotte. Udt. skå2tte. -- Schottenn 1606. Skotte 1668. Skaatte 1723.*Skotta f. Ordet findes som Gaardnavn paa fl. St. paa Østlandet; dets Betydning er usikker. Forekommer ogsaa i Vaage.Skotta f.; findes som Gaardnavn hist og her, paa et Par Steder skrevet saa allerede i MA. Betydningen usikker, neppe at sammenstille med skot n. (Indl. S. 75). Se Bd. III S. 229.' BeautiFugl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

det jeg egentlig spør om er det Arnstein skriver i 59,'Hvorfor til Oppland? Jeg forstår ikke alt her, men ser at det står 'stor viking' (mikil vikingur).'Var det slik at det var Stor-Vikinger kun på bestemte steder, f eks på Kaupangene (Handelsstedene) eller var en Stor-Viking det samme som en storhøvding, slik som Ragnvald Møre-Jarl (høvding over Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre)?ØrnFrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Takk for svar Oddbjørn (43). Ang. sagaene. Jeg trodde faktisk at hovedpersonene som var nevnt virkelig hadde levd, men historiene rundt dem var det så som så med.Så det jeg da lurer på er om disse ættetavlene også er mer eller mindre tatt ut av løse lufta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eivind Stenshorne

Jeg har fått inntrykk at dette med ætten var svært viktig. Det var et krav at man kunne en del om sine aner. Siden det var slik at sagaene gikk i muntlig tale så var det vel en forutsetning at personene var ekte folk som man husket.Egil Skallagrimson og slike som ofte nevnes vet man dessuten at fantes. Listene ser ikke ut til å være tatt ut av løse lufta. Hvis du var i slekt med den og den personen så var du f.eks. en av 'myrmennene'. Det hadde altså en sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Iversen

I hvilken grad kan man stole på lenken i 46? Det virker nemlig helt ufattelig for meg at slekten kan spores så langt tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Til Berit (64) og Eivind (65): Jeg sier ikke at disse personene ikke har levd. Det jeg sier, er at de eventuelle genealogiske sammenhengene ikke lar seg bevise. Kildetilfanget er for spinkelt, rett og slett fordi man kun har med en muntlig tradisjon som går over flere hundre år å gjøre. Mye er åpenbart både forsvunnet og diktet til underveis før det ble skrevet ned. For å si det kort: Vi snakker altså om en blanding av fakta og fiksjon, der det er helt umulig for oss i dag å sortere ut hva som er hva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Helt enig med Oddbjørn (68), men det er kjempegøy, og noen ganger skikkelig irriterende, å studere dem, og noen ganger kan det gi oss et spor.The Eagle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Og det er ting leg lurer på:Når var det man seriøst begynte å skrive ned slike hendelser og fakta? Har noen peiling på det?Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Takk igjen for svar Oddbjørn (67). Jeg mente ikke å antyde at du hadde sagt noe slikt.Grunnen til at jeg spør om det ene og det andre er at jeg rett og slett er nysgjerrig på sagaene. Jeg har prøvet å lese dem, men enkelt er det ikke med alle navnene. Det går helt i surr enkelte ganger.Siden sagaene ikke forteller 'fakta' fra '800' så vil jeg alikevel tro at sagaene gjenspeiler litt av sagaskrivernes og deres samtids holdninger til vikingetiden og dermed også litt om deres egen tid. Og om det er slik så er det ikke lite bare det. Eller er jeg helt på jordet her ? Tar gjerne gjerne i mot korrigering ang. dette, enten den er negativ eller positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.