[#40584] Ove Ovesen Hvid(e) Wangensteen (1650-1717). Kan noen bekrefte hans foreldre?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Dette er litt historie om sønnen til Jens, Ove Henrik (1735-1759:Han fikk sin utdannelse på stiftskontoret i Christiania, på sorenskriverkontoret i Fet, studerte juss under veiledning av familiens venn Hermann Colbjørnsen, som selv var juridisk student i København. Han ble cand.jur. i 1759 og giftet seg samme år med Margrete Bue på Urskog prestegård, og virket som prokurator på Leirsund og på Hemnes. I 1765 ble han foged over Romerike og bodde i Fet inntil han i 1771 flyttet til Vilberg, som han hadde kjøpt i 1765. Han døde i 1788. Gården ble da drevet videre av hans enke til hun døde i 1808, og så av sønnen Jens Johan, som likte å titulere seg selv som 'literatus'.Det er ellers lite vi kjenner til av liv og virke til fogeden. Men jeg har ofte stillt meg spørsmål om hva som får en mann til å bygge et hus som på Vilberg, 21 ganger 21 meter i to fulle etasjer og et stort høyreist tak, langt ute på landet, uten bakgrunn i store eiendommer eller noen som helst form for industri. Det er en tid som er fylt opp med krig og stridigheter i Europa, et århundre med arvefølgekriger i øst, i vest og syd revolusjoner og syvårskrig, mens vi her i Norden levet stort sett i fred, etter at Karl 12. hadde falt ved Halden og freden på Frederiksborg slott i 1720 innledet en periode som professor Dyrvik betegnet 'den lange fredstiden 1720 - 1784'.Godt gasjerte embedsmenn Vi var 'benådet' med det mest totale enevelde med en rekke komplett udugelige konger i København. De er av historikeren A. O. Øverland betegnet som libertiner, pietist, alkoholiker, dessuten ble det lille vettet Kristian 7. hadde, effektivt slått ut av ham av hans far og hans lærer, slik at hans sønn kronprins Frederik til slutt overtok styret etter sin sinnsyke far. Vegen til Norge var lang fra tvillingrikets sentrum. Landet måtte styres av embedsmenn som måtte være lojale til kongen, og den beste måten å få det til på, den gang som nå, var å betale store gasjer. Det er anført at fogedene den gang hadde en gasje på 1.800 riksdaler i året. Det er vanskelig å overføre dette til dagens verdier, men en ku var den gang verdsatt til 5 riksdaler, og Moer Koren fra Hovin anfører at en slektning av henne hadde kjøpt Vollgaten 8 i Christiania for 3.500 riksdaler, altså to årslønner for en foged. Embedsgasjene var meget store, og har vel da vært grunnlaget for at Wangensteen kunne bygge som han gjorde. 'Det Sorte Kompani' var opprettet dels av private investorer og dels av staten, og drev en utstrakt handel både av råprodukter og av foredlete industri- og håndverksprodukter. Nøstetangen og Herrebø hadde sine korte glansperioder. Tidens kunst og stil fant sin veg til Norge. Arkitekt og byggmester kjenner vi ikke, men at de store strømninger fra Europa på en eller annen måte fant sin veg til Romerike ser vi.MvhLars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og dette er barnebarnet til Jens Johan (Ove Henriks sønn og Jens sitt barnebarns historie:Etter hans fars død begynner hans mor Margrete Bue en pikeskole på Vilberg i Sørum. I 1776, ti år gammel, skriver han i familie-bibelen: 'I 1774 begynte min skolegang under en gammel underoffiser, Hans Hyggen. Sommeren 1775 kom student P.C. Bech hid for at informere, da min kammerat Per Mørch beklagede at 'Glæden nu var forbi på Vilberg'.'I 1783 reiser Jens Johan Wangensteen til København for å studere og han fikk en strålende attest fra sin professor: 'I blant de Candidater som jeg i mit Decenat og Recorat har examineret for at kunde blive privatum inscriberede ved Universitetet, har ingen været som har vist Fremgang i Skolevidenskapene som Suplikanten.' På hans anbefaling får Wangensteen lov til å gå opp til juridisk embetseksamen uten å ha tatt den regulære anneneksamen, og i 1785 ble han juridisk kandidat.'Literatus' WangensteenJens Johan Wangensteen titulerte seg som 'literatus'. Jeg har hørt om en rekke brev adressert til Literatus Wangensteen. Han likte å strø om seg med latinske og norske epigrammer og sitater, og var en ivrig bidragsyder til den ene avisen vi hadde i Christiania den gangen, Norske Intelligenz Seddeler.På vinduene på Vilberg risset han inn med diamanter: 'Uti opus manuumvario sermone levemus' (La oss lette det nyttige håndverk med vekslende samtale.) og 'Exigotere nemo quicquam poterit quod magis decorum regent sit quam clementis' (Ingen kan uttenke noe som bedre smykker herskeren enn mildhet.) Dette er oversatt av professor Egil Kraggerud, som anfører at det antagelig er sitater fra Ovid og Seneca. Så Wangensteen var en belest mann.En god dag har han skrevet 'Das Leben hat viele Freuden' (Livet har mange gleder.), og i et mer betenkelig øyeblikk:Let Modens Aag i Støvet kan nedtrykke All Hjertets Fred, all Sjelens Kraft og Rang Kun Dyd, ey Pragt er Kvindens beste Smykke Den bepryde skal selv Gravens Bred en gang. På et annet sted står det: At holde Sandserne i Fred med Dyden er det beste middel dette Ved arbeid og ved Sved dem flittigen at trætte Thi, intet bringer dem så lett af Orden Som ledigt Drømmeri.I april 1813 er følgende anekdote å lese i Intelligenzseddelene:'En Selveyerhusmand havde lagt en tidlang syg. Børnene vare voxne og fraværende. Konen alene rygtede den Syge og hennes øvrige Dont i den som sedvanlige eneste Stue de havde. Manden var avholdt av Naboerne som, naar deres Vey faldt saaledes, saae og spurde til ham. En av disse kommer en dag og spørger Konen 'Hvordan er det me'n Gabriel?' Hun svarede 'Je veit inte, du faar sjøl see.' Han gikk hen til sengen og sagede efter noen Beskuelse 'Je mene'n Gabriel er dau!' 'Det kan nok være,' svarer Konen 'e har inte fornømme han har rørt paa seg i et parr Dager.' Naboens gjetning var riktig.''Den ser meg ut,' skriver Moer Koren i sine erindringer, 'denne anecdot at kunde være af herr Wangensteens Fabrik.'I 1806 dør hans mor, og han overtar VilbergØkonomisk nedgangstid i Norge I 1806 dør Madam Wangensteen. Gården overtas av Jens Johan, som er den eneste sønnen som vokste opp. Det var slutt på de gyldne tider ved århundreskiftet. Jakob Aall skrev i sine erindringer i 1841: 'De siste aar av det hensvundne og de første aar av det nuværende aarhundrede var i våre nærings-veiers historie at betragte som Norges gull-alder.' Trelastprisene i England steg til høyder som tidligere var ukjente, kvantumsbegrensingen for det enkelte sagbruk ble opphevet, så samtidig som prisene steg øket også mengden. Fiskeri-næringen var vanskeligere ute. Silde-fangsten var dårlig, men eksporten av klippfisk og tørrfisk steg betraktelig, samtidig som tran og rogn ble bedre utnyttet. Bergverksdriften gikk med store underskudd, og skipsfarten ekspanderte. Det var en tendens til at båtene gikk i fart mellom fremmede havner. Ifølge finans-minister Schimmelmann var sjøfarts-næringen blitt landets hovednæringsveg. Poteten gjorde sitt inntog i landbruket i slutten av 1700-tallet, så det ble lettere å livberge seg også på små gårder. En tysk reisebeskrivelse skriver at 'landets Rigdommer og Folkemengde øker fra aar til aar.' Men landbruket er dårlig, så det trenges store tilførsler av korn hvert år. Da Jens Johan overtok gården, var det stort sett slutt på de gyldne tider. I 1808 begynte krigen med England. Kron-prins Frederik hadde tvungent valgt Napoleons side, og Norge ble hardt rammet. Blokaden satte inn. Korn ble mangelvare, og eksporten av trelast stoppet stort sett opp. Det ble mangel også på salt, og Wangensteen engasjerte seg sterkt i å finne nye saltforekomster. Sine reisemål har han risset inn i vinduene på Vilberg. Vi kan følge ham helt fra 1799 og i mange år fremover. Det kulminerte i 1810, da han besøkte 11 kjøp-steder og boret etter stensalt, uten å finne noen drivverdige forekomster. I 1804 foretar han en lengre reise. Han tar inn hos sin svoger Keyser, som er slottsprest på Akershus, og besøker en rekke av de mest fremtredende personer i byen, var på Tøyen, Ljansbruket, Hellerud, Bogstad, rådmann Falsen og flere. Den 20. august får han båtleilighet til København, hvor han igjen oppsøker fremtredende menn. Han deltar i 'stor cour' på slottet i anledning av at Kongens niese blir forlovet med prinsen av Hessen, og blir mottatt av førsteminister grev Rewentlov, finansminster Schimmelmann, Christian Colbjørnsen og flere. Det er usikkert hva hans erend egentlig har vært. Men han forteller at han har lagt en 'drøi memoire om Brosagen' under en audiens hos Kronprinsen. Jeg går ut fra at det gjelder en tvist madam Wangensteen hadde vedrørende Leirsund bro. Hun eide den og hadde inntekter derfra, og førte en sak om dette.Inspektør for Bernt Ankers eiendommer Jens Johan Wangensteen kom også i nær kontakt med Bernt Anker, som da bodde i København.. Han var Norges mektigste mann på den tid, hadde store eiendommer og bedrifter og 20.000 mann ansatt. Det kan se ut som Wangensteen hadde en del oppgaver for ham. Han opptrer nærmest som en sekretær for ham, og ble ansatt som inspektør over alle Ankers eiendommer i Norge. Øivind Davidsen skriver i sin bok om Bernt Anker: 'En hittil upåaktet forretningsdisposisjon fra Bernt Ankers siste levetid vitner kanskje tydeligere enn noe annet om en svekket virkelighetssans. Det er kommet for dagen en formell fullmakt som han utstedte på stemplet papir til den før nevnte 'literatus', som han kallte seg, cand.jur. Jens Johan Wangensteen på Vilberg i Sørum. Wangensteen får her bemyndigelse til på Ankers vegne å under-søke, som det ordrett heter 'hvad som helst av godsets eiendommer og verker jeg besidder i Norge og å anordne hvad han synes straks å iverkstille til min uopp-holdelige skades forebyggelse inntil han efter brevveksling med meg mer bestemte forføininger fra meg i enkelte deler erholder'. Det presiseres videre etter-trykkelig at alt hva Wangensteen i så måte foretar på Bernt Ankers vegne skal anses som gjort av Anker selv. Denne fullmakt er datert i København 6. mars 1806, ca. 6 uker før Anker døde, og en mer vidtrekkende fullmakt kan vel ingen rasjonaliserings-ekspert få. Dette er en så meget mer påfallende avslutning på Ankers suverene forretningsførsel, som literatus Wangensteen, alle hans gode egenskaper ufortalt, tydeligvis har vært blottet for forutsetninger til å løse en slik oppgave. Denne besynderlige fullmakt må jo også virke som et slag i ansiktet på alle Bernt Ankers innarbeidede og betrodde folk. Etter Bernt Ankers død, og etter at Wangensteen i høye toner hadde besunget ham i Norske Intelligenz Seddeler, krevet literaten 600 riksdaler av fideiskomisset som et mindelig oppgjør. Da kollegiet forlangte at han skulle avgi rapport om hva han hadde utrettet for en slik betaling, nektet han kort å gi nærmere detaljer om sitt arbeid. Han truet i stedet med å gjøre rettslig krav på 600 riksdaler i årlig pensjon. Det endte altså med at han etter kongelig resolusjon fikk utbetalt av fideis-komisset 600 riksdaler en gang for alle 'for ingen ting', slik heter det nå på akt-omslaget.Giftemål og dagboksnotater Jens Johan Wangensteen overtar altså Vilberg i 1806, men slår seg ikke ned her før i 1808, sammen med sin Thrine (Catharina). Hvem som styrte gården i de to årene vet jeg ikke, men går ut fra at det er fogedens søster, faster Kirsten, som Emmerenze Munch skriver om fra sin tid på pikeskolen. Kirsten døde på Ulverud, en av gårdene under Vilberg, i 1820. I 1806 ble deres sønn Bodvar Hussein født. Moer Koren skriver om en barselvisitt hun gjorde hos sin venninde Thrine: 'Ved at see min kjære Thrine, med sin lille Dreng ved Brystet, se henne siddende oppe, og saa frisk og munter og alt som henne, stemt i samme tone. Fatter Wangensteen, som i bare Linned, foroven forstaar seg, sat og ragede det gamle Familiearkiv igjennom, fikk i en Hast kastet en Nanquins Frakk, og nu gikk Komplimenteringen for seg på begge sider. To Nabokoner som nyligen før meg arriverede med hver sin Flødegrødpotte og Lammesteg, sat noksaa strunkne i Barsel-stue. Vi smagte, baade jeg og Barselkonen Grøden av begge Pottene. Gudbevar's, og den ene var saa Gud ganske bra, men Lammestegen var riktignok bedre.' Tiden hadde forverret seg betragtelig. Misvekst og hungersnød, sykdom og feilslåtte avlinger preger årene frem til 1814. Det er på denne tiden Jens Johan Wangensteen skriver sin dagbok som er referert i Sørum Bygdebok, som så godt beskriver vanskelighetene. Moer Koren på Hovind skrivergård forteller at hun den 10. mai hadde bud fra Vilberg om å få kjøpe poteter. 'Gud give,' skriver hun, 'at jeg hadde 1.000 tønner at dele ut mellom de mange trengende.' Med budet fra Vilberg fikk hun et brev fra Anne Messel, søster av Jens Johan og gift med postmester Messel. Hun forteller: 'Moer Wangensteen har til straff for at hun i Søndags Vævede 3 ½ alen Baand faaet sterk Ryggspine, og takker sin Gud fordi hun, som ogsaa var der i vevstolen, i tide følte en slags Rædsel, at det ikke var Sabat-arbeyde.'Norge som kasteball Krigsutbruddet fikk en katastrofal virkning i Norge. Trelast som allerede var lastet, måtte losses. Klippfisk og tørrfisk som lå på lager for å sendes ut, ble liggende. Krigen kom nærmere. I 1808 sto de navngjetne slagene rett på den andre siden av Glomma. Moer Koren sitter på skrivergården på Hovind i Ullensaker og opplever at de unge drar i krigen; 'saa tungt slo aldrig mit Hjerte ved Afskjeden med mine Børn. Kl. 12 red de herfra.' Utover i 1814 deltok Wangensteen flittig med inserater i avisen. Det var et spennende spill om makten. Sverige gjorde sine krav gjeldende overfor Napoleons beseirere og literat Wangensteen var ivrig deltager i polemikken. De 4. februar finner vi i Inteligenz Seddelene følgende notis: 'Uvidende om Hr. P.C.'s oppholdssted, maa jeg gjennom dette Blad bevidne ham min varmeste Takk for den meg meddelte Efterretning om min salig Kones Like-gyldighet mod mig saa meget mer da jeg erkjenner, at de Beveggrunde ikke kunde have været Bagvaskelse mod den salig avdøde, men blot at tjene mig til Advarsel ved min forestaaende Forbindelse med min elskede Christiane.' Halvdan Koht skriver om dette inn-legget: 'Det er så karakteristisk for sin tids bladpolemik, at det fortjener å bli citert. Stykket er underskrevet 'Norbye', og dette forfattermerke betyr intet mindre enn Norge. Det er selve det Norsk Folk som takker P. C., Ponte Corvo (Carl Johan) for meldingen om Danmarks likegyldighet for det. Den 'Christiane' den vil forbinde seg med er Christian Fredrik. Det ble fortalt i samtiden at forfatteren var den bekjente literat Wangensteen og at familien Thrane sto bak ham.'Wangensteen var med i det første overordentlige Storting som trådde sammen den 7. oktober 1814, blant annet for å ta stilling til Mossekonvensjonen. Vi kjenner ham igjen i et hilsningsvers i Intelligenz Seddelene:Evigt held med alle Brave Ingen Nordmann vorde Slave Om han enn i Kampen falder Staar hans Roes til senest alder.Fra 1810 ser det ut til at han selv står for driften av gården. Samme år er han med på å starte et sogneselskap for Sørum, antagelig med det formål å utbre 'Kundskaber om Jorddyrking'. Dette selskap forsvant sporløst, men gjenoppsto i 1829, som en underavdeling av det Kongelige Selskab for Norges Vel. I 1817 bortforpakter han gården et års tid, men overtar så igjen selv og ansetter en gårdsfullmektig. I 1815 blir han valgt inn i Stortinget som representant for Akershus, blir medlem av Lagtinget og sitter i komitéen for Land, Skog og Bergvesen.Slutten av Jens Johan Wangensteens liv Hele landets økonomi var i vill uorden. De store handelshus gikk over ende. Bernt Ankers Fideiskomiss gikk konkurs, Karsten Anker måtte gå fra Eidsvold Værk og mange andre kom i store vanskeligheter. Wangensteen måtte også forlate Vilberg og flyttet inn i en leilighet i Christiania. Professor Leiv Amundsen har skrevet om slutten av Wangensteens liv. Det er en trist historie. Det må ha gått ut med ham i de år som var så vanskelige økonomisk for vårt land, og han må også være blitt åndelig redusert. Hans ulykke står i forbindelse med skandalebladet 'Statsborgeren' redigert av den beryktede Peder Soelvold. I et nummer var det innrykket noen gyselige smedevers mot hedersmannen Jonas Collett, en helt gjennom edel og uegen-nyttig embedsmann. Et par vers lyder utrolig nok:Med Statens Gods han lesker seg I Gjerrighet han svirer Inbilder oss vor stat er rig og viser frem papirer. Hvad nytte har vel Collett gjort for Staten i det hele Hvad annet edelt godt og stort End egen Kasse mælet.Regjeringen, Kongen og Stats-minister Løvenskiold i Stockholm beordret den anonyme forfatter eller bladets utgiver satt under tiltale. Samtidig mistet Stats-borgeren sin portolettelse. Folk mente versene måtte komme fra en forrykt løytnant Hedel som hadde et horn i siden mot Collett. Men han nektet forfatter- skapet, og ble støttet av Soelvold. Den 11. april erklærer Wangensteen at det er han som har skrevet versene. Ryktet gikk i Christiania at han hadde påtatt seg forfatter-skapet for 20 spesiedaler. Dette ble lansert i Morgenbladet for 30. april, og noen dager senere protesterte Wangensteen kraftig mot dette.Saken mot Wangensteen ble ført i Byretten, og dom falt 9. april 1835. Han skulle betale en bot på 3 mark (dvs. være æresløs) og hensettes i tukthusarbeide i 6 måneder. Han lå syk i sitt losji da dommen ble forkynt. Han appellerte dommen til Stiftsoverretten, og ba i Morgenbladet om bidrag til å kunne opprettholde livet og 'utholde prosessen mot aristokratiske Forfølgere og formørkere'. I overretten kom det for en dag at smedeversene likevel var skrevet av Løytnant Hedel, som var blitt erklært sinnsyk. Det er en gåte hvorfor han hadde påtatt seg skylden. Trengte han pengene, ville han av en eller annen grunn skåne Hedel, som ville fått avskjed, eller trodde han at han kjempet for trykke-friheten?Rettssaken mot Wangensteen fortsatte, og endte først 3. april 1837. Han ble frifunnet, men idømt saksomkostninger. Men da var han allerede død.Han døde 8. februar 1837.Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fritjof Nansens aner, så langt som jeg er kommet. Fritjof var femmenning av min oldefar Ola Bergeson Vamraak:Ahnentafel-rapport for Fridtjof Nansen (NB! Jeg har ikke alle kilder tilgejneglige ft, tall i () betyr at det også'er mine forfedre.)Generation 11. Fridtjof Nansen. Fridtjof Nansen ble født 1861-10-10, Kristiania/Oslo. He died on 1930-05-13 in Polhøgda, Oslo.Generation 22. Baldur Fridtjof Hansen Nansen. Baldur Fridtjof Hansen Nansen ble født 1817-12-30, Egersund, RO. He died on 1885-04-02 in Oslo. 3. Baronesse Adelaide Wedel-Jarlsberg. Baronesse Adelaide Wedel-Jarlsberg ble født 1821-12-26. She died on 1877-07-31.Generation 34. Hans Leyerdal Anchersen Nansen. Hans Leyerdal Anchersen Nansen ble født 1764-09-17. He died in 1821-05 in Oslo. 5. Vendelia Christiane Louise Møller. Vendelia Christiane Louise Møller ble født 1790-05-02. She died on 1868-03-07. 6. Christian Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg.Generation 48. Ancher Antoni Nansen. Ancher Antoni Nansen ble født 1729. He died on 1767-05-13. 9. Patricia Johanna Leyerdahl. Patricia Johanna Leyerdahl ble født 1745, Lærdal, SF. She died in 1809.Generation 518. Hans Jonassen Leyerdahl. Hans Jonassen Leyerdahl ble født 1717. He died in 1744. 19. Alida Catharina Geelmuyden. Alida Catharina Geelmuyden ble født 1715. She died on 1789-06-07.Generation 636. Jonas Hansen Fanning (10) Leyerdahl. Jonas Hansen Fanning (10) Leyerdahl ble født 1684, Tønjum prestegard, Lærdal, SF. He died in 1743 in Tønjum prestegard, Lærdal, SF. 37. Maren Owesdatter (10) Wangensteen. Maren Owesdatter (10) Wangensteen ble født 1690, Vang, Valdres, OP. She died in 1744 in Lærdal, SF.Generation 772. Hans Jonson Fanning (11) Kyrkjebø. Hans Jonson Fanning (11) Kyrkjebø ble født 1660, Tønjum prestegard, Lærdal, SF. He died on 1716-03-31 in Tønjum prestegard, Lærdal, SF. 73. Anna Sofia Clausdatter (11) Rumohr. Anna Sofia Clausdatter (11) Rumohr ble født Rikheim, Lærdal, SF. She died in 1705 in Tønjum prestegard, Lærdal, SF. 74. Ove Ovesen (11) Wangensteen. Ove Ovesen (11) Wangensteen ble født 1650, Fredrikstad, ØF. He died in 1714 in Vang, Valdres, OP. 75. Kirsti Larsdatter (11) Riis. Kirsti Larsdatter (11) Riis ble født 1661. She died in 1732.Generation 8144. Jonas Rasmussen (12) Fanning. Jonas Rasmussen (12) Fanning ble født 1619, Danmark. He died on 1687-07-16 in SF. 145. Anna Knudsdatter (12) Bang. 146. Claus Pedersen (12) Rumohr. Claus Pedersen (12) Rumohr ble født 1632, Sønderborg, Danmark. He died in København, Danmark. 147. Kirsten (12) Rosenberg. Kirsten (12) Rosenberg ble født Bergen, HO. She died in 1705 in Rikheim, Lærdal, SF.Generation 9288. Rasmus (13) Fanning. Rasmus (13) Fanning ble født Danmark. 290. Knud Nielsen (13) Bang. 292. Peder (13) Rumohr. 293. Anna (13) Conradi. Generation 10 584. Detlev (14) Rumohr. 585. Anna (14) Breide. Generation 11 1168. Asmus (15) von Rumohr. Asmus (15) von Rumohr ble født 1520. He died on 1590-08-24. 1169. Margaretha (15) von Rantzau. Margaretha (15) von Rantzau ble født 1520. She died in 1600. Generation 12 2338. Cai (16) von Rantzau. 2339. Ida (16) Blome.Generation 134676. Hendrik (17) von Rantzau. Hendrik (17) von Rantzau ble født 1432, Krummendick, Schleswig-Holstein, Danmark. 4677. Ollegaard (17) Buchwald. Ollegaard (17) Buchwald ble født 1458, Borstel, Schleswig-Holstein, Danmark. She died in 1538. Generation 14 9352. Breide (18) von Rantzau. Breide (18) von Rantzau ble født 1382. He died in 1460. 9353. Drude (18) von Rathlau. Drude (18) von Rathlau ble født 1407, Futterkamp, Schleswig-Holstein, Danmark.Generation 1518704. Caius (19) von Rantzau. Caius (19) von Rantzau ble født 1352, Krummendick, Schleswig-Holstein, Danmark. Generation 16 37408. Cai (20) von Rantzau. Cai (20) von Rantzau ble født 1324, Rantzau, Schleswig-Holstein, Danmark.Generation 1774816. Johan (21) von Rantzau. Johan (21) von Rantzau ble født 1308, Rantzau, Schleswig-Holstein, Danmark. 74817. Abel (21) Breide. Abel (21) Breide ble født 1309, Rantzau, Schleswig-Holstein, Danmark.Generation 18149632. Bride (22) von Rantzau. Bride (22) von Rantzau ble født 1266, Rantzau, Schleswig-Holstein, Danmark.

[Gjest Per Nermo]

(34:) Jonas (Jon) Rasmussen Fanning var sogneprest i Lærdal 1658-1687, og før det pers. kap. i Vik i Sogn 1645-1658. Hans sønn Hans Jonasson Leyrdahl var pers.kap. i Lærdal (hos faren) 1682-87, deretter sogneprest sammesteds til sin død i 1716. Hans sønn Jonas Hansen Fanning Leyrdahl (1684-1743) var såvidt jeg vet sogneprest Lærdal 1716-43.Sistnevnte kan selvsagt ha vært prest (pers.kap. ?) i Vang (Valdres) ca. 5 år før 1716, men det forvirrer meg, dette du skriver om at han skulle ha 'arvet både embete og gods etter faren'. (Vang el. Lærdal ?)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

PerI følge mine notater var det Lærdal.Forøvrig kan jeg nevne for dere, men ikke for hele Norge at sønnen til Jens Johan (52) ble døpt Boduar Hussain (har ikke turt å forske mer på han)Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er det jeg har om Jonas (etter ættebok for Kyrkjebø, men skal sjeke det igjen):'På Kyrkjebø 1645-58.Skifte 1698.Jon Fanning tok artium i Bergen, vart lærar der 1644, pers. kap. i Vik 1645, bustad Kyrkjebø. Han skilde Ljotebø ut som eige bruk og budde der nokre år, kjøpte Kyrkjebø 1663, og garden var i ætta til 1809. Elen [datter] vart g. 1671 m. handelsmann Peder Hjermand, Lærdalsøyra. Hans er oldefar til fru Nansen, sjå Kyrkjebø 120 [ættebok for Kyrkjebø].'Om hans sønn, Hans, har jeg dette:'Gift 1684.Bodde på Houg prestegård, LærdalHans Jonasson Leyrdahl (1660-1716). Prest i Lærdal frå 1687 til 1716. Hadde først det danske slektsnamnet Fanning, men bytte etternamn etter bygda der han budde - Lærdal.Leyrdahl vart stor jordeigar i indre Sogn, dreiv sag på Stødno og hadde eiga jekt.Sonen Jonas (1684-1743) arva både embete og gods etter faren, og vert rekna som den største jordeigaren i Lærdal i nyare tid.Relatert link (Publisert 23.01.2002 14:01. Oppdatert 25.01.2002 00:26.):Lenke

[Gjest Per Nermo]

(34:) Jeg har en Anna Sofie Leirdahl (f. rundt 1720) som datter av Maren Wangensteen og Jonas Hansen Fanning Leyrdahl. Hun skal ha vært g.m. sogneprest i Suldal (Rogaland), Imanuel Fredrich Rose f.1715 (barn: Maren 1743, Emanuel 1745).Men jeg har også en Anna Sofie Leyerdahl (1720-1774) som skal ha vært g.m. Jens Kraft (f.1714 i Arendal), sogneprest i Ingøy, Finnmark fra 1745, et embede han skal ha forlatt.Er det her snakk om samme dame ? Hvis JA, så må vel noe av ovenstående være feil. Hvis NEI, hvem er foreldre til den annen (hvis det da ikke var to døtre med samme navn og ca. alder !) ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skifte etter Jonas Fanning:'Skiftet er datert 12. juni 1688 og nevner enken Anna Knudsdatter Bang og barna Hans Jonassen, prest i Lærdal, datteren Elenæ var død, men hadde etterlatt seg sønnene Niels, Ramus og Knud Pedersønner, og datteren Bodilde var gift med Dominicus Nagel, borger i bergen, bosatt i Årdal i Sogn.Jonas hadde hatt en datter til, men hun hadde omkommet under et forlis på Sørlandskysten i 1669.' (Nedrebø, 18.12.04)Se forøvrig debatt Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

PerJeg har også Anna Sofie som datter av Maren og Hans Jonasen Leyerdal, men lenger har jeg ikke kommet med henne. Har ikke hennes ektemann, så jeg kan ikke svare deg på dette. Har bare hennes søsken.Mvh Lars Ove

[Gjest Per Nermo]

(37 og 39:) Det ser her ut til å kunne være snakk om Mette Dorothea Geelmuyden (1742-1818). Det er tilsynelatende motstridende, noe av det du skriver i 37 og 39. Var de to døtrene fra tvangsekteskapet i Sogn, eller var de f. u.e. med Erich Ancher ? Når var barna hennes født ? Og hvorfor kalles hun Ancher hvis hun ikke var gift med presten ? Er det snakk om Erich Jansen Ancher (1732-1777) ?Hva het den sønnen av Boye Wangensteen som giftet seg med en av disse døtrene, og hva het de to ?Hvem er det som er nevnt i innlegg 34: 'Han vart ekjemann og so jiftan seg at med i jente som eitte Karen Marie Eriksdøtre Anker og med henne fek han ein heil haug med unga' ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg har tre Anna Leyerdahl;1. Anna Hansdtr Fanning Leyerdahl (1687-1747) gm Per Knutson Hunderi2. Anna Sofie Jonasdtr Leyerdahl (1720-1774) gm 1) Jens Kraft 2) Emanuel Friedrich Rose3. Anna Sofie Ovesdatter Leyerdahl (1763-1822) gm Anders Gunnarson Dale, Kyrkjebø (foreldre til min tipp-tipp Lensmann A.A . Dale)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg er på tynn is her, men prøver meg;de to døtrene var1) Karen Maria Geelmuyden Ancher (1774-1818) og2) Gerhardine Maria Erichsdtr Ancher (1775-1867).Karen ble gm Bøye Ovesson Stele (1757-1832) (hans 2. ekteskap) i 1798.Gerhardine ble gm Ove Bøyesson Wangensteen Stele (1780-1870) samme år, 1798.Mht Ancher-navnet, jeg antar at det må være fra en av Mette Dorotheas fadre.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ArnfridDu har helt rett, nå husker jeg igjen navnene, men jeg trodde at disse pikene var fra Dorotheas 1. ekteskap, men det begynner å demre nå. Det kan ha vært Eric sine barn, men de (eller i alle fall en av dem) ble født utenfor ekteskap. Jeg mener å huske at det var derfor Eric ble fratatt stillingen som prest og måtte til København for å søke nåde hos kongen. Forøvrig døde Eric på vei hjem til Norge.Men dette har kan jeg sjekke i boken til uken.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og Per:Dette hadde jeg ikke skrevet opp, men bare lest. Jeg ser på årstallene her at Den Bøye som ble gift med Dorotheas datter var barnebarn til OOW. Altså hadde OOWs sønn også en sønn som også het Bøye. Begge disse bodde på gårdene Stele (2 gårder) hvor jeg i et tidligere innlegg la ut en link til.http://www.bondegard.com/,Denne grenen er den grenen som fortsatt (de fleste i alle fall) er boende i Valdres, og jeg har fått en skriftelig oversikt over familien men den inneholder ca 700 personer (etter Bøye), så jeg har ikke fått lagt den inn på data ennå.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og han som du henviser til her var Bøye 'senior': 'Han vart ekjemann og so jiftan seg at med i jente som eitte Karen Marie Eriksdøtre Anker og med henne fek han ein heil haug med unga'Det vil med andre ord si at begge døtrene var Eric Anchers sine. Jeg husket feil når det gjaldt det at hun hadde barn i første ekteskap.Men jeg har navnet på både Dorotheas og Erics mor og far i den nevnte boken, og den får jeg tak i til ukenMvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

før jentene ble født fikk Erik og Mette Dorthea en sønn, Jan, så vidt jeg husker, men dette har heller ikke jeg helt klart for meg.Jan (Johan) Ancher (1773-1846) gm Anna Sebilla Theresia BrouwerFant ellers dette i en Etterlysning på'Ringsaker / Norderhov Hvid(t) Kristen Nilsen Hvid(t), prest i Ringsaker, Hedmark i siste halvdel av 1500-tallet. Han var sogneprest i Norderhov fra 1536 til noe før 12.7.1551, så på Ringsaker. Søker forfedre, ektemake og barn. Hadde datter Karen? gift med Jens Lauritsen Bugge som var i det fornemme bryllup på Hanestad. Mulig slektning er kanskje presten Jakob Olufsen Hvid (rektor ved latinskolen i Vang på Hedemarken 1586, prest i Furnes, prest i Vang fra 1586 til ca 1594). Slektsnavnet Albinus er brukt synonymt med Hvid(t). Mulig sønn er Anders Christensen Hvid, sogneprest i Thorsby i Båhuslän fra 1605 til ca 1625. Også her skal det vel mye til å finne noen, men hvem vet.'

[Gjest Per Nermo]

Hvilken generasjons Ove Boyesen Wangensteen/Stele var det som var g. med sin tremenning Gjertrud Trondsdotter Kattevøl (innlegg 34) ?.

[Gjest Per Nermo]

(65:) Nei, det var vel Bøye Wangensteen jr. (ikke Ove sr.) som ble g.m. Karen Marie Geelmuyden Erichsdatter Ancher !?

[Gjest Per Nermo]

(Lars Ove / 28:) Hvilke feil er det snakk om 'i årstall på bla Ove, Margrethe og Maren' ? Kan du gjengi de riktige ?(34:) VAR Jonas Hansen Fanning Leyerdahl, f. 1684 også 'Prest i Vang' ? Når ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei Per Nermo og alle andre som har hatt interesse av debatten:Oppsettet i innlegg (34) ble rotete,og jeg forsøker her å ordne litt, slik at barna til Ove Ovesen og Kirsti Larsdatter blir litt mer oversiktlige. Jeg har mye opplysninger om noen, og veldig få om andre. 1. Lars Ovesen Wangensteen: f. 1683 i Vang, Oppland, d. 6-jun-1724 i Oddernes. Sogneprest i Oddernes Giftet seg med sin svoger Jonas Hansen Fanning Leyerdahls søster. Kristine Hansdatter Leyrdahl f 1689 d1753. De fikk tre barn, og bodde en stund på Urnes i Luster S/F. Barn: i.Kristine Larsdotter Wangensteen, f. 1714. Hun giftet seg med Halvor Johansson Ljøsne. ii.Hans Larson Wangensteen, f. 1724, d. 1752. 2. Ove Andreas Ovesen Wangensteen f. 1686 i Vang, Oppland, d. 1722. Var personellkapellan i Ål, og senere i Vang hvor han døde. Han giftet seg med Lisbeth Engelstrup. (mer vet jeg ikke om han).3.Maren Ovesdatter Wangensteen f. 1690 i Vang, Oppland, d. 1744 i Lærdal S/F. Hun giftet seg med Jonas Hansen Fanning Leyerdahl, f. 1684 i Tjønnum prestegard, Lærdal, (sønn av Jonas Rasmussen Fanning og Anna Knutsdotter Bang) d. 1743 i Lærdal. Jonas rar prest i Vang en periode. Han arvet både embete og gods etter faren i Lærdal, og ble regnet som den største jordeigaren der Barn: i.Hans Jonassen (f 1717, d. 1744. ( Han giftet seg med Alida Catharina Geelmuyden, gift 19-jul-1739, f. 19-jul-1715 i Lærdal, d. 7-jun-1789.) ii.Ove Christian. iii.Anna Sofie. iv.Peter Ruhmor. v.Ove Andreas. vi.Jonas. PS: Dette er Arnfrid Mælands ”stammor” Og hun sitter på mange flere opplysninger. 4.Margrete Ovesdatter Wangensteen (min stammor) f. 1690 i Vang i Valdres, d. 17-aug-1721 i Vang. Hun fikk den ene Stele-gården av sin far Ove når hun giftet seg med Ingvard Morten Tjønum Øye f. 1717, d. 1744.( døde bare 26 år gammel) Barn med Ingvard Mortenson Tønjum (Øye): i.Ove Ingvardson (Tynjom) f. 1716. ii.Ingeleiv Ingevaldsdtr Stele, f. 1718, d. 1789. Margrethe giftet seg på nytt med Iøger Alvson Kjøs. Barn med Jørger Alvsson Kjøs:i.Ingevald Kjøs. ii.Alv Kjøs. 5.Jørgen Ovesen Wangensteen f. 1693 i Vang, Oppland, d. 1747. Kapteinsvaktmester på Fredriksten Festning. Han giftet seg med Maren Weidemann. Barn: i.Ove Andreas Wangensteen. Artellerikaptein. (Tegnet to kart over Norge i 1761-62. Et som dekker hele Norge, og et som dekker 'Aggershus stift afdelet i sine amter og fogderier' Orginalene til disse kartene henger som kobberstikk i Hamburg. Blir betegnet som Norges første kartoggraf 6.Jens Ovesen Wangensteen f. 1696 i Vang, Oppland, Norway, d. 1756 i Sørum Akershus. Han giftet seg med Gjertrud Marie Leyrdal (Leuning)fra Lærdal?, gift 1723 d. 1790 i Høland. Var i tjeneste hos sorensskriver Wexelsen som bodde på Vilberg. Wexelsen betalte hele brylluppet, og brudeparet flyttet så til konens gård i Leirsund i 1734, og videre til Hemnes i Høland, hvor han virket som sakfører til sin død i 1756. Barn: i.Ove Henrik f. 1735. ii.Kirsten Wangensteen, f. 1737 i Høland. iii.Hellene Catrine Wangensteen, f. 1742 i Høland. iv.Hans Wangensteen, f. 1743 i Høland, d. 1801 i Sørum. (Han giftet seg med (1) Anna Margaretha Beckmann. Han giftet seg med (2) Berthe Kristine.) v.Jacob Wangensteen, f. 1745. vi.Jens Wangensteen, f. 1746. 7.Jacob Ovesen Wangensteen f.1700 I Vang. Fenrik 8. Bøye Ovesen Wangensteen f.1705 d 1755. Drev den ene Stelegården (nedre).. Giftet seg med Ambjørg Helgesdotter Ellingbø f ca 1712 d.1779 Barn: i.Ove Bøyeson Wangensteen ( Her er det mange flere barn jeg ikke har fått lagt inn i basen, så jeg konsentrer meg om Ove Bøyeson Wangensteene etterkommere) Ove Bøyeson Wangensteen f 1728 d 1801 (OOWs barnebarn) gift 1750 med Gjartrud Trondsdotter Kvam. (1735-1818) Barn: i.Ragnhils Ovesdotter Wangensteen f 1751 ii.Ambjørg Ovesdatter Wangensteen (1754-1756) iii.Bøye Ovesson Wangensteen (1757-1832) Sistnevnte Bøye giftet seg 1. gang med Anna Jonsdotter Kattvøl, og andre gang i 1797 med Karen Maria Geelmuyden Ancher (1774-1818) Barn med Anna Jonsdotter Kattvøl: i.Ragnhild Ovesdotter Wangensteen f.1751 ii.Ambjørg Ovesdotter Wangensteen (1754-1756) iii.Bøye Ovesson Wangensteen (1757-1832) Sistnevnte Bøye Ovesson Wangensteen giftet seg med Gerhardine Maria Erichsdtr Ancher (1775-1867 Altså: Far og sønn giftet seg med to søstre. Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

God morgen Lars Ove,ellers så er også Alf Inge Fagerheim og Oddvar Søreide her på forumet etterkommere av Maren Ovesdatter.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Til Per Nermo:Det gikk litt for og rundt for meg i går, men så skal jeg forsøke å svare deg: 67: Jeg kan ikke se at jeg har nevnt noen tremenning i innlegg 38?? 68: Det var henholdsvis oldemarn og tippoldebarn til OOW som giftet seg med søstrene. (Mer opplysninger om deres aner kommer snere i dag)69: Margrethe søsteren Maren ble faktisk født samme året (1690), har sjekket dette med en annen i familiens papirer (men ikke mot kirkebok). De andre er rettet opp og skal være korrekte i innlegg 70.Og vi har Jonas som prest i Vang, men tidsperioden har jeg ikke.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

God morgen Arnfrid.Så morsomt! Det gikk så varmt her i går kveld at når jeg våknet var jeg sikker på at jeg var i Vang! he heVi sporet litt av i forhold til det opprinnelige temaet her, men det gjør ikke noe :-) Ha en god dag!Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Til Per NermoJeg var inne på din hjemmeside og tittet, og der så jeg at du faktisk hadde et svar på utgangspunktet for denne debatten.Er disse opplysningene bekreftet på noen måte?Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg prøver meg på denne listen med etterkommere etter Jonas Fanning og Anna Bang:NB! Listen er ikke fullstendig. Går frem til mine oldeforeldre Ola Vamraak og Eli Førsund.Etterkommere av Rasmus Fanning1. Rasmus Fanning2. Jonas Rasmussen Fanning (b. 1619 - Danmark, d. 1687 - SF) sp. Anna Knudsdatter Bang3. Elen Jonasdtr Fanning sp. Peder Hjermann3. Bothilde Jonasdtr Fanning (b. 1635, d. 1690 - Kyrkjebø, SF) sp. Hans Drabitius (b. 1642)4. Lukris Hansdatter Drabitius (b. 1676, d. 1734) sp. Sjur Rognaldsen Nordeide (b. 1667, d. 1731)5. Nille Sjursdatter Nordeide (b. 1708 - Nordeide, Kyrkjebø, SF, d. 1799) sp. Sjur Olsen Sæbø (b. 1717 - Sæbø, SF, d. 1802 - Nordeide, Kyrkjebø, SF)6. Ola Sjursen Nordeide (b. 1748 - Sørbø, Kyrkjebø, SF, d. 1838 - Nordeide, Kyrkjebø, SF) sp. Ingeborg Hansdatter Søreide (b. 1761 - Søreide, Kyrkjebø, SF, d. 1835 - Nordeide, Kyrkjebø, SF)7. Gjertrud Olsdatter Nordeide (b. 1787 - Nordeide, Kyrkjebø, SF, d. 1867 - Nordeide, Kyrkjebø, SF) sp. Anders Anderssen Dale (b. 1785 - Ljotebø, Kyrkjebø, SF, d. 1867 - Nordeide, Kyrkjebø, SF)8. Sofie Andersdatter Dale (b. 1818 - Nordeide, Kyrkjebø, SF, d. 1898 - Vamraak, Kyrkjebø, SF) sp. 1) Berge Olsen Søreide Vamraak (b. 1821 - Vamraak, Kyrkjebø, SF, d. 1898 - Vamraak, Kyrkjebø, SF)9. Gjertrud Bergesdatter Vamraak (b. 1850, d. 1941) sp. Berge Hansson Søreide (b. 1849 - Søreide, Kyrkjebø, SF, d. 1940 - Søreide, Kyrkjebø, SF) 9. Anna Bergesdatter Vamraak (b. 1852, d. 1914)9. Ola Bergesen Vamraak (b. 1854 - Vamråk, Kyrkjebø, SF, d. 1946 - Osland, Kyrkjebø, SF) sp. Eli Bergesdatter Førsund (b. 1853 - Søreide, Kyrkjebø, SF, d. 1943 - Førsund, Kyrkjebø, SF)9. Johanna Bergesdatter Vamraak (b. 1857, d. 1914)9. Andreas Bergesen Vamraak (b. 1861, d. 1936) sp. Lasse Nilsen Vamraak (b. 1799 - Vamraak, Kyrkjebø, SF, d. 1847 - Vamraak, Kyrkjebø, SF)8. sp. 2) Lasse Nilsen Vamraak (b. 1799 - Vamraak, Kyrkjebø, SF, d. 1847 - Vamraak, Kyrkjebø, SF)9. Anders Lassesen Vamraak (b. 1838, d. 1929) sp. Ingeborg Åmundsdatter Østerbø (b. 1840, d. 1929)9. Jon Lassesen Vamraak (b. 1840, d. 1850)9. Nils Lassesen Vamraak (b. 1842, d. 1898)9. Ingebrigt Lassesen Vamraak (b. 1845, d. 1930)9. Lassina Lassesdatter Vamraak (b. 1847, d. 1928) sp. Ola Hansson Søreide (b. 1843 - Søreide, Kyrkjebø, SF, d. 1909 - Søreide, Kyrkjebø, SF)