Gå til innhold
Arkivverket

[#40610] Slekta rundt Isak Olsen Gjengset f.ca 1601 Straumsnes Nordmøre


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Slekta rundt Isak Olsen Gjengset i StraumsnesSurnadal skifte 1672 etter Elen Johnsdatter Østbø. Enkemann Knut Isaksen. Barn: fra 1.ekteskap Inger Johnsdatter, fra 2.ekteskap Mali Knutsdatter, John Knudsen, Isak Knudsen, John Knudsen. Inger Johnsdatters værmor var Inger Grytskog. Er det noen som har noen ide hvor denne Elen Johnsdatter kan stamme fra?Straumsnes skifte 1679 etter Isak Olsen Gjengset (f.ca.1601). Enke Mildri Aaddisdatter (må være Odd eller Audensdatter). Barn i 1.ekteskap med Synef Knudsdatter: Knut Isaksen (f.ca.1633), Oluf Isaksen, Augustinus Isaksen, Hagtor Isaksen(f.ca.1643), Gjertrud Isaksdatter. Alle var myndige. På enkens vegne møtte Nils (Olsen?) Strømsvåg. Brutto formue 262dlr, netto formue 180dlr.Straumsnes skifte 1669 etter Synef Knudsdatter Gjengset. Enkemann Isak Olsen. Barn: Knut Isaksen Østbø (Surnadalen) , Ole Isaksen Flemmen, Augustinus Isaksen, Hagtor Isaksen, Gjertrud Isaksdatter gm Knut Audensen Boksaspen. Brutto formue 169dlr, netto formue 135dlr. Er det noen som kjenner til eventuell etterslekt til Ole Isaksen, Augustinus Isaksen og Gjertrud Isaksdatter?Isak Olsens Gjengsets barnebarn Tore Eriksen på Hommelstad er gm Mildri Ellingsdatter, som jeg i tema 37211 funderer på om kan være en datterdatter av Torstein Iversen Aspa (via Elling Andersen Gjøa). Kan Mildri Ellingsdatter kanskje være en slektning av Isak Olsen Gjengsets andre kone Mildri Aaddisdatter (er det forresten noen som vet hvor sistnevnte kan stamme fra?) Mildri navnet er jo ikke så veldig vanlig på Nordmøre og heller ikke Odd eller Auden. Kanskje det er en sammenheng? Tore Eriksen Hommelstad har ellers en halvbror som gifter seg inn i Sahling slekta på Surnadalsøra.Hvem kan denne Knud Audensen Boksaspa som gifter seg med Isak Olsens Gjengsets datter Gjertrud Isaksdatter? Jeg kan ikke se at det eksisterte en Knud Audensen i slekta på Boksaspa. Kanskje han er knekten Knut Anbjørnsen nent på Boksaspa 1666?Hagtor Isaksen Gjengset gifta seg med Alhed Audensdatter Trygge, som var datter av Audun Iversen og Alhed Audensdatter på Aspa. Hennes besteforeldre var Iver Audensen og (Margrethe von Ravensborg?) og Auden Trondsen og Anne Olsdatter på BoksaspaJeg har en mistanke til at den Mali Aulset (Ulset ), som går igjen flere steder på Nordmøre som jordeier, kan være i slekt med Isak Olsen Gjengset. Kanskje hun er en søster eller mor av Isak?I 1661 eier Isak Gjengset 1 øre i Østbø. I 1647 er eierforholdene slik for Østbø. Eivind er bruker. Malin Ulset eier 1øre. Ole Østbø eier ½ øre. På det andre bruket: Ole Østbø bruker og eier selv 1.5 øre. Dette Malin-navnet kan kanskje være det samme som går igjen i ØstbøslektaÅsprong 1647 brukere Knut og Ole. Eiere er Guri Sesbø 15mrk, Malin Aulset (Ulset) 18mrk, Knut Meisingset eier .... samt at Ole eier selv 1spd og 15mrk.1647 Isak bruker 2spd i Gjengset, kongen eier.1647 Ole Ulset bruker 5øre og eier selv 1.5 øre i Ulset (Straumsnes), Peder Ulset bruker 5øre eier selv 1.5 øre i Ulset. Er dette lensmann Peder Olsen Ulset som nevnes 1661 i tema 33497 innlegg nr.9? Kanskje han er en bror eller onkel til Isak Olsen Gjengset? Jeg lurer også på om Isak Olsen Gjengset var lensmann en stund. Jeg trodde jeg hadde dette i notatene mine, men kan ikke finne det igjen.I 1666 er det Ole (Olsen?) 51 år som er bruker på Ulset. Kan han være en bror til Isak Olsen Gjengset, slik at begge disse eventuelt kan være sønner av Malin Ulset?1703 avhendet John knudsen Melling, Isak Knudsen (Østbø)og Mali Knudsdatter (Hommelstad) 1øre og 8mrk i Dragset til Tørris Olsen.Jeg har ikke fått tid til å gå så dypt inn i materien rundt denne slekta ennå, men håper andre kanskje har noe å bidra med. Det er litt interessant med navnet Augustinus. Dette kan jo antyde forbindelse med andre kjente slekter på Nordmøre som bruker dette navnet. Det er også litt spesielt med navnet Hagtor. Er dette helt spesifikt Hagtor eller er det bare en annen måte å skrive Haftor på. Det ser jo vitterlig ut som det blir skrevet Hagtor flere steder.Jeg har som sagt ikke noe særlig mere informasjon nå og håper derfor andre kanskje vet mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Et kort sammendrag av hva Ottar Roaldset skriver i Straumsnesboka (bd. III, s. 106ff.):Isak Olson og Synnøve Knutsdotter hadde barna 1.Knut. Ved skifte etter mora er han kalla Knut Åsbø (!) 2.Ola (1629-1691) gm. Randi Andersd. Flemmen/Nistua; (de hadde sønnen Bersvein gm. Anne Jensd. Gjul og bruker av Bergem.) Ola var bl.a. lensmann i Gagnat 'og alt tyder på at han var ein velvørd og vitug mann (Hyldbakk.) 3.Augustinus f. 1633. Omtala som vanfør, d.1691; 4.Haftor f. 1643. Tok over etter faren; 5.Gjertrud, gift 1647 med Tron Audunson Bogsasp (formodentlig den ene sønnen til Auden Trondson og Anne Olsdotter?)Isak var andre gang gift med Mildri Olsdotter Øye (Torvikdalen?). Barnlaust.Her ser det ut til å være et par navn som ikke stemmer overens med dem du har, Torkild. Men ikke vet jeg hva som er rett eller galt.Ellers var Ivar Audensen i Aspa som kjent gift to ganger, den ene gangen med en Frk. Mentzd. von Ravensborg, andre gang med ei Margrethe ('i Aspa.') Det ser ut til at bl.a. Klaus Johan Grønset Myrvoll holder en knapp på at Margrethe var mor til bl.a. Auden Ivarson.Haftor Isakson gm. Ales (Alet/Alhed) Audensdotter Aspen kjøpte ellers garden til sjølveige av Markus Nissen Angell.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Etterskrift: Aulset/Ulset er nabogard til Gjengset, men er omtalt i bd. I av Straumsnesboka som jeg ikke har for handa just nu. Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Etterskrift 2: 'Isak Olson var lensmann i tinglaget, og han åtte 2 øre i Østbøen.' (bd. I, s. 108.)Eller kan jeg legge til at eldste sønn til Havtor/Haktor og Ales het Augustinus. Han døde ugift, men navnet tyder kanskje på en viss tradisjon som går lenger tilbake i soga? Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Ndg. navnebruk nevner jeg at brukeren på Gjerstad/Negard i Stangvik rundt 1650 ifølge Hyldbakk het Augustinus. Og kona hans het, ja nettopp, Ales. En tilfeldig kuriositet? Ja, kanskje. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Jeg tror nok en kan være sikker på at Knut Isaksen Østbø er sønn av Isak Olsen Gjengset. Jeg mener å huske at jeg tok en titt på det originale skiftet og at det var lett for at Østbø kunne tydes Åsbø hvis en ikke visste om brukeren på Østbø. Men når en ser dette fra Surnadalsiden er det ikke vanskelig å se at det må være sønnen til Isak Olsen, Knut Isaksen, som er blitt bruker på Østbø. Ellers stemmer det nok kanskje bedre at Gjertrud Isaksdatter ble gm Trond Audensen, jeg har ikke fått sjekket dette mot originalskiftet nå.Utifra dette er altså Knut Isaksen Østbø etter min formening svoger til både Trond Audensen Boksaspen og Alhed Audensdatter Aspa (som er niese til Torstein Iversen Aspa). Det ville da ikke være noe rart i om Knut Isaksen Østbø sin datter Mali Knutsdatter Hommelstad fikk sin sønn Tore Eriksen Hommelstad gift med sin filletante Alhed Audensdatter Aspa sitt søskenbarn Ane Torsteinsdatter Aspa (gm Elling Andersen Gjøa)sin hypotetiske datter Mildri Ellingsdatter Hommelstad. Det er ikke noe i veien for dette rent kronologisk og som jeg har antydet tidligere er det nettopp Surnadalinger, som tar over på Gjøa etter Elling Andersen Gjøa. Oppkallingsmessig skal en forvente at en av besteforeldrene til Mildri faktisk skal forventes å hete Anders. Jeg vet dette er veldig spekulativt, men muligheten er der, selv om det lett kan komme en liten ny opplysning og velte hele hypotesen. Det som går eventuelt motsatt vei er at rent oppkallingsmessig er burde Mildris mor hete Inger/Ingri.En annen ting er at utgangspunktet i det hele tatt for at jeg har fattet interesse i Elling Andersen Gjøa var at jeg lette etter en Elling Andersen, som far til Mildri pga hun hadde en sønn ved navn Anders og at Anders navnet ikke forekommer i nærmeste farslekta til Anders. Jeg kom tilfeldigvis over Elling Andersen Gjøa ved å lese i heftet fra Aspa seminaret og jeg ble interessert. I ettertid ser jeg at Mildrid Ellingsdatters manns slekt har forbindelser til nettopp samme slekta på Aspa Boksaspa og dette er grunnen til at jeg ikke uten videre forkaster hypotesen selv om grunnlaget jo er syl-tynnt.Det at både Isak Olsen og sønnen Ole blir lensmenner gjør det vel bare enda mere sannsynlig at slektene på Gjengset og Ulset(som også vel ser ut til at var en 'lensmannsslekt' og i tillegg var naboer) hørte sammen slektsmessig. Det finnes jo også en annen kjent lensmannslekt på Nordmøre i Halsa traktene hvor Augustinus navnet nærmest er ett kjennetegn for slekta. Det står desverre helt stillt for meg om denne slekta, men jeg tror dere vet om den. Jeg lurer på om den holdt til på bl.annet Halse i Halsa.Navnet Alhed ser ikke ut til å være forbundet til slekta på Gjengset. Dette er et navn som dukker opp i forbindelse med Auden Trondsen Boksaspas kone Anne Olsdatter? Derimot er navnet Mali (Malena?) forbundet med Gjengset.Jeg tror ikke det er noen forbindelse, iallefall ikke nær forbindelse, mellom slekta på Gjengset (Isak Olsen og Synef Knudsdatter) og Aspa/Boksaspa slektene selv om de er naboer. Dette fordi Hagtor jo gifter seg inn i begge disse slektene og det da i allefall de nærmeste to til tre generasjonene tilbake ville bli slektskap i forbudne led.Er det noen som kan ha en ide om hvor Isak Olsen Gjengsets andre kone Mildri Olsdatter Øyen (se innlegg 2) kommer fra. Hun er for meg spesielt interessant siden hun også fra mitt synspunkt bør være en mulig slektning av Mildri Ellingsdatter (pga bruken av navnet Mildri).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Her har du trolig den lensmann Augustinus du etterlyser:LenkeHvor mange steder på Nordmøre finnes det garder som heter Øye/Øie? Er det ikke en i Surndalen også?Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Jo absolutt. Jeg tenkte nok på den. Jeg har ingen mulighet til å sjekke bygdeboka der på en stund. Kanskje noen andre har mulighet til å slå opp for meg og se om det finnes en Mildri Olsdatter der eller om det finnes noen der som kan være aktuelle foreldre til Mildri der. Det hadde vært interessant å vite hvor informasjonen om at hun kommer fra en gård Øye stammer fra.Jeg har funnet ut at det levde en Elling Olsen som husmann under Landsem ca 30 år gammel 1701. Det er jo ikke umulig at han kan være far til Mildri Ellingsdatter. Han må jo være av folket som solgte i Hommelstad til Tore Eriksens far, noe som kan bety slektskap mellom den senere svigerdattera på Hommelstad og selgerne. Kanskje Mildri Olsdatter gm Isak Olsen Gjengset er av samme folket som Landsemfolket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Jeg ser at både Isak, Augustinus og muligens Gjertrud er navn som ser ut til å eksistere både på Halse (hvor lensmann Augustinus Johnsen f.omkr.1560 og en mulig hustru Gjertrud Hansdatter Todal f.omkr.1578 bodde) og på Gjengset, som tidligere anført i denne strengen. Problemet er at jeg allikevel ikke helt kan se hvordan ett slektskap eventuelt skulle være. Jeg synes ikke personene passer sammen tidsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Hvordan hadde det passet inn med Isak Olsen Gjengset, som en bror til Ole Olsen Ulset(som var gm Lisbeth Iversdatter Aspa se tema 40563 innlegg 8)?Det ser ut som en sterk konsentrasjon av lensmenner i slektene her på disse gårdene, akkurat som om hvervet går i arv. Peder Olsen Ulset Lensmann 1661, Ole Olsen Ulset lensman, Isak Olsen Gjengset lensmann, Ole Isaksen Gjengset lensmann og kanskje mulighet for slektskap med Augustinus Johnsen Halse (først og fremst pga navnelikhet,lensmannshvervet og rimelig nærhet til Gjengset), som er lensmann i Halsa. Slektene på Ulset og Gjengset er tydeligvis sterkt inngiftet i Aspa og Boksaspaslekta. Det er vel kanskje naturlig pga nærheten mellom gårdene, men det betyr også at disse slektene må ha ligget sosialt på samme nivå omtrent som Aspa og Boksaspaslektene?Er det noen som har ett godt forslag til hvor Isak Olsen Gjengsets kone Synef Knudsdatter eventuelt kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Litt til innlegg 7 og lenka til John Aarønes..Den viset til lensmannsslekta på Halse og at Augustinus Jonsen i Skålvika, se Halsa b. 4, s. 320, var fra Halse. Dette er helt feil. I de nye bøkene for Halsa har man ikke gått gjennom Vågland sitt verk, men bare trykt alt opp igjen ukritisk og med alle sine feil og store mangler.John Aarønes har på sine sider lagt ut det som står på s. 320-321 i Halsaboka b. 4.Her henvises det til et skifte i 1678 etter Jon Pedersen i Skålvika. Det står i boka at hans arvinger var: 'Peder Jonsen, se Halse gård, Augustinus Jonsen, Kari Jonsdtr. og en halvsøster Gurå Olsdtr.' Dette har forfatteren ikke tolka i det hele tatt, ei heller tatt med det som står seinere i skiftet.Ut fra skiftet kan vi sette opp følgende barn etter Jon Pedersen, uten at jeg har fått sjekka dette mot andre kilder:1. Sønnen Peder Jonsen Halse.2. Sønnen Augustinus Jonsen, f. ca. 1640. I skifet står det at han, Augustinus, har tiltrått sin salige fars gard.3. Dattera Kari Jonsdtr. myndig, dvs. gift.4. Dattere Guri Jonsdtr., myndig, dvs. gift.5. Dattera NN Jonsdtr., død og etterlatt seg ei datter Guri Olsdtr., som var umyndig i 1678. På hennes vegne morsøstermannen Einer Karlsen.I skiftene som er gjengitt i de ulike Halsabøkene er det også veldig mye feil i beskrivelsen av innholdet i de ulike boa. På s. 320 står det bl.a. at i boet fantes '1 kvernfoss.' I skiftet står det '1 brun hors for 3 rdr.' En hors er det samme som ei hoppe (hest).Det står også at Esten Halse fikk utlagt sølvsaker for si fordring på 1 rdr. I skiftet står det at Christen (ikke Esten) Halse fikk utlagt '1 søf och j geed for 1 rdr.' altså 1 sau og 1 geit, og ikke sølvsaker.Tredje siste avsnittet på s. 320 tilhører neste skifte etter Ole Olsen Hendset.På s. 321 har man også tulla med slektsopplysningene og disse har John A. tatt inn på si hjemmeside.Her refereres det til et skifte etter Jon Jonsen som døde i Skålvika i 1742. Det skrives at Jon etterlot seg mora, samt 3 søsterbarn.Det rette ifølge skiftet er at han etterlot seg mora og 3 søsken som het Augustinus, Elisabet og Marit. Dermed går kabalen opp og man behøver ikke å konstruere en Augustinus f. ca. 1735, som ifølge bygdeboka får ei datter i 1742, da han sjøl bare var 7 år!!Det er også et skifte etter Jon Augustinusen i Skålvika f. ca. 1681 den 12/5-1741 som forfatteren ikke har fått med seg. Her er barna Augustinus, Jon, som døde i 1742, Elisabet og Marit nevnt.Dette er en stor advarsel til de som bruker Halsabøkene: Sjekk med originalkildene, ikke stol blindt på det som er skrevet om slektene på 16- og 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

11: Det at døtre blir oppført som myndige på skifter, er ikke nødvendigvis det samme som at de er gift. I utgangspunktet ville jeg også trodd det, men jeg har nå funnet opptil flere skifter fra Nordmøre på 1660-1670-tallet der myndige døtre ikke var gift, og nå sist på Koksvik i Tingvoll (1676), der en datter giftet seg to år etter skiftet. Døtrene av første ekteskap ble her kalt 'voksne og myndige'. Vil også vise til debatt 40013Lenkeinnlegg 52, vedr. de myndige Arnesdøtrene på Ekren, som heller ikke var gift på skiftet etter sin far i 1669.Hvorfor ikke brødre, fedre eller andre mannlige slektninger opptrer på vegne av disse myndige, ugifte kvinnene på skiftene på denne tiden på Nordmøre, vet ikke jeg. Kanskje de ville gjort det dersom det hadde vært jordegods med i bildet, men på de skiftene jeg har sett på i denne forbindelse, har det kun blitt skiftet løsøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Her er endel ting jeg lurer på angående slekta på Gjengset og Østbø. Kanskje noen kan hjelpe?Brukere på Ulset 1701.Bruk 1) Gudmund Eriksen 39år med sønnene Erik Gudmundsen 3år og Peder Gudmundsen 1år. Dreng på gården Erik Vatten 16år.Bruk 2) Haftor Jøstensen 38 år ingen sønner. Dreng på gården Oluf Eriksen.Bruk 3) Nils Olsen 48 med sønn Ole Nilsen 2år.Bruker på Gjengset 1701.Haftor Isaksen 58år med sønnene August Haftorsen 7år og Isak Haftorsen 3år. Dreng på gården Jøstein Bertelsen 24årFor meg virker det som en må skille mellom navnene Haftor (Hagtor) og Halvor. Haftor er forholdsvis sjeldent. Det at det dukker opp to brukere (Haftor Jøsteinsen på Ulset og Haftor Isaksen på Gjengset) på samme tid og som naboer vil etter min mening tilsi at en bør vurdere disse som sannsynlige slektninger med felles opphav av navnet Hagtor.Det samme gjelder i forholdet mellom Jøstein Bertelsen dreng på Gjengset og Haftor Jøsteinsen (brukeren på Ulset), disse må vel sannsynligvis være nær beslektet? Er det noen som kjenner til opphavet til Haftor Jøsteinsen og Jøstein Bertelsen?På Vulvik (som ligger i nærheten av Ulset og Gjengset ) heter brukeren 1647 Haftor/Hagtor ( fra Bratset?). Han eier selv ½ spd i Vulvik. Er det noen som vet mere om denne brukeren på VulvikJeg har notert meg Tore og Ole Dragset er brukere eller eiere? av 4øre i Bratset og eier selv 2øre ( det hadde vært fint om noen kunne sjekke i den trykte skattematrikkelen 1647 for Nordmøre om dette stemmer, jeg synes notatet mitt virker litt mangelfullt/merkelig).John knudsen Melling, Isak Knudsen (Østbø?) og Mali Knudsdatter( Hommelstad?) avhender 1øre og 8mrkl i Dragset til Tørris Olsen i 1703. Hvor kan de ha arvet gårdparten i Dragset fra? Er det noen som har mulighet til å slå opp i de trykte kildene 1661 og 1647 for Dragset , Brattset og Vulvik(Nordmøre) og sjekke hvem som står som brukere og eiere? Jeg har ikke tilgang til Statsarkivet for tiden og får altså ikke sjekket det selv. Fra før har jeg noen ufullstendige notater om Dragset i Åskard: Tore Dragset (lensmann) gm Mali Olsdatter. Kan det være henne som går igjen som Mali Aulset (Ulset) og som er eier av av bl.a.1øre i Østbø 1647 og 18mrkl i Åsprong? De (eller bare han?) hadde visstnok barna Sigri Toresdatter gm Peder Pedersen Megard i Halsa og Brit Toresdatter gm Gudmund Johnsen ( kanskje av samme slekta som lensmann i Stangvik Gudmund Toresen f.ca.1580 pga navnelikheten?). Gudmund Johnsen og Brit Toresdatter hadde barna: Tore, John og Isak Gudmundsønner.Kan denne Mali Olsdatter Dragset være en søster av Peder Olsen og Ole Olsen Ulset og eventuelt Isak Olsen Gjengset. Og kan det være at John Knudsen Melling med søsken på en eller måte har arvet i Dragset fra Mali Olsdatter?Det finnes ett skifte i Valsøyfjord 1682 på Gjeistad? etter Guro Olsdatter. Enkemann Augustinus Olsen. Barn i hennes første ekteskap med Hans Hågensen: Hågen Hansen, Ole Hansen, Erik Hansen. Barn med enkemannen Guro Augustinusdatter. Tilstede for barna farbroren Svend Hågensen Gjeistad (Gjerstad?) og Anders Braset ( Bratset?). kan det her være en forbindelse til slekta på Gjengset (pga Augustinus-navnet).Jeg vet ikke om jeg har tatt det med tidligere, men på Ulset var Peder (Olsen?, senere lensmann?) bruker av 5øre og eier av ½ spd mens broren? Ole (Olsen?) var bruker på det andre bruket 5øre og eier av ½ spd.Det at jeg henger meg opp i Mali Ulset er at det kan se ut som om Isak Gjengset 1661 muligens står som eier av det ene øre i Østbø 1661 som Mali Ulset eier i 1647 og at navnet Mali går igjen i slekta på Gjengset ( Østbø greina).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Torkild, om Haftor i Vulvika skriver Hyldbakk i Tingvollboka (bd. II, s. 10-11) at Haftor Toreson var brukar i 1645 og 1665.Haftor Toreson (1610-1669) var sønnensønn av Haftor i Wallinsuig som brukte garden i 1559. Mellom dem kom Tore Haftorson som skal være nevnt i manntalet i 1628, og som Hyldbakk går ut fra er sønn av den eldste og far til den yngste Haftor.Samme Hyldbakk skriver at i 1667 het eieren Jon Hellesfior(?), men i 1695 eide Augustinus Gjengset (!) og Kristen Audenson With på Åsgård (Aspa-ætt) hver sin halvpart.Så langt Hyldbakk. Noen annen kilde har jeg anledningen ikke. Hilsen Torgeir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Vil tippe, men vet ikke sikkert, at Haftor Jøsteinsen Ulset var sønn av Jøstein Arntsen Hoem (sønn av Arnt Jøsteinsson på Samuelsstua Hoem og Magnhild Størkersdtr. Einset) f. ca. 1633. Jøstein gift 1662 i Tingvoll med Gjertrud Haftorsdtr. Kausjonister: Knut Volvigen, Haftor ibid., Arne (Arnt) Hoem og Anders Kinn. Mener å huske fra gårdshistorien at Jøstein hadde en sønn Haftor, selv om man ikke der har fått med seg at han var gift med Gjertrud Haftorsdtr.Iflg. gårdshist. for Tingvoll skal Jøstein (senere?) være gift med en datter til Knut Jonsen på Nylenda av Hoem, og paret bodde der. En sønn Arnt f. 1674 (og flere). Jøstein døde i 1710. En Jøstein Arntsen Durmålshaug f. 1701 var gift før 1726 med Guri Knutsdtr. Bersås. En sønnesønn? (Gårdshistorien sier ikke noe om JA Durmålshaugs opphav).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Siden Haftor Vulvika nevnes som en av kausjonistene i 1662, var han kanskje Gjertrud Haftorsdatters far?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Hyldbakk kjente tydeligvis ikke til noen datter av Haftor Vulvik med navnet Gjertrud. Men det er jo ikke noe bevis.Denne 'Knut Volvigen' har Hyldbakk notert under Andre brukarar og slår fast at han 'sikkert' var bror av Haftor Toreson.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Her tror jeg det er forskjellig feilopplysninger ute og går. Jeg skjønner ikke hva Haftor Vulvik har med Brattset (i Aure) og Geistad å gjøre. Riktignok havnet sønnen til Haftor Toreson Vulvik, Haftor Haftorson f. ca 1652 på Vean i Aure (Trolig fordi han var inngift i slekta til Trond Jonson Boksaspen og Magnhild gift Einset. Ellers var, etter mine notater Tore Haftorson Vulvik g.m. Anne Arntsdotter Hoem. Vulvikslekta var også inngift i Berge/Teiste-slekta, men jeg husker ikke hvordan akkurat nå.Ellers må det bemerkes at Haftor Vulvik satte sine spor i Aure når det gjelder navneskikk. Navnet Haftor ble etter hvert brukt svært mye, spesielt på de fire gardene, Vean, Våg. Kalland og Skard. Alle som ble døpt Haftor ble kalt Hagtor blant folk flest. Jeg tviler svært sterkt på at det var noe formelt skille mellom Hagtor og Haftor. Dette tror jeg har mere med det trønderske språkområdets hang til å forme omlyder som høver med dialekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Finn: Gårdshistorien for Tingvoll har så vidt jeg kan se ikke notert noe om hvor det ble av Anne Arntsdtr. Hoem. At hun var gift med Tore Haftorsen Vulvik var derfor helt nytt for meg. Det er kanskje nevnt under Vulvika? Når giftet de seg? Bodde de i Vulvika? Kanskje det var dobbelt søskengiftermål mellom Hoem og Vulvika?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

En liten digresjon, siden vi nå er inne på Arnt Jøsteinsen Hoems slekt her: Han hadde en datter Maren, om hvem det er anført i gårdshistorien at hun døde ugift i 1678. Jeg har ikke funnet noen slik innførsel i kirkeboka, det jeg kan huske, og dessuten har jeg funnet en Mari Arnesdtr. Hoem trol. 1681 i Tingvoll med Jon Iversen Vågen. Hvem er i så fall dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Svein Arnolf.Når det gjelder Tore Haftorson Vulvik og kona Anne Arntsdotter Hoem, så bodde de på Vulvik og hadde følgende barn etter Hyldbakk; Karl f. 1672, Karen f. 1679, Arnt f. 1681, Haftor f. 1685, Magnhild f. 1687, Isak f. 1689, Ingeborg f. 1693 og Ola f. 1693.Jeg vet ikke sikkert hvor jeg har at Tore var gift med Anne Arntdotter Hoem fra, men antar det er fra kirkeboka for Tingvoll.Ellers kan jo nevnes at Haftor Toreson Vulvik var en av de største jordeierne på Nordmøre i 1624. Han eidde da 264 m.l. jord. Utenom 'Kanzoners' (Kanestrøms eiere) var det bare Erik Kvalvåg med søskener som eidde mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Svein Arnolf.Når det gjelder Jon Iverson Vågen så må han vel være identisk med brukeren i Øvre Vågen i 1701. Denne Jon skal i følge Hyldbakk være f. ca 1641 og han hadde to sønner, Arnt Marhaugen f. 1695 og Iver Betten (Halsa) f. ca 1700. Jon skulle være bror til Hallvard Iverson Tørlenda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I B. I av Gards og ættesoge for Tingvoll s. 411 er det anført at Anne Arntsdotter Hoem blir g.m. Tore Haftorson Warvik. Det rette skal da helst være Vulvik.Ellers kan det jo anføres at Magnhild Størkersdotter Einset g.m. Arnt Jøsteinson døde i 1678, 65 år gammel. Ho ble gravlagt 24. mars 1678. Ei Mali Jøsteinsdotter Hoem ble gravlagt d. septuag. 1680, 98 år gammel. Kanskje var hun ei søster av Arnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Lyngstad

Finn, i innlegg 21 skriver du: 'Ellers kan jo nevnes at Haftor Toreson Vulvik var en av de største jordeierne på Nordmøre i 1624. Han eidde da 264 m.l. jord. Utenom 'Kanzoners' (Kanestrøms eiere) var det bare Erik Kvalvåg med søskener som eidde mer.'Da jeg første gang las gjennom odelsmanntallet 1624-26 for nesten 30 år sia og skaffa meg kopi av mesteparten for Nordmøre, las jeg Kantzomers der du skriver 'Kanzoners'(Kanestrøms eiere). Jeg brukte også Kantzomers i de 3 første bygdebøkene mine helt til jeg helt tilfeldig ble gjort oppmerksom på at det sto Rantzowers, etter brødrene Fredrik og Henrik Rantzow, se s. 373 i Norsk Historisk leksikon, 2. utgave. Kanestrøm er der ført opp under Jens Bjelke.I det samme odelsmanntallet får jeg til at Ole (Oluff) på Lyngstad eide tilsammen 7 spd. jordegods og at Ole (Oluff) i Krekvika eide tilsammen 6,5 spd. + 2 våg fisk i Reknes. Disse 2 bodde også på Nordmøre. Er det kanskje jeg som har tolka talla feil for disse 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Hei Jonny og takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne feiltolkinga. Det er jo greitt å få vite hva ordet egentlig står for.Når det gjelder godsmengda til Oluf Lyngstad og Oluf Krekvik, så har jeg 252 m.l. på begge. Jeg har da ikke regnet med eventuell jord de måtte ha i Romsdal. Dette blir jo mye mindre enn det du oppgir. Hvem som har feil og hvem som har rett kan jeg ikke si her og nå, men jeg skal sjekke ved anledning. På lista mi er det disse to som følger etter Haftor Vulvik. Blant de som åtte mere var Nils Nilssen Sundfjord med sine 360 m.l., men han var jo ikke nordmøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.