Gå til innhold
Arkivverket

[#40654] Nicoline Bergithe Nicolaisdatter (f. ca. 1798). Mulig å finne hennes aner?


Gjest Gine Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Gine Olsen

Hei!Skjønte selv da jeg hadde skrevet forrige innlegg at nå måtte jeg få presis kjennskap til grensene mellom disse områdene både tidligere og nå. Noen som kan anbefale gode kart (jeg er ikke den flinkeste geograf, desverre, men øver og øver, og gode, enkle kart og forklaringer er noe jeg setter veldig pris på!). Å kjenne til dansk geografi er ikke så nyttig i sleketsforskning når slekta stort sett kommer fra Norge ;-)Takk Oddbjørn, for at du ved leilighet vil kikke på Nicolines Søgne-dåp - ble helt flau over å harpe slik på det og håper ikke du følte deg tvungen - jeg kan jo vente til den relevante boka kommer skannet på Digitalarkivet. Men det ville jo være moro hvis det ble før - og av en som kan lese skriften uten for mye strev. Så tusen takk, enda engang!Hei Kristian, dette med at hun kan ha stått i tjeneste på Ramsland var noe av det jeg opprinnelig tenkte. Det er nok slett ikke usannsynlig, nei. Men derfor kan det godt også være slektsrelasjoner mellom disse gårdene. Og at hun alt som treåring (antakelig) er plassert i Øyslebø, tyder på mer enn bare et tjenesteforhold. Men alle muligheter er enda oppe! Jeg har også funnet enkelte som tjente langt fra hjemmet - oftest dog slik at de dro til byen (Kristiansand) og ble tjenestefolk der.Ha en god natt og takk for engasjementet!Mvh. Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Den eneste Nicoline i alle mulige navnvarianter jeg finner i passe alder er denne jente: LenkeHer passer vel etternavn dårlig, men det kan være feilføringer. Har også søkt på Birgithe i utallige navnvarianter uten å finne noen bedre kandidat.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Den eneste Nicoline i alle mulige navnvarianter jeg finner i passe alder er denne jente: LenkeHer passer vel etternavn dårlig, men det kan være feilføringer. Har også søkt på Birgithe i utallige navnvarianter uten å finne noen bedre kandidat.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg kikket litt i Øyslebø I s. 485 ff om Røkking, og et umiddelbart inntrykk er at du må lete på Skjævesland for å finne eventuelle slektsforbindelser.Kartet er fra boka og Røkking er vanskelig å tyde men det er like under vannet på Birkeland, nord for Ramsland og Skoland. Vestenfor ligger Skjævesland (navnet kommer ikke ordentlig fram), men du skulle få et inntrykk av hvorledes plasseringen er.Når det er sagt så er det en gamme sak om Nome og Ramsland og bygselretten til disse gårdene hvor slekten har forbindelse til Klep, Hogganvik, Skogsøy og Ås i Harkmark omkring midten av 1600-tallet.

bilete1011.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!- og tusen takk til dere som har skrevet igår uten å få respons! Var uten skikkelig nettforbinnelse pga tordenvær, men det ser ut til å bli klarere vær idag, om end like varmt.Til Gunn: Hun som du har funnet er nettopp en av de mulighetene som overveies, og du bekrefter vel via dine søk at det ikke er mange å velge mellom som kandidater i FT1801.Til Oddbjørn: Skal straks gå inn til PC'en og kikke på Norgesglasset - har hidtil stort sett kjørt Mac, men skifter over i denne perioden - det har vist seg nødvendig, for slike sider som Norgesglasset går det ikke å bruke fra Mac'en - iallfall ikke på min gamle. (Så håper jeg bare at jeg får alle slektsdataene hele over i et nytt slektsprogram på PC'en).Fint også med kartet ditt, Kristian - det supplerer bra det kartet jeg fandt foran i Søgnebøkene (kom jo litt hodekulls inn i å slå opp i bøkene så jeg hadde ikke fått sett på innsiden og innledningen før igår!).Foran i bøkene om Søgne er det altså et veldig greit kart hvor en kan se at Ramsland, akkurat som Oddbjørn nevnte, ligger på grensen mellom Søgne og Øyslebø - og ikke langt fra Try, jf. også Kristians kart fra Øyslebø-boka. I forordet står at bl.a . Ramsland i 1964 ble overført fra Øyslebø til Søgne. I de par sidene jeg har fra Øyslebø-boka om de første som bodde på Ramsland er det nevnt at Ramsland har blitt drevet fra Try, og flere av de tidlige beboerne har muligvis kommet fra Try. Jeg har enda ikke fått opprullet Berthe Aanensdtr. Try's slekt bakover jf. Søgneboka, men leser en generelt om Try, så er det mange giftermål mellom Ramsland, Try og Kjær i senere tider, så samkvemmet har vært nært, hvilket kanskje kan peke på at det derfor ikke var så dumt å la et uekte barn oppfostre i den delen av Øyslebø hvis en selv kom fra Try, og når både ens egen og ens fars søster var blitt gift til gården Kjær som også ligger i samme hjørne av Øyslebø/Søgne som Ramsland og Try. Røking (Røkking nå for tiden) hvor det var en Nicoline til oppfostring i 1801 (jf. lenke hos Ketil og senere Gunn) har jeg ikke funnet på Søgnekartet, men ser det jo på Kristians kart.Jeg har ikke funnet tegn på at 'min' Nicoline hadde slekt med seg ved sine barns barnedåper i Kristiansand, men det har jeg heller ikke ved en omtrent samtidig ektefødt ane som kom til Kristiansand fra Søgne og senere hadde barn til dåpen - det har antakelig vært for langt å ta den turen, selv når slektsforholdene var nærmere enn ved en mor og hennes uekte/oppfostrede barn.Jeg har for øvrig kikket litt mer i Stoa og Sandbergs 'Våre røtter' (det var lenge siden nå!) og sett at det finns noen arkivalier som heter Farskapsforlegg og Bidrags- eller Oppfostringsprotokoller (hos amtmannen, d.v.s. på Statsarkivene, såvidt jeg kan se). Her kan det evt. være mulig å finne ut hvem som betalte og hvor mye som ble betalt for å oppfostre den treårige Nicholine Clausdtr. på Røk(k)ing. Det må være et fremtidig mål, sammen med en undersøkelse av om det foreligger en sak om leiermål. Kanskje kan Oddbjørns oppslag av dåpen for den Nicoline i Søgne, som kanskje er 'min' Nicoline gi hint om det er relevant å gå videre med saken i den retningen.Mange hilsener fra Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg tror at Nicoline Bergithe nå endelig er identifisert - med utgangspunkt i følgende funn:Fra Søgne KLOK B-1, fol. 220b:Døbt et Uægte Barn 11 decembr. na(vn)lig Nicoljne Bergitte, udlagt som Barne fader Nicolaj Gundersen Falk, mod. Berte Aanensd. Ramsland. Fad.: Anders Aanensen Ramsland, Jacob Lars. (Øf.?) Kier, Ole Try, Torbør Sobiøn(?), Tarjer Jacobsd. (...).Enkelte av faddernavnene var litt vanskelige å lese, men den viktigste informasjonen var vel relativt grei.-----------Jeg tok også en ny titt i Øyslebø-boka og fant bl.a. dette under Røkking (litt forkortet):Knud Larsen Røkking, f. 1742, d. 1818; g. 1779 m. Helga Knudsdotter Austre Skjævesland, f. 1749, d. 1837. Barn: Marte (f. 1780), Berte (1782-1858), Tarjer (f. 1786), Lars (f. 1789). 'Dessuten hadde dei ei pleiedotter Nicoline Klausdotter (f. 1798) for betaling'.Og så - under Austre Ramsland:Aanen Larson Ramsland-Kjær, f. 1729, dsk 1787 (sønn til Lars/laurits Joenson Ramsland, ca. 1685-1747, og Mari Jacobsdtr. Kjær, ca. 1690-1749) g.m. (enke?) Ingeri Olsdtr. Try, 1729-1790.Barn:1. Lars Aanensen - til Kjær.2. Ola Aanensen - til Malmø (v/Mandal).3. Jacob Aanensen, f. 1769.4. Maren Aanensdtr., f. 1767.5. Anders Aanensen, f. 1760. Overtok Ramsland. 'Ein velståande mann'.6. Berte Aanensdtr., f. 1777.---------Berte Aanensdtr. Ramsland (f. 1777) må være Nicoline Bergithes mor. Sannsynligvis har Nicoline (etter noen pleieår på Røkking) flyttet til onkelen Anders Aanensen på Ramsland (som jo altså også har vært moras barndomshjem).Mvh Oddbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Bare for ordens skyld: Det ser altså da ut til at Nicoline Bergithe nokså sikkert må være datter til los og brennevinsutskjenker i Ny Hellesund Nicolai Gundersen Falck (1765-1836), sønn til Gunder Rasmussen Falck og Marie Nicolaisdatter Langfeldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gien Olsen

Hei!Oi-oi-oi! Dette var nesten for mye her i varmen ;-)!Jeg tror sandelig det må være sånn det er - det ser så godt som vanntett ut! Så det eneste som inntil nå ble galt i resonementet var identifiseringen av moren til Nicoline som altså kom fra Ramsland i Øyslebø og ikke fra Try!Dette var fabelaktig arbeid, ikke minst fra deg, Oddbjørn, mange tusen takk!Min mormor visste om fornavnet på en enkelt av sine oldemødre, Lovise, gift med Tønnes Andreas Olsen. Deres sønn, Lars, var hennes farfar. Morfaren hennes var også sønn av Tønnes Andreas, og mormor trodde bestefedrene var helsøsken, men Ole Christian var, som det ses lenger oppe, sønn av Tønnes Andreas og Nicoline. Og med identifiseringen av Nicoline har min mormor da ikke lenger en foreldreløs oldemor ;-)Dette blir en dag med Søgne-boka i fanget for å finne ut om slekten bak Nicolines far, sol eller ikke, og så snart som mulig også Øyslebø-boka.Mvh Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, moren kom fra Ramsland - men moren hennes igjen kom fra Try. Dermed er det ikke urimelig at Berte kan ha oppholdt seg der da Nicoline Bergitte ble født. En av fadderne var, som du ser, Ole Try - sikkert en slektning.Jeg vet ikke om du er klar over det, men det finnes en tykk bok om Langfeldt-familiens og Ny Hellesunds historie (skrevet av Jan G. Langfeldt). Jeg har lånt den med meg hjem fra biblioteket i dag og skal se om jeg finner noe interessant der.Men først blir det badetur (27 grader i skyggen og vindstille, puh)!Mvh Oddbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Nei, jeg kjente ikke til Langfeldt-boka - det er en stund siden jeg arbeidet med aner fra Søgne, og Langfeldt'ene har ikke vært personlig relevante før. Moro om du fandt noe i den! Gjør du det blir det nok enda litt arbeid for biblioteket her i byen ;-)Ja, ser nå at det er Try-forbinnelse også, misset det i første runde i begeistringen (og varmen).I kveld når det blir mindre varmt skal jeg lese debattene som har gått her om Lystrup - en ane fra Flekkerøya viste seg for få dager siden å være etterkommer av Adelus Lystrup, prestefrue i Søgne - og naturligvis av presten....! Det kan jo ikke BARE handle om barn utenfor ekteskap, heller, man må ha litt av hvert blandt anene ;-)God badetur!Mvh. Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Langfeldt-boka (nøyaktig ref.: Jan G. Langfeldt: Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie, Ski 2004) er et omfattende verk på vel 550 sider, og etter å ha sett litt på den i dag, er mitt umiddelbare inntrykk at den er et 'must' for alle Langfeldt-etterkommere. Kildehenvisningene ser dessuten ut til å være tallrike og nøyaktige.Jeg skal ikke her gi meg til å referere fra selve teksten, selv om det kunne være fristende. Det er en detaljert - og til tider dramatisk - historie som berettes. Jeg kan imidlertid referere de slektssammenhengene boka åresenterer - og som er relevante i denne tråden:I. Nicolaus Langenfeldt, g. 1660 i St. Catharina-kirken i Hamburg m. Margaretha Bruns.II. Johan Langenfeld, f. 1660 i Hamburg. Kom rundt 1680 til Mandal som sjømann; g. 1683 i Mandal med Kirsten Hansdtr. Holst, f. ca. 1662, datter til tollbetjent Hans Jensen Holst (død ca. 1675) og Abigael Tomesdtr. Spidsbo (hun ble som enke g.m. tollbetjent Hans Sørensen Krabbe). Paret bodde sannsynligvis først på Spidsbo, fra 1787 på Refsnes, Omland (litt øst for Mandal). Johan Langenfeldt ble 'Borger til Christianssand' ca. 1693. Fra 1694 gjestgiver i Skjernøysund. Fikk julaften 1698 bevillingsbrev fra Christian V som gjestgiver i Ny-Hellesund. Flyttet til Kapelløya.IIIa. Nicolay Langefeldt (1687-1743), g. 1710 m. Susanne Olsdtr. Kielland (1690-1765). Nicolay var losoldermann, gjestgiver og 'Borger til Christianssand'. Drev ellers rederi- og handelsvirksomhet. Eide etter hvert flere hus i Ny-Hellesund, samt Gyldenløvesgade 1 i Kristiansand.IIIb. Hans Langefeldt (1689-1725). Marineløytnant under Peter Wessel Tordenskjolds bror, Jan Wessel, 1713. 1717 skipperborger i Trondheim; g.m. Johanne Aagesdtr. Holck. Flyttet senere til Kristiansand.IIIc. Giert Langefeldt (1691-1722). Skipper på egen skute, og også han ble skipperborger i Trondheim; g.m. Guren Balle. Giert Langefeldt omkom på en reise til Island i 1722.IIId. Thomes Langefeldt (1693-1730). Bodde i Trondheim da faren døde i 1721; g.m. Inger Pedersdtr. Flyttet med kone og to barn ca. 1724 tilbake til Ny-Hellesund og bygde hus på Kapelløya. Innrullert i kongens sjøtjeneste. Livnærte seg ellers som los, fisker og grønnsakdyrker.IIIe. Jochum Langefeldt (1699-ca. 1728). Utnevnt til los 9. april 1721. Døde ung.IIIf. Margaretha Langefeldt (f. 1700); g. 1722 m. skipper og handelsmann Abraham Pedersen Sloth (borger i kristiansand fra 1723). De bosatte seg på Monsøya i Ny-Hellesund.IIIg. Abigael Langefeldt (f. 1702). Antakelig ugift.*Her er det kun relevant å følge opp Nicolay Langefeldt (IIIa). Hans barn:IVa. Jaen/Johan Nikolaisen Langefeldt (f. 1712, ant. d. på sjøen før 30-årsalderen). Skipper på farens hummerhukkert 'St. Piter'.IVb. Christine Nikolaisdtr. Langefeldt (1717-1780); g. 1) m. skipsreder Lorents Ravn (død 1749); g. 2) m. borger og skipper Marcus Bessesen Reymer (1711-1762): g. 3) m. skipper og borger Lars Jacobsen Waager (1730-1791). Bosatt på Monsøya.IVc. Hans Nicolaisen Langefeldt (f. 1720 - ant. død som barn).IVd. Ole Nicolaisen Langefeldt (f. og død 1722).IVe. Ole Nicolaisen Langefeldt (f. 1724). 'Borger til Christianssand'. Partsreder (både når det gjelder ham og de senere nevnte brødrene henvises det til en annen publikasjon av Jan G. Langfeldt: Langfeldt-slekten - slektskalender, 1998).IVf. Giert Nicolaisen Langefeldt (f. 1727). 'Borger til Christianssand'. Partsreder.IVg. Søren Nicolaisen Langefeldt (f.1730). 'Borger til Christianssand'. Partsreder.IVh. Marcus Nicolaisen Langefeldt (ukj. f.år, død ung). Arbeidet som los.IVi. Abigael Nicolaisdtr. Langefeldt (1732-1806); g. med sin fetter Marcus Ommundsen Kielland (1720-1801), sønn til lensmann i Søgne, Ommund Olsen Kielland. Marcus var skipper på briggen 'Admiral Nils Juul'. Ble losoldermann og gjestgiver på Flekkerøy.IVj. Marie Nicolaisdtr. Langefeldt (1735-1801); g.1758 m. Gunder Rasmussen Falck (ca. 1708-1782) fra Helgøya, Ny-H. Han hadde tidligere (1731-1733) vært gift med Dorothea Magdalene Marcusdtr. Reymert (1709-1733). Gunder var losoldermann og gjestgiver i Ny-Hellesund (Jan G. Langfeldt beskriver grundig en mangeårig gjestgiverstrid i Ny Hellesund mellom familiene Langfeldt og Falck - der ekteskapet mellom Gunder og Marie ser ut til å representere en endelig forsoning).* Gunder Rasmussen Falcks barn:I 1. ekteskap (Dorothe Magdalene Reymert):Va. Marcus Falck (f. 1732).I 2. ekteskap (Marie Langefeldt):Vb. Rasmus Langefeldt Falck (1759-1788). Gjestgiver i Ny-Hellesund.Vc. Dorothea Magdalene Gundersdtr. Rasmussen Falck (f. 1763).Vd. Nicolai Gundersen Falck (1765-1836); hadde rundt 1797 et forhold til Berte Aanensdtr. Ramsland (ikke nevnt i Langfeldt-boken); g. 1798 m. Maren Jansdtr. Ullerøy (1776-1861). Nicolai overtok gjestgiveriet etter broren Rasmus. Var dessuten los.Ve. Susanne Gundersdtr. Rasmussen Falck (f. 1767).Vf. Nils Gundersen Falck (f. 1772).(For flere av disse søsknenes vedkommende henvises det til 'Slektskalenderen'.)* Nicolai Gundersen Falcks barn:Med Berte Aanensdtr. Ramsland (som han ikke var gift med):VIa. Nicoline Bergithe Nicolaisdtr. (1797-1839); g. 1825 i kristiansand m. Tønnes Andreas Olsen Soelgaard. Med Maren Jansdtr. Ullerøy:VIb. Jan Falck (1805-1846). Skipper på galeasen 'Hjorten', som han eide 1/3 av.VIc. Rachel Falck (1809-1880). Ugift.VId. Regine Falck (1811-1876). Ugift.VIe. Maren Christine Falck (1816-1894). Ugift.---Nicolai Gundersen Falck og Maren Jansdtr. hadde ytterligere 6 barn, men her henviser Langfeldt-boken kun til 'Slektskalenderen'.Om de tre ugifte søstrene Falck (Nicoline Bergithes halvsøstre Rachel, Regine og Maren Christine) blir følgende fortalt: 'Etter Nicolais død i 1836 fortsatte Maren å drive gjestgiveriet fram til 1857. Da fikk deres tre ugifte døtre (...) skjøte på eiendommen...' Et slektsmedlem, Ferdinand Langfeldt, blir sitert på følgende: 'Jomfruene Falck drev Det Kgl. priviligerede Gjæstgiveri med stor dyktighet og var kjent viden om i inn- og utland. (...) Billiardsalen var ennu i 1880-aarene en severdighet...' I 1904 ble det kjøpt av dikteren Vilhalm Krag for 1200 kr., men det er en annen historie.----------Til slutt litt om Nicolai Gundersen Falcks opphav:I. Rasmus Nielsen Falck (1659-1719), født i Falkenberg i Halland, Sverige. Overtok rundt 1690 Tønvold på Helgøya etter handelsmann og gjestgiver Hans Christensen Undal. Gift med Kirsten Hansdtr. (død 1696). Hun hadde tidligere vært gift med Claus Witzer i St. Olavs Strand på Helgøya og deretter med Engebret Pedersen (ca. 1637-1688), den første kjente gjestgiveren i Ny-hellesund. Rasmus Falck giftet seg 2. gang med Gury Torchildsdtr. (død 1743). Han fikk borgerbrev 1697, men var kontroversiell fordi han drev gjestgiveri uten kongelig bevilling. Gury Torchildsdtr. fikk imidlertid kgl. bevilling som enke etter Johan Langefeldts død i 1721.IIa. Maren Rasmusdtr. Falck (død 1759); g. 1732 m Christen Marcussen Reymert (1702-1766). Overtok gjestgiveriet og den kongelige bevillingen.IIb. Gunder Rasmussen Falck; g. 1) m. Dorothea Magdalene Marcusdtr Reymert (død 1733); g. 2) 1758 m. Marie Langefeldt. Ble losoldermann i Ny-Hellesund etter Nicolai Langefeldt i 1743. Drev ulovlig handelsvirksomhet (uten borgerbrev) og gjestgiveri uten kgl. bevilling. Kom i klammeri med sin kommende svigermor, Susanne Langefeldt. Fikk avskjed som losoldermann i 1779 (uvisst av hvilken grunn).Mvh Oddbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Bare for å presisere:Jan G. Langfeldt har altså gitt ut to publikasjoner om Langfeldt-slekten i Ny-Hellesund. Disse to publikasjonene supplerer hverandre:1. Langfeldt-slekten - slektskalender, 1998 (den har jeg ikke sett).2. Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie, 2004.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Tusen takk for spennende referat, Oddbjørn - her er jo tydelig (og nok ikke overraskende) mange fler og rikere opplysninger enn i Søgneboka som jeg fulgte slekten i igår! Bokhenvisningene går direkte i en bestilling til biblioteket her ;-)Lystrup-studiet som jeg hadde tenkt meg igår kveld ble det lite av, enda det viste seg at Nicolines sannsynlige farsaner også kommer innom Adelus Lystrup. Det ble for spennende med Nicoline!Hennes faddere er, ikke så overraskende, fra morens slekt (mangler å identifisere den ene som Oddbjørn hadde mest problemer med å tyde). Mest interessant er kanskje morens bror, Anders Aanensen Ramsland, som er nevnt først blandt fadderne. Det er hos ham Nicoline antakelig har bodd (som slektning eller tjenestepike?) etter noen år i pleie på Røkking. Her er Anders m. familie på Ramsland i 1801: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f11020&gardpostnr=87&merk=87#ovre>LenkeMor til Nicoline finner jeg ikke i Vest-Agder i 1801, den eneste Berthe Aanensdtr. m. rimelig alder er hun på Try som ble overveid som Nicolines mor Lenke Hun viser seg ellers å være kusine til Nicolines mor. Hennes bror, Ole, må være den Ole Try som nevnes blandt fadderne til Nicoline. I hele Agder har jeg bare funnet en Berthe Aanensdtr. som kanskje passer, hun er 25 år og tjenestepike i Evje for to ungkarer i 1801: LenkeNicolines navn ser ut til å holde konvensjonen (etter hva jeg har lest) for navngivning av uekte barn, fornavn etter faren (her i pikenavnsutgaven) pluss farens fornavn som patronym og så et mellomnavn fra morens slekt, her oppkall antakelig etter morens farmor, Birgitte Christensdtr. Vestre Try. Et sted står Birgitte Christensdtr. som 'Berthe', så det er vel også mulig at Nicolines mellomnavn egl. er oppkall etter en variant av morens navn.Hvor mye Nicoline selv har visst om opphavet sitt er bare gjettverk, oppkall hos Nicolines barn viser at navnene Bergithe og Ole kan være kommet fra morens slekt, men det er ikke oppkall fra farens slekt og det at Nicoline fortsatt ved vielsen fastholdt Nicolai Nicolaisen som farens navn fremfor Nicolai Gundersen Falk, tyder på at hun muligvis ikke har kjent faren.Møtet mellom Berthe Aanensdtr. Ramsland og Nicolai Gundersen Falk kan meget vel være det tradisjonelle med at Berthe har vært tjenestepike i huset hos Nicolai og hans mor (faren var på dette tidspunktet død) og Nicolai hadde overtatt huset, men var ikke gift før 17998. Moren var som gammel blind (hun døde 1801) så hun har blitt boende i huset sammen med Nicolai, jf. FT1801

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Tusen takk for spennende referat, Oddbjørn - her er jo tydelig (og nok ikke overraskende) mange fler og rikere opplysninger enn i Søgneboka som jeg fulgte slekten i igår! Bokhenvisningene går direkte i en bestilling til biblioteket her ;-)Lystrup-studiet som jeg hadde tenkt meg igår kveld ble det lite av, enda det viste seg at Nicolines sannsynlige farsaner også kommer innom Adelus Lystrup. Det ble for spennende med Nicoline!Hennes faddere er, ikke så overraskende, fra morens slekt (mangler å identifisere den ene som Oddbjørn hadde mest problemer med å tyde). Mest interessant er kanskje morens bror, Anders Aanensen Ramsland, som er nevnt først blandt fadderne. Det er hos ham Nicoline antakelig har bodd (som slektning eller tjenestepike?) etter noen år i pleie på Røkking. Her er Anders m. familie på Ramsland i 1801: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f11020&gardpostnr=87&merk=87#ovre>LenkeMor til Nicoline finner jeg ikke i Vest-Agder i 1801, den eneste Berthe Aanensdtr. m. rimelig alder er hun på Try som ble overveid som Nicolines mor Lenke Hun viser seg ellers å være kusine til Nicolines mor. Hennes bror, Ole, må være den Ole Try som nevnes blandt fadderne til Nicoline. I hele Agder har jeg bare funnet en Berthe Aanensdtr. som kanskje passer, hun er 25 år og tjenestepike i Evje for to ungkarer i 1801: LenkeNicolines navn ser ut til å holde konvensjonen (etter hva jeg har lest) for navngivning av uekte barn, fornavn etter faren (her i pikenavnsutgaven) pluss farens fornavn som patronym og så et mellomnavn fra morens slekt, her oppkall antakelig etter morens farmor, Birgitte Christensdtr. Vestre Try. Et sted står Birgitte Christensdtr. som 'Berthe', så det er vel også mulig at Nicolines mellomnavn egl. er oppkall etter en variant av morens navn.Hvor mye Nicoline selv har visst om opphavet sitt er bare gjettverk, oppkall hos Nicolines barn viser at navnene Bergithe og Ole kan være kommet fra morens slekt, men det er ikke oppkall fra farens slekt og det at Nicoline fortsatt ved vielsen fastholdt Nicolai Nicolaisen som farens navn fremfor Nicolai Gundersen Falk, tyder på at hun muligvis ikke har kjent faren.Møtet mellom Berthe Aanensdtr. Ramsland og Nicolai Gundersen Falk kan meget vel være det tradisjonelle med at Berthe har vært tjenestepike i huset hos Nicolai og hans mor (faren var på dette tidspunktet død) og Nicolai hadde overtatt huset, men var ikke gift før 17998. Moren var som gammel blind (hun døde 1801) så hun har blitt boende i huset sammen med Nicolai, jf. FT1801

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den Berthe Aanonsdtr. du har funnet i Evje prestegjeld i 1801 (ikke i selve Evje, men på gården Ivedal i Iveland), KAN selvsagt være rett dame. Det er kanskje litt påfallende at hun har flyttet så langt bort.En annen mulighet kan være at hun faktisk er død før folketellingen, og at det er grunnen til at Nicoline Bergithe da er i betalt pleie. Det kan være Nicolaj som betaler for henne, men mer sannsynlig er det kanskje at det her er Berthes familie som har tatt ansvaret og plassert henne hos nesten-naboene i Røkkingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Ja, enig, tenkte også på muligheten av at Berthe Aanensdtr. Ramsdal var død i 1801, men glemte å skrive det i innlegget. Det er selvsagt en reell mulighet. At Berthe evt. ble plassert langt borte var visst ikke så ualmindelig hvis det var snakk om et tidligere uekte barn. Så vidt jeg vet dro en del til Amerika av samme grunn for å få sjansen for et nytt liv uten dette stigmaet.Et par tilknyttede bemerkninger til den utmerkede Langfeldtoversikten i Oddbjørns innlegg 37 bygget på Langfeldtboka, jf. Søgneboka:Ad IIIa. Siden jeg nå har nevnt Lystrup-forbinnelse til Nicoline, kan jeg like godt ta med at den går gjennom Susanne Olsdtr. Kjelland som var oldebarn av sogneprest i Søgne, Niels Faarup (hennes mormor var Sissel Nielsdtr. Faaborg). Niels Faaborg var gift med en datter av Adelus Lystrup og hennes 2. ektemann, Søgnepresten Christen Jensen (Schielderup). Her er en lenke til diskussion om Lystrup-slekten: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=38324&sok=lystrup&startnr=&antall=&spraak=&nr=1&antinnlegg=114#anker>LenkeAd IIIb. Hans Langefeldt kom til Kristiansund, ikke til Kristiansand (jf. Søgneboka bd. 1, s. 202). Hans kone Johanne Aagesdtr. Holck hørte til en velstående kjøpmannsfamilie Holck i Kristiansund. (Se bl.a. Simon Ellefsen http://nose.dk/Norge/mechlenburg.html om Mechlenburg / Mechlenborg og Elisa Tandberg, 'Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland', Oslo, 1954. Sistnevnte kommer inn på flere av de samme slektene og miljøer som også preger Langfeldt-familien i eldre tid. Noen generasjoner senere flyttet fx en av mine andre aner, Gunder Svendsen (senere Swensen) fra Vestre Moland også til Kristiansund, ble losoldermann der og giftet seg med en Holck (Wilhelmine Nicoline Christiane Holck) av denne slekten. Gunder var forøvrig fetter på morssiden til Nicolai Gundersen Falks kone, Maren Jansdtr. Ullerøen).Ang. Rasmus Nilsen Falcks opphav sier Søgneboka at hans fødested i Falkenborg er basert på familietradisjon. Selv går boka ikke lenger enn å nevne at Rasmus i sjølegdsrullen 1706 angis å komme fra Vikssiden, dvs. Østfold eller Bohuslen. Jf. bl. a. denne siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ad IIIb Hans Langefeldt: Det står også Kristiansund i Langfeldt-boken. Det er min avskrift som er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Gine Olsen

Hei!Kan noen klare å tyde hva som står notert i forbinnelse med vielsen til Tønnes Andreas Tønnesen og Nicoline Birgithe Nicolaisdtr. (brudepar nr. 19) under forlovere (Møller Lars A.. + ... Lars Riisvand) og i de siste to rubrikkene. Den siste noe m '...maal' og '1818'.LenkeMvh. Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

Hei Gine,Dette var en interessant og lang tråd å lese gjennom. Morsomt at du kommer tilbake til den så lenge etter.Forlovere: Møller Lars Aslachsen og ?soldat Lars RiisvandTredje siste kolonne: Har havt de naturlige kopper. Hun ligesaa.Nest siste og siste kolonne: Hendes skudsmaal, dateret 26d Octob. 1818 og udstedt af pastor(?) Rose(?).Litt usikker på hvem som utstedte attesten der, og det som står foran soldat, hvis det ER soldat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei Kristinn, og tusen takk for tolkingen og de hyggelige ordene!Jeg ser nå at Oddbjørn Johannessen alt i innlegg 13 hadde informert om forlovernes navn og stilling: Forlovere: Møller Lars Aslachsen og (Steensætter?) Lars Riisvand, så her er dere enige, selv om det fortsatt er vanskelig sikkert å tolke stillingsbetegnelsen til Lars Riisvand.Men noen vet muligvis hva pastoren som utferdiget Nicolines skussmål/presteattest het? Kansje han som var prest i Øyslebø i 1818?I Oddleif Lians artikkel om flytting står bl.a.:'I 1817 ble det tillatt inntil videre at ustemplet papir ble brukt til 'de Skudsmaal, som af Præsterne udstedes for Tjenestetyende og givte Folk af Huusmandsclassen, naar de flytter fra Bygd til Bygd'.¤ http://digitalarkivet.uib.no/sab/flytting.htmDet hadde vært utolig spennende å høre om hvis noen har adgang til å kikke i Nicolines presteattest fra 26. oktober 1818, om den fortsatt eksisterer! Jeg har ingen opplysninger om Nicoline mellom konfirmasjonen i Øyslebø i 1812 og når hun gifter seg i Kristiansand i 1825. Informasjon fra 1818 ville være et flott tillegg til dette.Mange vennlige hilsener fra Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

Hei igjen Gine,Da har jeg ved hjelp av Oddbjørns forslag om ...sætter et nytt forslag på yrke på Lars R. som jeg tror kan være riktig: Favnesætter. Det er et yrke som er gitt til bare tre personer i FT1800 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=hentglobal&register=yrke&pgj=201&teljing=ft1801&filnamn=f11301.wc2&amt=12&funnenr=156>Lenke og bare i Bergen. Ikke vet jeg hva det er heller, så det kunne vært spennende å få noen til å si noe om det. Men jo mer jeg ser i kirkeboken, jo mer synes jeg det ser ut til å stemme.Ah! Noen har lurt på det før meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei Kristinn!Ikke umulig å tyde yrket til forlover Lars Riisvand som Favnesætter, nei.Salmonsens koversasjonsleksikon sier dette om yrket:'Favnsætter kaldes i Kbhvn saavel som i fl. større norske Købstæder en af Kommunalbestyrelsen ved Edsfæstelse autoriseret Haand-værker, hvis Arbejde er paa Begæring at udmaale det afkortede Ved, som pr Skib kommer til Byen. Udmaalingen sker ved, at Vedstykkerne favn sættes i en Ramme, hvis Maal er 1,884 m paa begge Leder. Institutionen bruges vel noget endnu, men anses-dog for at være forældet; stor Sikkerhed byder den heller ikke, da Favnsætningen kan udføres meget forsk.; Vanskeligheden ved at afskaffe F. ligger i, at Vejning ikke giver fuld Oplysning om Ved-mængden, før man tillige kender Veddets Fug-tighedsgrad, dets Indhold af Vand. C. V. P.' http://runeberg.org/salmonsen/2/7/0854.htmlLitt rart at yrket bare ses nevnt i Bergen i FT1801 og at av de 5 som har denne jobben i FT1865 bor de tre i Oslo og de siste to i Trondheim. Men det er jo ikke utenkelig at det har vært slike også i Kristiansand.Mvh. Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

En favn eller et mål ved ble brukt langt opp mot i dag. Dagens sekkebruk i forskjellige størrelser har vel avløst det langt på vei. At det kun finnes i de to største byene på den tid har vel sammenheng med at byenes oppland ikke kunne skaffe nok ved slik at det ble importet fra distriktene, og da sjøveien. Med hensyn til Kr.Sand og favnsetter høres det litt merkelig ut, det skulle vel være nok av bønder med brennved i rimelig avstand, men men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.