[#40956] Tillagt fars fornavn pluss 'sen' og -datter/dtr idag - god kutyme?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til Harald (48): Jau - patronymet, farsnamnet er også eit namn (gresk 'onymon': namn). Omgrepa 'namn' er ikkje definert i namnelova. Då er det forklaringa i ordbøkene som gjeld; 'ord som noko el. nokon blir kalla med'.Til Kenneth (46): 'I ytterste fall' ja kanskje - men i vanleg fall berre etter fars eller mors førenamn. Og ja - du er fødd med det; ikkje naturgjeve, men kulturgjeve. (Det finst kulturar med farfarsnamn, sonenamn, fødselsdagsdamn, m.m.)Spørsmålet er kva som er eit namn (på ein person). Du knyter det eintydig til det som står i folkeregisteret - og det igjen er regulert av namnelova. Men lova gjev berre ei minimumsregulering og ho inneheld ingen klar definisjon eller avgrensing av omgrepet '(person)namn'. Det ser ikkje ut til at departementet (i rundskrivet) reknar mellomnamn (også når det står i folkeregisteret) som ein del av 'personnamnet'.

[Gjest Harald Storaker]

Eg regner også gardsnavnet som et 'adresse-navn'. Eg oppfattar det slik at for vanlige nordmenn før ca 1900 så var fornavnet det som var NAVNET på ein person. Så blei han i tillegg identifisert med patronymet som var et uforanderlig fakta og/eller gardsnavnet som var et variabelt fakta.Men så var det noen unntak fra denne regelen, med diverse bruk av slektsnavn. I dei fleste tilfelle på grunn av påvirkning fra utenlandske navnetradisjonar.Min tipp-oldefar Berent var født i 1790 i Holland som sønn av Gunder Hansen. Han budde på Malmø i Mandal og var blokkmaker, og skreiv seg som Berent Hansen i alle år. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f11002&gardpostnr=280&personpostnr=1314&merk=1314#ovre>Lenke

[Gjest Harald Storaker]

Til Ivar: Jau, det er nok rett at patronymet er et navn, - et farsnavn. Det hadde ein annan funksjon og betydning enn etternavn av i dag.Eg trur ikkje at Martin Bruland ville føle at identiteten hans blei endra om/når han blei kalt Martin Johansen Bruland. Eg trur han ville føle identiteten sin bekrefta. Og min tipp-oldfar Berent blei nok også ofte omtalt som Gundersen, sjøl om han skreiv seg som Berent Hansen.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

50: Mitt innlegg om 4 navn + mitt gamle etternavn var mest spøkefullt ment, Tore, men faktisk hadde jeg en gang min fars sementerte patronym som etternavn med mitt nåværende som mellomnavn, pluss to fornavn. Skulle jeg derfor i dag ha valgt å ha med min fars navn, ville det nok da i min situasjon ha vært riktigst å benytte det sementerte navnet i tillegg til mitt nåværende, uten at jeg har noen som helst planer om det.

[Gjest Ola Ljødal]

Litt språkpirk: Jeg ser at de fleste innsendere bruker ordet 'patronym' substantivisk. Dette er feilaktig. Substantivet heter 'patronymikon' - flertall: 'patronymika'. (Se Norsk Riksmålsordbok III s. 667). 'Patronym' er et adjektiv! Hilsen Ola.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (55): I Bokmålsordboka, i Nynorskordboka, Lenke OG i Norsk Riksmålsorbok (ordnett.no - du må ha abonnement) står patronym som substantiv. (Patronymikon står også i alle tre bøkene.) Merkeleg nok står metronym berre i Nynorskordboka, medan metronymikon står i alle tre.Også dansk (Retskrivningsordbogen) og engelsk (Oxford) har patronym som substantiv.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Jeg har i mange år brukt 'patronymikon' men følte etterhvert at det var greit å forkorte det til patronym.Hvorfor er det ikke flere som valger seg offisielle patronym(ikon) ? Det er lett gjordt.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

det skal være ''velger seg'' patronym. Dvs fyller ut et søknadsskjema ved folkeregisteret - det tar omtrent to minutter.

[Gjest Lill Juelsen]

Kan så menn hende det at jeg har lyst på en navneendring, men 'prakk' det ikke på de som ikke brukte det eller ville ha det. Synes du ikke det kan være en god ide å finne andre identifikasjonsmetoder for dem? :-)Lill

[Gjest Kenneth Holter]

Lill (47): Long shot, og bom, dessverre. Ingen av mine Holtere drog over dammen.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Skal ikke bidra med noe av betydning (denne gangen heller), bare et lite hjertesukk. Selv har jeg et dobbelt etternavn uten bindestrek (nye slike ikke tillatt etter siste navnelov) og ingen 'mellomnavn'. (Derfor skriver jeg ikke det langt enklere Geir K. Berntsen). Dette er ingen god variant for navneregistrering i dagens dataverden, foreløpig ser det ut til at kun offentlige kontorer greier slike navn.Et nytt patronym i tillegg som i Tores eksempel (58), er neppe et godt alternativ for meg.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er litt usikker på hvilken periode Lill først og fremst har i sikte, men ut fra det jeg har lest ut av debatten, virker det som om det er tiden rundt forrige århundreskifte. Her er i hvert fall et par eksempler på hvor ustabil praksis da kunne være:Min farfar (f. 1886) var sønn til Johannes Jansen. Han er kirkebokført som Johannessen ved dåpen, og han skrev seg antakelig for Johannessen hele livet. Likevel kalte de fleste i hjembygda ham for Jansen (som altså var farens patronym). Farmor (f. 1891) var datter til Thor Eriksen, kirkebokført som Thorsdatter ved dåpen, men valgte (som alle sine søsken) å skrive seg for Thorsen - en form som selvsagt er 'feil'. Det burde jo enten vært det ekte patronymet i formen Thorsdatter eller det sementerte Eriksen...

[Gjest Reidun Søbstad]

Når vi driver og leter etter personer i folketellingene, særlig i 1900-tellingen, er det litt irriterende at så mange utelot patronym og ”pikenavn” (for kvinner) slik at det blir som å lete etter nåla i en høystakk. Men for de jeg likevel får identifisert hjemmehørende i mine ”grener” hender det at jeg legger til patronym for personen for å forhindre sammenblanding. Jeg synes ikke det er det spor respektløst overfor den for lengst avdøde personen det gjelder. Jeg kan ikke se det som å ”prakke” det på noen som i levende live ikke brukte patronym. Jeg vet ikke om en metode som for eksempel bruk av personnummer eller annen nummerering ville være mer bevarende for en persons identitet?Hvis mine etterkommere eller andre, nå, eller i en uoverskuelig fremtid finner at jeg er et ledd i en av deres slektsgrener og skriver meg inn som Reidun Thorsdatter for å holde orden på hvor jeg hører til i rekken av navn, grener og sidegrener, er det helt i orden. I et slektsregister figurerer det ikke så mye personlig identitet og karakterbeskrivelse, men personer identifiseres som ledd i en rekke ved plassering med navn, datoer og stedsangivelse for fødsel osv. Irritasjonen jeg føler når jeg ikke klarer å finne ut om Kari som er født Hansdatter er den samme som heter Kari Hansen, Olsen, Jensen .o.l. som gift, det er min begredelse over at Kari ikke kunne holde på sin opphavs identitet slik at jeg lettere kunne putte henne inn i min 'kabal'. Kari hadde det sikkert bra nok hun, uansett hva hun hadde for etternavn. :o)MvhReidun Søbstad

[Gjest Ola Ljødal]

Til 56. Merkelig at heller ikke Webster's II Dictionary (1984) har 'patronym' som substantiv, derimot 'patronymic' - 'patronym' er oppført som adjektiv. Min Tanums Store har 'patronymikon' som substantiv og 'patronym' som adjektiv - i likhet med Norsk Riksmålsordbok som for meg er den autoritative kilde.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Uansett hva en velger å holde seg med som autoritativ kilde, finnes det en offisiell rettskriving. Og der er 'patronym' både substantiv og adjektiv: Lenke.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til Ola (64): Dette er langt utanfor temaet, men sidan du spør: Webster er ei mindre ordbok (eitt stort eller to litt mindre bind i ulike utgåver) og utvalet av ord er avgrensa. Oxford, som eg brukte, fyller i papirutgåve godt over ein hyllemeter og skal ha med det meste. Det interessante med den engelsk her, er at dei ikkje har med '-kon'-varianten som finst i dei skandinaviske språka.Skulle eg forklare opphvet til denne skilnaden, kom eg på tynn is (og dei skandinaviske ordbøkene er sparsame med etymologien). Det har med bøying og omdanning av ord på latin til ulike tider å gjere, og om bøyingsformer i gresk. Men som sagt, det du reknar som din 'autoritative kilde' har med substantivet patronym (iallfall i den elektroniske utgåva). Jf. også pseudonym, synonym, o.fl. andre samansetjingar med det same grunnordet ('onomon': namn).

[Gjest Lars Løberg]

Det beviser vel bare at også det norske språket er i utvikling. Helt enig med Oddbjørn, patronym er i dag et substantiv i offisiell norsk rettskrivning. De som ønsker å være mer konservative i skriveformen, kan fortsatt skrive ordet fullt ut, men det er altså feil å bruke rødblyanten på de av oss som velger den mer moderne varianten.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En av tendensene i nyere norsk språkutvikling har vært at importord etter en viss 'innkjøringstid' følger norsk morfologi (dvs. bøyes 'på norsk'). I det aktuelle tilfellet er da da også slik at for å skille mellom adjektivet 'patronym' og substantivet 'patronym', kan man i det første tilfellet bruke formen 'patronymisk'.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg skjønner at jeg ikke er oppdatert - når også Norsk Riksmålsordbok godtar 'patronym' som et substantiv, er det bare å bøye seg!