Gå til innhold
Arkivverket

[#41018] Hva kan kalles for slekt?


Gjest Håvard Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Håvard Olsen

'Ole' er ugift. Hans brors sønn heter 'Terje'.'Kari' er ugift. Hennes søsters sønn heter 'Bjarne'.'Ole' og 'Kari' gifter seg og får datteren 'Lise'.Spørsmål til alle slektsforskere: Er 'Terje' og 'Bjarne' i slekt? Eller er det rettere å si at de har felles slektninger('Lise')?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Om vi ser bort frå andre slektskapsband: 'Terje' og 'Bjarne' er ikkje i slekt (underforstått: med kvarandre). Men begge er slekt (syskenbarn)med 'Lise'. Begge kan t.d. verte (om så gale skulle vere) arvingar etter Lise, men ikkje etter kvarandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Håvard (3): Ellers er du i familie. Et slektsstevne er vel for folk med felles aner, men har de med seg ektefeller, blir det jo en storfamilie.Jeg kjenner to kvinner som er gift med to brødre. De (kvinnene) hevder med tyngde at de er i slekt. Jeg hevder med minst like stor tyngde at de er i familie, IKKE i slekt.Noen som er uenig (i varmen?)Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til Håvard (3): Sams ane er ein grei definisjon av slekt. Så kan ein alltids diskutere om det må vere biologisk, eller om det held med sosialt eller juridis. Legg merke til at slektskapsnemningane tek utgangpunkt i sams ane: 'syskenbarn' er ikkje 'barn til eit sysken' men 'barn av (to/fleire) sysken'; 'tremenning' er 'tredje mann (frå sams ane)'.Til Torgeir (4): Pass deg så dei ikkje set seg på deg med full tyngde - då hjelper det ikkje at du har rett... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (6): 'Du går dit, og du går dit, ......' :-)Men du spør om noko anna enn førstemann. Omgrepet 'i slekt' har utgangspunkt i ein sams ane. Før omgrepet 'slekta' har meining, må du spesifisere kven si slekt. Tek du utgangspunkt i ei sams langmor - og avgrensar det til etterkomarane (ikkje anene) hennar - vil alle i 'slekta' vere slekt med kvarandre. Men tek du utgangspunkt i deg sjølv, vil du gjerne ta med både far og mor, besteforeldre, tanter, onklar, syskenbarn, osv. Då vil langt frå alle i 'slekta' vere slekt med kvarandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidun Søbstad

Enig med Torgeir (4): Personer som er inngiftet i 'klanen' er etter min forstand 'familie'.Til Håvard (1): Terje og Bjarne er ikke i slekt med hverandre, men de er begge i slekt med Lise som er deres halvsøster. Terje og Bjarne vil jeg regne å være i familie med hverandre. Terje er ikke i slekt med Kari og Bjarne ikke i slekt med Ole. Kari og Ole er i alle fall ikke i slekt, men uansett slektsforhold så er de alle fem i familie med hverandre.Hva med barn som er adoptert? Er de i slekt med adoptivforeldrenes slektninger? Ikke biologisk/genetisk, men dog...?mvh Reidun Søbstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidun Søbstad

Usj... Kari og Ole er jo tante og onkel til hhv Bjarne og Terje. Det ser jeg nå når jeg leser innlegget (1) gjennom igjen. Beklager. :o(RS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Slekt har aldri vært noe klart definert begrep, og jeg tror ikke dere kan komme frem til større klarhet her heller. Hvis du synes at noen er i slekt, så er de vel det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidun Søbstad

Artikkelen er en fin avklaring for min del. Finner igjen ordet 'skyldfolk' der. Et begrep jeg husker mine foreldre brukte når de snakket om folk som var i slekt/famile. Det inkluderte også personer som var kommet inn i som skyldfolk gjennom inngifte.Jeg liker ordet skyldfolk.R.Søbstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

ordet skyldfolk er av gammel norsk oopphav, noe ordet slekt ikke ær, og derfor inngår ikke en drøfting av skyldfolk (eller ordet ætt) i en artikkel om ordet slekt. Ulike ord, ulike forklaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

I sammenhenger vil man kunne ta i betraktning grunnlaget for utvidelse av spørsmålet - som svar på tidligere i dette temaet:LenkeMvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håvard Olsen

Ok, takk for informative innlegg. Men med vår tids begrep, så bruker vi vel familie og slekt i ulike sammenhenger....?Er min grandonkel en del av min familie? Siden alle hans aner også er mine aner? Er min grandonkels fetter da min slekt? Siden bare deler av hans aner også er mine?Skjønner dere hvor jeg vil hen? Familie-slekt-definisjoner.mvhHåvard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

En grandonkel er jo bror av en an dine besteforeldre, og følgelig blir jo også en fetter av han en fetter av en av dine besteforeldre. Så en grandonkels fetter(og en bestefars/bestemors fetter) blir etter min mening en slektning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidun Søbstad

Når det gjelder begrepene slekt og familie, slik vi gjerne bruker dem i dag så vil jo din grandonkel være både i din familie og din slekt, fordi han er bror av din bestefar eller bestemor. Din grandonkels fetter vil også være din bestfars fetter, og være i din slekt (felles aner). Men din grandonkels kone, ville jeg kalle familie og ikke slekt - selv om deres felles barn vil være i din slekt. Men alle disse og deres etterkommere vil være dine skyldfolk :o) I allefall i mitt hode.mvh Reidun S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er nok umulig å finne 'objektive' definisjoner her. Det å skille betydningsmessig mellom 'slekt' og 'familie' er heller ikke helt enkelt. Vi har med ord å gjøre som har ulikt etymologisk opphav, og som ofte brukes (i hvert fall delvis) synonymt.Noen nettbasert etymologisk ordbok finner jeg ikke (og har heller ingen i hjemme-bokhylla mi) - men Bokmåls-/Nynorskordboka gir jo litt informasjon: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=slekt&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j>Lenke og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I følgje Torp (1919) så var det å være skyld det same å være beslektet, gammalnorsk; skyldr, gammelsvensk; skylder. Eigentleg skulle det tyda nokon som ein var pliktig å forsørge, d.s.s. 'til skuld forpliktelse', å være skyldig nokon noko. Men som andre tidlegare har påpeika, så har jo slekt og skyldfolk ulik etymologisk tyding og opphav, sjølv om mange av oss nok brukar orda noko omkvarandre.I naturhistoria vert jo som kjent slekt nytta om ein del artar med mange felles trekk, medan familie vert nytta om ei gruppe slekter som har mykje (noko) felles. Altså famnar omgrepet familie oftast mykje vidare enn slekt, noko som vel også gjeld i relasjonane mellom menneske slik dei fleste av oss nyttar orda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg ellers minne om den gode innføringsartikkelen til Tore H. Vigerust i lenken til innlegg 11 (som jeg først fikk åpnet nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Muligens en relevant publikasjon (sett med et antropologisk blikk):Antropologen - publikasjoner ved Sosialantropologisk institutt, UiO:Signe Howell og Marit Melhuus (red.): BLOD -TYKKERE ENN VANN? Betydninger av slektskap i NorgeHva handler slektskap om, og hva skiller slekt fra familie? Er slektskap i moderne samfunn redusert til kjernefamiliens 'private' relasjoner? Hadde slektskap større betydning tidligere, eller er det riktigere å si at slektskapsmessige forhold snarere har økt intensitet i nyere tid?I denne boken stilles spørsmålene for første gang på bakgrunn av antropologiske undersøkelser gjort i Norge. Når norske menn og kvinner forteller hva slektskap er og betyr for dem, omhandler svarene følelsesmessige, moralske og juridiske og økonomiske forhold, og ofte medisinske.I mange samfunn i rask endring, som det norske, er noen sosiale institusjoner mer stabile enn andre. Det kommer tydelig frem i bokens nyskrevne kapitler om odelsretten, familiebedrifter, besteforeldre, internasjonal adopsjon, nyere reproduksjonsteknologi, lesbisk foreldreskap, organtransplantasjon og kirkegårder.Boken henvender seg først og fremst til studenter og forskere i samfunnsfag, humaniora, rettsvitenskap og helsefag, og vil interesere alle som er opptatt av sosiale, kulturelle og politiske endringer i dagens Norge. --------------------------------------------------------------------------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.